DMMH Brage
Not a member yet
1312 research outputs found
Sort by
Ansatte i barnehagens møte med barns realfaglige undring
Get PDFJeg ønsket å vinkle det til hvordan ansatte i barnehagen kan møte barns undring fordi jeg også har en stor interesse for hvordan de ansatte i barnehagen påvirker barnas undring. Å oppfatte og legge til rette for barns undring synes jeg at kan være krevende og er da noe jeg vil bli bedre på selv, noe jeg vil kunne bli når jeg skal fokusere på det i oppgaven min. Undring er noe barn gjør hele tiden og er dermed noe vi ansatte i barnehager vil møte på hver dag enten vi leter etter det eller ikke. Amundsen (2013, s.14) vektlegger at undring er en ressurs for barns meningsskaping og i deres selvdannelsesprosesser, så undring er også en viktig del av barnas liv. Barnehageloven nevner også undring i §1 i 2. ledd: «Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.» (Barnehageloven, 2022, §1). Med tanke på at undring og danning er knyttet opp mot hverandre ifølge Amundsen vil denne loven være høyst relevant og derfor også ikke bare noe vi burde gjøre i barnehagen, men noe vi må. Det står tydelig både i barnehageloven og rammeplanen at barna skal få undre seg og jeg ser derfor denne problemstillingen svært relevant fordi den også fokuserer på hvordan vi ansatte kan møte barns undring. Problemstillingen min endte med å være slik: Hvilke realfaglig undring kan spillet «veien til sola» skape hos barna og på hvilken måte kan ansatte i barnehagen møte den?publishedVersio
Digitale verktøy
Get PDFGjeldene rammeplanen for barnehagen er fra 2017 og har et eget metodekapittel hvor forventninger til barnehagens digitale praksis blir beskrevet. Her kan vi lese om hvordan personalet skal jobbe med digital praksis og digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet, for å oppfylle resten av rammeplanens føringer, slik at det bidrar til et rikt og allsidig læringsmiljø for alle barn. I rammeplanen står det at personalet skal utøve digital dømmekraft, legge til rette for utforsking, lek og læring gjennom digitale uttrykksformer. Det legges opp til deltakelse fra voksne og at digitale verktøy skal brukes utforskende og skapende (Kunnskapsdepartementet, 2017, ss. 44-45). Barn som går i barnehage i dag, vokser opp i en teknologisk digital verden og har digitale verktøy tilgjengelig rundt seg både hjemme og i barnehagen. Før barna fyller 1 år har mange av barna ferdigheten til å sveipe på en telefonskjerm og barn i småskolen har smartklokker på hånda slik at de kan ringe hjem om de har behov for det. Tidene forandrer seg, og personalet i barnehagen må holde seg oppdatert på alle mulige områder. På bakgrunn av mine observasjoner av digital praksis i barnehager jeg har vært innom både som student og ansatt har jeg landet på følgende problemstilling: Hvordan påvirkes ansattes motivasjon for bruk av digitale verktøy gjennom aksjoner i barnehagen?publishedVersio
Trygg tilknytning og omsorgsfulle relasjoner
Get PDFMed forankring i Rammeplan (2017) skal personalet sørge for at alle barn opplever trygghet, tilhørighet og trivsel i barnehagen. Personalet skal møte alle barn med åpenhet, varme og interesse og vise omsorg for hvert enkelt barn (Rammeplan, 2017, s. 17). Ut ifra dette gis det tydelige føringer for hva personalet skal gjøre for barna i barnehagen. Som barnehageansatt er man en viktig resurs for barnet, man er da den trygge basen barna trenger for å kunne utforske, leke og søke omsorg når behovet er der. Det å sette av tid i en travel barnehagehverdag hvor man fokuserer på å skape trygge og omsorgsfulle relasjoner mellom barnet og den voksne, er for meg veldig viktig.
Ut i fra dette har jeg valgte meg temaet «Trygg tilknytning og omsorgsfulle relasjoner», og utarbeidet problemstillingen
«Hvordan legger pedagogiske ledere til rette for omsorgsfulle relasjoner for de yngste i barnehagen?».publishedVersio
Hvordan kan personalets støtte av spra kutvikling i barnehagen fremme sosiale samspill hos barn med autismespekterforstyrrelse?
Get PDFGrunnet prosjektets omfang og problemstillingens art, vil prosjektet ikke gå inn på arbeidet som ligger i forkant av eller i påvente av en diagnostisering hjelpetiltak, juridiske plikter og rettigheter i samarbeid med Pedagogisk-psykologisk tjeneste. Prosjektet vil ta for seg barn som har fått konstatert diagnosen ASF og innvilget sine individuelle, juridiske hjelpetiltak. Som rammeplanen (2017, s. 40) påpeker, skal barn som mottar spesialpedagogisk hjelp inkluderes i barnegruppen. Prosjektet avgrenses til det allmennpedagogiske tilbudet, og retter seg inn på samarbeidet mellom personalgruppen i barnehagen, slik som spesialpedagog og barnehagelærer. Feltet som utforskes har ikke en aldersbestemt gruppe. Siden alle barn er forskjellige vil det være svært varierende og individuelle behov når det kommer til utvikling, språk og kommunikasjonsbehov og ulike profiler av ASF. Praksiserfaringer hos personalet i møte med barn med ASF vil derfor også være av stor variasjon, og fokuset rettes mot de erfaringer og refleksjoner personalet har når det kommer til deres arbeid med barn med ASF som har fått satt diagnosen ASF.
Med dette som bakteppe, har jeg kommet frem til følgende problemstilling:
«Hvordan kan personalets støtte av språkutvikling i barnehagen fremme sosiale samspill hos barn med autismespekterforstyrrelse?»publishedVersio
Norwegian preschool children´s knowledge about some common wild animal species and their habitats
No full textIt is crucial that future generations have the knowledge about nature and the willingness to make right decisions for sustainable development, including the halt of global biodiversity loss. Perception of species and the ability to identify wild species (i.e. animals, plants and fungi) are fundamental for the understanding of biodiversity. Norwegian kindergartens are imposed to give children outdoor experience encouraging environmental awareness and contributing to sustainable development. We therefore interviewed 55 pre-schoolers from eight kindergartens about their ability to recognise a selection of twelve animal species from three different habitats. On average, the children identified four species correctly and they recognised more species from the forest habitat than fresh water and mountain areas. The children were also significantly better at assigning forest animals to the correct habitat compared to other habitats. The findings indicate that pre-schoolers` knowledge about local nature, in which they spend time on a weekly basis, is rather high compared to other types of nature. Despite a large variation in the amount of time adults spent in nature conversing with children about nature, these two variables were not significantly associated with children's species knowledge.Norwegian preschool children´s knowledge about some common wild animal species and their habitatspublishedVersio
Hvordan kommer barns følelsesmessige uttrykk til syne gjennom musikk?
Get PDFDa jeg skulle velge problemstilling, var jeg innom mange forskjellige som kunne støtte temaet jeg hadde sett for meg. Jeg hadde vanskeligheter med å avgrense temaet mitt til en konkret problemstilling fordi det var så utrolig mye jeg hadde lyst til å skrive om. Etter god veiledning av mine veiledere og mye tenkning kom jeg fram til at jeg ønsket å finne ut hvordan barns følelsesmessige uttrykk blir påvirket av musikk.
Problemstillingen min ble derfor: «Hvordan kommer barns følelsesmessige uttrykk til syne gjennom musikk?»publishedVersio
En kvalitativ studie om hvordan pedagogiske ledere ivaretar barns mulighet for fri lek
Get PDFKunnskapsdepartementets nasjonale barnehagestrategi mot 2030 - Barnehagen for en ny tid, vektlegger økt kompetanse og god ledelse i arbeidet for å utvikle kvaliteten i norske barnehager. Strategien trekker også frem utfordringene barnehagene har med å inkludere alle barn i leken og felleskapet (Kunnskapsdepartementet, 2023, s. 30). Gjennom en kvalitativ studie har jeg undersøkt hvordan et strategisk utvalg av pedagogiske ledere ivaretok leken i praksis, hva de la vekt på i sin ledelse for lek og hvordan de la planer for å ivareta barns muligheter for lek. Sju pedagogiske ledere deltok i studien som bestod av både en spørreundersøkelse med tre åpne spørsmål og en casestudie med deltagende observasjon, dokumentanalyse, uformelle samtaler med barn og åpent ekspertintervju. Jeg så nærmere på pedagogiske lederes ledelse for lek gjennom problemstillingen: Hvilke strategier tar pedagogiske ledere i bruk for å ivareta barns muligheter for fri lek? Formålet med studien var å belyse hvordan barns frie lek blir ivaretatt i en barnehagesektor som opplever økt akademiske press og sterkt læringsfokus.
Min studie viste at ledelse av utvikling og bruk av kunnskap om lek, ledelse av utvikling og bruk av godt faglig skjønn i møte med leken og ledelse av en lekende væremåte kan ha betydning for barns muligheter for fri lek i barnehagen. Å lede for lek ble sett på som kontinuerlige prosesser som lederne ivaretok både i hverdagen, i møter og i planlegging av innholdet i barnehagen. Prosessene innebar å knytte barnehagens mål og verdier til kunnskap om lek, utøvelsen av skjønn og den lekende væremåten. Felles fagspråk og felles forståelse for samfunnsoppdraget ble sett på som viktige element for å styrke arbeidet med den frie leken. Ledernes muligheter for å lede for lek ble også påvirket av og innebar et aktivt forhold til eier av barnehagen, foreldre og den frie lekens status i samfunnet. Alle elementene lederne tok i bruk i sine strategier for å ivareta barns muligheter for fri lek, plasserte jeg inn i en modell som representerte sterk ledelse for lek. Sterk ledelse for lek innebar økt bevissthet rundt den frie leken, en rød tråd i arbeidet med lek og en hverdag preget av fri lek der ansatte forholdt seg aktivt til barnas lek.publishedVersio
Æ blir sett, æ blir hørt
Get PDFDet har de siste årene skjedd flere store endringer i norske barnehager. Barnehager har gått fra å være et omsorgstilbud til å gå i retning av å være en læringsarena for barn. Omsorg står enda helt sentralt i barnehagen, samtidig som læring, danning og demokrati stadig får en større plass (Jansen, 2016, s. 23). Sammen med praksislærer reflekterte jeg mye over det å være på tur med de yngste barna. Praksislærer og personalet opplevde at det kunne være krevende å skape gode turer for barna i alderen 1-2 år. Gjennom bacheloroppgaven ønsket jeg derfor å undersøke tur med de yngste barna nærmere.
I dialog med veiledere kom jeg frem til at jeg ønsket å undersøke hvilke erfaringer pedagogene i barnehagen har med å gi de yngste barna medvirkning på tur. Videre kom vi frem til at jeg skulle legge vekt på barna i alderen 1-2 år. I denne alderen er både motorikk og språk enda under tidlig utvikling, noe som vil påvirke arbeidet med både tur og medvirkning. Sammen med mine veiledere kom jeg frem til problemstillingen: Hvilke erfaringer har pedagogen med å ivareta toddlernes medvirkning på tur?publishedVersio
Skal vi undre sammen?
Get PDFI rammeplanen beskrives undring som en arbeidsmetode som skal ligge til grunn for arbeidet i barnehagen. Som kommende profesjonsutøver kjenner jeg på dette ansvaret, og i utarbeidelsen av oppgaven stilte jeg meg selv spørsmålet: «er jeg klar for dette?». For å kunne handle i tråd med lovverk og styringsdokumenter kjenner jeg på et behov for kunnskap rundt temaet. Jeg har derfor valgt å undersøke hvordan ansatte i barnehagen opplever og tilnærmer seg arbeidet med undring i barnehagen. Jeg er opptatt av og engasjert i ansvaret vi har som voksne i barnehagen i møte med barn, og anser det som relevant med tilstrekkelig kunnskap for å handle i tråd med både mine egne verdier, og barnehagens verdigrunnlag. Denne oppgaven kan forhåpentligvis sette lys på temaet undring i barnehagen, og bidra til en økt bevissthet rundt arbeidet med det. Spørsmål som: «Hva er undring for de ansatte i barnehagen?», «Hvordan arbeider de med det?», og «Hva anser de som viktig i sin egen rolle?» har vært sentrale for meg i utarbeidelsen av oppgaven, og har til slutt munnet ut i problemstillingen: «Hvordan forstås undring av ansatte i barnehagen, og hvordan arbeider de med det?»publishedVersio
«En autist er ikke én autist»
Get PDFHensikten i denne studien er å undersøke spesialpedagogers holdninger og kompetanse i inkluderende arbeid tilknyttet barn med autismespekterforstyrrelser. For å undersøke dette rettes søkelyset mot spesialpedagogenes holdninger og kompetanse ved å se nærmere på deres forståelser og kunnskap innenfor oppgavens tema. Masteroppgaven bygger på beskrivelser av erfaringer og forståelser av tre spesialpedagoger med arbeidserfaring tilknyttet inkludering og barn med autisme i barnehagealder. Formålet med studien er å belyse hvilke holdninger og kompetanse spesialpedagoger uttrykker om inkluderende arbeid med barn og unge på spekteret.
I denne masteroppgaven er det gjennomført en kvalitativ studie, ved bruk av kvalitative intervju med tre spesialpedagoger som har arbeidserfaring med barn med autisme og inkluderende arbeid. Dette danner utgangspunktet for den aktuelle empirien, som drøftes i lys av oppgavens aktuelle teori. Studien har en teoretisk forankring som tar utgangspunkt i tidligere forskning, samt aktuell teori for å kunne drøfte oppgavens empiriske funn og besvare oppgavens problemstilling, samt forskningsspørsmål. I denne oppgaven har det vært ønskelig å se nærmere på spesialpedagogers holdninger og kompetanse innenfor det spesialpedagogiske feltet, for å kunne øke egen samt leserens kunnskap og forståelse for oppgavens tema.
Hovedfunnene i oppgaven viser til hvilke forståelser og kunnskap spesialpedagogene har, som kan sees i sammenheng med hvilke holdninger og kompetanse spesialpedagoger uttrykker i intervju. De empiriske funnene viser blant annet til at kunnskap spiller en viktig rolle for hvilken kompetanse som utøves, samt at spesialpedagogenes holdninger preges av deres forståelser og kunnskap. Denne studien viser ikke til fasitsvar, for hvordan man skal arbeide inkluderende med barn med autisme, men viser derimot til hvilke holdninger og kompetanse som uttrykkes i henhold til dette arbeidet. Studien undersøker ikke hvilke holdninger spesialpedagogene egentlig innehar, men derimot hvilke holdninger og kompetanse som uttrykkes innenfor de gitte intervjusituasjonene. Denne studien viser dermed til hvilke holdninger og kompetanse som uttrykkes og er med å prege det spesialpedagogiske arbeidet med inkludering og barn med autismespekterforstyrrelser i barnehagen.publishedVersio