DMMH Brage
Not a member yet
1312 research outputs found
Sort by
Personalets opplevelse med de yngste barna ute
Get PDFIfølge Rammeplan for barnehagen (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 34) skal personalet legge til rette for mangfoldige naturopplevelser og naturen skal benyttes som arena for lek, undring, utforskning og læring. Barna skal også få positive opplevelser med friluftsliv hele året (2017, s. 33). De yngste barna blir ikke nevnt spesifikt i rammeplanen ifølge eksemplene, og kan også ha manglende verbalspråk for å kunne uttrykke deres ønsker og behov (Neegaard, 2022, s. 69). Oppfatningen min er at personalet synes det er utfordrende å være ute med de yngste barna, og dette er noe jeg selv har kjent på. Siste praksisperiode på studiet ble tilbrakt hos en småbarnsavdeling, hvor jeg skulle sette i gang et utviklingsarbeid. Derfor ønsket jeg at ett-åringene skulle tilbringe mer tid ute, og gjerne komme oss på noen turer. Det resulterte i at flere hindringer ble aktuelle, som at ikke alle barna går, rutinene til småbarn, og at tiden ikke alltid strekker til på grunn av påkledning. Noen ansatte løftet også opp utfordringer med å strekke til hos alle barna ute, spesielt når flere avdelinger og større barn er ute. En annen utfordring som ble aktuell var å skape gode naturopplevelser dersom en ikke har mye erfaringer med dette.
Disse refleksjonene har resultert i følgende problemstilling: «Hvordan opplever personalet å arbeide med de yngste barna ute? Hvilke faktorer påvirker disse opplevelsene?»publishedVersio
Kvalitet i barnehagen
Get PDFIfølge Utdanningsdirektoratet er barns trivsel og utvikling målet for alt kvalitetsarbeid i barnehagesektoren. Barnehagelov og rammeplan gir rammene for hva som er kvalitet i barnehagen, og kvalitetsarbeidet handler om å oppfylle rammeplanens intensjoner (Utdanningsdirektoratet, 2022). Et kompetent pedagogisk personale er en forutsetning for et barnehagetilbud av god kvalitet (Kunnskapsdepartementet, 2017). Men barnehagelærerens rolle er sammensatt og krever ulike ferdigheter, kompetanser og ikke minst personlige og faglige egenskaper for å kunne utøve profesjon i samsvar med gitt samfunnsmandatet. Både som student og som barnehagemamma har jeg opplevd og erfart store variasjoner i kvalitetstilbud på tvers av avdelinger innen samme barnehage. Barnehagelæreren er gitt ansvar til å tolke og omsette disse føringene i praksis på bakgrunn av faglig kunnskap og et godt faglig skjønn. Slik sett, hvordan en tar i bruk sin faglige kunnskap, profesjonelle dømmekraft og faglig skjønn er avgjørende for kvalitetstilbud i barnehagen.
Metode frihet og autonomi er som sagt viktig, men jeg lurte litt på hvordan barnehagen jobbet for å skape profesjonsfelleskap innad barnehagen med den hensikt til å unngå at personlige verdier og holdninger ble lagt mer vekt til enn pedagogisk bevissthet rundt egen profesjon og yrkesrolle. Derfor hadde jeg formulert følgende problemstilling: Hvordan opplever pedagogiske ledere egen rolle i kvalitetssikring i en enkel barnehage?publishedVersio
Friluftsliv som støttende faktor i barns relasjoner
Get PDFGjennom barnehagelærerutdanningen med spesialisering innenfor natur og friluftsliv har jeg tilbragt mye tid i naturen. Eksempler på det er turer i marka, dager på ski, vandring i Trollheimen og utforskning av nærområdet i form av parker og i fjæra. Naturopplevelsene har oppstått både i og utenfor komfortsonen, og kanskje viktigst av alt skapt nye relasjoner. Det opplevdes som relasjonene til medstudentene tok form gjennom naturopplevelsene. Sosiale relasjonene ble dannet via samtaler over en blåbærtue, utforskning av naturmangfold, tilbakelagte kilometer, og i medvind og motvind.
I den første praksisperioden min, observerte jeg hvordan barnegruppens dynamikk endret seg i det vi forlot barnehagens uteområde og entret fjæra. De faste etablerte lekegruppene fra barnehagen opphørte. Alle barna hadde noen å leke og utforske sammen med. Naturen gav grunnlag for barns vennskap og nye relasjoner ble til.
Jeg opplever at friluftsliv har en interessant effekt på menneskers relasjoner. På bakgrunn av tidligere opplevelser ønsker jeg å se nærmer på problemstillingen min, som er følgende: Hvordan kan friluftsliv i barnehagen styrke barns relasjoner?publishedVersio
Mangfold i årsplaner
Get PDFI denne oppgaven har jeg valgt temaet «mangfold i årsplaner». Jeg ønsker å se på hvordan mangfold blir synliggjort i tre ulike årsplaner. Problemstillingen lyder derfor som følger: «Hvordan synliggjøres mangfold i barnehagers årsplaner?» Ettersom jeg ønsker å finne ut hvordan mangfold blir synliggjort i barnehagers årsplaner, peker dokumentanalyse seg frem som metode. Jeg vil se nærmere på tre årsplaner fra samme kommune. En av årsplanene er knyttet til flere barnehager, mens de to andre årsplanene kun tar for seg en barnehage hver. Gjennom oppgaven vil jeg legge ekstra vekt på flerkulturelt mangfold på bakgrunn av fordypningen min. Før jeg presenterer valg av metode, funn og drøftingen vil jeg legge frem det teoretiske fundamentet jeg støtter meg til.publishedVersio
Det siste året i barnehagen
Get PDFDenne oppgaven undersøker hvilke diskurser som preger barnehagelæreres intensjoner og handlinger i det pedagogiske arbeidet med femåringene, og hvordan disse kan komme til uttrykk gjennom barns egne tanker om å være eldst i barnehagen. Studien gjør et forsøk, gjennom en beskrivende og fortolkende tilnærming, på å komme nærmere en forståelse av hvordan rådende diskurser på barnehagefeltet kan ha innvirkning på tenke- og handlemåter i praksis.
Den teoretiske inngangen til studien har tatt utgangspunkt i beskrivelser av en sosialpedagogisk og en skoleforberedende diskurs (Myhre et al., 2021; Mørkeseth, 2012; Nygård, 2021; Sommer, 2015), som kan forstås som to rådende diskurser innenfor dagens utdanningspolitikk. Jeg har valgt å forholde meg til disse, vel vitende om at de ikke er deterministiske, og aldri vil kunne romme alle forståelsesrammer. Jeg anser de likevel som romslige og nyanserte nok til å kunne fungere som et rammeverk for min tolkning av empirien i denne studien.
Studien benytter seg av en kvalitativ metode, gjennom bruk av ett fokusgruppeintervju med fem barnehagelærere og fire fokusgruppeintervju om til sammen tolv barn. Mitt vitenskapelige ståsted hviler i et sosialkonstruksjonistisk syn på samfunnets konstruksjoner som kollektive og kontekstuelle forståelsesrammer. Herunder vil diskursteori danne et bakteppe for min tolkning av informantenes forståelser.publishedVersio
Foreldres posisjonering i møte med barnehagelæreres fagkunnskap. En studie av foreldresamtaler i barnehagen.
Get PDFArtikkelen baserer seg på en studie av åtte foreldresamtaler i to norske barnehager der vi undersøker hvordan foreldre posisjonerer seg i møte med barnehagelærerens fagkunnskap. Som teoretisk ramme for artikkelen har vi valgt Antony Giddens' modernitetsteori (1991) samt Luk van Langenhove og Rom Harrès posisjoneringsteori (1994). Foreldrene i vår studie posisjonerer seg ulikt i møte med barnehagelærerens fagkunnskap. Flere gir uttrykk for en avhengighet som kan tolkes som aktiv tillit. Våre funn understreket viktigheten av foreldrenes tillit til at barnehagens fagkunnskap forvaltes på måter som ivaretar likeverdigheten i relasjonen.publishedVersio
Fysisk aktivitet og fellesskapsfølelse i barnehagen
Get PDFI min bacheloroppgave har jeg valgt temaet fysisk aktivitet og fellesskapsfølelse. Den personlige begrunnelsen for valg baserer seg blant annet på egen barndom, og betydningen av fysisk aktivitet og fellesskap. Selv har jeg alltid jaget etter det å føle meg som en del av fellesskapet og veien inn for meg var fysisk aktivitet. Det å føle seg som en del av et fellesskap og få inkludert andre inn, er noe jeg brenner for og vil ta med inn i barnehagen. Det å være i fysisk aktivitet er noe jeg anser som en god strategi for å skape en fellesskapsfølelse i en gruppe, gjennom å bruke kroppen sin og holde på med det samme. Jeg har mest erfaring knyttet til de eldste barna i barnehagen og derfor syns jeg det er spennende med fokus på de yngste barna i denne oppgaven. Jeg ønsker at arbeidet med denne bacheloren gir meg inspirasjon til hvordan en kan jobbe med fellesskapsfølelse blant de yngste barna i barnehagen. Jeg ønsker i tillegg å lære mer av andre ansattes erfaringer og tanker rundt fysisk aktivitet og fellesskapsfølelse i barnehagen.
Gjennom min interesse for dette temaet har jeg blitt mer nysgjerrig på om ansatte i barnehagen ser sammenhengen mellom fysisk aktivitet og fellesskapsfølelse i barnehagen. Dette ligger til grunn for valgt problemstilling: Hvordan mener ansatte i barnehagen at fysisk aktivitet har sammenheng med de yngste barnas fellesskapsfølelse i barnehagen?publishedVersio
På tur med ALLE barn i barnehagen?
Get PDFDenne bacheloroppgaven skal se nærmere på tilrettelegging av turaktiviteter for at barn med definerte særskilte behov også skal oppleve inkludering. I Rammeplan for barnehagen (2017, s. 27), heretter henvist til som rammeplanen, spesifiseres det at barn som mottar særskilt hjelp skal inkluderes i barnehagen og i det allmennpedagogiske tilbudet. Jeg har gjennom oppgaven valgt å fokusere på spesialpedagogens rolle, da på bakgrunn av et voksende engasjement for arbeidet de gjør innenfor det allmennpedagogiske.
Temaet dreier seg om spesialpedagogers erfaringer med tilrettelegging for at barna med særskilte behov kan oppleve å være inkludert på tur. Jeg har intervjuet noen spesialpedagoger, og innhentet informasjon om deres arbeid med turaktiviteter. Derfor vil det presiseres at oppgaven er basert kun på et utvalg spesialpedagogers erfaringer med inkludering av barn med særskilte behov på tur. Oppgaven kan dermed ikke tale på vegne av alle spesialpedagoger. Følgende problemstilling ble da formulert: «Hvilke erfaringer har spesialpedagoger i barnehage med å tilrettelegge for inkludering av barn med definerte særskilte behov på turaktiviteter?»publishedVersio
Tilrettelegging for fysisk aktivitet i barnehagen
Get PDFRegelmessig fysisk aktivitet i oppveksten fremmer altså generelt god helse blant barn, noe Helsedirektoratet har tatt utgangspunkt i når de har utarbeidet rådene om fysisk aktivitet og stillesitting for barn og unge. De anbefaler blant annet at «barn 1-5 år bør være allsidig fysisk aktive med varierte bevegelser, aktiviteter og lek i minst 180 minutter fordelt utover dagen» (Helsedirektoratet, 2022). I Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver understrekes det at personalet skal «kjenne og praktisere nasjonale føringer for helsefremmende og forebyggende tiltak som gjelder barn» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 50). Det vil si at personalet i barnehagen skal ha et bevisst forhold til Helsedirektoratets anbefalinger, og legge til rette for at barna i barnehagen kan og vil være allsidig fysisk aktive i minst 180 minutter fordelt utover dagen (Helsedirektoratet, 2022). Formålet med denne bacheloroppgaven vil derfor være å få et innblikk i hvordan personalet i norske barnehager legger til rette for at barna kan oppnå helsemyndighetenes anbefalinger om fysisk aktivitet. Min problemstilling er dermed som følger: På hvilken måte kan personalet i barnehagen legge til rette for at barn i 5-årsalderen kan oppnå helsemyndighetenes anbefalinger om fysisk aktivitet?acceptedVersio
Ull og toving
Get PDF«Det er fortsatt mange av dem. Men sauen har mista rollen som landebygger, klesleverandør og landskapspleier. Til gjengjeld har den gitt mer kjøtt enn vi trenger» (Blix, 2018, s.8). Sauen har i mange år vært en viktig ressurs for oss og gitt landet vårt en identitet gjennom klesplagg, matretter og tradisjoner. Slik er det ikke lenger og dette er noe jeg ønsker å sette fokus på og ta med inn i barnehagen. Hvordan kan jeg som pedagog løfte frem sauen som en ressurs ved å ta i bruk ull fra sauen i kunst og håndverk? Problemstillingen jeg har vil sannsynligvis gi et svar på det. Med utgangspunkt i noen av mine interesser har jeg derfor utformet problemstillingen slik: Hvordan kan naturmaterialet ull brukes til å gi barna erfaringer med kunst og håndverk og på hvilken måte kan det gi barna et perspektiv på bærekraft? Jeg håper at jeg med denne problemstillingen kan få gjort meg noen gode erfaringer og utforsket naturmaterialet ull sammen med barna.publishedVersio