DMMH Brage
Not a member yet
1312 research outputs found
Sort by
Motivasjonsledelse i barnehagen
Get PDFBarnehagen har en viktig rolle i at samfunnet går rundt og har stor påvirkning på barnas utvikling og trivsel. Motiverte medarbeidere kan ha en positiv innvirkning på barns liv, som har ringvirkninger for fellesskapet. Ifølge Lillemyr (2007, s.35) må medarbeiderne være motivert for å bidra til lærende fellesskap og være villige til å utvikle seg selv. Å forstå hva som motiverer barnehageassistenter kan hjelpe oss å fremme en positiv og støttende barnehagekultur for både barn og voksne. Disse anliggendene gjør at temaet motivasjon er både interessant og aktuelt for min fremtidige yrkeskarriere som pedagogisk leder. Derfor velger jeg å utforske dette i min bacheloroppgave. Med dette prosjektet ønsker jeg å bidra til økt innsikt om hvordan en assistentgruppe i barnehagen opplever et motiverende arbeidsmiljø og hvordan pedagogiske ledere kan støtte sine medarbeidere i å opprettholde og øke deres motivasjon. Min problemstilling: Hva motiverer et utvalg av barnehageassistenter i deres daglige arbeid og hvordan kan ledere støtte og fremme disse motivasjonsfaktorene?publishedVersio
Hva vektlegger barnehagelærer for å skape musikkglede hos barn i samlingsstund?
Get PDFJeg har gjennom både arbeid og praksis i barnehager observert barnehager som både tar i bruk og ikke tar i bruk samlingsstunder. Noe som gjorde meg nysgjerrig. Hvorfor burde vi barnehagelærere ta i bruk samlingsstund i barnehagehverdagen? I de barnehagene som tok i bruk samlingsstund, fikk jeg muligheten til å se hvor mye glede og opplevelser det kan by på. Bare de små artige øyeblikkene i samlingsstund, de små spontane øyeblikkene, som skaper noe helt spesielt. Gallefoss kaller dette de magiske gledes øyeblikkene (Gallefoss, 2022, s. 46). Derfor har jeg med denne oppgaven lyst å se nærmere på hva barnehagelærere vektlegger for å skape disse øyeblikkene.
Derfor blir min problemstilling: “Hva vektlegger barnehagelærere for å skape musikkglede hos barn i samlingsstund?"publishedVersio
Hvordan opplever barnehagepersonalet sin egen kompetanse i å samtale med barn som forteller at de blir utsatt for vold i hjemmet?
Get PDFStudier viser at fagpersoner som har i oppgave å beskytte barn og sikre dem gode oppvekstsvilkår, fortsatt mangler kunnskap, trygghet og handlingskompetanse for å tilrettelegge for at barn får hjelp og støtte til å fortelle om egne opplevelser (Gamst, 2017, s. 26). På studiet har vi hatt temauker om «Til barns beste» der vi lærte om blant annet omsorgssvikt, som forsterket mitt ønske om å lære mer om temaet. Vi fikk en liten innføring i samtaler med barn, men jeg satt igjen med et ønske om å tilegne meg en sterkere kompetanse i et håp om at jeg kan bidra til at dagens barnehager jobber med å utvide personalets kompetanse om hvordan møte et barn som forteller om voldserfaringer i hjemmet.
På bakgrunn av dette ble problemstillingen følgende: Hvordan opplever barnehagepersonalet sin egen kompetanse i å samtale med barn som forteller at de blir utsatt for vold i hjemmet?publishedVersio
Den tradisjonelle sang- og danseleken
Get PDFDans i barnehage består som en del av en musikkstund eller en kroppslig aktivitet, men veldig sjelden som en aktivitet i seg selv. I Rammeplan for barnehagen under fagområdet “Kunst, kultur og kreativitet” står det at “personalet skal motivere barna til å uttrykke seg gjennom musikk, dans, drama og annen skapende virksomhet, og gi dem mulighet til å utvikle varierte uttrykksformer” (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 52). Her ser vi at ordet “dans” ble nevnt som et alternativ for barna å uttrykke seg på, men ikke som et mål i seg selv. Dans som en bevegelsesaktivitet kan også gå under fagområdet “Kropp, bevegelse, mat og helse” - “barna skal inkluderes i aktiviteter, der de kan få være i bevegelse, lek og sosial samhandling og oppleve motivasjon og mestring ut fra egne forutsetninger” (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 49). Det som står i Rammeplan for barnehagen kan tolkes som at barnehagepersonalet står fritt til å bestemme selv hva de legger i ordet “dans” og hvordan de ønsker å jobbe med dans i barnehagen. I denne oppgaven ønsker jeg å belyse hvordan kan man jobbe med den tradisjonelle sang- og danseleken med barn i barnehagen. For å svare på problemstillingen gjennomførte jeg et danseprosjekt, samt at ble det gjort observasjoner og refleksjonssamtaler.publishedVersio
Hvordan erfarer barn kontakten med dyr i en gårdsbarnehage?
Get PDFI dag er det stadig flere, og spesielt unge mennesker, med utfordringer i forbindelse med psykisk helse (Berget et al., 2018, s. 122). I tidlig barndom og barnehagealder, vil det være viktig å jobbe forebyggende mot dette, slik at denne trenden kan bli snudd. Ifølge rammeplanen skal barnehagen jobbe for å fremme barnas fysiske og psykiske helse, bidra til barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av å ha egenverd (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 11). Sosiologen Antonovsky var opptatt av hva som fremmer menneskets helse, fremfor hva som forårsaker sykdom (Antonovsky, 2012). Jeg vil gjennom å få tak i barnas stemme, reflektere rundt dyrenes innvirkning på barna, om det kan være en helsefremmende faktor i barns liv og drøfte mine funn noe opp mot barns helse.
På bakgrunn av interessen for barnas egne erfaringer med dyr og nysgjerrigheten på hvordan de opplever kontakten med dyrene, valgte jeg følgende problemstilling:
Hvordan erfarer barn kontakten med dyr i en gårdsbarnehage?publishedVersio
En studie av styreres opplevelse av tverrfaglig samarbeid
Get PDFMed utgangspunkt i problemstillingen Hva fremmer barnets beste i samarbeid mellombarnehage og barnevern?, har jeg forsøkt å få økt innsikt i styreres opplevelse av tverrfaglig samarbeid mellom barnehage og barnevern. Oppgaven er knyttet til master ibarnehageledelse, ogharderfor et ledelsesperspektiv.
I denne oppgaven har jeg vist og redegjort for hvordan jeg metodisk har gått frem for å svare på problemstillingen. For å få svar på problemstillingen har jeg brukt kvalitativ metode, medindividuelle semi- strukturerte intervju med fire styrere for datainnsamling. Intervjuene ga meg en bred og utdypende empiri, som etter gjennomført analyse ga meg fire overordnende tema for å drøfte resultatene fra intervju i forhold til forskningsspørsmålene og problemstillingen. Disse temaene er kommunikasjon i samarbeid, kompetanse og kunnskapsutvikling, opplevelse av relasjoners betydning og styrers rolle og ansvar. Ut fra analysearbeidet tydeliggjorde også tre tema seg knyttet til det ene forskningsspørsmålet mitt som var hva som er sentrale faktorer i styreres forståelse av barnets beste i samarbeid med barneverntjenesten. Disse temaene er ivareta barns rett til beskyttelse, fremme barns utvikling og ivareta barneperspektivet. Disse temaene henger sammen med de fire overordnede temaene, men jeg fant det relevant å trekke de frem da jeg tenker en må ha en bevissthet rundt hva en legger i begrepet barnets beste for å kunne si noe om hva som fremmer barnets beste i tverrfaglig samarbeid.
Undersøkelsen og oppgaven tar utgangspunkt i et sosialkonstruktivistisk perspektiv. I dette perspektivet skapes deltakernes forståelse og oppfatninger i samhandling mellom deltakerne, og med bakgrunn i deres kunnskap, erfaringer og refleksjoner. Empirigrunnlaget er knyttet til barnets beste, barnehageledelse, tverrfaglig samarbeid og barnehagens ansvar i arbeid med bekymring for barn, og kvalitet i arbeidet til barnets beste.
Oppgaven viser at for å fremme barnets beste i samarbeid mellom barnehage og barnevern krever dette at styrer jobber både innadrettet for å utvikle barnehagen som lærende organisasjon, og utadrettet for å bidra til å utvikle samarbeidet med barneverntjenesten slik at det ivaretar barnets beste som et grunnleggende hensyn i alle handlinger som berører barn. Faktorer knyttet til kommunikasjon, relasjoner, kompetanse og kunnskapsutvikling, og styrers rolle og ansvar er vesentlig for å fremme barnets beste i samarbeid mellom barnehage og barnevern.publishedVersio
En kvalitativ studie av barnehagestyreres arbeid med å være en foretrukken barnehageaktør
Get PDFDet har vært store endringer i barnehagesektoren de siste årene, med økte krav og forventninger til hva barnehagen skal inneholde. Dette gir et økt behov for utadrettet barnehageledelse, og krever at barnehagestyrerne må jobbe tettere og mer målrettet mot ulike interessenter. I tillegg til flere krav og innblanding i barnehagens innhold, er det i stor grad full barnehagedekning. Dette betyr at mange styrere opplever å måtte konkurrere om barn og foreldre, noe som innebærer mer tid og oppmerksomhet rettet mot foreldregruppen. I denne masteroppgaven ser jeg nærmere på hva barnehagestyrere gjør for å være en foretrukken barnehageaktør i en konkurransesituasjon, samtidig som jeg ser på hvilken innvirkning denne konkurranseledelsen får for profesjonsutøvelsen.
Jeg har brukt et semi-strukturert intervju med seks barnehagestyrere som metode i undersøkelsen min. Som rammeverk for analysen støtter jeg meg blant annet på tidligere funn gjort av Børhaug og Lotsberg (2010) i «Barnehageledelse i endring», samt funn gjort av Børhaug et.al. (2012) i «SOLundersøkelsen ». Jeg støtter meg også på funn gjort av Dahle (2020). Jeg har i tillegg tatt i bruk teori knyttet til ledelse som funksjon, med ekstra oppmerksomhet rettet mot utadrettet ledelse. Strategi som posisjon og relasjonskompetanse er også tatt med som bakteppe for analysen og drøfting av funn.
Funn gjort i undersøkelsen viser hvordan barnehagestyrere forholder seg til konkurransesituasjonen, og hvordan de tar i bruk ulike strategier for å tiltrekke seg barn og foreldre til barnehagen. Funnene er knyttet til styrernes konkurranseledelse, der de i stor grad tilpasser seg foreldrenes ønsker, krav og forventninger. Strategiene styrerne viser til er i stor grad bevisste strategier for å være attraktive som barnehagetilbydere, slik at barnehagen har bedre forutsetninger for å overleve i et presset marked. Funnene viser også at styrerne opplever strategiene som nødvendige i konkurransen om kunder, selv om denne konkurranseledelsen får innvirkning for deres profesjonsutøvelse ved at de opplever skvis og krysspress i hverdagen. I tillegg viser funnene at styrerne har ønske om mer tid til utadrettet ledelse, samt kompetanseheving på området.publishedVersio
Hvordan støtter de ansatte barnas fantasifulle utforsking og lek med gjenbruksmateriale
Get PDFGjennom tidligere praksisperioder har jeg observert at de ansatte ikke støtter barna så mye i deres utforsking av materiale som er udefinerbart. Det har ikke blitt lagt opp til det da de ansatte hadde lite eller ingen kunnskap om materialene. Under aktiviteter har det blitt bragt inn materialer som har en gitt mulighet og definisjon, som kan ha satt en stopper for barnas fantasi i mine øyne. I tredje års praksisperiode ønsket jeg å gjøre noe med denne observasjonen. Jeg hadde ett endrings og utviklingsarbeid som omfattet gjenbrukstemaet. Det jeg trodde skulle bli en stor fiasko ble heller noe svært positivt som jeg tar med meg videre. Jeg var på en stor-barns avdeling som aldri hadde hatt om temaet, og barna var dermed ikke kjent med aktivitetene jeg skulle gjennomføre. Da jeg så hvor mye glede og undring barna hadde under aktivitetene så ga det meg lyst til å forske mere på dette.
Jeg har valgt problemstillingen: «Hvordan støtter de ansatte barnas fantasifulle utforskning og lek med gjenbruksmaterialet»publishedVersio
Hvilke tanker har barnehageansatte om årsaken til at Kunst, kultur og kreativitet er et nedprioritert fagområde?
Get PDFFor meg er det naturlig å inkludere kunst og kreativitet i omtrent alt jeg gjør. Så hvorfor er dette en utfordring i barnehagen? Og hva er bakgrunnen til dette? Valget av tema utspilte seg på bakgrunn av mitt engasjement til kunstfagene og nysgjerrigheten til å finne en mulig årsak.
Med utgangspunkt i valgt tema falt problemstillingen på følgende:
«Hvilke tanker har barnehageansatte om at Kunst, kultur og kreativitet er et nedprioritert fagområde?»
Jeg ble opptatt av de ansatte i barnehagen, hvilket forhold de selv har til kunst og kultur, hvilke holdninger de har til fagområdet og hva de selv mente om rapporten. Ved utarbeidelsen av problemstillingen dannet jeg meg tanker og formeninger om hvorfor og hvordan det har blitt slik, min egen førforståelse for fenomenet.publishedVersio
Utbredelse av konsepter i norske barnehager
Get PDFI løpet av kort tid har konsepter, i form av standardiserte programmer og metoder tatt plass i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Det gir et behov for mer forskningsbasert kunnskap om fenomenet. Denne artikkelen har som hovedformål å undersøke utbredelse av konsepter i et utvalg norske kommuner. Utgangspunktet for artikkelen er en spørreundersøkelse besvart av 206 pedagogiske ledere og styrere. I analysen brukes beskrivende statistikk, bivariat analyse og kvalitativ innholdsanalyse. Undersøkelsen viser et stort omfang av konsepter i barnehagene, både i antall og i variasjonen av konsepter. Den viser også at det er regionale forskjeller i antall og hvilken type konsepter som brukes. Barnehagenes begrunnelser for valg av konsepter blir beskrevet gjennom åtte kategorier. Artikkelen bidrar med økt kunnskap om utbredelsen av konsepter i norske barnehager.publishedVersio