DMMH Brage
Not a member yet
1312 research outputs found
Sort by
Physical activity level and sport participation in association with academic achievement in physical education among adolescents
Introduction: Physical education (PE) teachers’ assessment practices and frequently applied teaching content suggest that pupils’ academic achievement in PE may be influenced by individual differences in pupil-related factors such as leisure-time physical activity levels and sport participation. Although physical activity could be considered an inherent part of PE, neither of these factors are explicit assessment criteria in the Norwegian PE curriculum. Hence, the current study aimed to investigate the association between leisure-time physical activity levels and sport participation (e.g., team ball, endurance, aesthetic, and strength sports) on academic achievement in PE for pupils attending lower secondary school (13–16 years).
Methods: A total of 169 boys, 174 girls, and 6 who identified as other gender (N = 349) participated in the study. The pupils answered an online questionnaire to collect data on their last-received grade in PE, as well as different questionnaire items from the Young-HUNT study related to leisure-time physical activity and sport participation.
Results: The main analysis, via stepwise regression, revealed that a greater frequency of pupils’ leisure time physical activity and participation in endurance type and team/ball sports was significantly associated with a better grade in PE. The pupils who attended PE and similar subjects more frequently were also significant predictors in the regression model. The final mediation analysis indicated that participation in endurance type and team/ball sports mediated the relationship between the frequency of leisure-time physical activity and the grade in PE.
Discussion: The results are discussed in relation to the Norwegian PE curriculum, indicating a misalignment between learning outcomes and teachers’ assessment and grading practice.publishedVersio
Breaking the silence: Norwegian teachers’ perspectives on adapting language environments for AAC users
Introduction: Many children experience challenges and limitations in spoken language, necessitating the use of alternative and augmentative communication (AAC) to communicate effectively. Learning to communicate with AAC involves a systematic training process, and it is essential to adapt the language environment to meet the specific needs of AAC users. The study aims to enhance knowledge on establishing a positive language environment for children using AAC.
Methods: A qualitative approach was employed, involving three semi-structured interviews with teachers from three distinct units within the same county in Norway. The interviews focused on elements such as teachers’ knowledge and skills in AAC, communication partner and language model, use of communication materials and aids, and attitudes toward AAC.
Results: Key findings highlight that teachers’ knowledge and skills in AAC, the role of communication partners and language models, the availability and use of communication materials and aids, and positive attitudes significantly contribute to creating a positive language environment for children using AAC. These elements enable effective communication and support language development.
Discussion: A combination of knowledge and effective organization is essential for prioritizing the creation of a positive language environment. This, in turn, enables children who use AAC to develop and acquire practical language skills that they can use throughout their lives. The study underscores the importance of systematic training, supportive attitudes, and tailored communication resources in enhancing the language environment for AAC users.publishedVersio
Early childhood education and care teacher students’ experiences of learning for sustainable development through social entrepreneurship
Faced with the global challenges of our time, higher education institutions are expected to be at the forefront in enabling transformation and capacity building for a more sustainable future. However, it has been argued that this necessitates a significant shift in higher education towards education that facilitates collaborative, problem-based, interdisciplinary, and student-active pedagogical approaches to teaching and learning. Using a multimethod approach and thematic analysis, this article draws attention to how social entrepreneurship and innovation in Early Childhood Teacher Education (ECTE) can help foster a sustainable mindset, enabling learners to develop knowledge, skills, and motivations needed to engage in shaping a sustainable development in their communities. The article offers insights into how sustainability-driven entrepreneurship in ECTE can be a driving force for a transformation towards a sustainable future, by giving hands-on experience in creating sustainable solutions through collaborative work in real-world learning environments.publishedVersio
En kvalitativ studie om ADHD som risikofaktor for utvikling av psykososiale vansker, og betydningen av tidlig forebyggende innsats i barnehagen.
Denne studien har til hensikt å undersøke hvilke risikofaktorer diagnosen ADHD kan utgjøre for utvikling av psykososiale vansker. I tillegg skal den belyse hvordan tidlig forebyggende innsats i barnehagen kan bidra til å fremme en positiv psykososial utvikling hos disse barna. Den valgte tematikken gjøres på bakgrunn av tidligere forskningsbidrag, som viser en forhøyet forekomst av ulike vansker og lidelser hos mennesker med ADHD. Formålet med studien er å avdekke risikofaktorer, og å belyse de beskyttende ressursene, som kan bidra til å fremme en positiv psykososial utvikling.
Oppgaven tar også for seg ADHD som fenomen, da ens egen forståelse av ADHD vil ha stor betydning for hele forskningsprosessen. Studien har en hermeneutisk tilnærming med fokus på å stille seg åpen og undrende til de ulike meningene og perspektivene som ilegges fenomenet ADHD.
Det empiriske grunnlaget er innhentet i form av et fokusgruppeintervju. Fokusgruppeintervjuet besto av to fagpersoner ansatt i barne- og ungdomspsykiatrien, en psykolog og en barnehagelærer (med videreutdanning i spesialpedagogikk). Funn i studien viser hvordan både individuelle og miljømessige faktorer kan utgjøre en risiko for utvikling av psykososiale vansker hos barn med ADHD. Videre viser funnene hvordan tidlig forebyggende innsats i barnehagen kan bidra til å fremme en positiv psykososial utvikling hos denne gruppen barn. En viktig del av den tidlige forebyggende innsatsen vil være å dempe aktuelle risikofaktorer og fremme beskyttelsesfaktorer. Basert på de funnene som ble utviklet, vil ressursfokusert tilnærming, fokus på lek- og vennskapsferdigheter, struktur og oversikt i overganger, og godt foreldresamarbeid være sentrale beskyttelsesfaktorer, som barnehagen bør jobbe med.
Konklusjonen på studien er at flere ulike risikofaktorer kan knyttes til ADHD-diagnosen. Med tanke på økte risikofaktorer, samt prognosen til mennesker med ADHD, vil en tidlig forebyggende innsats hos denne gruppen barn se ut til å være hensiktsmessig. Utover dette er det vanskelig å gi en mer presis konklusjon, da det vil være mange etiske dilemmaer å ta stilling til i tilretteleggingen. I den tidlige innsatsen for barn i risiko for utvikling av psykososiale vansker bør etiske vurderinger og barnets beste alltid være utgangspunktet.
Overgangen fra barnehage til skole synes å være krevende for mange barn med ADHD. I arbeidet med å fremme en positiv psykososial utvikling kan det se ut til at den tidlige innsatsen bør styrkes ytterligere i denne perioden. Det kan være fordelaktig å forske videre på overgangen til skole for barn med symptomer på ADHD.publishedVersio
Drivkraft og dynamik i de trøstende samspil i børnehaven
Trøst er et velkendt og centralt greb, som de voksne har i brug i børnehavens dagligliv med børnene, mens det som begreb sjældent er i brug i pædagogikken og slet ikke findes i de myndighedsdokumenter, der regulerer daginstitutionssektoren. Dette tilsyneladende fravær er paradoksalt i betragtning af, hvor strengt den civilisatoriske levemåde påbyder voksne at trøste børn, hvor der er brug for det. Indledningsvis lægger vi de kropssociologiske og handlingsteoretiske præmisser for vores undersøgelse af trøstens praktik frem og redegør for trøstens anledninger, variationer, rytmer og sprog. Det empiriske arbejde bygger på feltobservationer i en norsk børnehave fulgt op af fokusgruppeinterview med dens pædagogiske personale og et gruppeinterview med syv af de ældste børn. Fundene gør opmærksom på betydningen af de kropslige samspil og på den centrale betydning, voksnes kropslige førrefleksive kapaciteter har i og for trøsten. Med opsummeringen om trøstens særlige effektivitet udfordrer vi den pædagogiske forskning og de pædagogiske uddannelser i forhold til, hvordan man anskuer betydningen af de kropslige, emotionelle kapaciteter, som de kommende pædagoger kan have udviklet, allerede inden de begynder på pædagoguddannelsen.publishedVersio
Sustainability in early childhood education: a comparison among national curricula in Italy, Norway and Sweden
Drawing upon international declarations and frameworks, such as the Brundtland Report and Goal 4 of United Nations 2030 Agenda for sustainable development, this study explores how sustainability-related content has been integrated into curricula for preschools in Italy, Norway, and Sweden. Research indicates that national curricula play a significant role in developing educational activities for young children, who will bear the consequences of inaction in the actual climate and biodiversity crisis and should therefore be empowered to effectively engage themselves towards a sustainable future. A qualitative research paradigm was used to conduct a critical content analysis to interpret and compare the differences and similarities among curricula. Although this is a curricula analysis that is based solely on secondary data, ethical considerations were also given to ensure fair representation of literature from relevant sources to avoid the possibility of bias. The results show that the concept of sustainability was integrated into all three curricula. The Italian curriculum focuses more on the sociocultural aspects of sustainability than the Swedish and Norwegian curricula. The Italian curriculum is less explicit about the need for direct contact with nature and time spent in different natural environments (learning in nature). The results are discussed in light of different national contexts. Our study contributes to increasing knowledge of national policies in preschool education in Italy, Norway, and Sweden.publishedVersio
Hvordan påvirker bemanningssituasjonen forutsetningene til pedagogisk leder for å bygge gode og trygge relasjoner med barna barnehagen?
Formålet med problemstillingen er å undersøke hvilke erfaringer pedagogiske ledere har rundt bemanning i barnehagen og hvordan de opplever dette i lys av kvalitet i arbeidet med relasjonen mellom barn og voksne i barnehagehverdagen.
Derfor ble problemstillingen: Hvordan opplever pedagogiske ledere at bemanningssituasjonen påvirker relasjonen mellom voksne og barn?publishedVersio
Children's Decisions About How to Negotiate a Virtual Reality Stepping Stones Task
On a daily basis, children make decisions about how to negotiate their physical environment. Sometimes they engage in physical tasks that involve risk, requiring them to judge the safety of how to negotiate the environment safely. Individual differences in children's age, sex, physical size, and personality may impact those decisions. We used fully immersive virtual reality to assess 7–10-year-olds' (n = 393; mean age = 8.8 years, SD = 0.8; 50% female) behaviour while stepping across rocks to cross a simulated river. Children's self-reported thrill and intensity seeking (TIS) personality was also collected. Three outcomes were considered: rocks stepped on, time evaluating the crossing, and time crossing. On average, children used 5 of 7 rocks, spent 7.8 s assessing, and 18.7 s crossing, with substantial individual variations. Taller children crossed using fewer rocks, but this association was subsumed in multivariable models by male gender and higher TIS personality (e.g., β = −5.2 and −2.6, respectively, predicting crossing time). Results have implications for child development theory, injury prevention, playground design, and parenting decisions.publishedVersio
En kvalitativ studie av hvordan pedagoger uttrykker sin forståelse i møte med normalitetsbegrepet og arbeid med inkludering
Denne masteroppgaven har som mål å undersøke hvordan et utvalg pedagoger i barnehagen beskriver og forstår normalitetsbegrepet sett i sammenheng med deres arbeid med inkludering, og hvilke muligheter og begrensninger som kan oppstå i lys av deres forståelser. Normalitet og arbeid med inkludering er et aktuelt tema i barnehagen fordi forståelsen av hva som anses som normalen kan ha innvirkning på hvordan alle barn får mulighet til føle tilhørighet i barnegruppen.
Formålet med avhandlingen er derved å svare på følgende problemstilling: Hvilke forståelser av normalitet kommer til synet hos utvalgte pedagoger i arbeid med inkludering av barn som har særskilte behov?
Kvalitativ metode danner rammen for den metodiske fremgangsmåten, der tre semi-strukturerte intervju av pedagogiske ledere i ulike barnehager har bidratt til å utvikle datamaterialet.
Studien avdekket funn som belyser ulike forståelser og kompleksiteten i normalitetsbegrepet, der begrepet knyttes opp til sosiale normer og rammer. Samtidig viser studien hvordan en mer åpen tilnærming og en mer snever tilnærming til begrepet kan gi muligheter og begrensninger til inkludering. Videre viser studien ulike tolkninger av inkludering, der betydning av mindre eller større felleskap kommer til synet. Sentrale funn løfter også elementer som organisering i personalet.publishedVersio
tverretatlig samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten
Formålet med denne studien har vært å få økt kunnskap om hvordan barnehagestyrere arbeider for å ivareta barnets beste i samarbeid med barneverntjenesten. Temaet er forankret i barnehageledelse, og oppgaven tar utgangspunkt i problemstillingen: Hvordan ivaretar barnehagestyrere barnets beste i tverretatlig samarbeid med barneverntjenesten?
Studien er gjennomført med kvalitativ metode, der fem styrere fra ulike kommuner har blitt intervjuet gjennom individuelle, semistrukturerte intervjuer. Intervjuene ga tilgang til beskrivelser av styrernes erfaringer, refleksjoner og vurderinger knyttet til samarbeidet med barneverntjenesten.publishedVersio