DMMH Brage
Not a member yet
1312 research outputs found
Sort by
Hvordan legger barnehagepersonalet til rette for fysisk aktivitet i uteområdet?
Get PDFJeg valgte temaet fysisk aktivitet på grunn av at gjennom mine tre år på Dronning Mauds Minne høyskole, er dette emnet jeg hadde størst interesse for. Her har vi lært om hvordan vi kan legge til rette for fysisk aktivitet og ta i bruk uteområdene og nærmiljøenes affordances.
Gjennom denne prosjektoppgaven så jeg muligheten får å gå enda dypere inn i temaet fysisk aktivitet, og få et innblikk i hvordan barnehagepersonalet kan jobbe aktivt med dette temaet. Jeg har alltid vært fysisk aktiv selv, og derfor følte jeg det var naturlig for meg å velge dette temaet. Dette er alt i alt et svært viktig tema i barnehagene, på grunn av at barn kan oppnå så mye gjennom fysisk aktivitet, som mestringsfølelse, motorisk og fysisk utvikling, samhold og mye mer. Det er så mye mer variasjon i fysisk aktiviteter utendørs i forhold til aktiviteter man kan gjøre inne, og det interesserer meg.
Jeg har alltid vært en aktiv person og vil teste ut hvordan jeg kan senere i livet være med på å hjelpe barn i barnehagen med å være aktive og i fysisk aktivitet i hverdagene sine.
Problemstilling:
«Hvordan legger barnehagepersonalet til rette for fysisk aktivitet i uteområdet?»publishedVersio
Barnehagens garderobe som semiotisk landskap - og et sted for barns literacy?
Get PDFDenne artikkelen undersøker barnehagens garderober som semiotisk landskap. Materialet består av totalt 1101 fotografier av tekster i tretten barnehagegarderober og samtaler med de ulike avdelingenes pedagogiske ledere om disse tekstene. Studien har to formål: Det første er å bidra til kunnskapsutvikling om garderoben som semiotisk landskap. Det andre er å diskutere hvordan dette semiotiske landskapet kan ha et didaktisk potensial for utvikling av barns literacy. Studien plasserer seg innenfor et sosialsemiotisk rammeverk (Halliday, 1998; Halliday & Matthiessen, 2014; Kress, 2010). Vi analyserer frem og diskuterer barnehagens garderobe som et komplekst semiotisk landskap (Jarowsky & Thurlow, 2010) bestående av ulike tekstprodusenter, variasjon i utformingen av tekstene og med tekster som utfører ulike kommunikative handlinger. Videre drøfter vi hvordan dette semiotiske landskapet kan bidra til spontan og eksplorativ literacy i barnehagen, hvordan barnehagelærere kan involvere barn i tekstproduksjon, og hvordan barns tekster kan få ytterligere plass i det semiotiske landskapet som garderoben utgjør.Barnehagens garderobe som semiotisk landskap - og et sted for barns literacy?publishedVersio
Hvordan påvirker musikkaktiviteter samspillet og fellesskapet mellom de yngste barna i barnehagen?
Get PDFIfølge rammeplanen (Kunnskapsdepartementet, 2017, s.50) kan «opplevelser med kunst og kultur i barnehagen legge grunnlag for tilhørighet […]». Rammeplanen sier også at «barnehagen skal motivere barna til å uttrykke seg gjennom musikk […]» (s.52). Dette viser hvor viktig kunstfagene er i barnehagen, og i livet generelt. Musikken er noe som kan skape et fellesskap blant barna. Det er noe jeg selv har erfart i min barne- og ungdomstid, og som har betydd mye for meg i oppveksten.
Det er observasjoner av slike fellesskap som har inspirert min problemstilling;
Hvordan påvirker musikkaktiviteter samspillet og fellesskapet mellom de yngste barna i barnehagen?publishedVersio
Hvordan kan barnehagelæreren gi de yngste barna grunnlag for livsmestring gjennom gode opplevelser i uterommet?
Get PDFI min bacheloroppgave har jeg valgt livsmestring i uterommet som tema. Livsmestring henger tett sammen med livsglede (Størksen 2018) Natur og friluftsliv og pedagogisk arbeid i uterommet har alltid vært en personlig interesse og noe jeg har mye erfaring med, noe som jeg liker å vise, og gjøre sammen med barna i barnehagen. Det er ute jeg trives mest, og det er en arena som gir meg selv livsglede, og som jeg brenner mest for. Jeg har mest erfaring med arbeid på storbarnsavdeling noe som gjør at jeg synes det er ekstra spennende å ha fokus på de yngste barna. Grunnen til at jeg har valgt å se på uteområdets betydning for barnets livsmestring, er at jeg ser mye likhetstrekk i livsmestringsbegrepet, og det å være ute i barnehagen eller på tur. Livsmestring baserer seg mye på psykisk og fysisk helse velvære, noe allsidig aktivitet i uterommet kan være med på å fremme. Samtidig er livsmestring nært forbundet med mestring, trivsel og glede, som av erfaring er noe man kan finne veldig mye av i utetiden og på turer.
I Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver, (Kunnskapsdepartementet, 2017, s.13) som videre vil bli nevnt som rammeplanen, står det under barnehagens verdigrunnlag om livsmestring at barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon, bidra til livsglede felleskap og vennskap, følelse av egenverd og bidra til mestring i et trygt og utfordrende sted som skal fremme barnas bevegelsesglede og motoriske utvikling. Livsmestring er et stort og omfattende begrep som gjør det mulig for ulike tolkinger og meninger. Samtidig er det også et relativt nytt begrep, som ble revidert inn i rammeplanen i 2017. Det er et begrep som interesserer meg i å utforske mer av. Betydningen av begrepet har vokst mer og mer fram for meg etter hvert som jeg har jobbet med oppgaven, noe som har ført til nysgjerrighet over hvordan barnehager og barnehagelærere har fått med seg og praktisert begrepet i arbeidet sitt i barnehagen.
På bakgrunn av dette har jeg valgt problemstillingen:
Hvordan kan barnehagelæreren gi de yngste barna grunnlag for livsmestring gjennom gode opplevelser i uterommet?publishedVersio
Hvilke tanker har barn om kunst og håndverk i uteområdet?
Get PDFÅ formulere problemstillingen min var også en prosess som gikk over lengre tid. Jeg var først inne på tanken om å utforske hvordan personalet skaper kunstfaglige aktiviteter i ute rommet sammenlignet med inne. Inspirasjonen til å skrive om det var dette sitatet fra rammeplanen: Gjennom arbeid med kunst og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna bearbeider inntrykk og følelser i møte med kunst gjennom skapende virksomhet ute og inne (Rammeplanen, 2017, s.50)
Etter en forelesning vi hadde om barnesamtaler på skolen, kom jeg frem til det jeg egentlig ville utforske. Siden barnehagen er laget for barna, ønsker jeg å lytte til deres tanker og meninger om sin barnehagehverdag.
Med dette som inspirasjon utviklet jeg problemstillingen: Hvilke tanker har barn om kunst og håndverk i uteområdet?
Denne bacheloroppgaven er delt inn i fem ulike deler: Innledning, teorikapittel, metodedel, presentasjon av funn med drøfting for svar på problemstilling og avslutning.publishedVersio
Health promotion and Identity Construction in Norwegian Kindergartens - A qualitiative Study in Children with and without Disabilities
No full textThis article focuses on how children, independent of abilities, create healthy identities and spaces in kindergarten, and is based on a qualitative CGT-study carried out in Norwegian Kindergartens. Data sources include Life-form interviews with 24 children, with and without disabilities. Children placed health in the context of their daily-life experiences. They underlined the importance of aspiring to social well-being and creating healthy spaces through internally driven physical exertion and child-controlled activities. Children described how they relate to the staff’s restrictions and legal requirements as “the staff” versus “we, the children”. They advocate for the staff’s engagement in play and activities.Health promotion and Identity Construction in Norwegian Kindergartens - A qualitiative Study in Children with and without DisabilitiespublishedVersio
Barnehagelæreres forståelse av barns medvirkning, og konsekvenser dette har for flerkulturelle barns mulighet til å medvirke i sin barnehagehverdag
Get PDFMitt forskningsarbeid bygger på de flerkulturelle barna sin mulighet til medvirkning. Dette er noe som har interessert meg gjennom hele utdanningsløpet mitt. I første fase ønsket jeg å finne ut av om alle barn har samme mulighet til å medvirke. Etter endt intervjuprosess, endret derimot min problemstilling seg.
Fokuset i oppgaven ble så;
«Hvordan forstår barnehagelærere begrepet medvirkning og hvilke konsekvenser får dette for flerkulturelle barns mulighet til å medvirke i barnehagehverdagen?»publishedVersio
Hvordan støtter de ansatte barnas fantasifulle utforsking og lek med gjenbruksmateriale
Get PDFDa jeg skulle utforme hva jeg ønsket å skrive om i denne bacheloroppgaven var jeg innom mange ulike temaer. Men gjenbruksbegrepet og voksenrollen var gjennomgående i alle problemstillinger. Grunnen til at jeg ville ha om gjenbruk er fordi det er både et sentralt tema i fordypningen jeg tar, men også fordi det er svært viktig i dagens samfunn. Begrepet har vokst de siste årene og folk tenker gjenbruk mer enn noen gang før. Begrepet omhandler det å ta vare på ting rundt oss ved å bruke det på nyttrammeplanen fastslår dermed at barna skal lære å ta vare på naturen og deres omgivelser. De ansatte har dermed en viktig oppgave i å fremme gode verdier og holdninger rundt dette. (Kunnskapsdepartementet, 2017).
Siden voksenrollen også har en sentral rolle i problemstillingen min så vil jeg her også trekke frem viktigheten i form av rammeplanens utsagn om deres rolle i leken med barna. Personalet har en svært viktig rolle når det kommer til leken for barna. De skal aktivt bidra til at alle kommer inn i leken og berike og støtte den på barnas premisser ved å være lydhør og observere. (Kunnskapsdepartementet, 2017).
Før jeg satte i gang med datainnsamlingen hadde jeg utformet en problemstilling som omhandlet hvordan personalet legger opp til den fantasifulle leken med gjenbruksmaterialer. Jeg ville da se på personalets rolle når det kom til planlegging. Men etter endt datainnsamling så innså jeg at jeg hadde fått mye mer informasjon om hvordan de ansatte støtter barna ved å tilrettelegge rommet og opptre i leken deres. Og det er slik jeg utformet min problemstilling.
Jeg har valgt problemstillingen:
«Hvordan støtter de ansatte barnas fantasifulle utforskning og lek med gjenbruksmaterialet»publishedVersio
Hvordan kan musikk og sang støtte barns språkutvikling i barnehagen?
Get PDFRammeplan for barnehagen (2017) viser til syv fagområder i barnehagen. To av disse er «kommunikasjon, språk og tekst» og «kunst, kultur og kreativitet» (Utdanningsdirektoratet, 2017, s.47-52). I begge disse fagområdene finner vi noe om både musikk, sang og språkstimulering. Dette viser viktigheten av musikk og sang i barnehagehverdagen. Fra egne erfaringer som både praksisstudent og vikar, har jeg sett at musikk og sang blir anvendt veldig forskjellig fra barnehage til barnehage. I noen barnehager ble musikk brukt aktivt og ofte, hvorimot i andre barnehager var musikk og sang anvendt svært lite. I ene praksisperioden, hadde jeg et endrings- og utviklingsarbeid med musikk og sang som tema og hovedfokus i en praksisbarnehage. Her ble musikk ble svært lite brukt, og etter dette fikk jeg sett viktigheten av musikk og hvordan musikk og sang påvirket barna. Dette fikk meg til å tenke på hvordan musikk og sang ble anvendt i andre barnehager og hvorfor det ble anvendt på så forskjellige måter når Rammeplan for barnehagen (2017) skriver om både musikk og sang, og hvordan barnehagen og personalet skal jobbe med det.
Dermed ville jeg finne ut av når og hvordan musikk blir anvendt i barnehagen. I tillegg ville jeg finne ut om informantene ser en sammenheng mellom musikk og sang med språkutvikling og hvordan musikk og sang kan bli brukt som språkstimuli.
Problemstillingen til oppgaven ble derfor utformet slik: Hvordan kan musikk og sang støtte barns språkutvikling i barnehagen?publishedVersio
Hvordan kan personalet i barnehagen legge til rette for et godt samarbeid med minoritetsspråklige foreldre i oppstartsperioden av nytt barn?
Get PDFGrunnet den opplevde utfordringen i 3.klasse-praksis og en personlig og profesjonell opplevelse av ekskludering av minoritetsspråklige foreldre, fikk jeg en stor interesse for å lære mer om dette. Jeg fikk et stort ønske og motivasjon til å finne gode rutiner og handlingsmåter som kan skape gode forutsetninger for at dette foreldresamarbeid skal bli likeverdig og av bedre kvalitet, og jeg fant derfor raskt ut at dette var noe jeg ville undersøke og skrive om i min bacheloroppgave.
Her fikk jeg både erfare og ta del i det formelle og uformelle foreldresamarbeidet, der det spesielt var hvordan barnehagen og dens ansatte jobbet med foreldresamarbeidet i oppstartsperioden av nytt barn som interesserte meg. Dette grunnet opplevelsen av manglende tilretteleggelse for at de minoritetsspråklige foreldrene skulle få muligheten til å forstå og gjøre seg forstått i stor nok grad, noe som er svært viktig for at det skal bli et likeverdig og godt samarbeid.
Min problemstilling er derfor følgende:
Hvordan kan personalet i barnehagen legge til rette for et godt samarbeid med minoritetsspråklige foreldre i oppstartsperioden av nytt barn?publishedVersio