DMMH Brage
Not a member yet
1312 research outputs found
Sort by
Fra bildebok til barneteater
Get PDFArtikkelen følger en devised teaterproduksjon for barn som tar utgangspunkt i en bildebok av Lisa Aisato, En fisk til Luna (2014). I produksjonens forprosjekt benyttes en referansegruppe fra en barnehage bestående av ti barn i alderen 3-6 år. Artikkelen undersøker hvordan samspillet mellom barn og kunstnere i en slik forestillingsprosess kan bidra til forståelse av barns språklige strategier i møte mellom to karakterer som ikke deler samme språk. Vi finner at barnas innspill inkluderer både flerspråklig verbal og non-verbal kommunikasjon. Barnas språklige strategier blir delt inn i fem hovedgrupper bestående av herming, utprøving av ulike ord, forsøk på å snakke et annet språk, forsøk på å lære den andres språk og på å vise hva man mener, i stedet for å benytte verbalspråk. Barnegruppen samlet sett fremmer, slik vi tolker det, transspråklige perspektiver for kommunikasjon. Artikkelen undersøker også hvordan barnas språklige strategier påvirker utviklingen av forestillingen. Her finner vi at barnas forslag påvirker forestillingen på flere nivå; både utviklingen av forestillingens narrativ, det sceniske uttrykket, samt selve forståelsen av det sceniske konseptet.Fra bildebok til barneteaterpublishedVersio
Kulturell bærekraft - praksiser i samiske barnehager
Get PDFI Norge går ca. tusen barn i samiske barnehager (Statistisk sentralbyrå, 2016). I denne artikkelen utforsker vi hvordan samiske barnehagers verdiforankring kan settes i sammenheng med begrepet kulturell bærekraft. Vi bygger på et kvalitativt datamateriale fra intervju med ansatte og observasjoner i seks samiske barnehager i Norge. Kulturell bærekraft handler om retten til selvbestemmelse over egen kultur, jf. FNs urfolkserklæring artikkel 3. Målene om økonomisk, økologisk og kulturell bærekraft henger sammen: Økologisk bærekraft gir grunnlag for økonomisk bærekraft, og sammen gir økologisk og økonomisk bærekraft mulighet for å ivareta og utvikle kulturell bærekraft (Landbruks- og matdepartementet, 2018). Vår studie belyser hvordan praksisen i samiske barnehager kan forstås som kulturell kapital (Bourdieu, 2006) og som bærekraftsindikatorer. Dette innbefatter en forståelse av at kultur er en nødvendig forankring for å skape et bærekraftig samfunn som utvikler øko-kulturell sivilisasjon (Soini & Birkeland, 2014). Vår studie synliggjør hvordan samiske barnehagers vektlegging av samisk kultur gjennom praktiske handlinger og mytiske fortellinger bygger et fundament for bærekraft i praksis. Vi avslutter med å skissere hvordan barnehagepedagogikken generelt kan trekke veksler på dette.Kulturell bærekraft - praksiser i samiske barnehagerpublishedVersio
Økologiske perspektiver i scenekunst for barn
Get PDFDette vitenskapelige essayet diskuterer økologiske perspektiver i scenekunst for barn, og forholdet mellom kunst, mennesker, dyr og våre fysiske omgivelser i lys av ideer om posthumanisme, sympoiesis og kunstnerisk forskning. Essayet baserer seg på kunstneriske forskningsmetoder gjennom scenekunstprosjektet Verken Fugl eller Fisk (Hovik, 2017-23) for barnehagebarn, av og med Teater Fot, der forfatteren er kunstnerisk leder. Prosjektet utviklet seg i en kollektivt skapende og undersøkende prosess, som undersøker betydningen av affekt i scenekunst for barn, og som underveis i prosessen benyttet seg av posthumanistiske teorier i samspill med et sanselig teaterspråk. Forestillingen Animalium (Teater Fot, 2019-23) improviserer og leker med å viske ut forskjeller og forstyrre skillelinjer mellom dyr og mennesker, og undersøker hvordan vi kan sette oss selv til side, slik at kunst og natur kommer mer til syne. Essayet diskuterer noen nye økologiske tilnærminger til scenekunst for barn og oppsummerer med et forslag om å rette oppmerksomheten mot affekt og emosjonelt engasjement, betydningen av et «nytt vi» og fellesskap mellom arter, samt iscenesettelse av utopiske fremtider.publishedVersio
Activity Videos Effect on Four-, Five- and Six-Year-Olds’ Physical Activity Level in Preschool
Get PDFPhysical activity provides positive health benefits for preschool children. The aim of this study is to examine the effect of physical activity videos on the physical activity levels of children aged 4, 5 and 6 in preschool time. Two preschools served as a control group, and four served as intervention groups. The study included 110 children aged 4–6 years, all wearing accelerometers in the preschool for two weeks. In the first week, both the control group and the intervention group carried out their ordinary activities. In the second week, the four preschools in the intervention group used the activity videos, while the control group continued their ordinary activities. The main finding is that the activity videos only increased the 4 year olds’ physical activity in MVPA (moderate to vigorous physical activity) from pre-test to post-test. Furthermore, the results show significantly increased CPM (counts per minute) in preschool among 4- and 6-year-old children in the interventions group from pre-test to post-test. However, the children in the control group did not have a significant change in their CPM or MVPA from pre-test to post-test. Our findings indicate that the use of activity videos may increase preschool children’s activity levels at preschool, but that the videos need to be developed differently depending on the age of the children.publishedVersio
En studie om hvordan barnehageledere forstår begrepene mobbing, krenkelse og nulltoleranse
Get PDFMed utgangspunkt i problemstillingen Hvordan forstår barnehageledere begrepene i barnehageloven kap.8, og hvordan erfarer de implementeringsprosessen av endringene i barnehageloven? Har jeg forsøkt å få mer innsikt i og kunnskap om barnehageledernes begrepsforståelse og erfaringer knyttet til arbeidet med endringene i barnehageloven som ble innført den 1. januar 2021.
Jeg har utført en kvalitativ studie hvor fokusgruppeintervju er grunnlaget for å tilnærme meg problemstillingen. Intervjuet gav meg et innholdsrikt datamateriale som synliggjør kompleksiteten i begrepsforståelse og erfaringer barnehagelederne har med implementeringen av endringene i barnehageloven. Jeg har i denne studien valgt å sette søkelyset på tre temaer når jeg drøftet datamaterialet mitt, «Begrepenes kompleksitet», «Betydningen av nærhet» og «Betydningen av samarbeid med foresatte». Gjennom dette fikk jeg som forsker ny innsikt i hvilke forståelser barnehageledere har for begrepene mobbing, krenkelse og nulltoleranse, samt deres erfaringer med implementeringsprosessen til en felles forståelse blant personalet i barnehagen.
Funnene som ble gjort i denne studien indikerer nettopp det som Lund et al etterlyser i sin forskning: Hele barnet, hele løpet – mobbing i barnehagen (2015), der et behov for begrepsforståelse er nødvendig. I min studie kommer det fram at begrepsforståelse er komplekst, barnehagens rammebetingelser utfordrer barnehagelederne i nærledelse og tilgjengelighet. Barnehagelederne beskriver hvordan en organisasjonskultur kan bidra til en større lojalitet mellom ansatte enn til barna. Tillit blir et nøkkelord i samarbeidet med foresatte og det er et begrep som er vanskelig å konkretisere. Barnehagelederne opplever foresatte som er svært opptatt av hvordan barna har det i barnehagen. For å arbeide med et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø kreves det blant annet klok og verdibevisst ledelse, kombinert med godt faglig skjønn. I tillegg må barnehagelederne sette fokus på det mellommenneskelige i ledelse og sørge for at personalet utvikler kompetanse i tråd med samfunnsmandatet.publishedVersio
En undersøkelse av tredje- klasse elevers bruk av tegning som multimodalt meningsskapende uttrykk i matematikktimen
Get PDFBakgrunn for valg av tematikk i masteroppgaven er interesse og fasinasjon av dynamikken som oppstår i estetiske læringsprosesser. Hovedvekten er på meningsskaping, og det som undersøkes er det tverrfaglige møte mellom kunst og håndverk og matematikk, med vekt på kunst og håndverk. Jeg presenterer en undersøkelse av tredje- trinns elever multimodale meningsskaping ved bruk av tegning og fargelegging i matematikktimen. Det didaktiske grunnlaget er hentet med inspirasjon i Reggio Emilia filosofien og Malcom Ross didaktiske modell. Målet er å fremheve betydningen og viktigheten av hvordan fleksible læringsmetoder kan ha innvirkning i et større danningsperspektiv. Holdninger og grunnlag for utvikling, lek og læring internaliseres hos barn i tidlig alder, og skaper forutsetninger som varer livet ut. Utdanningssektorens viktigste oppdrag er å legge til rette for at alle barn blir ivaretatt og får et godt utgangspunkt til å ta robuste valg for seg selv, andre og omgivelsene rundt, nå og gjennom hele livet.
Oppgaven er basert på en kasusundersøkelse med en hermeneutisk og fenomenologisk tilnærming. I klasserommet var jeg aktiv sammen med elevene, som deltakende observatør. Min rolle som lærer, pedagog og kunstner var å planlegge, undervise og legge til rette for meningsskaping gjennom å gi elevene oppgaver med impulser. Teoretisk referanseramme omfatter teori om multimodalitet, didaktikk og læring, samt offentlige føringer. Dette kan sees i sammenheng med et sosialkonstruktivistisk perspektiv, hvor troen på mennesket som individ og aktør i sitt eget liv, utvikles og lærer i samspill med andre mennesker.
For å belyse problemstillingen: Hvordan kan tegning som modalitet bidra til elevers meningsskaping i matematikkfaget på tredje trinn, har jeg valgt ut ulike situasjoner fra observasjons øktene, som illustrerer hvordan aktiviteten foregikk i klasserommet og hva som ble formidlet gjennom verbale og skriftlige uttrykk. Analysen av observasjonene er basert på prinsipper hentet fra et fenomenologisk perspektiv og narrativ som tilnærming og formidlingsmetoder. Disse metodene fremhever hvordan tegning som modalitet kan bidra til meningsskaping, hvordan læreren kan legge til rette for dette og hvordan multimodal meningsskaping kan bidra til tverrfaglighet og dybdelæring. Funnene viser at lærerens kunnskap og kompetanse om multimodale læringsprosesser spiller en sentral rolle i dette arbeidet. Når elevene får oppleve mening gjennom skapende og undersøkende tilnærming til oppgaveløsning, vil det tverrfaglige perspektiv være en del av det helhetlige bildet, som igjen bidrar til dybdelæring på tvers av fagene. På denne måten kan tegning som modalitet i matematikkfaget skape meningsopplevelser for den enkelte elev.publishedVersio
En diskursanalyse av fenomenet «det siste året i barnehagen»
Get PDFDenne masteroppgaven har som formål å bidra til videre kunnskapsutvikling om fenomenet «det siste året i barnehagen». Det er mange ulike aktører, både fjern og nær barnehagen, som har formeninger om hvilke oppgaver barnehagen skal løse og på hvilken måte, og alle disse er med på å påvirke innholdet i barnehagen. De ulike forventningene kan stå i et motsetningsforhold til hverandre, og barnehagelærere står i et krysspress hvor de må balansere nåtid med fremtid. Overgangen mellom barnehage og skole er et meget tidsaktuelt tema. På landsbasis foregår det store prosjekter som omhandler dette. Det har blitt hevdet at barnehagene er mer innstilte på å få til et samarbeid med skolen om overgangen enn hva skolene er. Samtidig kan barnehagene i sin streben etter å skape kontinuitet, sammenheng og gode overganger for barna, tendere mot en tradisjonell forståelse av begrepene «skoleforberedelse» og «skoleklare barn».
Gjennom diskursanalyse av datamaterialer generert gjennom gruppeintervjuer med barnehagelærere som jobber med de eldste barna, belyses problemstillingen Hvilke diskurser gir barnehagelærere uttrykk for i beskrivelser av fenomenet «det siste året i barnehagen»? Diskursene som kommer til uttrykk, er En diskurs om tradisjoner, En diskurs om ytre forventninger fra planverk, En diskurs om samarbeid med skole, og En diskurs om et spenn i mellom nåtid og fremtid. Disse funnene belyser praksiser som spenner fra tradisjonell, skoleforberedende praksis, til praksis som fokuserer på å løfte barnet og det siste året i barnehagen frem som noe spesielt med en verdi i seg selv. Diskursene forteller om en praksis som opphøyer det siste året i barnehagen, hvor det tidlig bygges forventninger til dette avslutningsåret. De gir også innblikk i hvordan forventninger fra planverk kan være med på å bidra til en mer pliktorientert pedagogikk, hvor krav og forventninger fra utsiden av barnehagen kan få stor plass. Barnehagelærernes ønske om å gi barna gode opplevelser, minner og følelse av tilhørighet i gruppa kommer til syne, samtidig som ferdigheter som blir ansett som viktige for det videre (skole)livet øves. Diskursene kan på et overordnet plan fortelle om hvordan det kan oppleves, når man står med et bein i barnehagen og et bein i førsteklassen.publishedVersio
Co-creating a catalyst for sustainable development
Get PDFThe United Nations 2030 Agenda for Sustainable Development calls for action by all countries to ensure that no one is left behind. It requires partnerships between governments, the private sector, and civil societies across countries, continents, and sectors. This issue of Nordic Journal for Art & Research is an expression of SDG 17 - a collaboration towards achieving the goals. In this way, we wish to renew global partnerships for sustainable development by sharing new knowledge with peers and global readers alike. 23 different contributions about sustainability in arts education can bring new, interesting and hopeful discussions to our field. A wide range of different perspectives, understandings, theories and methods hopefully show the reader that arts educators can make a difference by inspiring sustainable thinking and action. We as editors believe that arts education can be a catalyst for a change in society towards more sustainable futures. Through this special issue we welcome each and every reader to take part in this aesthetic collaboration of knowledge production formed and assembled by arts educators, with a rising hope for the future of our planet.publishedVersio
Barnehagens arbeid med bærekraft i måltider
Get PDFTidlig i studieåret skjønte jeg at jeg ville fokusere på bærekraft på et eller annet vis i mitt bachelorprosjekt. Til slutt falt valget på at temaet for oppgaven skulle være “Bærekraftige måltider i barnehagen”. Grunnen til dette er at jeg selv vet hvor mange gode samtaler og stunder som ligger i måltidene i barnehagen. Her har man tid til å roe ned, prate sammen og lære av hverandre. På bakgrunn av dette ble jeg nysgjerrig på om barnehager griper denne stunden til å snakke med barna om bærekraft, om de selv ser hva som er bærekraft i måltidene og hvilket fokus dette har i planleggingen og gjennomføringen av måltidene.
«Måltidene har ikke bare en ernæringsmessig verdi, men utgjør en helhetlig ramme med tanke på å utvikle barnas sosiale kompetanse, kulturforståelse og kunnskaper og holdninger til mat og drikke.» (Meld. St. 19, (2015-2016), 2016, s.41). Ut fra refleksjonene jeg har gjort meg om temaet jeg ønsket å skrive om og disse to utdragene fra Rammeplanen og Stortingsmeldingen “Tid for lek og læring - bedre innhold i barnehagen” har jeg kommet frem til min problemstilling: Hvilket fokus har barnehager på bærekraft i mat - og måltidsituasjoner?publishedVersio
Barns undring i naturen
Get PDFBegrepet undring finner vi i rammeplanen, barnehageloven og FN`s barnekonvensjon. Dette gjør at barnehager er pålagt å gi rom for barns undring i hverdagene i barnehagen. Som ansatt i barnehagen har man et ansvar for å kunne evne å møte barna og deres tanker og uttrykk på en positiv måte. Undring kan komme fra spontane inntrykk, og er noe som alle opplever daglig. Jeg har fått mange undringsspørsmål fra barn som har satt sine spor, og som kan sies å være en grunn til mitt engasjement til barns undring og nysgjerrighet. På bakgrunn av dette har jeg opparbeidet en interesse for barns undring i barnehagen, og vil derfor i denne bacheloroppgaven utforske dette nærmere og forsøke å finne svar på hvordan ansatte i barnehagen kan ta i bruk naturen for å igangsette barns undring. I denne bacheloroppgaven vil vi kunne se nærmere på hvordan jeg har jobbet med temaet barns undring, og hvilke valg jeg har tatt knyttet til oppgaven. I drøftingen vil jeg ta for meg to tema, som er barns undring i naturen og voksenrollen i denne undringen. Avslutningsvis kommer en oppsummering av de viktigste punktene og innholdet i bacheloroppgaven og dette sees opp mot problemstillingen som er Hvordan kan barnehageansatte bruke naturen for å igangsette barns undring?publishedVersio