DMMH Brage
Not a member yet
1312 research outputs found
Sort by
Early childhood education in Norway: From private initiative to state intervention
No full textThis chapter reconstructs the history of day nurseries in Norway, with a particular focus on the changes that occurred in the1960s and ’70s. Using a historical and narrative approach that takes into account pedagogy and culture, we explore the key factors that influenced the development of the early childhood education policy in Norway. We outline the context-specific patterns and characteristics of childcare centers for all children up to six years of age. An educational service model for the youngest was develouped mainly within a pedagogical model, and the history of this model is discused in more detail. With this analysis, we attempt to identify the factors that stimulated the creation of an all-day time policy for early childhood education in the 1970s. We also look to discover the pedagogical hallmarks of ECEC in those processes, especially concerning the role of the ECEC profession. In addition, we shed light on the developments in education and care services since the 2000s.publishedVersio
En bacheloroppgave som handler om å forstå femåringenes matematiske tenkning gjennom multimodale tekster
Get PDFSett i lys av min interesse om å forske mer på matematisk tenkning gjennom å se på multimodal tekst hos femåringene, har jeg kommet frem til problemstillingen som er som følger:
«Hvordan kan multimodal tekst, laget av femåringer, si noe om deres matematiske tenkning?
Det har vært en prosess å komme til denne endelige problemstillingen. Opprinnelig var fokuset barnetegninger opp mot matematisk forståelse og resonnering, men etter en stund forstod jeg at dette ble for vidt og oppgaven måtte snevres inn. Spørsmålet var hvordan. Jeg ble etter hvert interessert i å sette fokus på barnas matematiske tenkning. Valget ble tatt etter jeg hadde samlet inn funn. Videre ble barnetegninger erstattet med multimodal tekst siden samtalen med barna hadde stor påvirkning på tegningene som ble produsert.publishedVersio
Dronning Mauds Minne høgskole for barnehagelærerutdanning 75 år. Fra Bispegård til Lystgård, fra to rom og kjøkken til høgskolestatus
Get PDFDronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH) ble etablert, vokste fram og utviklet seg i et samfunn. Til dels kan etableringa av skolen og profesjonsutdanning av barnehagelærere ses på som svar på behov, ønsker og verdier i samfunnet. Til dels utgjør skolen og profesjonen selv en fagkultur som ønsker å påvirke samfunnet med hensyn til visse behov, ønsker og verdier. Historien om denne utdanningsinstitusjonen er derfor også historien om samfunnet og samtida den vokste fram fra og virket i.
Skolen ble etablert i 1947 og representerer en interessant del av norsk etterkrigshistorie. En periode preget av bygging og gjenoppbygging av landet, velferdsstatens framvekst og vekst, ønsket om å skape et bedre samfunn, med velstand, velferd og trygghet for befolkninga, også for barn. I perioden ser man at hensynet til barns behov og utvikling kommer mer i fokus, og barnehagelærerne var viktige fanebærere for dette synet. Historien om det vi i dag kaller Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning, er også historien om framveksten og etableringa av barnehagelærerprofesjonen og etablering av nye fagmiljø da lite fantes. Det er en del av norsk kvinnehistorie, med profesjonalisering av et kvinneyrke, en historie om familier og deres skiftende behov, men også mannens rolle og senere innpass i en tradisjonelt kvinnedominert profesjon. Det er en historie om synet på barn og barndom og om barnehagens plass i Norge, fra et ganske marginalt fenomen til et selvsagt velferdstilbud.
Denne historieframstillinga handler altså om Dronning Mauds Minnes historie forbundet med utvikling av velferdsstaten og barnehagelærerprofesjonen. Relasjonen til faktorer i samfunn og samtid er sentral. Derfor er det også interessant å se på hva som kom før 1947: Hva som førte til at det ble opprettet ei barnehagelærerutdanning i Trondheim. Hvilke praktiske faktorer som spilte inn, og hvilke ideologiske. Det legges hovedvekt på perioden for opptakt og oppstart av skolen. Hvor og hva man kom fra, kan si mye om hvem man er.publishedVersio
Longitudinal relations between gaming, physical activity, and athletic self-esteem
Get PDFBackground: Youth are increasingly engaged in digital games; while physical activity rates are declining. This study examines whether the amount of time children spend on gaming is related to physical activity and athletic self-esteem. Method: At ages 8, 10, 12, and 14, a community sample of children (n = 751, 379 girls) was interviewed about how often they played digital games, completed questionnaires regarding their athletic self-esteem and wore an accelerometer to measure physical activity. Results: A random intercept cross-lagged panel model using the participants as their own controls adjusting for all time-invariant potential confounding factors, revealed that increased gaming predicted reduced athletic self-esteem (B = −0.17, 95% CI: 0.26 to −0.10). Among boys aged 10 years, increased moderate and vigorous physical activity (MVPA) predicted decreased gaming (B = −0.64, 95% CI: 1.12 to −0.16) whereas increased gaming predicted reduced MVPA at the age of 12 (B = −0.08, 95% CI: 0.12 to −0.03). These effects remained evident two years later via stability in gaming and MVPA. Conclusions: Findings suggest a developmental window for boys in middle childhood during which changes in physical activity and gaming result in longer-term cascades that endure into adolescence: increased gaming predicts reduced MVPA, whereas reduced MVPA predicts increased gaming.Longitudinal relations between gaming, physical activity, and athletic self-esteempublishedVersio
Play, Learn, and Teach Outdoors—Network (PLaTO‑Net): terminology, taxonomy, and ontology
Get PDFBackground: A recent dialogue in the feld of play, learn, and teach outdoors (referred to as “PLaTO” hereafter) demonstrated the need for developing harmonized and consensus-based terminology, taxonomy, and ontology for PLaTO. This is important as the feld evolves and diversifes in its approaches, contents, and contexts over time and in diferent countries, cultures, and settings. Within this paper, we report the systematic and iterative processes under‑taken to achieve this objective, which has built on the creation of the global PLaTO-Network (PLaTO-Net). Results: This paper presents the fnal defnitions and taxonomy of 31 PLaTO terms along with the PLaTO-Net ontol‑ogy model. The model incorporates other relevant concepts in recognition that all the aspects of the model are interrelated and interconnected. The fnal terminology, taxonomy, and ontology are intended to be applicable to, and relevant for, all people encompassing various identities (e.g., age, gender, culture, ethnicity, ability).Play, Learn, and Teach Outdoors—Network (PLaTO‑Net): terminology, taxonomy, and ontologypublishedVersio
Hvordan arbeider barnehagen med kommunikasjonsutfordringer hos barn med autsimespekterforstyrrelser?
Get PDFASF er en nevroutviklingsforstyrrelse (Øzerk og Øzerk, 2020), som omfatter vansker med gjensidig sosialt samspill, språk og uhensiktsmessig atferd. I et samfunn der man er avhengig av kommunikasjon, vil dette være utfordrende for barn med ASF fordi de har vansker med å kommunisere med andre. Det er viktig å få inn flere spesialpedagoger som arbeider med disse barna, og at det er flere i barnehagen som har den kunnskapen som trengs. Det er grunnleggende at de i barnehagen får en forståelse over hvordan man skal møte barn med ASF på deres behov og utgangspunkt.
Utfordringer i sammenheng med kommunikasjon er et kjennetegn for barn med ASF. Kommunikasjonen for barn med ASF er mer krevende da de har lite språk. Å sikre at barn med ASF skal få mulighet til å si det de mener, kommunisere og ikke være avhengige av at andre skal snakke for de, er det viktig å starte tidlig med alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Skal dette utvikle seg i best mulig retning er det behov for tidlig innsats og intensive tiltak. Dette er lettere å få i gang dersom det er nok folk i barnehagen som har den kunnskapen som trengs. Det er viktig at barn i barnehagen som ikke har det språket og den kommunikasjonen som de andre barna har, får tidlig ASK slik at de blir gjort seg forstått og kan kommunisere med andre. Det er dette jeg ønsker å finne ut av, - hvordan barnehagen arbeider med barn med ASF og deres kommunikasjonsutfordringer.
Temaet i denne bacheloroppgaven blir da kommunikasjonsutfordringer hos barn med autisme, og problemstillingen min blir derfor
«Hvordan arbeider barnehagen med kommunikasjonsutfordringer hos barn med autsimespekterforstyrrelser?».publishedVersio
Values in Early Childhood Education: A Cross-Cultural Comparative Study of of Values for ECE Expressed in Policy Documents
Get PDFPurpose: This comparative study identifies core values expressed in Early Childhood Education
(ECE) official policy documents from a sample of thirteen countries. Design/Approach/Methods: This study employs document analysis as well as content and thematic analysis. ECE values identified in the policy documents are categorized into three groups: political and society-related values, educational values, and individual and relational values. Findings: Document analysis reveals the values that are common across countries and those that are more specific to just one or a few countries at most. This study discusses the characteristics of these values from the perspective of globalization. In doing so, this comparative study illustrates and discusses the tendencies for both convergence and divergence in ECE values in policymaking worldwide. Originality/Value: The findings of this study expand our understanding of the values in ECE policy documents in the sampled countries, offering insights into ECE objectives and policymaking in various countries.publishedVersio
En studie av CLASS som verktøy for kvalitetsutvikling
Get PDFManualbaserte verktøy som kvalitetssikring av det pedagogiske tilbudet har vært en økende trend i sektoren, men ikke uten kritiske innvendinger. I hovedsak rettes kritikken av manualbaserte verktøy mot det synet på barn og synet på barnehageprofesjonen det bringer med seg. Det profesjonelle ansvaret og skjønnet til profesjonsutøverne blir gjenstand for sjekklister og standardiserte oppskrifter for gjennomføring og vurdering (Pettersvold & Østrem, 2019, s. 28 – 29). Hammer (2017, s. 169) peker på økt styring av barnehagen og mindre tillit til barnehageprofesjonen og profesjonskompetansen som sannsynlige konsekvenser. Dette fokuset på god kvalitet og økende trenden av manualbaserte verktøy, ble for meg en avgjørende faktor for hvilket område jeg ønsket å basere problemstillingen på. Jeg fikk muligheten til å skrive et arbeidskrav tidligere i masterutdanningen om CLASS og kvalitet i barnehagen, og fant ut at dette var noe jeg ønsket å dra videre inn mot masteroppgaven. Problemstillingen i arbeidskravet handlet om de mulighetene og begrensningene CLASS kunne gi for arbeidet med kvalitet i barnehagen, men inn mot denne masteroppgaven ønsket jeg å ha et mer spesifikt fokus. I tillegg er dette en masterutdanning i ledelse, og på bakgrunn av det ble det svært interessant for meg å se på ledelse av kvalitetsutvikling i barnehagen. Med utgangspunkt i dette ble følgende problemstilling utformet:
Hvilke betydninger har manualbaserte verktøy for ledelse av kvalitetsutvikling i barnehagen?
En studie av CLASS som manualbasert verktøy
I første omgang lød problemstillingen ‘hvilken påvirkning’ har CLASS for kvalitetsutvikling, og hvilke ‘følger’ kan det få for ledelse. Jeg valgte å gjøre endringen til å omhandle betydninger fordi jeg ønsket å kunne gå mer inn i hva dette verktøyet, og bruken av det, betyr for en leder i barnehagen. Jeg opplevede at det gav en innfallsvinkel som åpnet mer for informantenes perspektiv, og hva som har vært viktig for dem. I tillegg har jeg valgt å presisere manualbaserte verktøy i denne masteroppgaven til å omhandle CLASS. Bakgrunnen er at det eksisterer mange pedagogiske verktøy og pakkeløsninger i barnehagesektoren, slik at å få muligheten til å gå i dybden krevde et valg. I tillegg er CLASS et verktøy som jeg selv har erfaring med, som jeg vet har engasjert i barnehagesektoren, og som er av økende spredning i kommuner og private barnehager i landet. Til å finne svar på hvilke betydninger som styrere opplever, så har jeg utarbeidet tre forskningsspørsmål som skal hjelpe meg å svare på problemstillingen;
1. Hvilke erfaringer har styrere med CLASS som verktøy for kvalitetsutvikling i egen barnehage?
2. På hvilke måter opplever styrer at CLASS har påvirket egen ledelse?
3. Hvilke erfaringer har styrer med eget handlingsrom ved bruk av CLASS?publishedVersio
En kvalitativ studie om spesialpedagogens erfaringer med språkkartlegging av flerspråklige barn med forsinket språkutvikling
Get PDFDenne forskningens tema handler om spesialpedagogens erfaringer med språkkartlegging av flerspråklige barn med forsinket språkutvikling. Språkkartlegging av flerspråklige barn med forsinket språkutvikling.
Til forskningens teorigrunnlag vil jeg vise til tidligere funn i tidligere forskning. Denne benyttes som et sammenligningsgrunnlag med nyere empiri. Studien er avgrenset til flerspråklige barn i barnehagen.
Forskningens metodiske fremgangsmåte er av et kvalitativt design ved bruk av intervju i innhenting av datamaterialet. Forskningsintervjuenes rammer og forutsetninger er formet på en semistrukturert måte, og med det subjektive perspektivet som et fellestrekk for de alle. Intervjuene har etter endt transkribering, blitt tematisk analysert. Det fra disse analysene at funnene har kommet frem. Begreper å bemerke seg i oppgaven er forutsetninger, erfaringer, språkkartleggingsverktøy, utvikling, forventninger og språkmiljø.
Erfaringer med språkkartlegging av flerspråklige barn med forsinket språkutvikling i barnehagen, virker å være et tema som engasjerer og fortviler. Gjentagende i intervjuene ble det utrykt at det er behov for mer kunnskap på feltet flerspråklighet, og tilrettelagte anvendbare språkkartleggingsverktøy. Informantenes erfaringer er varierende.
I funnene fra forskningen, fremstår observasjon er en foretrukket metode i språkkartleggingsarbeidet av flerspråklige barn. Spesialpedagogenes arbeidstilhørighet har gitt dem subjektive erfaringer med utførelsen av tilpasninger knyttet til språkkartleggingsmetoder.publishedVersio
Hvordan kommer realfag frem under barns tegneprosess?
Get PDFProblemstillingen jeg har kommet frem til er følgende:
«Hvordan kommer realfag frem under barns tegneprosess?»
I min problemstilling kommer jeg til å se på hvordan vi finner matematikk og natmil under barns skapende prosesser, her har jeg snevret inn barns skapende prosesser til tegning. Her har jeg valg å avgrense hva jeg skal observere senere, dette har jeg gjort for å kunne fokusere mer og enklere på det som skjer fremfor meg, enn å ha fokuset overalt. Jeg valgte denne problemstillingen fordi dette er noe som interesserer meg og noe jeg har fått flere spørsmål om fra flere bekjente. Det å kombinere realfag og kunst og håndverk er noe som ikke streifet meg før etter jeg begynte på DMMH og spesielt under min fordypning. I min problemstilling vil jeg også fokusere på hvordan vi kan synliggjøre denne tverrfagligheten, ved å bruke ord og uttrykk som hører hjemme i realfag under barna sine tegneprosess og jobbe med å finne ut hvilket ansvar vi i voksenrollen har.publishedVersio