DMMH Brage
Not a member yet
1312 research outputs found
Sort by
Hvordan kan voksenrollen være med på å fremheve og støtte barns mestring og selvfølelse?
Problemstillingen i oppgaven er som følger: «Hvordan kan voksenrollen være med på å fremheve barns mestring og selvfølelse?». Etter å ha sett hvor viktig det er med arbeidet om barns psykiske helse som vist i tidligere avsnitt, ønsker jeg å belyse kunnskap om hvordan barnehagen arbeider med barns mestring og selvfølelse. I samarbeid med to informanter som har barnehagelærerutdanning og erfaring fra profesjonen skal jeg besvare problemstillingen ut fra funnene som kommer frem fra intervjuene.publishedVersio
Hva skaper humoropplevelser hos toddlere?
Da jeg skulle finne ut tema for bacheloroppgaven i november, hadde jeg ikke bestemt meg for noe enda. Jeg ønsket å skrive om småbarn, for det er i den aldersgruppen jeg jobber med nå, nærmere bestemt toddlerne. Jeg vurderte ulike fenomener jeg observerte på avdelingen og det var mye å velge i. Arbeidsskissen min var vag og jeg var usikker på om temaene var noe jeg virkelig ville skrive om. Faglærere på Dronning Maud anbefalte å skrive om noe du brenner for, noe jeg interesserer meg for og vil finne ut av. I januar leste jeg i boka småbarnspedagogikk for å få inspirasjon, og kom over kapittelet “Småbarns humoropplevelser” av Frode Søbstad. Da var det som et brikke falt på plass og det var humor på småbarnsavdeling jeg ville undersøke noe om. Det er interessant å se at ett- og toåringer har humoropplevelser sammen, før de har språk, så dette ville jeg se mer på. Hva er det som gjør at toddlerne har humoropplevelser? Er det pedagogene som legger til rette? Er det samspillet mellom barna? Er det hovedsakelig det kroppslige?
Etter grubling kom jeg fram til en problemstilling: “Hva skaper humoropplevelser hos toddlere?”publishedVersio
Inkludering av flerkulturelle barn
I nyere tid nevnes flerkultur og mangfoldet som en ressurs, der Rammeplanen for barnebarnehagen (2017) nevner at barnehagen skal synligjøre og støtte barna i deres egne individuelle og kulturelle forutsetninger (Utdanningsdirektoratet, 2017, s.9). Der «barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet» (s.9). På bakgrunn av min egen oppvekst har jeg alltid hatt en interesse for inkluderingsprosesser innenfor det norske utdanningssystemet. Hvordan påvirkes den ideelle inkluderingsprosessen i barnehagen? Har dette endret seg siden jeg var barn? I denne bacheloroppgaven ønsker jeg å finne ut mer om dette.
Jeg har valgt å formulere problemstillingen min slik: «Hvilke faktorer påvirker arbeidet med inkludering av flerkulturelle barn i barnehagen?»publishedVersio
The importance of preschool employees’ individual and shared opinions for 4–6-year-olds’ physical activity in preschool–in light of individual and collective identity
Several studies emphasise the preschools’ impact on children’s physical activity, both socially and organisationally. Furthermore, higher levels of physical activity and cardiorespiratory function are associated with better health. Preschool is an important arena for children’s physical activity, as many children spend much time in preschool every day. The present study aims to examine how the preschool employees’ individual opinions and shared opinions can be of importance for practices related to children’s physical activity in preschool. The findings and discussion in this article are based on focus group interviews in three preschools. The data are analysed within an individual and collective identity theory framework. The analysis reveals a variety of opinions, both individual and shared, in each preschool regarding the children’s physical activity, with a stronger connection between the individual and shared opinions in two of the three preschools in the study. This underlines the importance of working for a culture with adaptions to shared values to prevent conflicting interests among employees’ regarding the eagerness to facilitate children’s physical activity.The importance of preschool employees’ individual and shared opinions for 4–6-year-olds’ physical activity in preschool–in light of individual and collective identitypublishedVersio
En kvalitativ studie om spesialpedagogens arbeid med holdninger i møte med atferdsvansker i barnehagen
I denne studien har jeg sett nærmere på spesialpedagogens bidrag til holdningsarbeid i møte med atferdsvansker i barnehagen, med utgangspunkt i problemstillingen: «Hvordan kan spesialpedagogen bidra i arbeidet med holdninger når barnehagepersonalet opplever utfordringer knyttet til atferdsvansker?»
Metodene som er brukt i studiet er narrativt studie i form av innsamling av praksisfortellinger fra barnehagepersonell og kvalitativt intervju i form av fokusgruppeintervju med spesialpedagoger som informanter. Studien har en hermeneutisk fenomenologisk tilnærming med fokus på informantenes subjektive erfaringer.
Funnene gir et innblikk i barnehagepersonalets opplevelser i møte med utagerende atferd med hovedfokus på spesialpedagogens bidrag i holdningsarbeid knyttet til atferdsvansker. Funnene går inn på hvordan ulike forståelser av atferdsvansker påvirker barnet og hvordan spesialpedagogen kan arbeide med holdninger knyttet til atferdsvansker. Funnene går også inn på hvordan spesialpedagogens arbeid med holdninger kan styrke barnehagepersonalets handlingskompetanse og hvordan den spesialpedagogiske kompetansen blir viktig i danning av holdningskultur i barnehagen.publishedVersio
Ein kvalitativ studie av seks spesialpedagogar sine erfaringar med bruk av musikk i det spesialpedagogiske arbeidet i barnehagen, i møte med born med særskilte behov.
Temaet i denne studien er «’musicking’ i spesialpedagogisk arbeid i barnehagen», med formål å kaste ljos over dei ulike mogelegheitene som ligg i å gjere musikk i møte med born med særskilde behov. Gjennom Small (1998) sitt omgrep «musicking» viser studien til eit musikksyn der den musikalske aktiviteten, å gjere musikk, står i sentrum av betydinga. Musikk er eit omgrep som alle menneske har ein relasjon og erfaring med, uavhengig av kultur, etnisitet og sosial bakgrunn. Musikken kan seiast å vere overalt, og alltid tilgjengeleg for oss, den binde menneske saman og skape samhald og fellesskap. Gjennom musikken kan ein dele ei oppleving og gjere noko saman, uavhengig av funksjonsevne. Til tross for fleire forskingsartiklar og teoretikarar som viser til dei mange mogelegheitene musikken kan syne å gje born, kan det virke som at musikkaktivitetar er eit unytta potensiale i det spesialpedagogiske arbeidet i barnehagen. Dette er blant anna bakgrunnen for denne kvalitative intervjustudien, med problemstillinga:
Kva slags erfaringar har seks spesialpedagogar med å gjere musikk i møte med born med behov for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen?
Studien søke å belyse korleis dei seks spesialpedagogane nyttar seg av musikk i det spesialpedagogiske arbeidet i barnehagen, samt korleis dei legitimere bruken av musikk. I drøftinga har eg forsøkt å heve diskusjonen på eit vitskapsteoretisk nivå, der eg set bruken av musikk i samanheng med diskusjonar omkring utvikling og læring og barndommens eigenverdi, individet og fellesskapet, inkludering og myndiggjering, musikk som mål eller musikk som middel. Funna i studien tyde på at musikkaktivitetar har eit stort potensiale i det spesialpedagogiske arbeidet i barnehagen, særleg med tanke på å leggje til rette for eit inkluderande fellesskap, og å myndiggjere borna gjennom musikkaktiviteten. Studien viser også til at gjennom musikkaktivitetar kan nokre av dei polariserte diskusjonane som råde i det spesialpedagogiske og musikkvitskaplege fagfeltet foreinast, og gå i same retning.publishedVersio
Hvordan kan arbeid med musikk inkludere barn med sosiale og språklige utfordringer i barnehagen?
Når jeg skulle utforme en problemstilling til bacheloroppgaven, var jeg lenge usikker på hvordan den kom til å bli til slutt. Jeg hadde først en problemstilling som var mer rettet mot selve temaet musikk og inkludering, men etter jeg hadde gjennomført intervjuene kom det frem et nytt tema som interesserte meg og derfor ble problemstillingen endret.
Problemstillingen min er: Hvordan kan arbeid med musikk inkludere barn med sosiale og språklige utfordringer i barnehagen?publishedVersio
Minoriteters integrering inn i barnefellesskapet
Jeg så for meg et scenario hvor et barn på rundt fire år som hadde opplevd krig, utrygghet og flukt kom til Norge. Til en barnehage med barnehagelærere og det norske samfunnet. Slike scenarioer er det mange av. Hvordan kan barnehagelæreren da optimalisere oppstarten, utviklingen, språkarbeidet, pedagogikken og tryggheten, slik at barnet kommer inn i barnefellesskapet? Siden «barnefellesskapet» også rommer leken og kanskje er et større begrep, ble problemstillingen for min bachelor-oppgave: Hvordan kan barnehagelæreren optimalisere oppstarten til minoritetsbarn slik at barnet blir inkludert i barnefellesskapet?
Denne bacheloroppgaven er bygd opp med tre gjennomgående «temaer». Disse temaene eller kategoriene fant jeg etter at jeg analyserte intervjuene med mine informanter. De tre temaene er «kartlegging og foreldresamarbeid», «språkutvikling» og «barnehagelærerens rolle ved minoritetsbarns oppstart».publishedVersio
Hvordan arbeider personalet med livsmestring gjennom aktiv bruk av naturen?
Det er mye fokus på livsmestring i både barnehage og skole, hva legger vi i livsmestring hos barn, og hvordan velger vi å jobbe med et slikt viktig tema? Gjennom praksiserfaring i barnehage og barnehagelærerutdanningen min ved DMMH, ser jeg hvor viktig det er å hjelpe barn nettopp med livsmestring for å kunne håndtere både medgang og motgang i hverdagen. Det blir derfor viktig med god kvalitet på det pedagogiske arbeidet som legger til rette for at barn skal kjenne på livsmestring. I den forbindelse ønsker jeg å undersøke hvordan barnehagene arbeider med aktiv bruk av naturen i barnehagehverdagen, og deres erfaring med barns livsmestring. Gjennom å intervjue barnehagelærere ønsker jeg å finne ut om deres erfaring og tanker om barns livsmestring gjennom aktiv bruk av naturen er forenlig med det jeg selv observerer i barnehagehverdagen.
Derfor er min problemstilling: Hvordan arbeider personalet med livsmestring gjennom aktiv bruk av naturen?publishedVersio
Hvordan kan ledere utvikle personalets interkulturelle kompetanse i flerkulturelle barnehager?
Arbeidet med å utforme problemstilling har vært en lengre prosess, blant annet på grunn av kompleksiteten ved interkulturell kompetanse og ledelse. Med bakgrunn i de foregående punktene ønsket jeg å inkludere både ledelse og utvikling av interkulturell kompetanse. Samtidig ønsket jeg å inkludere perspektiver på flerkulturalitet i barnehagen.
Med støtte fra veiledere og forankring i de foregående punktene, utformet jeg følgende problemstilling: «Hvordan kan ledere utvikle personalets interkulturelle kompetanse i flerkulturelle barnehager?»publishedVersio