DMMH Brage
Not a member yet
1312 research outputs found
Sort by
En kvalitativ studie med intervju av spesialpedagoger Master i spesialpedagogikk med vekt på tidlig barndom Trondheim, vår
Get PDFJeg har i studiet sett nærmere på tre spesialpedagogers erfaringer på barns medvirkning med utgangspunkt i problemstillingen: Hvilke muligheter for medvirkning beskriver tre spesialpedagoger at barn med ekspressive kommunikasjonsvansker har i barnehagen?
Masteroppgaven omhandler barn i alderen 1-6 år, og møte med spesialpedagoger som arbeider med barn med ekspressive kommunikasjonsvansker i barnehager. Det er spesialpedagogers perspektiver på barns medvirkning som har vært forskningsområdet. De empiriske funn er knyttet opp mot styringsdokumenter og teoretiske rammeverk som betrakter barns medvirkning.
Oppgavens vitenskapsteoretisk bakteppe er hermeneutikk og den hermeneutiske spiral. Metodisk fremgangsmåte valgte jeg kvalitativ forskningstradisjon som består av tre semistrukturerte forskningsintervju med fokus sentrert på hvilke muligheter for medvirkning spesialpedagogen beskriver at barn med ekspressive kommunikasjonsvansker har i barnehagen. Intervjuene er transkribert og analysert ved hjelp av stegvis deduktiv analyse og tematisk analyse. Dette la grunnlag for diskusjon om spesialpedagogens erfaringer, barns muligheter og utfordringer for medvirkning i barnehagen.
Funn i undersøkelsen viser at barn med ekspressive kommunikasjonsvansker kan oppnå medvirkning. Det kreves blant annet et kommunikasjonsstøttende språkmiljø og organisering av barnegrupper med inndeling i smågrupper for å styrke barns muligheter for medvirkning. En annen kvalitet kan være spesialpedagoger som er tilstedeværende, oppmerksomme og samarbeider tett med barn for å støtte, gi barn plass som aktiv medskaper som styrker barns selvfølelse og øker deres medvirkningsmuligheter. Spesialpedagoger som ivaretar det relasjonelle aspekt i møte med barn med ekspressive kommunikasjonsvansker vil kunne fremme dialog, inkludering, forstå medvirkning, være klar over sin maktposisjon og utvikle kompetanse på barns rettigheter.publishedVersio
Foreldresamarbeid med minoritetsspråklige foreldre
Get PDFSelv om foreldresamarbeid kunne være utfordrende med hvem som helst har jeg alltid hatt et ønske om en større kompetanse i møte med minoritetsspråklige foreldre. Det er her jeg har kjent på følelsen av å ikke alltid strekke til. Jeg ønsker derfor kunnskaper og ferdigheter til å skape den gode relasjonen her også. Det er spesielt i det uformelle samarbeidet jeg har følt på utfordringene. Når foreldrene henter og leverer i barnehagen blir kommunikasjonen tatt på sparket og det kan være travelt og hektisk i garderoben. Hvordan kan jeg da kommunisere og bygge en god relasjon med noen hvor vi ikke har et felles språk? Dette er det jeg ønsker og finne ut av og har derfor intervjuet to pedagogiske ledere for å få deres perspektiv på problemstillingen. Dette perspektivet ønsket jeg å ta ettersom jeg selv snart skal begynne i arbeid som pedagogisk leder. Da trenger jeg ikke bare kunnskap om hvordan jeg kan møte minoritetsspråklige foreldre, men også hvordan jeg kan jobbe sammen med personalet for å få til et best mulig samarbeid med foreldrene.
Min problemstilling er:
Hvordan kan personalet bygge en god relasjon med minoritetsspråklige foreldre gjennom det uformelle samarbeidet?publishedVersio
Hvilke erfaringer har personalet i barnehagen med å inkludere barn med spesialpedagogisk hjelp i leken?
Get PDFJeg brenner for at alle barn i barnehagen skal være inkludert i fellesskapet, og at ulikhetene i samfunnet knyttet til barn som har behov for spesialpedagogisk hjelp skal utjevnes. Likevel føler jeg at jeg har for lite kunnskap om temaet.
På bakgrunn av egen interesse og kompetanse, samt Utdanningsdirektoratets statistikk over hvor mange barn det er som får spesialpedagogisk hjelp i barnehagen, har jeg valgt følgende problemstilling for oppgaven:
Hvilke erfaringer har personalet i barnehagen med å inkludere barn med spesialpedagogisk hjelp i leken?publishedVersio
Hvordan jobber pedagogiske ledere for å skape gode fellesskap i språklig mangfoldige barnegrupper?
Get PDFløpet av de siste tre årene på DMMH har vi vært gjennom utallige interessante og viktige temaer. Å skulle velge ut bare ett for å skrive om i denne oppgaven virket først som en umulig avgjørelse, men det er flere grunner til at valget til slutt falt på «Det inkluderende fellesskapet». Dette er et begrep som dukker opp flere steder i faglitteraturen, så vel som i rammeplanen (Udir, 2017, s. 8). Her presiseres blant annet viktigheten av at alle barn skal få ytre seg, bli hørt og delta i barnehagens fellesskap. Dette mener jeg er noe av det viktigste arbeidet vi gjør i barnehagen, å åpne opp for barnas innspill og sammen skape gode fellesskap hvor alle barn får muligheten til å oppleve glede og mestring.
Å trekke en problemstilling ut fra dette temaet var nesten enda vanskeligere enn den første avgjørelsen. Temaet er vidt og kan følges i mange forskjellige retninger, og jeg brukte derfor lang tid på å bestemme meg. Jeg ønsket å skrive om noe aktuelt, noe jeg ser på som viktig og som vil føre til relevant kompetanse når jeg om noen få måneder trer inn i rollen som profesjonsutøver. Derfor bestemte jeg meg for å dreie problemstillingen min mot språklig mangfold. Det er et tema som blir stadig mer aktuelt i norske barnehager. Andelen flerspråklige barn øker, og tallene fra 2021 viser at nesten hvert femte barnehagebarn er minoritetsspråklig (Udir, 2021). Som pedagog i barnehagen er det spesielt viktig å være bevisst hvordan man møter mennesker med ulike kulturelle bakgrunner (Larsen & Slåtten, 2019, s. 115). Sannsynligheten for at man vil møte på barn med ulike kulturelle og språklige bakgrunner i løpet av et yrkesliv er stor, og man har et ansvar som profesjonsutøver overfor disse barna. I barnehagen står verdiene respekt, toleranse og fellesskap sterkt, og bør være tydelige holdninger i møte med mangfoldige barnegrupper.
Underveis har problemstillingen vært gjennom flere revideringer, det kan man tydelig se i intervjuguiden (vedlegg 1). Setningen har blitt endret for å passe på at den rommer temaet mitt på en tilfredsstillende måte, for å koble den bedre opp mot funnene mine og til slutt for at ordlyden skulle bli helt slik jeg ønsket. Jeg har gjort meg mange refleksjoner rundt denne ene setningen, både alene, og sammen med medstudenter og veiledere. Til slutt ble den endelige problemstillingen lydende:
Hvordan jobber pedagogiske ledere for å skape gode fellesskap i språklig mangfoldige barnegrupper?publishedVersio
En kvalitativ studie av hvordan spesialpedagoger kan legge til rette for at skoleelever med autismespekterforstyrrelser får uttrykke seg gjennom alternativ og supplerende kommunikasjon i skolen
Get PDFSpesialpedagoger spiller en sentral rolle i hvordan det kan legges til rette for at skoleelever med autismespekterforstyrrelser (ASF) skal få uttrykke seg gjennom alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) i sin skolehverdag. Flere barn og unge har behov for ASK og det har vært en økende trend på antall personer som blir diagnostisert med autismespekterforstyrrelser, der flere har behov for ASK. Med dette som grunnlag undersøker denne studien erfaringene, tankene og meningene til fire spesialpedagoger om elever med autisme sine uttrykksmuligheter med utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvordan kan spesialpedagogen gjennom alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) legge til rette for at elever med autismespekterforstyrrelser (ASF) skal få uttrykke seg i skolehverdagen?
Tilhørende forskningsspørsmål lyder som følger: «(1) Hvordan jobber spesialpedagogen for at elevene skal bli hørt i skolehverdagen?», «(2) Hvordan kan ASK brukes for å jobbe med utfordringene og mulighetene som kan oppstå i kommunikasjonen med elever med ASF?» og «(3) På hvilke måter kan spesialpedagogens egenskaper, og kompetanse på ASK og ASF påvirke elevenes tilgang på kommunikasjon?».
Studien avgrenses til spesialpedagogenes opplevelser og meninger knyttet til dette fenomenet. Forskningstilnærmingen som ble valgt for å få tak i spesialpedagogenes erfaringer var kvalitativ forskningstilnærming med intervju som forskningsmetode, derav semistrukturert intervju. Studien er inspirert av fenomenologisk-hermeneutikk, der spesialpedagogenes opplevelser blir beskrevet og sett i sammenheng med det teoretiske rammeverket.
Funnene som kom frem i denne studien gir innsikt i hvilke faktorer som påvirker hvilke muligheter elever med autisme og behov for ASK har til å uttrykke seg i sin skolehverdag. At elevene blir hørt er en faktor for elevenes uttrykksmuligheter. Det påvirkes av lovverk, hvilke valgmuligheter det finnes av de ulike verktøyene og hvordan spesialpedagogene legger til rette for valgmuligheter. Hvordan ASK kan brukes for å jobbe med de mulighetene og utfordringene som kan oppstå i kommunikasjon med elever med autisme bunner i de ulike kommunikasjonshjelpemidlene og hvordan spesialpedagogene bruker ASK for å gjennomføre dette. I tillegg påvirkes elevene med autisme og behov for ASK sine uttrykksmuligheter i skolen av kompetansen og egenskapene som foreligger hos de som arbeider med dette fagfeltet.publishedVersio
På hvilken må te kån musikk bidrå til et godt psykososiålt miljø i bårnehågen?
Get PDFMusikk har vært med meg hele veien, helt siden jeg var liten. Jeg har selv sunget i kor, gått på dansing innenfor forskjellige sjangre og jeg har en far som driver med musikk. Så for meg har musikk vært en stor og viktig del av livet mitt. Det er noe med når man hører en låt som bare treffer deg rett i magen, som gjør noe med deg og følelsene dine får en reaksjon. For meg har musikk vært en viktig del av livet, både i oppturer, men også i nedturer. Jeg har selv gått i barnehage når jeg var liten, som var en fin opplevelse for min del. Jeg husker jeg hadde gode venner som jeg var sammen med hver dag og at de voksne var trygge og gode omsorgspersoner for meg. Jeg har vært så heldig at jeg har jobbet i barnehage i 7 år før jeg begynte på studie. Jeg har fått erfart og opplevde så mye bra når det kommer til musikk og det psykososiale miljøet i barnehagen. Jeg har både sett og hørt hva musikk kan gjøre med barna i barnehagen, både store og små.
Så problemstillingen jeg ladet på ble:
«På hvilken måte kan musikk påvirke det psykososiale miljøet i barnehagen?»publishedVersio
Hvordan forteller ulike barnehageansatte at de forstår og arbeider med begrepet livsmestring?
Get PDFJeg ønsket i mitt bachelorarbeid å utforme en problemstilling for å finne ut av hva livsmestring betydde for de ansatte i barnehagen og hvordan de arbeidet med det. Jeg har selv på tiden jeg begynte på studiet til nå dannet meg et eget syn om begrepet gjennom erfaringer, teori og faglige refleksjoner. Jeg ville derfor finne ut hva andre ansatte i barnehagen la i begrepet. Jeg tenkte tidlig at siden dette er et begrep som kan tolkes på ulike måter, så ønsket jeg å intervjue ulike stillinger om livsmestringsbegrepet. Tanken bak dette var å se om de ulike rollene i barnehagen tolket livsmestring annerledes enn hverandre. Et faktum er også at mange styrere, pedagogiske ledere og barnehageansatte har opplevd Rammeplanen både før og etter 2017. Dette var noe jeg ønsket å se nærmere på om hadde en faktor inn i hvordan begrepet ble tolket.
Etter mye revurdering av problemstillingen sammen med mine veiledere, fant jeg endelig en formulering på en problemstilling jeg følte representerte hva jeg var ute etter:
«Hvordan forteller ulike barnehageansatte at de forstår og arbeider med begrepet livsmestring?»publishedVersio
Hvordan legger pedagogen til rette for et rikt språkmiljø under lunsjmåltidet for de yngste barna?|
Get PDFMed min interesse for språkutvikling hos de yngste ønsket jeg som nevnt å utforske dette i en situasjon som oppstår flere ganger daglig i barnehagen.
Valget falt på å konkretisere denne forskningen til lunsjmåltidet, og problemstillingen lyder som følger:
Hvordan legger pedagogen til rette for et rikt språkmiljø under lunsjmåltidet for de yngste barna?publishedVersio
Barnehagelærerens handlinger i møte med sinte barn som utagerer fysisk
Get PDFSiden barns følelser og hvordan disse møtes er et veldig stort tema har jeg valgt å snevre dette inn til den konkrete problemstillingen:
Hvordan handler barnehagelæreren i situasjoner hvor barn blir fysiske utagerende når de er sinte?
Bakgrunn for valg av dette temaet er med utgangspunkt i noe personlig. Jeg har selv en sønn som har slitt med å regulere følelsene sine, spesielt når det kommer til sinne. Han har både slått, sparket, ødelagt ting og vært vanskelig å nå inn til, både hjemme og tidvis da han gikk i barnehagen. Jeg vet også av egen erfaring at det er lett å selv bli trigget og sint av slik oppførsel, men på grunn av interesse og kunnskap vet jeg at dette ikke er måten en håndterer disse situasjonene. Disse barna trenger hjelp og støtte, og jeg brenner for at alle barnehagelærere skal inneha kunnskapen og motet til å se, møte og støtte disse barna.publishedVersio
Det blir sagt hele tiden at hun ikke kommuniserer noen ting, men hun kommuniserer jo vanvittig mye
Get PDFDenne studien har som formål å frembringe kunnskap som kan bidra til å øke mulighetene for at barn som ikke har en stemme i form av verbalt språk blir hørt, får påvirke omgivelsene sine og får være en aktiv deltager i eget liv. Med bakgrunn i dette ble følgende problemstilling utarbeidet: «hvilke erfaringer har fire profesjonelle kommunikasjonspartnere med kommunikasjon med barn med behov for partnerfortolket kommunikasjon?»
Partnerfortolket kommunikasjon er en kroppslig basert samspillsform, hvor mennesker uten symbolspråk og som ikke har en stemme i form av verbalspråk, kommuniserer i samspill med en kommunikasjonspartner. Kommunikasjonspartnerens oppgave er å oppfatte, tolke og svare på barnets signaler, og vil derfor fungere som en formidler av barnets stemme (Utdanningsdirektoratet, 2016; Slåtta, 2014, s.316-317).
For å besvare problemstillingen ble kvalitativ metode benyttet. Fire semistrukturerte dybdeintervju med profesjonelle kommunikasjonspartnere la grunnlaget for empirien som ble analysert i en tematisk analyse, av dette fremkom fire hovedtema; «forståelse av begrepene «god kommunikasjon» og «partnerfortolket kommunikasjon», «egenskaper og kvaliteter ved kommunikasjonspartneren som fremmer partnerfortolket kommunikasjon», «samarbeid og veiledning» og «erfaringer med å fremme deltagelse», som sammenfatter informantenes erfaringer.
Studiens funn gir blant annet innsikt i hvordan ulike barrierer og muligheter som kommunikasjonsforståelse, partnerkompetanse, samarbeid og veiledning, informasjonsutveksling og fagpersoners holdninger kan påvirke kommunikasjon, deltagelse og livskvalitet for barn med behov for partnerfortolket kommunikasjon.publishedVersio