DMMH Brage
Not a member yet
1312 research outputs found
Sort by
Children’s reflections on the relationship between nature and human beings in literary conversations about the picture book Les Deux Vieux et l’Arbre de vie [The Two Elders and the Tree of life]
No full textDenne artikkelen utforsker et leseprosjekt som involverer en gruppe 4-5 år gamle barnehagebarn og den franske bildeboka Les Deux Vieux et l’Arbre de vie [De to gamle og livets tre] av Patrick Fischmann, illustrert av Martine Bourre (2013). Prosjektet var et litterært formidlingsprosjekt, og en del av det kunstneriske forskningsprosjektet Lydhør i Kongsgården, med fokus på temaet frø. Artikkelen fordyper seg i hvordan barna uttrykker sine refleksjoner over forholdet mellom natur og mennesker innenfor konteksten av litterære samtaler med barna. Prosjektet har relevans for FNs bærekraftsmål nr. 15, "Livet på jorda", som legger spesiell vekt på bevaring og utvikling av skoger. Prosjektet var inspirert av en pedagogisk tilnærming til lesing for barn, med vekt på barnas autonomi og deres evne til å konstruere mening (Solstad, 2015). I tillegg bruker vi den økokritiske analysemodellen kjent som The Phyto Analyzes Map (Guanio-Uluru, 2021) for å kaste lys over det komplekse samspillet mellom trær og mennesker slik det er fremstilt i barnelitteraturen. Gjennom hele prosjektet viste barna lekne og tankevekkende refleksjoner, spesielt angående de biologiske og ernæringsmessige forholdene som kreves for frøspiring, som presentert i boken. Dessuten genererte de fantasifulle forslag til nye former for interaksjon mellom mennesker og trær, basert på en empatisk tilnærming som tar hensyn til behovene til både trær og mennesker.publishedVersio
Hans Strøm og botanikken frå Sunnmøre, Hardanger og Eiker på 1700-talet
Get PDFHans Strøm var ein av dei viktigaste biologane på 1700-talet i Noreg. Han var fødd på Sunnmøre i 1726, fekk presteutdanning i København i 1743 og kom tilbake til Sunnmøre og arbeidde som kapellan i Borgund medan han la grunnlaget for og til slutt gav ut sitt største biologiske verk: Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør, beliggende i Bergens Stift i Norge. Verket gir i tillegg til planter, sopp, mosar og lav skildringar av geologi, vêr og dyr frå Sunnmøre. I tillegg skildrar han òg dagleglivet til folk i prestegjeldet. Strøm publiserer to andre tilsvarande verk frå Hardanger og Eiker. Hans Strøm levde samtidig med Linné og følgde hans nomenklatur medan den vart utvikla. Dette gjer at verka hans har ein del inkonsistensar i namnebruk og ikkje er lette å tolke til moderne namnsetting. Eg har gjort ein grundig gjennomgang av dei til saman 612 plantene han rapporterte å ha funne på Sunnmøre, i Hardanger og på Eiker. Ved å finne koplinga mellom Strøm si namnsetting, Linné sine artar og å følgje desse vidare til moderne namnsetting er nomenklaturen for alle artane oppdatert. Deretter har eg granska og tolka Strøm sine rapporterte artar for å finne ut kva Strøm fann. For mange artar har dette vore ganske enkelt, sidan namna har endra seg lite og artane som var rapportert av Strøm er vanlege artar i dei respektive områda òg i dag. Andre artar har vore meir utfordrande, og somme har det ikkje vore råd å avdekke kva Strøm eigentleg fann. Dei tre verka er presentert slik Strøm skreiv dei, også med omsyn til ortografi og teiknsetting. Eg har fletta mine tolkingar innimellom der det var naudsynt for å vise korleis eg tolka arten og namnet til moderne nomenklatur og taksonomi.publishedVersio
På hvilken måte kan prosjekt om byens kulturelle historie bidra til læring om nærmiljøet?
Get PDF"Dette blir spennende, prosjektarbeid er noe vi har lite er erfaringer med!», sa en tidligere praksislærer til meg. Denne setningen har holdt seg i bakhodet mitt fra en praksis i 2020. Jeg ble nysgjerrig, interessert og fasinert over hvor lite erfaring andre barnehager har rundt arbeidsmetoden – prosjektarbeid. Temaarbeid foregår hele tiden i barnehagen, men det prosjektarbeidet som barnehagelæreren sammen med avdelingen og barnegruppen driver sammen skjer minimalt. Prosjektarbeid gjør meg nysgjerrig, interessert og fasinert da dette er noe som drives med barna. Hvorfor praktiseres det minimalt, når prosjektarbeid er en gylden mulighet til å skaffe seg mer erfaringer innenfor et bestemt tema sammen?
Byens kulturellehistorie er som et teppe hengende over byen, hvor enn jeg går støter jeg på momenter, statuer, institusjoner eller andre gjenstander av kulturelt opphav. Etter at min sønn flere ganger ytret ønske om å se rompestatuene. Dette har gjort at jeg har fått mer og mer interesse for og nysgjerrighet for den kulturelle historien. Jeg opplever at den musikalske historien ikke inngår i så stor grad i byens barnehager, tiltros for at vi har et opplevelsessenter som ligger max fem- seks kilometer unna de tolv sentrumsnære barnehagene i byen.
Slik kom jeg frem til problemstillingen:
På hvilken måte kan prosjekt om byens kulturelle historie bidra til læring om nærmiljøet?publishedVersio
Hvilken rolle spiller fugler i bildebøker for barn, i lys av en økokritisk tilnærming?
Get PDFI barnelitteratur har fugler og barns forhold til natur lenge hatt en sentral plass. Premissene som ligger i bildebøker kan imidlertid ha betydning for barns forståelse for naturen og et bærekraftig samfunn. Både rammeplan en for barnehagen og læreplanverket for skolen understreker at det er viktig at barn skal bli kjent med naturens mangfold, få naturopplevelser, skape tilhørighet til og lære seg å ta vare på naturen. Det betyr at det er nødvendig å skape bevissthet om hva som legger premisser for en slik utvikling. I lys av en økokritisk tilnærming retter artikkelen oppmerksomheten mot hvilken rolle fugler er gitt i bildebøker, og hvordan forholdet mellom fugler og mennesker fremstilles i de fysiske omgivelsene. Med utgangspunkt i analyse av tolv bildebøker der fugler og barn inngår i en betydningsfull (vennskaps)relasjon, drøftes det hvilken betydning fremstillingen av fuglenes rolle i relasjonen i den fiktive handlingen kan ha å si for forståelse av natur med tanke på en bærekraftig utvikling.Hvilken rolle spiller fugler i bildebøker for barn, i lys av en økokritisk tilnærming?publishedVersio
Report on Inclusive early childhood education and care in Southern and Eastern Africa. Action Research Projects 2018-2022
No full textThis report presents the results of a professional development project in early childhood education (ECE), whose aim was to develop knowledge and strategies to promote inclusive education for all children in their early years. The project was introduced following the end of the Capacity Building Network (CBN),
a network of early childhood teacher education institutions founded in 1999 in East and South Africa and Norway. This network provided opportunities to share and develop knowledge and experiences of early childhood in order to establish a sound and relevant basis for early childhood teacher education. The CBN project included institutions from seven countries: Botswana, Kenya, Mazambique, Namibia, Estwatini, Tanzania, Norway.publishedVersio
Et inkluderende miljø i en flerkulturell barnehage
Get PDFFlerspråklighet er en realitet i dagens globaliserte verden, og barnehager forventes å møte behovene til barn med ulike bakgrunner. Dette inkluderer å tilby et inkluderende miljø som sikrer vellykket integrering av flerspråklige barn i leke- og samhandlingsaktivitetene i barnehagen. Flerspråklige barn bringer et unikt sett med ferdigheter og perspektiver til barnehagen. Det er veldig viktig å anerkjenne potensialet til disse barna og strebe etter å skape et miljø som oppmuntrer deres læring og utvikling. Det betyr at når det gjelder lek og samspill i barnehagen, er det avgjørende å skape en imøtekommende og innbydende atmosfære for flerspråklige barn. Barn er ikke kognitivt ferdig utviklet og derfor er det viktig at den voksne kan fange opp barnas uttrykk og støtte gjennom utviklingen.
Problemstillingen som jeg til slutt formet lyder slik: Hvordan arbeider pedagogiske ledere for å skape et inkluderende fellesskap i en flerkulturell barnehage?publishedVersio
Pedagogiske ledere sin rolle i naturen
Get PDFBarnehagen er forpliktet til å følge «Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver» (Kunnskapsdepartementet, 2017). I rammeplanen står det at barnehagen skal legge til rette for at barna kan få et mangfold av naturopplevelser og få oppleve naturen som arena for lek, undring og læring. Norske barnehager tilbringer mye tid utendørs, og mange barnehager går på tur en til to ganger i uken utenfor barnehagens gjerde. Natur- og friluftslivsbarnehager er enda mer på tur.
Gjennom denne oppgaven ønsker jeg å se på hvordan pedagogiske ledere legger til rette for mangfoldige naturopplevelser i barnehagens naturområder. Jeg vil gjennom prosjektet se hvordan pedagogiske ledere kan ivareta retningslinjene i rammeplanen når det gjelder å gi barn mangfoldige naturopplevelser i naturområder utenfor barnehagen. På bakgrunn av dette har jeg valgt følgende problemstilling for min bacheloroppgave: Hvordan erfarer pedagogiske ledere sin rolle med å legge til rette for mangfoldige naturopplevelser i barnehagens naturområder?publishedVersio
Musikk og relasjon-barn og voksen i samspill
Get PDFHvordan bruker egentlig personalet musikken i relasjon med barn og i sosiale samspill? Hva innebærer dette for pedagogen? Dette er bare noen av spørsmålene jeg ønsker å undersøke i denne oppgaven. «Motivere barna til å utrykke seg gjennom musikk, dans, drama og annen skapende virksomhet, og gi dem mulighet til å utvikle varierte uttrykksformer.» (Kunnskapsdepartementet, 2017). Så hvordan bruker egentlig personalet musikken for å motivere barnet til å utrykke seg? Retningen å gå for å «svare» på et slikt spørsmål, mener jeg kan handle om å utforske det sosiale samspillet som foregår i voksen/barn-relasjonen i musikken. Ut ifra mine erfaringer, er jeg overbevist om at musikk kan være en unik og særegen metode i relasjonsarbeidet med barn. Og er musikalsk kunnskap eller kompetanse en forutsetning for å skape slike gode samspill med barn? Må du kunne spille ett instrument? Er det ikke nok bare å synge og bruke stemmen? På bakgrunn av slike tanker og erfaringer har jeg kommet fram til problemstillingen: Hvordan arbeider personalet i en musikkbarnehage med musikk, i samspill med de yngste barna?publishedVersio
Barns mestring ved fysisk utelek
Get PDFI rammeplanen står det barna skal få støtte i å mestre motgang og håndtere utfordringer (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 11), barna skal oppleve ett stimulerende miljø som vektlegger deres lyst til å leke, utforske og mestre (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 22), og personalet skal stimulere barnas evne til å mestre nye ting (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 43).
Jeg ønsket å forske på barns mestring, mestringsfølelsen og mestringsmuligheter som kan oppnås i den fysiske uteleken. Hva betyr mestring for barna? Hvilke fordeler bærer det med seg å kjenne på mestringsfølelsen i den fysiske uteleken? Hvilke konsekvenser kan forekomme barna ved at de ikke opplever mestring i den fysiske uteleken? Hva må til for at barna opplever mestring i den fysiske uteleken og hva er det som står i veien for at barna får muligheten til å oppleve mestring i den fysiske uteleken?
Problemstillingen endte derfor opp slik: Hvilke erfaringer har barnehagelærere på en 3-5 års avdeling med hva som fremmer og hemmer barns muligheter for mestring ved fysisk utelek?publishedVersio
En kvalitativ studie av styreres opplevelse av å lede en barnehage i konkurranse, og hvordan konkurransen virker inn på deres utøvde lederrolle
Get PDFBarnehageforliket (St.meld. nr 24 (2002 - 2003)) hadde som mål å gjøre barnehage til et tilbud som var tilgjengelig for alle. For å oppnå dette måtte både nye plasser opprettes, og prisen senkes. Nye barnehager ble bygd, og full barnehagedekning ble oppnådd. Siden 2009 har fertiliteten i Norge sunket (Statistisk sentralbyrå, 2023c), og resultatet av dette er at vi i dag har flere tilgjengelige barnehageplasser enn barn med behov for barnehageplass. Dette har ført til at barnehager nå må konkurrere med hverandre om å få barn til sin barnehage.
Barnehagestrategien Barnehagen for en ny tid. Nasjonal barnehagestrategi mot 2030 sier at alle barn skal få gå i en barnehage av god kvalitet (Kunnskapsdepartementet, 2023, s. 16). Dette fordrer at barnehagestyrerne må legge vekt på ledelse av kvalitetsutvikling i barnehagen, samtidig som konkurransen krever at styrerne også leder for å kunne hevde seg i konkurransen og barn og foreldre.
Denne undersøkelsen tar for seg hvordan styrere opplever det å lede en barnehage i konkurranse. Videre ses det på hvordan konkurransen virker inn på barnehagestyrernes utøvde lederrolle, i både et konkurranse- og kvalitetsperspektiv. Datainnsamlingen ble gjort ved hjelp av sju semistrukturerte livsverdenintervju med barnehagestyrere som leder barnehager som står i en konkurransesituasjon.
Funn i undersøkelsen viser at styrerne benytter seg av ulike strategier for å vinne posisjon i konkurransemarkedet. Det viser seg også at med den økte konkurransen, og dermed økt valgfrihet, har forventninger og krav fra foreldre økt. Styrerne må derfor mestre å balansere det å møte markedets behov og ønsker, opp mot profesjonsutøvelse og kvalitet på barnehagetilbudet.
Videre viser det seg at styrerne har delte meninger når det kommer til konkurransens innvirkning på barnehagekvaliteten. Det trekkes frem positive effekter konkurransen kan ha på barnehagetilbudet, samtidig som styrerne også er bevisste på risikofaktorer knyttet til konkurranse og kvalitetpublishedVersio