DMMH Brage
Not a member yet
1312 research outputs found
Sort by
Hvilke erfaringer har styrere med implementering av digitale verktøy i barnehagen?
Get PDFNorges barnehager gjennomgår en digitaliseringsprosess, barnehagene benytter seg i økende grad av digitale løsninger for å utvikle administrative og pedagogiske oppgaver (Bølgan, 2018, s. 20). I SINTEF Digitals rapport Monitor 2019 (Olsen Fjørtoft et al, 2019) har det blitt utarbeidet en rapport på bestilling fra utdanningsdirektoratet, denne har som hensikt i å kartlegge norske barnehager og skolers digitale tilstand. Rapporten avdekker at ansatte i barnehagen ikke føler seg trygge på digitale verktøy, og at ansatte opplever et behov for kompetanseheving (Olsen Fjørtoft et al, 2019, s.10), likevel benytter flesteparten av seg av helhetlige administrative systemer som er digitale (Olsen Fjørtoft et al, 2019, s.121).
Ettersom styreren er den personen i barnehagen med størst beslutningsmyndighet etter eieren (Larsen & Slåtten, 2019, ss. 31,34), kan styreren påvirke hvilke beslutninger som tas rundt innkjøp, implementering og kompetanseheving i forbindelse med teknologi og digitale verktøy. Hvilke erfaringer skapes hos styrerne i disse situasjonene, hva vektlegges i implementeringen? det virker derfor hensiktsmessig å undersøke hvilke erfaringer styrere har med nettopp implementering av digitale verktøy i barnehagen,
Slik kom jeg fram til problemstillingen:
«Hvilke erfaringer har styrere med implementering av digitale verktøy i barnehagen?»publishedVersio
Førskolebarns multimodale praksiser forstått som tidlig literacy
Get PDFFor å kunne undersøke det ovennevnte samspillet mellom tegningene og fortellingene har jeg kommet fram til følgende problemstilling:
Hvordan kan barns multimodale praksiser forstås som tidlig literacy? Problemstillingen har relevans for barnehageprofesjonen fordi den kan bidra til økt forståelse om meningsskapingen i tegnestunder hvor barn kommuniserer med hverandre, seg selv (egosentrisk tale) og de voksne.publishedVersio
Hvordan har den digitale utviklingen påvirket samarbeidet mellom barnehagen og hjemmet?
Get PDFJeg var tidlig klar på hva jeg ville ha fokus på i bacheloroppgaven. Tematikken i oppgaven er det digitale foreldresamarbeidet, og på bakgrunn av det har jeg formulert en problemstilling. Å skulle formulere en objektiv problemstilling var litt vanskelig.
På bakgrunn av mine erfaringer knyttet til den digitale utviklingen landet jeg på denne problemstillingen:
«Hvordan har den digitale utviklingen påvirket samarbeidet mellom barnehagen og hjemmet?».publishedVersio
Hvordan har barnehagen utviklet seg etter lovendringen om psykososialt barnehagemiljø?
Get PDFI denne oppgaven vil jeg først og fremst ta for meg det teoretiske grunnlaget og starter med å sitere og redegjøre for hovedtrekkene i barnehagelovens kapittel VIII. Her vil jeg altså gå gjennom de tre paragrafene som er innfelt i kapittelet og si litt om hva det vil si å jobbe med disse i praksis. Deretter vil jeg ta for meg grove trekk i rammeplanen fra 2017 og hva den sier, ettersom den er sterkt knyttet til det loven sier. I resten av den teoretiske delen vil jeg rette oppmerksomheten på hvilken rolle pedagogen har for å skape et godt psykososialt miljø i barnehagen og hvilken betydning foreldre har for det samme. Andre temaer jeg kommer til å presentere er også betydningen av tilhørighet og medvirkning. Mye av det teoretiske grunnlaget er valgt ut på bakgrunn av funn i intervjuene og det jeg tenker er sentrale temaer innenfor psykososialt barnehagemiljø. Jeg vil også kort redegjøre for hva krenkelser er.
Før jeg setter i gang med drøftingen vil jeg presentere metoden jeg har brukt. Her vil jeg si litt om hvordan jeg gikk frem med å skaffe datamateriale til oppgaven og positive og negative sider ved metoden. Etter at drøftinger og funn er presentert vil jeg oppsummere noe fra oppgaveteksten i forhold til problemstillingen og tanker rundt dette. Før jeg nå går i gang vil jeg presentere problemstillingen som er som følger;
Hvordan har barnehagen utviklet seg etter lovendringen om psykososialt barnehagemiljø.publishedVersio
Hvordan kan kamera som et pedagogisk verktøy styrke barnas glede og engasjement i matematikk?
Get PDFI Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver 2017, (herav rammeplanen) trekkes det blant annet frem at personalet skal bruke digitale verktøy for å inspirere til matematisk tenkning (Utdaninngsdirektoratet 2017, s.54). Dette er en pedagogisk tenkning som kan brukes sammen med prosjektet ViduKids hvor barna bruker kamera og apper som «Stopmotion Studio». «Stopmotion Studio» er en slags animasjonsfilmfunksjon som setter flere bilder sammen til en film. På bakgrunn av det jeg har beskrevet ovenfor, vil jeg påstå at ViduKids har stor relevans innenfor dagens barnehager og er en av få måter til å bruke teknologi som pedagogisk verktøy. Dette er også med å styrke verdien av de digitale verktøyene.
Ut ifra egen nysgjerrighet og forskningslyst ble problemstillingen min slik:
Hvordan kan kamera som et pedagogisk verktøy styrke barnas glede og engasjement for matematikk?
I tillegg til bruk av kamera har jeg brukt LEGO som grunnelement for at jeg skal kunne skape et matematisk engasjement sammen med kameraet. I tillegg brukes noen action figurer, biler og dinosaurer i to av aktivitetene.publishedVersio
Gripes mulighetene? Om lesestunder med de yngste barna i barnehagen
Get PDFStudien retter seg mot høytlesningspraksiser i barnehagen, og belyser samspillet rundt bøker som finner sted mellom barnehageansatte og barn, avgrenset til småbarn (0–3 år). Til grunn for diskusjonene er et videomateriale på 27 ti-minutters sekvenser. Filmene stammer fra forskningsprosjektet Blikk for barn (2012–2017), og viser ulike situasjoner på småbarnsavdelinger med varierende samspill rundt bøker. Artikkelen undersøker hvordan og i hvilken grad personalet griper mulighetene for å skape lesestunder med de yngste barna og slik oppnå felles oppmerksomhet – «joint attention» (Tomasello, 1999). Funnene viser at det bare i seks av de 27 videosekvensene dannes en lesestund med felles oppmerksomhet. Forholdet mellom den ansattes rolle og ansvar som litteraturformidler på den ene siden, og barns medvirkning på den andre, er sentralt i diskusjonen. Artikkelen argumenterer for at det å legge til rette for felles oppmerksomhet kan være en måte å sørge for barns medvirkning på, fordi det innebærer å fange opp hva de yngste barna, med sin multimodale uttrykksform (Thuresson, 2021), engasjerer seg i, og anerkjenne at en lesestund er en verdifull fellesaktivitet som ikke etableres av seg selv.publishedVersio
Videoproduktion im Geometrieunterricht - Ergebnisse des EU-Projektes ViduKids
Get PDFDen Aufbau und die Eigenschaften geometrischer Körper zu verstehen, stellt hohe Anforderungen an das räumliche Vorstellungsvermögen der Kinder. Beim Übergang vom konstruktiven Handeln mit Veranschaulichungsmaterial zu abstrakten inneren Vorstellungen kann das Produzieren eigener Animationsfilme einen wichtigen Beitrag leisten.Videoproduktion im Geometrieunterricht - Ergebnisse des EU-Projektes ViduKidspublishedVersio
Language revitalization in Sámi Early Childhood Education and Care institutions
Get PDFThe aim of this study in seven Sámi Early Childhood Education and Care institutions (ECECs) is to explore how we can understand language revitalization strategies in Sámi ECECs in the light of socio-cultural theories on human learning. The ECEC staff informants point to the important role the Sámi language has in their everyday practice, and to its role in children’s psychosocial development. They highlighted language revitalization in relation to children’s language competence in general, language in play, the staff’s language competence and the language environment in the ECECs. The Sámi ECECs have tried to create an environment for language revitalization based on the children’s participation, social interaction, play, and previous experiences. In some of the ECECs the staff speak less Sámi than some of the children. To stimulate language revitalization, it will be important for the children, according to Vygotsky (1978, p. 86), to communicate with staff who are more proficient in Sámi than they are. To be able to supervise and/or work together with Sámi-speaking ECECs, it is essential that the Educational-Psychological Services (EPS) staff have knowledge of the practices and possibilities for language revitalization.Language revitalization in Sámi Early Childhood Education and Care institutionspublishedVersio
Genetic Rescue of the Highly Inbred Norwegian Lundehund
Get PDFAugmenting the genetic diversity of small, inbred populations by the introduction of new individuals is often termed “genetic rescue“. An example is the Norwegian Lundehund, a small spitz dog with inbreeding-related health problems that is being crossed with three Nordic breeds, in-cluding the Norwegian Buhund. Conservation breeding decisions for the (typically) small number of outcrossed individuals are vital for managing the rescue process, and we genotyped the Lundehund (n = 12), the Buhund (n = 12), their crosses (F1, n = 7) and first-generation backcrosses to the Lundehund (F2, n = 12) with >170,000 single nucleotide polymorphism loci to compare their levels of genetic diversity. We predicted that genome-wide diversity in F2 dogs would be higher than in the Lundehund but lower than in the F1 and the Buhund, and the heterozygosity values showed the expected patterns. We also found that runs of homozygosity, extended chromosomal regions of homozygous genotypes inherited from a common ancestor, were reduced in F2 individuals compared with Lundehund individuals. Our analyses demonstrate the benefits of outcrossing but indicate that some of the acquired genetic diversity is lost following immediate backcrossing. Additional breeding among F2 crosses could therefore merit from further consideration in genetic rescue management.publishedVersio
Children's knowledge about the origins of food in early childhood education and care institutions (ECEC) in Norway
Get PDFThe purpose of the present study was to examine Norwegian kindergarten children’s knowledge about the origins of commonly consumed food items. Data were collected by conducting semi-structured interviews of 56 children (aged five to six years old) from nine different kindergartens based on open-ended questions and with the use of pictures showing eight different food items. Parents and kindergarten staff completed a questionnaire about how often they discuss the origins of food with the children. Most of the children could tell us exactly where milk, caviar, bread, meat, and wheat flour come from, but they were less aware of the origins of cheese, pasta, and sausages. The children’s level of knowledge was not associated with kindergarten profile or gender or with respect to how often parents and staff members reported discussing the origins of food with the children. This study highlights the importance of various educational activities in increasing children’s knowledge.publishedVersio