DMMH Brage
Not a member yet
1312 research outputs found
Sort by
På hvilken måte kan man ta hensyn til foreldres ønsker og krav forankret i religion
Get PDFValget av temaet ble gjort ut fra engasjementet mitt, og inspirasjonskildene mine, og jeg ønsket å velge en problemstilling som jeg kunne knytte opp mot fordypningen jeg har tatt disse tre studieårene. Når jeg begynte å tenke mer på temaet og begynte å drodle rundt det opp mot utformingen av oppgaven tenkte jeg at en del av det ville havne innenfor etikk og det å kunne se nærmere på flerkulturelt mangfold. Ved god hjelp fra faglærer og veiledere fikk jeg utviklet en etisk case som jeg syns er spennende og som ville være med å få frem ønskene mine for oppgaven og uthenting av informasjon. Fra veiledere har jeg også fått råd om gjennomføring og momenter i intervjuet som kunne hjelpe meg til å få trukket frem informantenes holdninger, meninger og tanker.
«Ole Martin er pedagogisk leder på en småbarnsavdeling. Hafeza er et av barna i avdelingen. Foreldrene til Hafeza forteller Ole Martin at de ikke ønsker at mennene i barnehagen skal skifte bleie på datteren sin og begrunner dette i deres muslimske tro. Ole Martin reagerer på dette og mener dette er kjønnsdiskriminerende og referere til rammeplanen under likestilling og likeverd»
Jeg viser til problemstillingen min:
PÅ HVILKEN MÅTE KAN MAN TA HENSYN TIL FORELDRES ØNSKER OG KRAV FORANKRET I RELIGION?publishedVersio
Hvordan opplever mannlige pedagogiske ledere å utøve ledelse i en organisasjon med en ujevn kjønnsfordeling?
Get PDFTemaet for denne studien er ledelse og kjønn i barnehagen. Jeg syns det er viktig å få en bredere forståelse av hvordan barnehagen som en kjønnet organisasjon påvirker menneskene i organisasjonen. Det å se på menns opplevelser har spesielt appellert til min nysgjerrighet. Jeg er også personlig opptatt av likestilling og rettferdighet.
Denne masteroppgaven tar utgangspunkt i semistukturerte intervju med seks pedagogiske ledere med variert erfaring innen sektoren. Empiri er drøftet med blandt annet Yukl’s ledelsesteori (2020) som bidrar med et bredt perspektiv innen ledelse, Connell (2005) West og Zimmermans (1987) kjønnsteori som først introduserte begrepet «doing gender» og Butler(2004) som har videreutviklet begrepet i moderne kjønnsteori. Jeg benytter disse da de er relevante for å forstå ledelse som et kjønnet fenomen.
Felles for disse er at over flere tiår er de er aktuelle med nyere artikler og har fremdeles en sterk innflytelse i forskningsfeltet. Mitt kjønnsteoretiske utgangspunkt for studiet sosialkontruktivismen, at kjønn er sosialt konstruert og påvirkes av forhold som kultur, rådende diskurser og etablerte forståelser.
Funnene i denne studien gir innsikt i hvordan det oppleves for menn å utøve ledelse i en organisasjon med en ujevn kjønnsfordeling. Den gir også en innsikt i hvordan menn ser på seg selv som rollemodeller i barnehagen og hvilke tanker de har om den nasjonale satsningen for å få flere menn inn i Norske barnehager. Denne satsningen nevnes i stortingsmelding 41Kvalitet i barnehagen (Meld.41(2008-2009)). Masteroppgaven er en empirisk undersøkelse av hvordan 6 mannlige pedagogiske ledere opplever å utøve ledelse i barnehagen. Funnene i denne studien kan bidra til å belyse et tema som er nyttig for samfunnet og kan ha relevans for praksisfeltet. Ved økt kunnskap om hvordan menn opplever å utøve ledelse kan vi få økt kunnskap om hvordan rekruttere og beholder menn i barnehagen.publishedVersio
Hvordan kommer barnehagens arbeid med barns vennskap frem i barnehagens årsplaner? Ingvild Sanden kandidatnummer: 29 Bacheloroppgave BHBAC3980 Trondheim, april
Get PDFJeg visste tidlig at jeg ville skrive om barns vennskap, først og fremst fordi jeg mener det er et viktig, betydingsfult og spennende tema. Samtidig som jeg vet hvor viktig vennskap mellom barn er, ønsker jeg å lære mer om dette, slik at jeg vet mer om hvordan å legge til rette for barns vennskap når jeg selv skal ut arbeidslivet i barnehagen. Men det var ikke før jeg selv var i praksis i en barnehage der de opererte med vennegaranti dette tema virkelig fanget opp interesse hos meg. Det var dette som fikk meg til å undre over, kan man virkelig gi vennegaranti? Kan de voksene i barnehagen bestemme hva som er vennskap er, eller er det barna selv som skal definere det? Disse tankene gjorde at jeg fikk lyst til å fordype meg i nettopp dette temaet.
Det var ikke lett å komme frem til problemstilling, men jeg visste tidlig, som nevnt over, at jeg ville skrive om barns vennskap. Etter hvert fant jeg ut at det jeg interesserte meg for var hvordan vennskap mellom barn kommer frem i barnehagens arbeid. Ved å bruke dokumentanalyse som metode, hvor jeg analyserer barnehagens årsplaner, vil jeg få et innblikk i hvordan barnehager arbeider med barns vennskap. I mitt tilfelle var også metoden med på å påvirke valg av problemstilling, og problemstillingen endte til slutt opp slik:
Hvordan kommer barnehagens arbeid med barns vennskap frem i barnehagens årsplaner?publishedVersio
En kvalitativ studie om hvordan boken «Slem» av Salinas og Engman, kan brukes til å jobbe med følelser og empati
Get PDFRegjeringen skriver på sin nettside at mellom 8 og 12 prosent av alle barna i barnehagen opplever jevnlig utestenging av lek eller andre former for krenkelser (Regjeringen, 2021). Stortinget vedtok to nye bestemmelser i barnehageloven som tredde i kraft 1. januar 2021. § 41. Nulltoleranse og forebyggende arbeid som handler om at barnehagen skal jobbe med å forebygge krenkelser, som utestenging, mobbing og vold (Barnehageloven, 2005, § 41). Den andre paragrafen er § 43.Skjerpet aktivitetsplikt som handler om nulltoleranse hvis ansatte i barnehagen krenker barn (Barnehageloven, 2005, § 43). Dette kan tyde på mangel på empati hos voksne og barn. Som jeg skrev innledningsvis kan å jobbe med empati være et tiltak mot mobbing (Jonassen, 2017). Empati kan også være en motivasjonsfaktor til prososial atferd (Öhman, 1996, s. 11-12). På bakgrunn av dette mener jeg at empati er et svært aktuelt tema i dagens samfunn.
Problemstillingen til oppgaven er det som styrer hele prosessen fra valg av metode til datainnsamling og videre til analysedelen. Problemstillingen er spørsmålet man prøver å besvare i drøftingsdelen av oppgaven. Jeg har endret min problemstilling etter datainnsamlingen, jeg har skrivet mer om konsekvensene av dette i kapittel 3.6 metodekritikk.
Problemstillingen til oppgaven er «Hvordan kan barnehagelæreren bruke barnelitteratur til å jobbe med følelser og utvikling av empati i barnehagen?»publishedVersio
Hvordan kan det oppstå gode samspill i et dramapedagogisk arbeid?
Get PDFRammeplanen for barnehagen (2017) sier: «I barnehagen skal alle barn kunne erfare å være betydningsfulle for fellesskapet og å være i positivt samspill med barn og voksne» (Utdanningsdirektoratet, 2017, s.22-23). Jeg ønsker å se nærmere på hvordan arbeid med dramafaget kan bidra til dette.
Min problemstilling ble derfor: «Hvordan kan det oppstå gode samspill i et dramapedagogisk arbeid?»publishedVersio
Hvordan bruker barnehagelærere sang i møte med flerspråklige barn? Og hvordan kan dette bidra til de flerspråklige barnas norsklæring?
Get PDFGjennom tre år ved Dronning Maud Minne Høgskole, fordypningen mangfoldig språkmiljø, samt praksis har jeg fått særlig øynene opp for flerspråklighet. Gjennom et endrings- og utviklingsarbeid i tredjeårspraksis der jeg fokuserte på språk og musikk, observerte jeg flere flerspråklige barn som hadde utfordringer med det norske språket. Etter arbeid med ulike sanger fikk jeg selv observere flere barn som nesten ikke kunne snakke norsk, som etter hvert kunne si mange nye ord. Dette opplevde jeg som svært interessant, og som resulterte i at en gnist ble tent i meg, som igjen gjorde at jeg ønsket å kombinere disse temaene. I tillegg har det vært en økning på 4,6 prosent fra 2017 til 2018 på hvor mange minoritetsspråklige barn det er i barnehagen (Utdanningsdirektoratet, 2019). Denne økningen kommer til å fortsette, noe som gjør denne bacheloroppgaven aktuell. Selv om det er veldig aktuelt og viktig nå, kan det se ut til at det blir særlig viktig i fremtiden, da barnehagene blir mer og mer mangfoldig.
Musikk er også en faktor som blir trukket frem som barnehagen skal bruke i arbeidet med fagområdene i Rammeplanen. Med tanke på at et av temaene mine er flerspråklighet er det nærliggende å bevege seg til fagområdet Kommunikasjon, språk og tekst i Rammeplanen. Under fagområdet står det blant annet at barna skal møte ulike språk gjennom sanger, og at de skal få videreutviklet sin begrepsforståelse, samt bruke et variert ordforråd (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 48).
Basert på opplevelsen jeg hadde i tredjeårspraksis, samt min interesse for sang og flerspråklighet ble problemstillingen min:
«Hvordan bruker barnehagelærere sang i møte med flerspråklige barn? Og hvordan kan dette bidra til de flerspråklige barnas norsklæring?»publishedVersio
Hvordan arbeider to ulike barnehager pedagogisk med digitale verktøy for å støtte barns språkutvikling?
Get PDFHovedmålet med denne oppgaven er å videreutvikle kunnskapen på hvordan man kan arbeide med temaet i arbeidslivet. På bakgrunn av dette er følgende problemstilling utarbeidet «hvordan arbeider to ulike barnehager pedagogisk med digitale verktøy for å støtte barns språkutvikling?»
Oppgaven skal ta utgangspunkt i barns verbalspråk og hvordan man kan bruke digitale verktøy til å videreutvikle dette, for å finne ulike måter å arbeide pedagogisk med digitale verktøy. Studien inkluderer to intervju av pedagogiske ledere ved to forskjellige barnehager, for å finne ut om det fantes likheter og/eller variasjoner i deres praksis.
Jeg ønsker å understreke at det som er skrevet om i denne oppgaven er ulike måter man kan arbeide med digitale verktøy pedagogisk for å støtte barns språkutvikling, og at det ikke er noe fasitsvar på hvordan man bør arbeide med dette.publishedVersio
Hvordan tolker barnehagelærere Rammeplanens føring om å «bidra til å utjevne sosiale forskjeller»? Og hvordan jobber de for å utjevne de konkrete sosiale forskjellene som blir synlige i deres barnegruppe?
Get PDFLikeverd er en verdi som lenge har stått sterkt i den offentlige og politiske debatten i Norge (Abram, 2018, The Ideal Egalitarians). Dette kom også frem i en spørreundersøkelse før stortingsvalget 2021. Undersøkelsen viste at det viktigste temaet blant velgerne var sosiale egalitært samfunn regnes alle medborgere nettopp som likeverdige, og et av målene er å utjevne sosiale forskjeller (Nilstun, 2018). Den norske staten forsøker å oppnå denne sosiale utjevningen ved at
[d]e ulike delene av utdanningssystemet og deres bidrag til sosial utjevning [...] ses i sammenheng. Det er helheten i tiltakene fra småbarnsalderen og gjennom hele utdanningssystemet som er avgjørende for hvorvidt man lykkes i å skape sosial utjevning i større grad enn i dag (Meld.St. 16 (2006-2007), s. 63).
Intensjonen om målrettede tiltak allerede småbarnsalderen kommer til uttrykk i Rammeplanen for barnehagen (Kunnskapsdepartementet, 2017), der det heter at «[b]arnehagen skal [...] bidra til å utjevne sosiale forskjeller» (s. 13). Den innledende praksisfortellingen om forfatterens opplevelse i forbindelse med en karnevalsfeiring står i kontrast til slike formuleringer. Forskning fra både Danmark og Norge (Palludan, 2005; Wolf, 2019) antyder videre at det motsatte av disse intensjonene skjer i barnehagen. Kan det være, slik Wolf (2019, s. 173) poengterer, at en kollektiv oppfattelse av å leve i et tilnærmet egalitært samfunn som Norge skaper en illusjon av sosial idyll, som dekker over mekanismer som reproduserer eller forsterker sosiale forskjeller? Spørsmålet som reiser seg med tanke på barnehagens samfunnsmandat som arena for sosial utjevning, blir da hvordan barnehager og barnehagelærere bidrar til bekjempelsen av økende sosiale forskjeller. I dag er forskningen på området av barnehagen som arena for sosial utjevning for mangelfull til at man reelt kan uttale seg om hvordan barnehagene fortolker og forsøker å realisere denne fordringen (Angell, 2010, s. 102). Et søk i Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH) offentlig tilgjengelige database av publikasjoner (https://open.dmmh.no) viser at det per dags dato ikke finnes noen publikasjoner med nøkkelbegrepene sosiale forskjeller, sosial utjevning eller sosial ulikhet fra DMMH, hvilket understreker Angells poeng.
Denne kjensgjerningen var kimen til prosjektets problemstilling:
Hvordan tolker barnehagelærere Rammeplanens føring om å «bidra til sosial utjevning»?
Hvordan jobber barnehagelærere for å utjevne de konkrete sosiale forskjellene som blir synlige i deres barnegruppe?publishedVersio
En utforskning av Banking time gjennom Løgstrups nærhetsetikk
Get PDFLærers relasjonskompetanse og evne til å danne trygge relasjoner til elevene er en sterk faktor når det kommer til elevers læring, trivsel, sosial kompetanse og et godt klassemiljø. Elever som sliter med utageringsproblematikk i skolen nyter godt av en trygg lærer/elev-relasjon noe som også medierer disse utfordringene. Banking Time er en metode for relasjonsdanning mellom lærer og elev, med uortodokse tilnærmelser til samspill som har vist gode resultater for å bygge relasjoner, men det mangler forskning på hva som gjør at metoden fungerer. Løgstrup er en nærhetsetisk filosof som kan belyse metoden ytterligere. Studien har hatt en hermenautisk innfallsvinkel og prosess der jeg har anvendt meg av intervju og dokumentanalyse. Jeg har intervjuet en lærer og spesialpedagog med bred erfaring med metoden og forstått hennes erfaringer lys av Løgstrup. Jeg har også gått nærmere inn og sett på hvordan metoden utspiller seg fra øyeblikk til øyeblikk. Dette har blitt forstått gjennom mine fortolkninger av Løgstrups perspektiver på mellommenneskelige etiske vekselvirkninger, samt formgivelse av menneskets adferd til et selv gjennom oppførsel, fra øyeblikk til øyeblikk. Ut ifra dette har jeg kommet fram til noen funn og forståelser:
Det fremkommer som viktig at en pedagog innehar et handlingsrom for etisk skjønn innenfor institusjonelle normer. Spesialpedagoger befinner seg i et spenningsfelt mellom egne etiske idealer og institusjonens normer og etikk. I møtet mellom disse oppstår det potensielt et handlingrom der etiske idealer kan eksistere. Vove seg frem er et begrep skapt av meg på bakgrunn av Løgstrups metafor som beskriver handlingsforløpet der vi synliggjør noe av oss selv og viser tillit. Potensielt er vove seg frem en bevegelse internt i mennesket, øyeblikket da mennesket åpner for å berøre og bli berørt. Videre forskning kan være å undersøke tilsvarende begreper i persepsjonspsykologi og nevrologisk og undersøke om vove seg frem kan påvises fysiologisk, mellom vove seg frem og resisliens, vove seg fem har sammenheng med tillit og det å bli gitt mellommenneskelig ansvar i interaksjoner, dette gjør det således til et interssant begrep å jobbe videre med i sammenheng med resiliensforskning.publishedVersio
Hvordan kan pedagogisk leder tilrettelegge for begrepsutvikling hos flerspråklige barn i alderen 1-3 år?
Get PDFI store deler av verden finnes det mange barn som vokser opp med to eller flere språk. Tall fra Statistisk sentralbyrå ser en økning i antall flerspråklige barn i barnehager. I 2020 var det 52 004 flerspråklige barn i barnehagene i Norge (Statisk sentralbyrå, 2020). Dette tydeliggjør hvor aktuelt temaet flerkulturell pedagogikk er i barnehagen. Den store andelen flerspråklige barn krever god kompetanse hos personalet når det gjelder språklig støtte. Pedagognormen tilsier at det skal være minimum én pedagogisk leder per 7 barn under 3 år, og minimum én pedagogisk leder per 14 barn over 3 år. Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at det er kun 71% av barnehagene som oppfyller disse kravene i desember 2021 (Utdanningsdirektoratet, 2022). Med utgangspunkt i disse tallene, og egne erfaringer, kan det tyde på at det er store forskjeller på kompetansenivåene i landets barnehager når det gjelder flerkulturell pedagogikk. Dette er oppsiktsvekkende da slik kompetanse er viktig for å sikre et likeverdig utviklings- og læringstilbud til alle barn (Gjervan, Andersen & Bleka, 2012, s. 78). Et likeverdig tilbud til alle barn presiseres også i forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) hvor det blant annet fastslås at alle barn skal få videreutvikle sin begrepsforståelse og bruke et variert ordforråd (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 48). Jeg er nysgjerrig på hvordan pedagogisk leder tilrettelegger for nettopp dette hos barn som er flerspråklige. Med min interesse for både flerkulturelt mangfold og språk, har jeg valgt å forske på hvordan pedagogisk leder tilrettelegger for begrepsutvikling hos flerspråklige barn. Videre har jeg valgt å snevre meg inn på de yngste barna i alderen 1-3 år, da jeg har ytterligere interesse for småbarnspedagogikk. I tillegg er tilrettelegging av begrepsutvikling viktig å starte med allerede i småbarnsalder. Dette er i den hensikt at begrepsforståelse er avgjørende for videre språklæring, sosial læring, kognitiv læring og dermed livslang læring (Gjems, 2018, s. 420-421). Formålet med denne bacheloroppgaven er å få innblikk i hvordan pedagogisk leder kan arbeide med å tilrettelegge på best mulig måte for utvikling av begrepsforståelse hos de yngste flerspråklige barna.
Min problemstilling er dermed som følger:
«Hvordan kan pedagogisk leder tilrettelegge for begrepsutvikling hos flerspråklige barn i alderen 1-3 år?».publishedVersio