DMMH Brage
Not a member yet
1312 research outputs found
Sort by
Hvordan kunstmøter kan bidra til estetiske opplevelser for barn i barnehagen
Get PDFHensikten med studien er å utforske hvilke faktorer som er av betydning i utformingen av gode kunstmøter med barn i barnehagen. I denne studien undersøkes spesielt betydningen av relasjonelle og medskapende aspekter. Forskningen baseres på et kunstpedagogisk utviklingsprosjekt, som inkluderer åtte intervensjoner i til sammen to barnehager. Studien har en artografisk tilnærming der jeg som forsker reflekterer over kunstmøtene ut ifra mine ulike roller som forsker, kunstner og pedagog. Teoretiske perspektiver i denne masteroppgaven baseres på Bourriads begrep relasjonell estetikk, Guss’ fiksjonsperspektiv på lek, og tilknytningsteorien «trygg base» (Winnicott & Ainsworth). Dette utgjør en forståelsesramme for mine analyser. Det er gjennomført tematiske analyser (Riessman 2008) av videoobservasjoner og deltakende observasjon. Funn i min studie viser blant annet at kunstmøtene har bidratt til barns skapende medopplevelse og fiksjonslek. En konklusjon er at det ikke er selvsagt at en besøkende kunstner i like stor grad som en kjent barnehageansatt kan skape et kunstmøte som fører til medskaping og varige impulser hos barn. Dette kan ses på som relevant kunnskap når man skal gjøre prioriteringer om bruk av ressurser for å fremme kunst og kultur for barn i barnehagen.
Nøkkelord: kunstmøter; barnehage; relasjonell estetikk; varige impulser; tilknytning; skapende medopplevelse; fiksjonslek; artografi;publishedVersio
En kvalitativ studie av hvordan spesialpedagoger gir støtte og tilrettelegging for barn i utfordrende kontekster i barnehagen
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker hvordan spesialpedagoger gir støtte og tilrettelegging for barn i utfordrende kontekster i barnehagen. Et sentralt utgangspunkt i studien er forståelsen av at barn som viser utfordrende atferd ofte befinner seg i belastende livssituasjoner. Slike kontekster kan være preget av mange ulike faktorer som for eksempel ustabile hjemmeforhold, høyt stressnivå i barnehagen, manglende opplevelse av trygghet og tilhørighet, eller erfaringer med traumer som vold og overgrep (Roland, 2025, s. 12). Barns atferd forstås derfor som uttrykk for underliggende behov, og spesialpedagogens rolle blir avgjørende for å tolke disse signalene og legge til rette for tilpasset støtte.
Studien bygger på en kvalitativ tilnærming og baserer seg på semistrukturerte intervjuer med tre spesialpedagoger som har erfaring fra arbeid med barn i alderen 3-6 år. Målet med studien er å få innsikt i hvordan spesialpedagoger forstår barn i utfordrende kontekster og hva de vektlegger i sitt arbeid med å gi støtte og tilrettelegging.
Funnene viser at relasjonen betraktes som et grunnleggende verktøy i spesialpedagogenes møte med barn som utfordrer med sin atferd. Spesialpedagogene vektlegger emosjonell tilgjengelighet, anerkjennende kommunikasjon og tydelig rammer som sentrale forutsetninger for å fremme trygghet og mestring. I tillegg fremhever de behovet for et felles verdigrunnlag og en koordinert tilnærming blant de voksne i barnehagen, for å sikre forutsigbarhet og unngå at ulike praksis skaper utrygghet for barnet.
Struktur og forutsigbarhet fremstår som både en mulighet og en begrensning i spesialpedagogenes arbeid. Funnene indikerer at når struktur benyttes fleksibelt og med relasjonell forankring, kan den gi støtte og oversikt for barn som strever. Samtidig påpekes det at overdreven rigiditet eller fravær av grenser kan bidra til å forsterke utfordrende atferd.
Oppgaven viser at spesialpedagogisk arbeid med barn i utfordrende kontekster er komplekst, og krever både relasjonell kompetanse og systemisk forståelse. Studien understreker betydningen av å se barn i lys av sine omgivelser, og av å etablere et felles og inkluderende praksisfellesskap i barnehagen.publishedVersio
Deus Ex Machina: The COVID-19 Pandemic and Young Adults’ Religiosity, Temporal Values, and Time Spatialization Across Cultures
Get PDFacceptedVersio
En kvalitativ studie av spesialpedagogers opplevelser med å fremme sosial interaksjon og kommunikasjon i barnehagen
Get PDFDenne studien undersøker hvordan spesialpedagoger tilpasser læringsmiljøet i barnehagen for å fremme sosial interaksjon og grunnleggende kommunikasjonsferdigheter hos barn med autismespekterforstyrrelse (ASF). Fokus rettes mot spesialpedagogens erfaringer og refleksjoner i møte med tilretteleggingsarbeid i praksis.
Studien bygger på en kvalitativ tilnærming, og datamaterialet er samlet inn gjennom semistrukturerte intervjuer med fire spesialpedagoger fra ulike barnehager.
Analysen identifiserte seks hovedtemaer: individuell og interessebasert tilpasning, struktur og visuell støtte som rammeverk for læring og sosial deltakelse, bruk av smågrupper og voksenstøtte, alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK), samarbeid med foreldre og fagpersoner, og fysisk tilrettelegging.
Funnene viser at spesialpedagogen spiller en sentral rolle i å skape inkluderende læringsmiljøer. Arbeidet med tilrettelegging framstår som komplekst og krever faglig trygghet, fleksibilitet og evne til å se hvert barns unike behov.publishedVersio
Breaking taboos! From silence to support: understanding children’s sexuality in early childhood pedagogical practice
Get PDFSexual education has been a subject of scholarly focus for over three decades, yet addressing sexuality as an integral aspect of human development remains a persistent challenge. In early childhood education, the topic is often stigmatized, leaving educators without the tools or confidence to approach it constructively. Recognizing sexuality as a natural and developmental process is essential for fostering respect, healthy relationships, and personal growth in children. This article explores kindergarten teachers’ practices and perceptions concerning children’s sexuality, examining societal taboos and the critical gaps in teacher education. By integrating insights from policy documents and empirical research, this study underscores the necessity of incorporating comprehensive sexuality education into teacher training programs. It advocates for a shift from silence to proactive engagement, empowering educators to address children’s natural expressions with empathy and respect.publishedVersio
Understanding depiction in tactile Norwegian sign language interpreting
Get PDFInterpreting settings involving tactile signed languages (TSLs) require the conveyance of information from visual and auditory channels into the tactile modality. A TSL is defined as a tactile adaptation of a visual signed language (SL), primarily used by deaf signers who experience vision loss later in life. In these adaptations, some signs are produced on the body of both interlocutors, creating a larger signing space that is more easily accessible through the tactile modality. We refer to TSL signs produced on the body of the interlocutor as “TSL haptices”. Moreover, one distinctive feature of visual SLs is depiction, where signs visually represent meaning by “demonstrating” a referent or event. Depiction also exists in TSLs, though its use has received limited study, particularly in the context of interpretation. As a result, this paper aims to: i) investigate how interpreters mediate depicting structures in interpreting settings involving Tactile Norwegian Sign Language (TNTS), ii) describe how depiction is expressed on the bodies of interpreters and deafblind individuals, and iii) provide a model that defines the various types of “haptices” found in TNTS interpreting.publishedVersio
Pedagogical practices used by early childhood education and care (ECEC) teachers to promote participation
Get PDFThis qualitative study explores pedagogical practices of early childhood education and care (ECEC) teachers in Norway, focusing on promoting participation among 4–6-year-old children. Through semi-structured interviews with four ECEC teachers, we conducted a thematic analysis to understand their practices inspired by the work of Lundy. Findings suggest that the four ECEC teachers prioritize various pedagogical approaches, emphasizing children’s initiatives through observation and interpretation of their verbal and non-verbal expressions during daily activities. Pedagogical practices involve active engagement to ensure different types of participation. Decision-making includes helping children to take positions and influence majority-voting children. Indoors, ECEC teachers use observation to plan activities aligning with children’s interests while also facilitating free play among peers; play equipment is promoted outdoors. Findings indicate the challenges inherent in balancing pedagogical plans and responsibility with children’s participation and emotions. Pedagogical practices supporting children’s critical thinking and reflection are not identified but ECEC practitioners are increasingly aware of them.publishedVersio
Perspectives from science teacher educators on the potential contribution of Sámi traditional knowledge to sustainable development
Get PDFIntroduction: This study investigates how Sámi traditional knowledge is integrated in science teacher education in Norway, and what teacher educators declare about its potential contribution to sustainable development.
Methods: Data was collected through an anonymous electronic survey and analyzed by means of both qualitative and quantitative methods. Thirty-nine respondents from 15 teacher education institutions in Norway participated in the study.
Results: According to the respondents, most science courses explicitly mentioned Sámi traditional knowledge. The most common Sámi topics taught in science in kindergarten education, were the seasons, preparing traditional food, constellations and reflecting about how traditional knowledge can contribute to sustainability. For primary school teacher education, the most common Sámi topics were the constellations, conflicts with building of windmills parks in traditional reindeer grazing areas, traditional use of plants and seasons. The self-declared level of knowledge on Sámi traditional knowledge was rather low and the majority of respondents expressed the intention to improve their competence by reading or attending courses. The thematic analysis of the answers to the question about how Sámi traditional knowledge could contribute to sustainable development, identified four main Sámi themes: traditional use of resources, view of nature, local knowledge versus Sámi traditional knowledge, and social sustainability. Our results confirmed that teaching Sámi traditional knowledge poses a significant challenge for science teacher educators, both as consequence of their perceived knowledge and the limited amount of time available for teaching. Some respondents found the subject not relevant for the students, whereas other were challenged by its sensitivity or by the availability of culture bearers. The contrast between traditional knowledge and western science as different views of knowledge was also mentioned.
Discussion: Based on teacher educators’ perspectives, we propose that adopting a Two-Eyed Seeing approach in science teaching could promote critical thinking, by enabling a reflection on our resource utilization and on our human-nature relationship. Some of the challenges associated with lack of time and knowledge could be addressed by promoting further education for science teacher educators, building a network of knowledge bearer that could be invited in the teacher courses, or reevaluating the courses content to make place for Sámi themes. This would also promote decolonization and inclusion of the Sámi people, thus contributing to several aspects of sustainability.publishedVersio
Om lesepraksiser i den norske barnehagen
Get PDFMålet med denne studien er å få innsikt i lesepraksiser i norske barnehager slik de kommer til uttrykk i en nasjonal spørreundersøkelse og fem semistrukturerte fokusgruppeintervju med barnehagelærere. I studien forstår vi lesepraksiser som sosiale, og de beskrives i form av interaksjoner mellom individer og deres omgivelser. Studien har fire fokusområder: initiativ til lesing, gruppeinndeling, avsatt tid til lesing og lesested. Sentrale funn er at: (1) Lesing i barnehagen som regel er spontan og barneinitiert. (2) Gruppeinndeling med planlagt og organisert lesing synes å være vanligere på storbarns- enn på småbarnsavdeling. (3) Det er mindre avsatt tid til lesing i form av faste tidspunkt med de yngste enn med de eldste barna. Og at (4) tilgang til eller mangel på gode lesesteder og bøker påvirker barnehagenes lesepraksiser i vesentlig grad. Basert på resultatene konkluderes det med at den vanligste lesepraksisen i norske barnehager er spontan, barneinitiert og i liten grad planlagt, noe som peker mot et behov for å revitalisere prioriteringen av lesing sammen med barnehagebarn.publishedVersio
Kunstpedagogen mellom kunst, pedagogikk og samfunn. Master
Get PDFDenne studien undersøker kunstpedagogens rolle i utviklingen av kulturskolens tilbud i Norge. Kulturskolen er en viktig aktør for å sikre at barn og unge får tilgang til opplæring i kreative fag - særlig i lys av at grunnskolens satsning på praktisk-estetiske fag har blitt redusert. Studien er forankret blant annet i rammeplanen for kulturskolen, opplæringsloven og lener seg blant annet på teoretiske perspektiv på kunstpedagogen skrevet fram av Angelo, studier gjort på fordeling av skoletimer i grunnskolen gjennomført av Djupedal samt Hansjörg Hohr’s perspektiver rundt estetiske læringsprosesser og kunstpedagogikk.
Studien baserer seg på data samlet inn gjennom tre semistrukturerte kvalitative intervju som er gjennomført med kunstpedagoger som arbeider i kulturskolen i dag, samt en fenomenologisk tilnærming til kunstpedagogen og kunstpedagogens virke i kulturskolen. Masteroppgaven tar opp diskusjoner rundt kulturskolens posisjon i samfunnet, kunstpedagogens profesjon og identitet, perspektiver rundt elever og familier som deltakere i kulturskolen og kunstfagenes innpass og utvikling i grunnskolen de siste 30 årene. Analysen av datamaterialet tar utgangspunkt i fenomenologisk hermeneutisk analysemetode.
Med utgangspunkt i dette vil oppgaven besvare problemstillingen «Hvordan formes kulturskolens tilbud av de kunstpedagogene som arbeider der?». Her viser det seg at kunstpedagogens egen kompetanse spiller en stor rolle, men at eksperimentering, engasjement fra lokalsamfunnet og kommunenes økonomi også legger føringer for hvordan tilbudet i kulturskolen formes.publishedVersio