DMMH Brage
Not a member yet
1312 research outputs found
Sort by
Play, Learn, and Teach Outdoors—Network (PLaTO‑Net): terminology, taxonomy, and ontology
Get PDFBackground: A recent dialogue in the feld of play, learn, and teach outdoors (referred to as “PLaTO” hereafter) demonstrated the need for developing harmonized and consensus-based terminology, taxonomy, and ontology for PLaTO. This is important as the feld evolves and diversifes in its approaches, contents, and contexts over time and in diferent countries, cultures, and settings. Within this paper, we report the systematic and iterative processes under taken to achieve this objective, which has built on the creation of the global PLaTO-Network (PLaTO-Net). Methods: This project comprised of four major methodological phases. First, a systematic scoping review was conducted to identify common terms and defnitions used pertaining to PLaTO. Second, based on the results of the scoping review, a draft set of key terms, taxonomy, and ontology were developed, and shared with PLaTO members, who provided feedback via four rounds of consultation. Third, PLaTO terminology, taxonomy, and ontology were then fnalized based on the feedback received from 50 international PLaTO member participants who responded to≥3 rounds of the consultation survey and dialogue. Finally, eforts to share and disseminate project outcomes were made through diferent online platforms. Results: This paper presents the fnal defnitions and taxonomy of 31 PLaTO terms along with the PLaTO-Net ontol ogy model. The model incorporates other relevant concepts in recognition that all the aspects of the model are interrelated and interconnected. The fnal terminology, taxonomy, and ontology are intended to be applicable to, and relevant for, all people encompassing various identities (e.g., age, gender, culture, ethnicity, ability).publishedVersio
Con la cabeza, con las manos, con el corazón: percepciones de los educadores del proyecto vidukids de educación integral
Get PDFThe integral development of the child is nowadays one of the goals of education, which implies the use of activities and strategies that involve the various dimensions of the human being in a comprehensive way. This paper aims to describe and analyse the potential of the pedagogical model of the Erasmus+Vidukids project to develop ‘Heads-on’, ‘Hearts-on’, ‘Hands-on’ activities. The project aims to explore the use of video production about mathematics by children aged 4-8 years old. The pedagogical matrix involves different levels of complexity in video production, mathematical topics such as numbers, shapes, space and tasks such as‘An explorer mission’, ‘A story with mathematical content’, ‘Solving a mathematical problem’. Based on a Vidukids activity in which 60 trainees from bachelor courses in educational areas participated, there was immediate involvement in the video production task and the resources needed for the narrative. The analysis of the videos produced and the answers to a questionnaire showed high levels of satisfaction, perception of various learning experiences, either in terms of video production, the visual representation of mathematical concepts and also transversal competencies. This demonstrates how an activity can enhance different skills and contribute to integral education.Heads-on, hands-on, hearts-on: Educators' perceptions on ViduKids contributions to integral educationCon la cabeza, con las manos, con el corazón: percepciones de los educadores del proyecto vidukids de educación integralpublishedVersio
Kunstfagene i barnehagen som verktøy for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne
Get PDFEtter at jeg bestemte meg for å skrive min bacheloroppgave om inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne brukte jeg en god stund på å finne en passende problemstilling. Etter mye frem og tilbake er dette den endelige problemstillingen:
Hvordan kan man ved bruk av kunstfagene i barnehagen legge til rette for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne?publishedVersio
På hvilke måter kan barnehagepersonalet støtte barn som lever i familier med rusproblematikk?
Get PDFI lys av dagens relevans av rusmiddelbruk, har jeg etter mange forsøk og mange tanker, landet på følgende problemstilling:
«På hvilke måter kan barnehagepersonalet støtte barn som lever i familier med rusproblematikk?»
Grunnen til at ordet «familier» blir brukt i problemstillingen, er på grunn av at det kan være andre enn barnets foresatte som bruker rusmidler. Dette kan eksempel også være besteforeldre, tanter, søsken eller andre familiemedlemmer som er omsorgspersoner på grunn av at de står barnet nært.publishedVersio
En studie om hvordan barnehagelærere kan møte barn med utfordrende atferd på en anerkjennende måte
Get PDFFormålet med dette prosjektet er å få økt kunnskap om barn med utfordrende atferd. Ved å rette fokus på tematikken, vil jeg selv kunne få større fagkunnskap, men de ansatte i barnehagen kan også bli mer bevisste seg selv i møte med barn som utfordrer. Økt kompetanse kan gi ansatte et bedre utgangspunkt for å møte barn med utfordrende atferd med åpenhet og interesse.
Problemstillingen min ble som følger: «Hvordan kan barnehagelærere møte barn med utfordrende atferd på en anerkjennende måte?»
Jeg ønsker ikke et fokus på det negative med utfordrende atferd hos barn, men legger vekt på det positive barnehagelærere kan gjøre for å hjelpe barn i sin utvikling. Jeg understreker at utfordrende atferd i denne oppgaven ikke omhandler barn med diagnoser. Til tross for det, kan barn med utfordrende atferd være i utredning eller observasjon av andre instanser.publishedVersio
På hvilken måte kan et endrings- og utviklingsarbeid med temaet barns seksualitet påvirke personalets praksis?
Get PDFDagens syn på seksualitet preger oss fra langt tilbake i tid, og hvis vi skal forstå hvordan den har utviklet seg slik vi ser på den i dag er vi nødt til å se tilbake på historikk og diskurser. I mange år hadde mennesker et positivt og åpent syn på seksualiteten frem til det 13.århundre, da det ble et mer tabubelagt tema. Disse tabubelagte diskursene levde lenge før det gradvis ble mer normalisert igjen fra 1900-tallet og utover. Dette er noe vi kommer nærmere inn på i teorikapitlet. Det som er viktig å huske er at begrepet seksualitet kontinuerlig er i endring gjennom menneskets kulturelle bevissthet. Det kan vi se gjennom at barns seksualitet har blitt satt mer på dagsorden i barnehagen. I Rammeplan for barnehagen nevnes seksualiteten blant annet i forbindelse med at personalet skal kjenne til og praktisere nasjonale føringer for helsefremmende og forebyggende tiltak som gjelder barn. Her legges det vekt på at barn skal lære seg å sette grenser for egen kropp og respektere andres kropp, samt få en positiv oppfatning av seg selv og egne følelser (Kunnskapsdepartementet, 2017, s.50). I tillegg har Helse- og omsorgsdepartementet (2017) laget en strategiplan «Snakk om det! Strategi for seksuell helse 2017-2022». Her er den politiske intensjonen å sette søkelys på den sunne, naturlig og utviklende siden av barns seksualitet, og å anerkjenne at kunnskap om barns seksualitet er viktig (Skundberg, 2020).
I sammenheng med dette kan vi se hvor mitt valg av tema spinner ut ifra. Gjennom min siste praksisperiode på DMMH fikk jeg virkelig øynene opp for temaet da min praksisbarnehage hadde barns seksualitet, kropp og følelser på agendaen i personalgruppa. Her fikk jeg se hvordan de jobbet med endring av praksis og begrepsforståelse rundt seksualitetsbegrepet for å kunne møte barna på en respektfull og kunnskapsrik måte. Fordi ifølge Vildalen (2014, s.31) er det betydningsfullt å ha kunnskap om hva aldersadekvat seksuell utvikling hos barn er, for at utviklingen kan fremmes og reguleres på en fornuftig måte.
Mitt mål med denne forskningsoppgaven har vært å tilegne meg informasjon og kunnskap fra yrkesaktive pedagoger om hvordan de arbeider og imøtekommer barns seksualitet og utforskning i barnehagen. Her vil jeg belyse hvor betydningsfullt åpenhet og kunnskap er for å kunne etablere en felles praksis i tråd med rammeverk og rutiner i barnehagen.
Med dette som grunnlag har jeg kommet frem til følgende problemstilling:
“På hvilken måte kan et endrings- og utviklingsarbeid i barnehagen med temaet barns seksualitet påvirke personalets praksis?»publishedVersio
Hvordan arbeider barnehageansatte med musikk for å skape et inkluderende miljø i barnehagen?
Get PDFNoe jeg har forstått er at når man skal skrive en bacheloroppgave kommer problemstillingen til å være i stadig endring. Dette er fordi når man for hentet inn data, får man kanskje noen funn som man selv ikke har tenkt på før intervjuene ble avholdt. Når man sitter i begynnelsesfasen av et bachelorprosjekt surrer hodet litt rundt forbi for å finne noe man ønsker å dykke dypere inn i.
Svarene er fortsatt relevant for å kunne svare på den endelige problemstillingen som er:
Hvordan arbeider barnehageansatte med musikk for å skape et inkluderende miljø i barnehagen?publishedVersio
Hva kan barnehageansattes motstand mot omorganiseringsprosesser i barnehagen handle om?
Get PDFI sammenheng med endring er det veldig vanlig at endringen møter en form for motstand. Spesielt når det kommer til gjentatte endringer, hvor den kumulative effekten fører til økt stress og frustrasjon hos ansatte (Jacobsen & Thorsvik, 2019, s. 378). Jeg er derfor interessert i å finne ut hva motstanden blant ansatte handler om i et omorganiserings- og endringsarbeid og hvordan barnehagen som organisasjon fungerer i en slik sammenheng. En av mange årsaker til at motstand mot endring oppstår, er frykten for det ukjente. Det å vite at noe endres når vi møter noe ukjent, kan for mange oppleves som skummelt (Jacobsen & Thorsvik, 2019, s. 379). Jeg opplevde i starten av omorganiseringsprosessen at ulike ansatte reagerte med både gråt, sinne og glede. Jeg håper derfor å finne ut noe om hvordan de ansatte reagerer på endring og omorganisering, og på hvilken måte motstanden mot dette kan utarte videre i personalgruppen.
For å forstå litt av perspektivet av omorganiseringsprosessen, snakker vi i dette tilfellet om en barnehage som har vært, og fortsatt er i en omorganiseringsprosess hvor barnehagen har gått fra å være 4 avdelinger til å bli 5 avdelinger. Samtidig har den gått fra å være blandet i alder til å bli aldersinndelt. Jeg har i tiden jeg har vært på jobb under denne omorganiseringsprosessen, observert og lagt merke til ansattes forhold til det som skjer rundt dem når de står midt i prosessen, og stilt meg selv mange spørsmål. Hva handler motstanden om? Og hvorfor opplever noen endring som utfordrende og andre ikke? Jeg lurer ikke bare på dette som student, men også som framtidig pedagogisk leder i en barnehage, som skal være en del av ulike omorganiserings- og endringsprosesser i framtiden. Jeg vil derfor vite mer om hva det er som skaper motstand, hvorfor enkelte viser motstand og hva motstanden faktisk kan handle om. Fenomenet som opptar meg, er motstand mot endring i barnehagen som organisasjon og jeg har derfor landet på følgende problemstilling:
Hva kan barnehageansattes motstand mot omorganiseringsprosesser i barnehagen handle om?publishedVersio
Hvordan jobber personalet for å skape matematisk aktivitet for treåringer innenfor temaet telling med fokus på kardinaltall, stabil ordning og parkobling? Eirin Hoel kandidatnummer: 45 Bacheloroppgave BDBAC4900 Trondheim, april
Get PDFGjennom rammeplanen for barnehagen har Kunnskapsdepartementet definert mål og rammer for personalet i arbeidet med matematikk i barnehagen (Falck-Pedersen & Iversen, 2018, s. 29). I arbeid med matematikken er det kun fantasien som setter grensene. Dersom personalet besitter kunnskap om matematikk, og bruker leken, samtaler, planlagte eller uplanlagte aktiviteter aktivt vil de sitte på unike muligheter til å knytte barns interesser opp imot gode læringssituasjoner, og dermed gi barna en tidlig og god innføring i matematikken (Nakken & Thiel, 2014, ss. 20-21).
Interessen for matematikk i barnehagen kommer som resultat av det pedagogiske arbeidet jeg gjennomførte i praksisperioden gjennom tredje studieår. Jeg opplevde her lite kunnskap om matematikk hos personalgruppen, hvor det blant annet var lite fokus på korrekt bruk av matematiske begreper, og lite fokus på evaluering av didaktisk arbeid underveis og i ettertid.
I bacheloroppgaven har jeg valgt benyttet kvalitative intervjuer som forskningsmetode, hvor jeg har intervjuet to pedagogiske ledere og en styrer. Videre vil jeg reflektere rundt informantenes utsagn om arbeid med telling i barnehagen hvor jeg ser på temaene; personalets bruk av matematiske begreper og barnas begrepsforståelse, barnehagens arbeid som lærende organisasjon og barnehagens fokus på barns medvirkning i arbeidet med telling, og deretter se dette i sammenheng med relevant faglitteratur for å skaffe til veie kunnskaper og svar på problemstillingen:
«Hvordan jobber personalet for å skape matematisk aktivitet for treåringer innenfor temaet telling med fokus på kardinaltall, stabil ordning og parkobling?»publishedVersio
Hvordan kan barnehagelæreren bidra til at de yngste barna i barnehagen er medvirkende og kjenner musikkglede i musikksamling?
Get PDFÉn samlingsstund kan være inspirerende, gripende og magisk mens en annen ikke treffer barnas oppmerksomhet i det hele tatt. Mye avhenger av den voksne som planlegger og leder samlingen og den voksnes holdninger og væremåte. Med dette grunnlaget ble jeg interessert i å se mer på temaet voksenrollen i musikksamlinger. Musikk i barnehagen blir ofte sett på som et nyttefag, spesielt i lys av språkutvikling. Men det å bare se på, og bruke, musikk som redskap og nytte for andre fagområder ønsker jeg ikke. Med min kunstfaglige fordypning og all gleden mine musikalske erfaringer har gitt meg ønsket jeg å gå dypere inn i nettopp det, gleden ved musikken.
Med det utgangspunktet utviklet jeg min problemstilling som lyder slik:
«Hvordan kan barnehagelæreren bidra til at de yngste barna i barnehagen er medvirkende og kjenner musikkglede i musikksamling?»publishedVersio