DMMH Brage
Not a member yet
1312 research outputs found
Sort by
En kvalitativ studie om hvordan den framtidige barnehagelæreren kan legge til rette for engasjerende og stimulerende språkmiljø som inkluderer mangfoldet i barnegruppen
Get PDFMed bakgrunn i valg av tema ønsker jeg i denne oppgaven å belyse den framtidige barnehagelærerens perspektiver, der jeg ønsker å få dypere forståelser for hvilke kunnskaper, forståelser, erfaringer, verdier og holdninger den framtidige barnehagelæreren tar med seg inn i det mangfoldige språkmiljøet i barnehagen.
Jeg har formulert følgene problemstilling:
«Hvordan kan man som framtidig barnehagelærer legge til rette for stimulerende og engasjerende språkmiljøer som inkluderer mangfoldet i barnegruppen?publishedVersio
Hvordan kan man legge til rette for musikk ut i fra barns perspektiv i barnehagen?
Get PDFI denne bacheloroppgaven vil jeg foreta meg temaet musikk og hva barns tanker er om musikk i barnehagen. Bakgrunnen for at jeg har valgt dette temaet er fordi musikk er noe jeg selv som barn var opptatt av, og som satte mange spor i min oppvekst. Og jeg har også under disse tre årene på Dronning Maud blitt ekstra interessert og glad i musikk. Jeg har også observert i løpet av mine praksisperioder at det er en stor forskjell på hvordan barna reagerer på musikk, og dette har vekket en interesse i meg, og er noe som jeg har lyst å finne ut mere om.
Musikk er noe som har vært viktig for folk i hundrevis av år, og det er noe som kommer til å være aktuelt i mange hundre år fremover også. Det er også et viktig tema i rammeplanen. I rammeplanen står det at man skal “motivere barna til å uttrykke seg gjennom musikk, dans, drama og annen skapende virksomhet, og gi dem mulighet til å utvikle varierte uttrykksformer” (Kunnskapsdepartementet, 2017, s.52). Som det da står her i rammeplanen så mener de det er viktig at man som voksen i barnehagen skal motivere barna til å uttrykke seg å føle glede både gjennom musikk og dans.
Dette er noe jeg selv også er enig i, og noe som bør være fremhevet i alle barnehager. Dette er da grunnene til at jeg til slutt havnet på dette temaet, der jeg da også har valgt problemstillingen: Hvordan kan man legge til rette for musikk ut i fra barns perspektiv i barnehagen?publishedVersio
Hva anser pedagogiske ledere i barnehagen som vesentlig for å kunne møte barn i samtaler om vanskelige tema?
Get PDFGjennom denne oppgaven ønsker jeg å belyse et tema jeg mener det ikke blir snakket nok om i norske barnehager. Det er et omfattende tema jeg føler burde få betydelig plass i barnehagens praksis. Jeg håper dette bachelorprosjektet kan fungere som et tankeredskap og bidra til at barnehager kan starte en prosess med å løfte frem og forbedre barnehagens praksis i å snakke med barn om vanskelige tema (Dalland, 2012, referert i Bergsland & Jæger, 2014, s.81).
Underveis i arbeidet har problemstillingen gått gjennom flere omformuleringer, og med hjelp fra både medstudenter og veilederne mine har jeg reflektert over problemstillingen og hvilke ord som best reflekterer temaet og funnene mine på en tilfredsstillende måte. I denne oppgaven vil jeg besvare denne problemstillingen:
«Hva anser pedagogiske ledere i barnehagen som vesentlig for å kunne møte barn i samtaler om vanskelige tema?»publishedVersio
Hvordan kan personalet jobbe for å invitere de yngste barna til samspill og språklig deltakelse under måltidet i barnehagen?
Get PDFJeg skal se nærmere på samspill og språklig deltakelse i måltidsituasjoner med de yngste barna fordi ut fra egne erfaringer har jeg ofte opplevd at mange måltidsituasjoner har som mål å få i barna mat slik at de blir mette, og barna skal sitte i ro og spise maten sin uten noe særlig tull og tøys. Barna blir oftere snakket til istedenfor å bli snakket med, som for eksempel «spis opp maten din», «ikke rote», «ikke kast maten på gulvet». Hvorfor er man ikke flinkere til å utnytte disse unike situasjonene til å invitere de yngste barna til samspill og språklig deltakelse Gjennom problemstillingen min ønsker jeg å finne ut hvordan personalet kan jobbe for å invitere de yngste barna til samspill og språklig deltakelse under måltidet.
Problemstillingen er: «Hvordan kan personalet jobbe for å invitere de yngste barna til samspill og språklig deltakelse under måltidet i barnehagen?»
For å finne svar på problemstillingen «Hvordan kan personalet jobbe for å invitere de yngste barna til samspill og språklig deltakelse under måltidet i barnehagen» vil jeg først presentere og gå nærmere inn på teori om 1-3 åringens språkutvikling, personalets relasjon til de yngste barna, den voksne som dialogpartner, hverdagssamtaler i barnehagen og måltidet i barnehagen. Deretter vil jeg vise til hvilken metode jeg har brukt og hvorfor jeg har brukt den for å belyse oppgavens problemstilling. Til slutt vil jeg presentere mine funn og drøfte dette i lys av relevant teori.publishedVersio
Hvordan kan de ansattes holdninger gjenspeiles i et foreldresamarbeid med familier med minoritetsbakgrunn? Hvilken betydning har lederens rolle i dette arbeidet?
Get PDFEt godt foreldresamarbeid er ikke en selvfølge, og denne dynamikken påvirkes av flere ulike faktorer. De ansattes kompetanse, holdninger og kommunikasjonsevne er tre elementer som er med på å påvirke dette samarbeidet.
Jeg vil i denne oppgaven ta for meg følgende problemstilling:
«Hvordan kan de ansattes holdninger gjenspeiles i et foreldresamarbeid med familier med minoritetsbakgrunn? Hvilken betydning har lederens rolle i dette arbeidet?»publishedVersio
Hvordan bidrar udefinerbart materiale til fantasifull lek hos barn?
Get PDFI løpet av min utdanning hos Dronning Mauds Minne Høgskole har jeg vært i tre ulike praksisbarnehager. Fra disse praksisperiodene har jeg fått ulike erfaringer rundt temaet gjenbruk og bærekraft, og hvor aktivt barnehagene jobber med dette. To av barnehagene jobbet rundt temaet på grunn av søknadsprosessen til grønt flagg, og den siste jobbet aktivt med dette fordi de var en barnehage som tok inspirasjon fra Reggio Emilia sin pedagogiske filosofi. Det er den sistnevnte barnehagen, som jeg var min 1.års praksis, som inspirerte meg til å skrive bachelor med temaet udefinerbare materialer. Interessen jeg fikk for dette temaet har altså fulgt meg gjennom hele utdanningen, og førte til at det var akkurat dette jeg ville skrive bachelor om. Siden jeg i praksis har opplevd at få av de ansatte har mye kompetanse rundt temaet, har det inspirert meg til å utvikle min kompetanse med denne bacheloroppgaven, slik at jeg kan ta det med meg i arbeidslivet. Videre måtte jeg finne frem til hva jeg ville rette problemstillingen min mot. Skulle den ha fokus på personalet, rommet, eller barna? Jeg så gjennom andre bacheloroppgaver som Dronning Mauds har publisert for å få inspirasjon til problemstilling, hvor jeg så at det var få oppgaver som hadde valgt å se på hvordan barna bruker udefinerbare materialer i lek. Jeg har endret på problemstillingen etter jeg sendte ut samtykkeskjema til informantbarnehagene.
Problemstillingen jeg kom frem til er:
Hvordan bidrar udefinerbare materialer til fantasifull lek hos barn?
Med begrepet udefinerbare materialer mener jeg gjenbruks-, natur-, og konstruksjonsmaterialer, med størst fokus på gjenbruksmaterialer. Under begrepet lek tar jeg også med utforskning, skapende prosesser, undring og leken i seg selv.publishedVersio
Bruk av video i barnehagelærerutdanning. En analyse av seerdataene
Get PDFEn del pedagoger mener at studentaktiv undervisning fremmer studentenes læring bedre enn tradisjonell formidlingspedagogikk. For fire år siden startet vi derfor en prosess med å ta i bruk omvendt undervisning som en metode for studentaktiv undervisning i barnehagelærerutdanningen. Det innebærer at vi trakk teoriundervisningen ut fra klasserommet og overførte den til korte filmer. Studentene kan se disse som en forberedelse før de møter opp til undervisningen. Dermed kan læreren i større grad fokusere på å veilede studentene i praktiske aktiviteter og oppgaveløsing i klasserommet. I denne artikkelen analyserer vi hvordan studentene brukte filmene gjennom studieåret, hvor lange filmene bør være, og hva i filmene studentene var mest interessert i. Resultatene viser at det å lage og gi tilgang til filmene ikke automatisk fører til at studentene bruker dem. I eksamensperioden ble filmene brukt hyppigere enn i undervisningsperioden. De som brukte filmene aktivt, så flere ganger på innholdet i filmene som forklarer vanskelig stoff. I gjennomsnitt så studentene bare rundt 60 % av hver film. Jo kortere en film er, jo større del av filmen ble sett. Studentene så i gjennomsnitt litt over fem minutter per film. I artikkelen diskuterer vi mulige årsaker til og konsekvenser av funnene.Bruk av video i barnehagelærerutdanning. En analyse av seerdataenepublishedVersio
Hvordan jobber personalet i barnehagen med begrepet livsmestring for de yngste barna (0-3 år) på tur i natur?
Get PDFDen personlige grunnen for hvorfor jeg valgte nettopp temaet «Livsmestring på tur i natur», er fordi jeg selv har erfart at naturopplevelser og fysisk aktivitet ute i naturen, påvirker min psykiske helse og livskvalitet positivt. Det er også ute i naturen jeg først og fremst opplever mestring. Dermed var dette blant annet en av grunnene til at jeg begynte på barnehagelærerstudiet med vekt på natur og friluftsliv, fordi jeg tror at det å ha et godt forhold til natur og friluftsliv også påvirker barns fysiske og psykiske helse positivt. Jeg mener at naturen skaper mange muligheter til utfordringer og mestring, som kan ha stor påvirkning på små barns utvikling. I tillegg til dette hadde jeg min siste praksisperiode i en barnehage som hadde livsmestring som et av fokusområdene i sin årsplan. Noe som økte min interesse for nettopp dette begrepet, barns psykiske helse, og hvordan ivareta dette i barnehagehverdagen.
Med bakgrunn i dette utformet jeg problemstillingen:
«Hvordan jobber personalet i barnehagen med begrepet livsmestring for de yngste barna (0-3 år) på tur i natur?».publishedVersio
A realist synthesis of interprofessional collaborative practices in early intervention for children with speech, language and communication needs
Get PDFBackground: Interprofessional collaborative practices (IPCP) are considered to be a crucial factor in the optimal support of young children (3–6 years) with speech, language and communication needs (SLCN) in inclusive early childhood education and care (ECEC). Aims: To investigate IPCP in interventions using a collaborative approach for young children with SLCN in ECEC, by identifying mechanisms within IPCP and how these mechanisms relate to specific context factors and professional and child-related outcomes. Methods: A realist review of 22 empirical intervention studies, published between 1994 and 2019, was conducted to synthesise context-mechanismoutcome (CMO) configurations, combining context factors, IPCP mechanisms and outcomes at staff and child level. Main Contribution: Reciprocal IPCP mechanisms were reported together with interprofessional intervention practices, whereas one-directional IPCP mechanisms were restricted to gains in professional development. Our review further suggests that collective ownership of intervention goals, combined with personal cooperation and communication skills of staff, is vital for inclusive practices and functional communication of children with SLCN. Conclusion: Our review has revealed indications for effective IPCP mechanisms, context factors at staff level, and positive outcomes for the professional development of staff working with children with SLCN. In addition, our findings support a link between IPCP and child-related outcomes regarding speech, language and communication development. Future studies should increase our insight into how practitioners, children and families profit from daily collaborative practices.A realist synthesis of interprofessional collaborative practices in early intervention for children with speech, language and communication needspublishedVersio
Hvordan tar barna i bruk det fysiske utemiljøet i sin lek?
Get PDFI de siste årene har det blitt rettet større oppmerksomhet mot det fysiske miljøets betydning for barn i nordisk barnehageforskning (Moser & Martinsen, 2010). Å rette oppmerksomheten mot aktivitet i utemiljøet er noe Hagen og Sæther (2014) mener alle barnehager bør gjøre, uavhengig av om barnehagen har en natur- og friluftslivprofil eller ikke. Videre påpeker de at det er avgjørende for den innholdsmessige kvaliteten at utetiden vies den samme faglige forankringen som det pedagogiske arbeidet som planlegges og gjennomføres inne i barnehagen (Sæther & Hagen, 2014, s.22). Uterommet har en stor betydning som pedagogisk arena i barnehagen. Mye av den tiden barna tilbringer i barnehagen, benyttes ute. Hvilke muligheter som finnes for lek og hva det fysiske utemiljøet har å by på, har mye å si for hvordan barna tar i bruk uteområdet i sin lek.
På bakgrunn av dette og min interesse for barns lek ute, kom jeg fram til problemstillingen:
Hvordan tar barna i bruk det fysiske utemiljøet i sin lek?publishedVersio