DMMH Brage
Not a member yet
1312 research outputs found
Sort by
The impact of exposure timing on embryo mortality and the partitioning of PAHs when cod eggs are exposed to dispersed and dissolved crude oil
Get PDFDuring sub-sea oil spills to the marine environment, oil droplets will rise towards the sea surface at a rate determined by their density and diameter as well as the vertical turbulence in the water. Micro-droplets (< 50 µm) are expected to have prolonged residence times in the water column. If present, pelagic fish eggs may thus be exposed to dispersed oil from subsurface oil spills for days, and the contribution of these micro-droplets to toxicity is not well known. The purpose of this work was to investigate to what extent timing of exposure and the presence of oil micro droplets affects PAH uptake and survival of pelagic Atlantic cod eggs. A single batch of eggs was separated in two groups and exposed to dispersions and corresponding water-soluble fraction at 3–7 days (Early exposure) and 9–13 days (Late exposure) post fertilization. Partitioning of PAHs between crude oil microdroplets, water and eggs was estimated as well as the contribution of oil droplets to PAH body residue and acute and delayed mortality. Timing of oil exposure clearly affects both the mortality rate and the timing of mortality. Even though the body residue of PAHs were lower when embryos were exposed in the later embryonic stage, mortality rate increased relative to the early exposure indicating that critical body residue threshold is stage specific. Although our results suggest that the dissolved fraction is the dominating driver for toxicity in cod embryos exposed to oil dispersions, crude oil micro droplets contribute to increased mortality as well.publishedVersio
Hvordan kan personalet i barnehagen arbeide for å styrke barn med språkvansker i et inkluderende miljø?
Get PDFI løpet av praksisperiodene i møte med barns språkvansker, har dette gjort at jeg har sett viktigheten rundt personalets arbeid og hvilke betydninger et inkluderende miljø har for barnets sosiale- og emosjonelle vansker. Dette er et tema som er veldig sentralt og vil alltid være viktig i barnehagen. Som snart utdannet barnehagelærer er interessen for barn med språkvansker stor da jeg har sett og erfart hvordan andre vansker kan påvirke barnets språkforståelse og språkproduksjon i ulike situasjoner. Barns språkforståelse og språkproduksjon er en forutsetning for et godt samspill i barnehagen (Sjøvik, 2014, s. 176). Gjennom dette opplevde jeg en interesse og nysgjerrighet rundt personalets arbeid med inkludering gjennom et godt språkmiljø. Hvilke metoder personalet tar i bruk og hvilke risikofaktorer kan forekomme for barn med reseptive (språkforståelse) og ekspressive (språkproduksjon) vansker, er noe av det jeg ønsker å gå dypere inn i, og få en bredere forståelse for betydningen av inkludering for denne gruppe barn. I henhold til dette baserer prosjektets tematikk seg på verdien av et inkluderende miljø i et arbeid med barns språkvansker.
På bakgrunn av dette har jeg valgt problemstillingen:
«Hvordan kan personalet i barnehagen arbeide for å styrke barn med språkvansker i et inkluderende miljø?»publishedVersio
Korleis jobbar barnehagar med fleirspråklege barn si språkutvikling?
Get PDFI følgje statistisk sentralbyrå hadde 19,5% av barna i barnehagen i 2021 eit språk som blir sett på som minoritetsspråkleg. Det inneberer barn i barnehagen som hadde eit anna morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk i 2021 (Statistisk sentralbyrå, 2022). Det betyr at det mest truleg er over 1 av 5 barn som er fleirspråklege i norske barnehagar. Dermed er det særs viktig at barnehagar har kunnskap om, og jobbar med, fleirspråklege barn si språkutvikling.
På grunnlag av punkta som er nemnt ovanfor, ønska eg å skrive noko innanfor temaet fleirspråklegheit i barnehagen. Eg var spesielt nysgjerrig på korleis barnehagar la til rette for utviklinga av barnas morsmål, og tenkte først på ei problemstilling innanfor dette. Etter litt fram og tilbake har eg enda opp med følgande problemstilling;
«Korleis jobbar barnehagar med fleirspråklege barn si språkutvikling?»publishedVersio
Men’s career choices in early childhood education and care–an embodied intersectionality perspective
Get PDFThe workforce in early childhood education and care (ECEC) is highly gender-segregated with a majority of women. Gender-sensitive professionalization is regarded a way to recruit more men, but there is a call for more empirical research into perspectives that combines bodily aspects of gender, professionalization and men`s career choices. Applying the notion of embodied intersectionality, this article analyses narrative data from Nordic men with varying experience with formal ECEC education and work. It explores how embodied and intersectional experiences of ECEC work and professionalism emerge in the narratives and how embodied and intersectional experiences link to the men’s choices of entering, staying, or leaving ECEC. Such experiences appear in the narratives related to entry to and exit from formal ECEC education to parental cooperation and to professional play practices. The findings are discussed in relation to the professionalization of ECEC, professional exclusionary and inclusionary mechanisms and debates about ECEC professionalization.Men’s career choices in early childhood education and care–an embodied intersectionality perspectivepublishedVersio
Hvilken betydning kan barnehagens flate struktur ha på ansattes motivasjon og trivsel på arbeidsplassen?
Get PDFGjennom valgfaget Barndom, helse og livsmestring på mitt tredje studie år ved Dronning Mauds Minne Høgskole har jeg fattet en spesiell interesse for motivasjon og trivsel blant de ansatte. En sterk motivasjon vil kunne sikre produktivitet, skape varige arbeidsforhold og sikre trivsel hos ansatte (Lillemyr, 2018, s. 198). Samtidig opplever jeg at trivsel også kan skape motivasjon, og at dersom man kjenner på en følelse av begge vil det skape en god sirkel der den ene påvirker den andre, og vice versa.
Gjennom ulik teori og forskning og funn videre i oppgaven mener jeg det er grunnlag for å si at barnehagen er preget av flat struktur.
Knyttet opp mot faget livsmestring har jeg derfor kommet fram til problemstillingen: Hvilken betydning kan barnehagens flate struktur ha på ansattes motivasjon og trivsel på arbeidsplassen?publishedVersio
Hvordan kan barnehagelæreren bistå barn som er i en sorgprosess forårsaket av samlivsbrudd?
Get PDFJeg ønsket å knytte dette med samlivsbrudd sammen med barns sorg. Jeg vet som voksen at samlivsbrudd er vondt og når man går gjennom denne prosessen så sørger man over det som ble tapt. Man kjenner på mange vonde følelser i denne prosessen. Barn opplever også denne sorgen. Derfor synes jeg det er så viktig at ansatte i barnehagen har kunnskap om barns sorg og hvordan man på best mulig måte kan legge til rette for barnas bearbeidelse i møte med utfordrende situasjoner. Denne oppgaven har som mål å finne ut av hvordan man kan styrke pedagogens kompetanse i møte med utfordrende situasjoner som omhandler barna. Min problemstilling tar utgangspunkt i pedagogen og personalets perspektiv.
Rammeplanen spesifiserer at barn skal møtes på individnivå og at personalet skal ha respekt for hvordan barn opplever verden (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 11). Det er sentralt at personalet evner å tilrettelegge for barn som har ulike forutsetninger og perspektiv. Barns liv blir påvirket av deres omgivelser, men barna påvirker også sitt eget liv (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 11)
Min problemstilling er som følgende: Hvordan kan barnehagelæreren bistå barn som er i en sorgprosess forårsaket av samlivsbrudd?publishedVersio
The changing faces of autism: The fluctuating international diagnostic criteria and the resulting inclusion and exclusion—A Norwegian perspective
Get PDFThe common understanding of autism spectrum disorders (ASD) has gone through a number of permutations since the first description in 1943. Throughout these shifting understandings, there have been a number of behaviors and diagnostic criteria associated with the condition, many of which are missing in the most recent classifications. The rates of diagnoses of autism have increased greatly. However, there is no reason to think there has been any change in occurrence over the last 70 years, suggesting rather an increase in our knowledge and awareness. Autism has been the subject of several misapprehensions and misrepresentations throughout history. This might be due to heterogeneity of the cases. In addition, the diagnosing of autism spectrum disorders is mainly based on observation and behavioral interpretation, and thus dependent on subjective perceptions of the clinicians themselves. This current scoping review article intends to provide a view on the evolution of the concept of autism and the current stance within Norwegian scholarship, and how it is shaped by international discourses and cultural diversities Such changing concepts especially impacts people with the diagnosis, as it can aect their access to social services, as well as their self-identification as people with ASDThe changing faces of autism: The fluctuating international diagnostic criteria and the resulting inclusion and exclusion—A Norwegian perspectivepublishedVersio
Hvordan opplevde unge flerkulturelle voksne integrering? I institusjonene som barnehage og skole. Et tilbakeblikk.
Get PDF«Barnehagen skal vise hvordan alle kan lære av hverandre og fremme barnas nysgjerrighet og undring over likheter og forskjeller. Barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet.» (Utdanningsdirektoraret, s.9 2017)
Institusjoner slik som barnehage og skole i Norge har et viktig arbeid med barn og deres utvikling og oppvekst. Man lurer alltid på hvordan pedagogene, lærerne, barnehage og skole jobber med flerkulturelle barn i Norge. Har de synliggjort det flerkulturelle? Har det vært lagt vekt på inkludering og integrering? Har barna som har vært gjennom det norske læresystemet i dag vært fornøyde med hvordan de institusjonene har jobbet med det flerkulturelle aspektet?
I denne bacheloroppgaven skal jeg finne ut:
«Hvordan opplevde unge flerkulturelle voksne integrering? I institusjonene som barnehage og skole? Et tilbakeblikk.publishedVersio
Hvordan forstår barnehagelærere barns undring som ressurs i naturen?
Get PDFRammeplan for barnehagens innhold sier at barnehagen skal tilrettelegge for mangfold av naturopplevelser og at barna skal få oppleve naturen som arena for lek og læring (Kunnskapsdepartementet, 2017, s.52). Personalet skal blant annet gi barna anledning og tid til å reflektere, stille spørsmål og delta i samtaler om det de har opplevd. Min erfaring er at det er lettere å realisere rammeplanen og lovverk i naturen. Det kan ha sammenheng med at jeg er engasjert i friluftsliv og naturen, men jeg tror også det har en sammenheng med vi som voksne opplever at vi har bedre tid og mindre stress (Langholm, 2017). I tillegg så er naturen så uendelig mye større enn barnehagen innenfor gjerdene, slik at blikket blir kanskje litt større for oss voksne også. I den sammenhengen synes jeg det er spennende å se på hvordan barnehagelærere opplever og griper fatt i barns undring i naturen.
Med utgangspunkt i dette kom jeg fram til problemstillingen:
«Hvordan forstår barnehagelærere barns undring som ressurs i naturen?»
Jeg ønsker å finne ut av barnehagelærers forståelse av barns undring som ressurs i naturen, samt deres erfaringer og opplevelser i møte med barns undring. Jeg har samlet inn datamaterialet som vil gi meg et innblikk barnehagelærers refleksjoner og forståelse rundt dette temaet.publishedVersio
På hvilke måter kan barnehagelærere arbeide med musikk for å fremme språkutviklingen hos de yngste barna i barnehagen?
Get PDFTemaet i oppgaven er basert på mine erfaringer med nettopp sang og musikk fra både jobb og praksis. I tredje og siste praksisperiode hadde jeg et endrings – og utviklingsarbeid med fokus på hvordan musikk kan fremme et inkluderende miljø. Dette ble fort noe som interesserte meg og som var spennende å jobbe med. Det ga meg en inngang til denne oppgaven, men her velger jeg å fokusere på hvordan musikken kan fremme språkutviklingen hos de yngste barna i barnehagen. For det å kunne se den store utviklingen barn har i sine første leveår, er spesielt med tanke på at det er i småbarnsalderen den grunnleggende perioden for språkutvikling skjer.
Ut fra dette vil problemstillingen min være:
På hvilke måter kan barnehagelærere arbeide med musikk for å fremme språkutviklingen hos de yngste barna i barnehagen?publishedVersio