DMMH Brage
Not a member yet
1312 research outputs found
Sort by
An Intervention to Increase Outdoor Play in Early Childhood Education Centers (PROmoting Early Childhood Outside): Protocol for a Pilot Wait-list Control Cluster Randomized Trial
Get PDFBackground:
Participation in outdoor play has been extensively documented as beneficial for the health, well-being, and development of children. Canadian early childhood education centers (ECECs) are important settings in young children’s lives and provide opportunities to participate in outdoor play. However, there are barriers to the provision of outdoor play opportunities at ECECs, such as adverse weather conditions, poorly designed outdoor spaces, outdoor time policies, and early childhood educator comfort levels.
Objective:
The PROmoting Early Childhood Outside (PRO-ECO) study is a wait-list control cluster randomized trial that evaluates the impact of the PRO-ECO intervention, an innovative outdoor play intervention, on children’s outdoor play behavior. The purpose of this paper was to provide a detailed overview of the pilot study protocol and the methods that will be used to develop, implement, and evaluate the PRO-ECO intervention.publishedVersio
Children’s Perception and Utilization of ECEC Physical Environments
Get PDFEarly childhood education and care (ECEC) institutions play an important role in many young children’s lives. Child-oriented research about the role of the physical ECEC environment in children’s play is scarce. The present study aims to develop knowledge about what children consider crucial elements in the physical ECEC environment. Seventy-one children (3–6 years old) were interviewed to gain insight into their perspectives on the physical ECEC environment. This study indicates that children desire a physical ECEC environment with various affordances supporting different play possibilities and that the social context influences how children may interact with the physical environment. The design of the physical ECEC environment is crucial to children’s everyday play experiences while in care.publishedVersio
Hvordan arbeider barnehagepersonalet dersom de blir bekymret for et barns omsorgssituasjon?
Get PDFIfølge statistisk sentralbyrå, hadde 93,4% av barn i alderen 1-5 år plass i barnehagen i 2021 (SSB, 2022). Som ansatt i barnehage, møter man et mangfold av både barn og voksne. Dessverre er det slik at noen barn ikke har en optimal omsorgssituasjon. Disse barna er da avhengig av at voksenpersoner i nettverket rundt oppdager dem, slik at de kan få den hjelpen de trenger. Som statistikken over viser, går store deler av barna i Norge i barnehagen. Dette gjør at barnehagepersonalet er tett på barna og er en stor del av deres liv. Barnehagen er dermed i en posisjon hvor de kan oppdage og forebygge omsorgssvikt.
I tillegg sier Bufdir (2021) at barnehagen er den viktigste melderen for barn i barnehagealder, og siden 2017 har antallet bekymringsmeldinger fra barnehager gått ned hvert år. I 2020 var antallet meldinger fra barnehager på det laveste i løpet av perioden 2013-2020. Dette kan fremheve viktigheten av at barnehagepersonalet innehar kunnskap om temaer som kan vekke bekymring. Kunnskap er viktig for å kunne melde fra om bekymringer til barnevernet, slik at barnet på best mulig måte kan få hjelp og støtte. Målet for denne oppgaven er å finne ut hvordan barnehagepersonalet arbeider dersom det oppstår mistanke om omsorgssvikt. Et slikt arbeid kan berøre flere områder og ulike typer samarbeid, og kunnskap om dette arbeidet vil være nyttig som nyutdannet barnehagelærer. Å jobbe med denne tematikken vil kunne gi mer innsikt og kunnskap.
Denne oppgaven ser derfor nærmere på barnehagepersonalets arbeid i omsorgssituasjoner som bekymrer, gjennom følgende problemstilling:
Hvordan arbeider barnehagepersonalet dersom de blir bekymret for et barns omsorgssituasjon?publishedVersio
Hvordan kan personalet arbeide med kulturelt mangfold i barnehagen?
Get PDFI rammeplan for barnehagen står det at barnehagen skal skape interesse for samfunnets mangfold og forståelse for andre menneskers livsverden og levesett … (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 35). I religionstimene på DMMH, har det vært mye fokus på mangfold i barnehagen og i samfunnet. I og med at Norge blir et stadig mer mangfoldig samfunn, mener jeg det er viktig å løfte frem alle de forskjellige kulturene og tradisjonene som eksisterer innad i vårt lille land. Jeg har alltid vært interessert i verden utenfor Norge, og har blant annet vært på utveksling i USA tidligere. Jeg har hatt og har et ønske om å vite mer om hvilke kulturer, tradisjoner og måter å leve på som eksisterer ute i den store verden, men også de som finner sted i Norge. Jeg valgte derfor å gå fordypningen barnehager i internasjonale perspektiv med mulighet for utveksling. Muligheten for utveksling benyttet jeg meg av, og jeg endte opp med å tilbringe de siste månedene av 2021 i Madrid, der jeg lære meg mer om det spanske kulturen. Jeg har ikke mye personlig erfaring fra det flerkulturelle i barnehage og skole fra da jeg selv vokste opp, så å få muligheten til å se nærmere på det nå – er for meg – veldig viktig. Derfor ønsker jeg å undersøke dette temaet enda nærmere gjennom denne bacheloroppgaven.
Når det kom til å finne en problemstilling, slet jeg lenge. Jeg gikk mye frem og tilbake og søkte råd hos veiledere og lærere. Jeg kom med tidlige utkast til veileder, og ba om hjelp og råd.
Jeg valgte til slutt denne problemstillingen:
Hvordan kan personalet arbeide med kulturelt mangfold i barnehagen? Jeg endte opp med denne fordi jeg mener den tar for seg et viktig tema, samtidig som dette bare blir mer aktuelt etter hvert som årene går. Norge vil nok alltid være et samfunn med et stort mangfold, og godt arbeid med en bedre forståelse av det mangfoldet vil derfor være svært viktig.publishedVersio
Kunstmøter for og med barn.
Get PDFJeg kom med ideen å lage et prosjekt basert på Pushwagners verk for at barna skulle bli mer oppmerksomme med fordelene ved hvordan det er å være ulike. Vi alle ser ulike ut, har forskjellige interesser og det er noe som bare er bra når man vil leke sammen. Jeg skjønte at dette prosjektet skulle handle om likheter og forskjeller mellom barna, og det overordnede målet mitt ble rammeplanens punkt under «Vennskap og fellesskap»; «Personalet skal støtte barna i å ta andres perspektiv, se en sak fra flere synsvinkler og reflektere over egne og andres følelser, opplevelser og meninger.» (Utdanningsdirektoratet, 2017, s.23). Gjennom forskjellige aktiviteter med barna som kunne være alt fra filosofiske samtaler, til malestunder, fikk vi i fellesskap snakket om hva som gjør oss unike og gode støttespillere i barnehagehverdagen. Etter jeg gjennomførte det første utviklingsarbeidet i barnehagen fikk jeg muligheten til å videreutvikle og videreføre dette prosjektet videre til sisteårspraksis. Her valgte jeg å bearbeide prosjektet litt for at det skulle passe inn i hverdagen til barnehagen og at det også skulle være basert på barna sine interesser. Derfor var fokuset mitt mer på barnas undring og deres egne unike kunstuttrykk.
Gjennom et toårs arbeid med dette prosjektet fikk jeg mange gode erfaringer med å introdusere barn for moderne kunst, og jeg lærte hvordan jeg kunne knytte dette opp til det pedagogiske arbeidet i barnehagen.
Da det var tid for å velge et tema og en problemstilling for bacheloroppgaven ble det naturlig for meg å da ha «Kunstmøter med barn» som tema og at problemstillingen ble «Hvordan kan man bruke Pushwagners verk i barnehagen?».publishedVersio
Hvorfor skal barnehageansatte jobbe med gjenbruksmaterialer i uterommet?
Get PDFJeg har forandret mye på problemstillingen min i løpet av bachelorperioden. Jeg ville finne ut hvordan barnehageansatte kunne jobbe med gjenbruksmaterialer i uterommet. Men etter å ha snakket med informantene mine, følte jeg at det passet bedre at jeg endret den til slik det er nå. Oppgaven endte opp med å bli mer vinklet inn på grunner til hvorfor man burde jobbe med gjenbruksmaterialene, framfor hvordan.
Derfor er oppgavens problemstilling er følgende:
«Hvorfor skal barnehageansatte jobbe med gjenbruksmaterialer i uterommet?»publishedVersio
Voksne i møte med den digitaliserte barndommen
Get PDFJeg har lenge visst at min bacheloroppgave kom til å handle om barns lek på en eller annen måte. Barns lek er kanskje det jeg selv er mest opptatt av både som student og ansatt i barnehagen. I likhet med mange andre barnehageansatte, ser jeg en enorm verdi i leken, og ønsker å verne om den. Jeg anser barn som autonome individer, med ulike forutsetninger og tanker som alle skal møtes med respekt, nysgjerrighet og varme. I oktober 2021, eksploderte internett i artikler med diskusjoner om «Squid Game» lek og det ble klart for meg at min bacheloroppgave skulle handle om dette. Hva fortalte diskusjonen om den voksne verdenens syn på barn og barns lek? Dette ville jeg finne ut av.
Problemstillingen min gikk gjennom mange revideringer ettersom jeg leste artikler og fagstoff knyttet til barn og digitale medier. Første formulering av problemstillingen lød slik: «Hvordan fremstiller media at leker som «Squid game» påvirker barns lek?» Jeg opplevde selve formuleringen som kronglete, og forsøkte flere omformuleringer. «Hva er det jeg ønsker å vite mer om» var et spørsmål som hjalp meg i bearbeidingen av problemstillingen.
Jeg landet til slutt på «Hvordan forstår voksenverdenen medias innflytelse på barns lek?» Denne problemstillingen er relevant, både for tiden vi lever i, og for voksne som arbeider med barn. Debatten rundt barn og digitale medier handler tross alt om så mye mer enn bare TV-serien Squid Game. På den annen side var det «Squid Game» som initierte hele denne oppgaven. Av den grunn vil problemstillingen bli forsøkt besvart i lys av denne bestemte diskusjonen.publishedVersio
Hva kan ifølge foreldre og pedagogiske ledere i barnehagen kjennetegne en god foreldresamtale?
Get PDFForeldresamtalen er en formell samtale for kommunikasjon om enkeltbarn mellom foreldre og barnehagelærer (Myrann, 2021, s.11). Den pedagogiske lederen bør gjennom sin faglige kompetanse og profesjonelle skjønn legge til rette for et tett samarbeid med foreldrene, der barnets utvikling og trivsel står i fokus. Glaser påpeker viktigheten av at foreldre og personalet i barnehagen skaper gode dialoger, og i fellesskap søker etter kunnskap om hva som er til beste for barnet (Glaser, 2018, s. 14). «Gode samtaler handler om å bygge gode relasjoner. Det krever empati, aktiv lytting og tydelig kommunikasjon» (Glaser, 2016, s.17). Som fagperson kreves det gode samtaleferdigheter, der det er viktig å være sensitiv og å kunne se andres perspektiv. Dette kan videre bygge foreldrenes tillit og trygghet, som igjen kan bidra til at de tør å ta opp vanskelige tema.
Jeg har derfor kommet fram til følgende problemstilling for bacheloroppgaven:
«Hva kan ifølge foreldre og pedagogiske ledere i barnehagen kjennetegne en god foreldresamtale?»publishedVersio
Hva kjennetegner et stille barn, og hvordan legges det til rette for de stille barna får medvirke i barnehagen?
Get PDFFor å få en dypere forståelse ønsker jeg å gå dypere til verks for å undersøke hva som kjennetegner de stille barna og hvordan det blir tilrettelagt slik at de får være en del av fellesskapet som er med på å medvirke i barnehagen. I rammeplan for barnehagen står det at: «Barnehagen skal være bevisst på barnas ulike uttrykksformer og tilrettelegge for medvirkning tilpasset barnas individuelle forutsetninger» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s.21). Barnehagen har en stor og viktig oppgave i møte med de stille barna og deres mulighet til å få medvirke. Jeg har med utgangspunkt i dette utarbeidet en problemstilling som retter søkelys mot personalet i barnehagen, da det er de som møter disse barna daglig i barnehagen. Jeg ønsker også å høre om deres erfaringer og kunnskap rundt de stille barna og hvordan de arbeider med medvirkning. Problemstillingen min har endret seg underveis av oppgaven, ved å bli mer utdypende. Den har utviklet seg fra å være:
«Hvordan tilrettelegges det for at de stille barna skal få medvirke i barnehagen?» til slutt endte jeg opp med å utbedre den til å bli mer innholdsrik og jeg fikk en mer helhetlig problemstilling som passet godt til temaet mitt: «Hva kjennetegner et stille barn, og hvordan legges det til rette for at de stille barna får medvirke i barnehagen?»
For å kunne få svar på problemstillingen, har jeg valgt å samle inn data i form av intervju i ulike barnehager. Jeg har valgt å bruke ordet intervjupersoner når jeg omtaler de jeg har intervjuet, da det er en betegnelse som dekker alle tilfeller (Dalland, 2020, s. 67). Jeg ønsker i denne oppgaven å belyse hvordan de stille barna blir sett og inkludert i barnehagen. Dette gjøres ved å trekke fram funn som drøftes i lys av teori om hva som kjennetegner de stille barna, medvirkning, voksenrollens betydning og lek og samspill.publishedVersio
Informasjonsoverføring mellom barnehage og skole
Get PDFEt godt læringsløp for barn kan blant annet realiseres gjennom et kontinuerlig samarbeid mellom barnehage og skole, der personalet har kjennskap til hverandres praksiser. Møter mellom de ulike nivåene i utdanningssystemet kan være med på å skape forbindelser og sammenheng i barnas overgang. Hogsnes sammenlikner overganger som å «bygge en bro», denne gjør det mulig for barna tilpasse seg sosiale og kulturelle praksiser. En prosess som gjør barna klar til å forlate det kjente til noe som er ukjent. Videre poengteres det at de ulike «broene» i overgangen må være robust nok til å favne mange og ulike barn, for å få til dette må overgangene konstrueres i fellesskap mellom barnehagelærere, grunnskolelærere, SFOmedarbeidere, barn og foreldre (Hogsnes, 2019, s. 57- 58).
På bakgrunn av tematiseringen overfor vil jeg i denne bacheloroppgaven rette søkelyset mot informasjonsoverføringen mellom barnehage og skole, som en mulighet for å fremme barnas følelse av sammenheng mellom institusjonene og som et grunnlag for videre trygghet og læring. Min forskning er basert på empiri innhentet fra tre av fire skoler innenfor en og samme kommune med utgangspunkt i kommunens plan for overganger. I kommunens overgangsplan poengteres det blant annet at det vår og høst skal gjennomføres faglige samarbeidsmøter mellom barnehage og skole. Derfor ble jeg nysgjerrig på hva disse møtene inneholder, samt hvordan informasjon rundt barnehagens arbeidsmetoder og kunnskap tilknyttet enkeltbarn og barnegruppa kommer til nytte i grunnskolelærerens videre arbeid med skolestarterne.
Med bakgrunn i en slik tematisering ble problemstillingen som følger:
«Hvilke tema tas opp i de faglige samarbeidsmøtene mellom barnehage og skole/SFO og hvordan kommer eventuell informasjon fra barnehagen til nytte i skolens videre arbeid med barna?».publishedVersio