DMMH Brage
Not a member yet
1312 research outputs found
Sort by
Barn er ikke vanskelig, men kan ha vanskelige følelser som de ikke har lært å håndtere
Get PDFI begynnelsen av prosessen fokuserte jeg på personalet som opplevde dette som utfordrende. Fokuset ga en foreløpig problemstilling, men etter veiledning endret jeg problemstilling, som ble retningsgivende for valg av metode. Fokuset ble hva personalet kan gjøre noe med for å forstå barna og kom fram til denne problemstillingen:
Hvordan kan personalet i barnehagen anerkjenne barn med utagerende atferd på en god måte?publishedVersio
En undersøkelse om sang kan brukes for å styrke språkutviklinga hos de yngste barna
Get PDFMin interesse for sang og de yngste barna er et omfattende tema, og jeg har derfor brukt mye tid på å snevre inn en problemstilling. Ettersom sang innebærer bruk av stemmen valgte jeg å gå i retning mot språk. Jeg har derfor kommet fram til følgende problemstilling:
” Hvordan kan barnehagelæreren bruke sang for å styrke språkutvikling på småbarnsavdeling?”publishedVersio
En deskriptiv studie av didaktisk arbeid i barnehagen
Get PDFDet er et verdensomspennende tema å ta vare på naturen som en del av å bevare og opprettholde en fremtidsrettet bærekraftig utvikling. Kjennskap til hva man skal ta vare på, hvorfor og hvordan, kan være et steg som gir barnehagebarn innsikt i betydningen av å være miljøbevisst. Bakke (2011, s. 153) informerer om at det er en viktig del for den bærekraftige utviklingen at vi blir klar over, og bidrar til å bevare, naturens mangfold. I barnehagen kan barn ha mulighet til å bli klar over i hvert fall noe av naturens mangfold og få en begynnende innsikt i hvordan bevare mangfoldet, som er en viktig del av å bevare og opprettholde en bærekraftig utvikling.
For å finne ut hvordan det jobbes i barnehager for å gi barna opplevelser og mulighet til utforskning i naturen og naturens mangfold ble problemstillingen:
"Hvordan bidrar barnehagen til barns opplevelse og utforskning av naturen og naturens mangfold?"publishedVersio
Fellesskapsfølelse i samlingsstund
Get PDFRammeplanen for barnehagen skriver «Personalet skal bidra til at barna får felles erfaringer som grunnlag for lek og legge til rette for utvikling av leketemaer» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 15). Fra mine observasjoner fra praksis har jeg opplevd et barn har strevet for å komme seg inn i lek med andre, da han ikke hadde kjennskap til filmen de andre guttene brukte som utgangspunkt til lek. Det er viktig å gi barna opplevelser som kan gi felles referanser, slik at det blir lettere for barn å delta i lek med andre. «Felleserfaringene som lesingen gir, kan raskt skape forutsetninger for samforståelse, skape forutsetninger for fellesskap gjennom lek» (Kristoffersen, 2015, s. 53). Dette sammenfatter tematikken jeg har valgt for bacheloroppgaven. På bakgrunn av det her har jeg valgt følgende problemstilling: Hvordan kan bruk av fortelling i samlingsstund bidra til å skape fellesskapsfølelse hos barn?publishedVersio
På sporet av realfagsdidaktikk for de yngste barna i barnehagen
Get PDFHvorfor bør barnehagen drive med realfag? Dette er aktiviteter som barna opplever som spennende, meningsfulle og som gir mye glede. Barn er nysgjerrige, og stiller spørsmål og undrer seg over verden som omgir dem. Når barnehagen i tillegg er pålagt å arbeide med realfag gjennom Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (Utdanningsdirektoratet, 2017) må det legges til rette for at barn og voksne aktivt kan jobbe med realfag. Det er ikke så ofte jeg har opplevd at det jobbes målrettet med realfag sammen med ett- og toåringene. Det kan være lett å tenke at realfag ikke passer for de yngste barna i barnehagen, og det finnes dessuten lite litteratur om realfagsdidaktikk for denne aldersgruppen. Dette er grunnen til at jeg har valgt å fokusere på ett- og toåringene. På bakgrunn av dette har jeg i denne oppgaven jobbet med følgende problemstilling og forskningsspørsmål: Problemstilling: På sporet av realfagsdidaktikk for de yngste barna i barnehagen.publishedVersio
Ledelse av trygg tilvenning
Get PDFDrugli (2017) nevner at det tidligere har vært lite forskning på de yngste barna og deres tilvenning i barnehagen, men at dette endret seg de siste årene. I boken «Liten i barnehagen» skriver hun at i tillegg til nyere forskning, har mange barnehager tilegnet seg nye erfaringer med å arbeide med små barn. Dette da nå 80% av norske barn mellom 1-2 år er i barnehage. Her i Trondheim har flere barnehager vært en del av det nasjonale folkehelseprosjektet «liten og ny i barnehagen». Dette prosjektet har som mål å utvikle en forskningsbasert modell for tilvenning i barnehagen, noe jeg er svært positiv til. Dette viser at vi utvikler oss i riktig retning når det gjelder dette temaet.
Problemstillingen jeg skal se på er: «Hvordan kan pedagogisk ledere legge til rette for en trygg tilvenning for de yngste i barnehagen?»publishedVersio
Hva fremmer de yngste barnas psykiske helse i tilvenningsfasen i barnehagen?
Get PDFJeg ble oppmerksom på temaet barn og deres psykiske helse i tilvenningsfasen, fordi jeg var med på noen tilvenninger da jeg jobbet som assistent i barnehagen, og her virket det som om barna reagerte på og taklet tilvenningen veldig forskjellig. Etter at jeg begynte på barnehagelærerutdanningen Dronning Mauds Minne har jeg lært mer om både tilvenning, om de yngste barna og om livsmestring og psykisk helse, og derfor syntes jeg det kunne være interessant å se på hva som fremmer barns psykiske helse i denne overgangen. Drugli og Lekhal (2018, s. 15) påpeker at hjernen til barn utvikler seg mye de første årene og at denne utviklingen i stor grad påvirkes av hvordan barnet har det og hva det opplever. Fordi hjernen vokser så mye de første årene, vil erfaringer barnet har, blant annet i barnehagen ha effekt på hjernens oppbygging (Drugli, 2017, s. 14). Slik jeg tolker dette vil opplevelser barna har i barnehagen, også i tilvenningsperioden, sannsynligvis kunne spille inn på barnets oppbygging av hjernen. Å se på hva som fremmer god psykisk helse for barn i denne fasen, slik at de får en så god overgang som mulig, vil derfor kunne være av betydning for barnehageprofesjonen.
På bakgrunn av dette er problemstillingen min: Hva fremmer de yngste barnas psykiske helse i tilvenningsfasen i barnehagen?publishedVersio
Lek ute om vinteren med ettåringer
Get PDFRammeplanen for barnehagen presiserer at barnehagen skal inspirere og legge opp til gode vilkår for variert lek både ute og inne, alene og med andre, barnehagen skal også bidra til at barna opplever glede, vennskap og spenning gjennom lek (Kunnskapsdepartementet, 2018/2017, s. 17) Rammeplanen presiserer videre at barnehagen skal gi barn gode opplevelser ute, til ulike årstider (Kunnskapsdepartementet, 2018/2017, s. 33).
Jeg ønsket å se mer på hvordan ansatte i barnehagen kunne tilrettelegger for lek ute om vinteren for ettåringer. Bakgrunnen for det valget var nok at jeg syntes at utelek er viktig og at det må være personalets ansvar å tilrettelegge for at alle barn skal få muligheten til å leke, utforske og lære ute om vinteren. Det er også mye god fysisk trening og utvikling som kan skje i slike miljøer og omgivelser, men da er det viktig med godt personalet i barnehagen. Problemstillingen min ble da: Hvordan jobber personalet med tilrettelegging av lek for ettåringene i utemiljø om vinteren?publishedVersio
Nyutdannet barnehagelærer + omsorgssvikt = ?
Get PDFI Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver, heretter omtalt som RP17, står det at «personalet skal ha et bevisst forhold til at barn kan være utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep, og vite hvordan dette kan forebygges og oppdages» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 11).
I forbindelse med arbeidet med denne oppgaven, og i lys av hva både RP17 og NOU (2017:12) skriver, kom jeg over ett debattinnlegg skrevet av tre tredje års barnehagelærerstudenter ved Høgskulen på Vestlandet, som aktualiserer bacheloroppgaven og dens relevans. Barnehagelærerstudentene retter kritikk til undervisningen de har mottatt omkring omsorgssvikt. De fremviser de krav som stilles til dem om omsorgssvikt i RP17, som nevnt helt i starten av dette kapitlet, og påpeker at undervisningen ikke har vært av den grad som gjør det mulig å oppfylle kravene som fremvises i RP17 (Hjelle, Stubberud & Tjetland, 2023).
På bakgrunn av dette har jeg utarbeidet en problemstilling, og den er som følger: Hvilke forutsetninger opplever nyutdannede barnehagelærere at de har for å møte og arbeide med omsorgssvikt i barnehagen?publishedVersio
Flerkulturell pedagogikk i barnehagen
Get PDFI dagens samfunn er det stadig flere mennesker med ulike språk, kulturer, religioner og bakgrunner. I rammeplanen står det at personalet skal «gi barna like muligheter, fremme likestilling og motvirke diskriminering, fordommer, stereotypier og rasisme» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 57). I oppgaven vil jeg se på om sitatet fra rammeplanen samsvarer med funnene mine og hverdagen i barnehagen.
Personalet i barnehagen har et stort ansvar for å legge til rette for en pedagogikk som støtter alle barn i hverdagen.
Videre førte disse tankene meg til hvordan man tilrettelegger for de flerkulturelle barna, og om berøringsangsten også er en virkelighet i barnehagen. Jeg valgte derfor å intervjue fire pedagogiske ledere som har ansvar for organisering av hverdagen, og har kunnskap når det kommer til tilrettelegging av barns hverdag. På bakgrunn av postkolonial teori kom jeg frem til problemstillingen: Hvordan jobber pedagogiske ledere med flerkulturelt mangfold i barnehagehverdagen?publishedVersio