DMMH Brage
Not a member yet
1312 research outputs found
Sort by
En studie av den Regionale ordningen for barnehagebasert kompetanseutvikling Master i
Get PDFDenne masteroppgaven har gjort et studie av den Regionale ordningen for barnehagebasert kompetanseutvikling og ønsker å utvikle noen begreper som kan bidra til å lede barnehagebasert kompetanseutvikling og utvikle barnehagen som en lærende organisasjon. Min problemstilling er derfor følgende:
Med utgangspunkt i den Regionale ordningen for barnehagebasert kompetanseutvikling: Hvilke faktorer i ledelsen av barnehagebasert kompetanseutvikling kan bidra til å utvikle barnehagen som en lærende organisasjon?
Oppgaven viser til relevant forskning knyttet til ReKom og barnehagebasert kompetanseutvikling blitt presentert og teoretiske perspektiver knyttet til utviklingen av organisasjoner. Børhaug og Gotvassli(2016) perspektiver på styring og ledelse, Mintzberg et al.(2009) og konfigurasjonsskolen og Røviks(2007) translasjonsteori. Beskrivelser av barnehagen som en lærende organisasjon støtter seg til Wadels(2008)s beskrivelser av en lærende organisasjon. Csikszentmihalyis flytsonemodell(1991) og dobbelkretslæring (Gotvassli, 2020) presenteres som perspektiver på motivasjon og læring i organisasjonen. Adisez ledelsesfunksjoner presenteres(Børhaug & Gotvassli, 2016), og disse drøftes opp mot Wadel(2008)s beskrivelser av læringsledelse som en femte ledelsesfunksjon og Gotvassli(2019) beskrivelser av en fasilitator. Tilslutt beskrives diskursbegrepet og subjektivitetsposisjoner(Foucault, 1999; Hammer, 2017). Dette er perspektiver som har bidratt til å se deler av analyseresultatene i et lys av noe mer enn forskerens og forskningsdeltakernes beskrivelser, uten at dette har inngått i studien i en analytisk grad.
Forskningsmaterialet er samlet inn i to barnehager som hadde samme veileder fra Universitet og Høgskolesektoren(UH). Analyse av dette materiale har bidratt til utviklingen av fem betydningsfulle faktorer i ledelsen av barnehagebasert kompetanseutvikling. I videre analyse av disse betydningsfulle faktorene har jeg fått en innsikt i variasjoner innenfor dem, og hvordan faktorene virker sammen.
De fem betydningsfulle faktorene er:
“Struktur”, som knyttes til barnehagen som en organisasjon, og et viktig rammeverk for at barnehagen skal samordnes og fungere helhetlig. “Glansbilde” knyttes til strategisk ledelse(Mintzberg et al., 2009) og viser at det er viktig å ha en visjon, og lage et felles fokus for hele personalet, noe som kan samle personalet, som vil bidra til å øke motivasjon og mestring. “Utenfrablikk” knyttes jeg til begrepet fasilitator, og bruker Gotvasslis(2020) beskrivelser av det. Denne betydningsfulle faktoren knyttes også til ledelsesfunksjoner, og om fasilitatorrollen er en funksjon som kan dekkes internt eller om det bør være en ekstern rolle. “Praktisk diskurs” er en betydningsfull faktor i ledelsen av barnehagebasert kompetanseutvikling, for den kommer inn som et begrep for en forståelsesramme for refleksjon. Dette knyttes til enkelkretslæring, og viser til lederens ansvar å sørge for dobbelkretslæring i organisasjonen. “Verktøy” viser at det finnes ulike metoder og verktøy som kan hjelpe personalets utvikling. Men bruken av disse verktøyene krever translatørkompetanse(Røvik, 2007).
Disse fem betydningsfulle faktorene for ledelsen av barnehagebasert kompetanseutvikling, viser til faktorer som må etableres og videreutvikles i organisasjonen for at man skal lykkes med utviklingsarbeidet. Disse faktorene vil bidra til å skape en læringskultur i barnehagen, og klarer lederen å holde disse faktorene i fokus og i bevegelse, vil dette bidra til at barnehagen er en lærende organisasjon.publishedVersio
Hvordan kan pedagogen oppdage og avdekke språkforstyrrelser hos barn i tidlig alder – og hvordan støttes de i sin språkutvikling?
Get PDFI Barnehageloven §2 som omhandler barnehagens innhold, skrives det at departementet fastsetter nærmere regler om barnehagens innhold og oppgaver (rammeplan) ved forskrift (Barnehageloven, 2005, §§ 1-2b). Fagområdet kommunikasjon, språk og tekst i rammeplanen, er ett av områdene som barnehagen er forpliktet til å arbeide aktivt med. Det er en viktig del av det språklige arbeidet, i forhold til barns språkutvikling og det å oppdage og avdekke språkforstyrrelser.
På bakgrunn av dette, valgte jeg å sette søkelys på barn med språkforstyrrelse i barnehagen. Talemålet er et av de viktigste kommunikasjonssystemene vi mennesker har, og det at såpass mange blir rammet av språkforstyrrelse gjør det til et viktig og gjeldene tema. Med bakgrunn i min interesse for temaet, ønsket jeg å se på hvordan språkforstyrrelser kan oppdages og avdekkes så tidlig som mulig, samt hvordan barn med språkforstyrrelser kan støttes i sin språkutvikling.
På bakgrunn av dette, endte jeg med følgende problemstilling: «Hvordan kan pedagogen oppdage og avdekke språkforstyrrelser hos barn i tidlig alder – og hvordan støttes de i sin språkutvikling?»publishedVersio
Hvordan kan ansatte arbeide med å skape musikkglede for og med de yngste i barnehagen?
Get PDFMin inspirasjon til å skrive om musikkglede blant de yngste barna i barnehagen oppstod allerede i min første praksisperiode. Jeg var på en avdeling med ettåringer og jeg opplevde at de uttrykte entusiasme og glede hver gang noen tok frem gitaren. Det samme skjedde når de hadde samlingsstunder med sang og musikk. Når gitaren hang på veggen var det flere av barna som strakk seg mot gitaren og uttrykte at de ønsket at vi skulle ta den ned. De var også interesserte i å komme fram og fysisk ta på instrumentet den voksne brukte under samlingsstunder.
Under min siste praksisperiode ble jeg sikker på hva jeg ønsket å skrive om i min bacheloroppgave. Vi hadde et barn med særskilte behov som elsket musikk. Det var ikke alltid like lett som voksen å tolke uttrykkene til dette barnet, men i situasjoner med musikk strålte barnet. Dette hadde også innvirkning på resten av barnegruppa. Sjøvik viser til at andre barn også vil ha utbytte av å være med barn med særskilte behov (Sjøvik, 2014, s. 39). Barnets engasjement for musikken gjorde at andre barn trakk mot dette barnet og musikken. Her fikk jeg virkelig øynene opp for musikk for musikkens skyld, og fellesskapsfølelsen musikken kan gi.
Gjennom flere praksisperioder har jeg altså hatt positive opplevelser med musikalske samlingsstunder og aktiviteter. Eksempel på aktiviteter jeg har sett i praksis er for eksempel at barna maler til ulike musikksjangre, danser til musikk og har samspill med sang og instrumenter. I disse situasjonene kan man se at musikken sprer glede blant barna og bidrar til fine samspill både med barn og voksne. Disse opplevelsene kombinert med min store kjærlighet for sang og musikk, samt min interesse for de yngste barna i barnehagen, gjorde at jeg ønsket å finne ut av hvordan man som barnehagelærer kan arbeide med å gi de yngste barna glede av musikken. Problemstillingen min ble derfor:
«Hvordan kan ansatte arbeide med å skape musikkglede for og med de yngste barna i barnehagen?»publishedVersio
Hvilke muligheter har barnehagepersonalet for å styrke barns tilhørighet til både norsk kultur og barnets hjemmekultur, og hvorfor er det viktig?
Get PDFTemaet for denne oppgaven er kultur og tilhørighet. Jeg fant tidlig ut at jeg var interessert i å skrive om kultur, og hjemmet og barnehagen som barnets livsverden og jeg brukte deretter mye tid på å finne ut hvordan jeg ville vinkle problemstillingen min for å kunne skrive om, og finne ut av det jeg ville. Jeg var interessert i å finne ut hva barnehagepersonalet kan gjøre, og jeg var interessert i å finne ut om de ser på mangfoldet som en ressurs, og om de var opptatte av å skape et flerkulturelt miljø. Jeg har i løpet av en av mine praksisperioder kommet inn på det med interessekonflikter når det kommer til ulike verdier og interesser fra foreldrenes side som ikke nødvendigvis er de samme som i barnehagen. Dette tror jeg også har påvirket interessen min for å finne ut mer om hva barnehagepersonalet burde ha i baktankene i slike situasjoner, hvordan det påvirker foreldresamarbeid og barnets opplevelse av å høre til.
Jeg har derfor kommet frem til problemstillingen
«Hvilke muligheter har barnehagepersonalet for å styrke barns tilhørighet til både norsk kultur og barnets hjemmekultur, og hvorfor er det viktig?»publishedVersio
Hvordan kan barnehagelæreren støtte språkutviklingen til barn med språkvansker, og forebygge sosiale og atferdsmessige vansker som følge av disse?
No full textArbeidet med språk og språkstimulerende miljøer har fått større fokus i barnehagen nå, enn tidligere. I barnehagelærerprofesjonen må en være forberedt på å møte på barn med enten sterke eller milde språkvansker, og det er derfor viktig med kunnskap innenfor dette feltet. I møte med barn som ikke mestrer å uttrykke seg verbalt, har jeg selv erfart at barna bruker andre formidlingsmåter. Språk -og talevansker medfører ofte en utfordring med barnets atferd og oppmerksomhet, og barnet kan derfor behøve mer oppfølging (Lyster, 2021, s 215). For et barn, eller generelt for et menneske, kan det være frustrerende å ikke forstå eller bli forstått. Ved mangel på verbalspråk kan barnet opparbeide seg atferdsmessige- eller sosiale vansker. Jeg har kjent på en nysgjerrighet for å dykke dypere inn i temaet, og utforske hvordan personalet i barnehagen støtter språkutviklingen til de barna som har en kombinasjon av språkvansker og tilleggsvansker. Alle mennesker er ulike med forskjellige behov, og det er derfor mange måter å tilegne seg språket på. Mitt bachelorprosjekt kan gi barnehagepersonalet inspirasjon til hvordan de kan støtte barn med språkvansker i sin språkutvikling, og forebygge tilleggsvansker. Med utgangspunkt i mine personlige interesser og faglig grunnlag har jeg kommet frem til problemstillingen:
Hvordan kan barnehagelæreren støtte språkutviklingen til barn med språkvansker, og forebygge sosiale og atferdsmessige vansker som følge av disse?publishedVersio
Men in early childhood education and care: on navigating a gendered terrain
Get PDFGlobally, the underrepresentation of men in the Early Childhood Education and Care (ECEC) workforce is ongoing and has been largely attributed to the construction of ECEC as ‘women’s work’. Men’s involvement in ECEC can help to deconstruct the feminisation of work and the gender binaries through which occupations are structured. Further to this, there is a need to dismantle reinforced gendered ideologies that work towards interrogating rather than supporting the presence of men in ECEC. This paper draws on selected findings from an international research project investigating men’s involvement in ECEC. It uncovers how a group of men navigate themselves within a highly gendered ECEC terrain from which they sometimes ‘dropout’. Providing nuanced understandings of how men negotiate their positions in ECEC can inform intervention strategies to increase and support men’s participation in ECEC in more progressive and gender-sensitive waysMen in early childhood education and care: on navigating a gendered terrainpublishedVersio
Barns lekemuligheter i naturen
Get PDFBåde tema og problemstilling er i denne oppgaven inspirert av Meld. St. 6 (2019–2020) «Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO». Formålet med Stortingsmeldingen er blant annet å sikre et kompetanseløft i barnehagen som gir like muligheter for alle barn – uavhengig av bakgrunn og forskjeller (Kunnskapsdepartementet, 2020). Her ønsker regjeringen å legge til rette for at kompetansen kommer tett på barna, hvor det presiseres at det viktigste vi kan gjøre for å fremme og styrke en inkluderende praksis i barnehagen, er å forbedre kvaliteten på det ordinære, allmennpedagogiske tilbudet (Kunnskapsdepartementet, 2020).
I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver kan vi også lese at barnehagen skal fremme et inkluderende miljø, hvor alle barn skal få delta i og erfare glede i lek (Utdanningsdirektoratet, 2017). For å inspirere til ulike typer lek skal personalet organisere rom, tid og lekemateriale, og dette skal gjøres både inne og utendørs (Utdanningsdirektoratet, 2017). Det er altså ingen tvil om at leken spiller en sentral rolle når det gjelder arbeidet med å skape en inkluderende barnehage.
Temaet for denne oppgaven er derfor barns muligheter for lek i naturen, med problemstillingen:
Hvordan kan naturens materialitet fremme femåringens lekemuligheter?publishedVersio
Læringsmiljø knyttet til barns utforskning med realfag
Get PDF“Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.” (Barnehageloven, 2020, §1) “Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.” (Barnehageloven, 2020, §1)
Problemstillingen min ble:
Hvordan kan personalet legge til rette for et læringsmiljø som gir barna vilkår og muligheter til utforskning med realfag?publishedVersio
Personalets relasjonskompetanse og forebygging av psykiske vansker
Get PDFJeg har følgende problemstilling i denne bacheloroppgaven:
«Hvordan kommer personalets relasjonskompetanse til uttrykk i møte med barn, og på hvilke måter kan dette bidra til å forebygge psykiske vansker?»
Problemstillingen er bestående av to deler. I den første delen er det personalets relasjonskompetanse i møte med barn jeg ønsker å undersøke. På bakgrunn av dette skal jeg deretter drøfte hvordan personalets relasjonskompetanse kan fremme psykisk helse og livsmestring, og virke forebyggende mot psykiske vansker.publishedVersio
Bruk av gjenbruksmaterialer i barnehage - En ressurs under leken
Get PDFNår en tenker på gjenbruk, er det vanlig at ordet blir assosiert med et miljøperspektiv forbundet med visse ting som for eksempel klær, glass-, papp- og plastemballasje som kan bli brukt om igjen eller resirkulert. I det engelsk litteratur er det referrert til strategier for å redusere mengde avfall, og det er omtalt som de «tre R» som R for «Reduce», «Reuse» og «Recycle». Det vil si at en bør bruke materialer om igjen, men en bør helst redusere bruken (Holt, 2018, s. 1). Jeg ønsker å fokusere på hvordan gjenbruksmaterialer er tatt i bruk som lek uten å ha søkelyset på avfallssortering. Jeg tenker at riktig bruk av gjenbruksmaterialer i leken kan føre til at barna kan få til å bruke fantasien og utvikle kreativiteten.
Min problemstilling er «Hvordan blir leken ved bruk av gjenbruksmaterialer for barn i barnehage?»publishedVersio