DMMH Brage
Not a member yet
1312 research outputs found
Sort by
Barn og dyr i barnehagen
Get PDFForskning viser at et positivt samspill med dyr kan være med å fremme menneskers fysiske og psykiske helse, styrke opplevelser av mestring og bidra til læring (Berget, et al., 2018, s. 15). Dette er et tema som er interessant å forske på og da spesielt i forhold til barn og dyr. Biolog Edward O. Wilson sier at mennesker har en naturlig dragning mot andre levende skapninger, dyr, planter og selve naturen. Vi har behov for å assosiere oss med andre levende skapninger (Selly, 2014, s.6). Dette gjelder for mennesker generelt. Men hvilke utbytter får barna av å være i samspill med dyrene?
I arbeidet med barn i samvær med dyr er det vesentlig å ha kunnskap om hvordan dyrehold kan påvirke barna positivet. Jeg ønsket å se nærmere på dette. Barn og dyr ble derfor et naturlig valg som tema i min bacheloroppgave. Jeg har som mål å ta med meg denne kunnskapen inn i barnehagen som framtidig barnehagelærer. Jeg ønsket å gjennomføre et forskingsprosjekt der jeg kunne undersøke hvilke erfaringer de ansatte har gjort seg med bruk av dyrehold i barnehagen. Jeg ønsket å fokusere på samspillet mellom barn og dyr, og hvordan dette samspillet kan brukes som en del av det pedagogiske arbeidet. Dermed ble problemstilling min følgende: «Hvilke erfaringer har ansatte med dyrehold i barnehagen, og hvordan kan samspill med dyr brukes i det pedagogiske arbeidet?»publishedVersio
Prosjektarbeid i barnehagen
Get PDFPersonlig er det interessant å utvide min kunnskap om prosjektarbeid gjennom ny innsikt i erfaringer og aktuell teori, da jeg som profesjonsutøver skal vurdere ulike pedagogiske metoder i barnehagen (KD, 2017, s. 27). Jeg er interessert i å utforske mer om metoden med tanke på om den kan bidra til å forvalte samfunnsansvaret vårt og eventuelt se konkrete eksempler. At barnet i barnehagen blir sett og anerkjent, og at hvert enkelt barn innehar en rolle i et fellesskap som gir tilhørighet er noe jeg lenge har vært opptatt av. Jeg ser på funn og teori opp mot krav og retningslinjer i aktuelle styringsdokument, blant annet barns medvirkning, fellesskap, meningsskaping, tilknytning og ledelse av barns læring.
På bakgrunn av dette har jeg valgt følgende problemstilling: “Hvordan erfarer barnehagelærere prosjektarbeid som pedagogisk metode?”publishedVersio
Livsmestring hos de yngste – Tilvenning i barnehagen
Get PDFOppstart i barnehagen er ofte den første store overgangen i barns liv, fra å være hjemme med foresatte til å begynne i barnehagen med ukjente. I rammeplanen står det at «Når barnet begynner i barnehagen, skal personalet sørge for tett oppfølgning den første tiden slik at barnet kan oppleve tilhørighet og trygghet til å leke, utforske og lære» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s.33).
I lys av tilvenningsperioden er det flere perspektiver å belyse arbeidet fra. Er det lengden på tilvenningsperioden som er avgjørende for god kvalitet? Jeg ønsker å forstå mer og løfte fram barnets perspektiv og har derfor formulert min problemstilling på følgelig måte: På hvilke måter ivaretar barnehagelæreren de yngste barnas behov for trygg tilknytning under tilvenningsperioden? Jeg kom opp med denne problemstillingen fordi jeg funderte på teoretisk forankring om barnet er i stand til å bli trygt tilknyttet etter 3-dager. Derfor valgte jeg å skrive og lære mer om tilknytning.publishedVersio
Digital praksis i barnehagen: En studie av kompetanse og holdninger til bruk av digitale medier i barnehagen
Get PDFMine spørsmål som jeg ønsket å få svar på gjennom bacheloren min, var «Hvilken kompetanse og holdninger har egentlig de ansatte i barnehagen når det kommer til digitale medier, og har de forskjellige meninger?» Og «Hvordan har disse holdningene betydning for barnehagens bruk av digitale medier i barnehagen». Jeg lurte også på hvordan kunstfagene kunne komme inn i det digitale i barnehagen, men bestemte meg for å ikke ha dette som en egen del av problemstillingen, men heller som en del av teoridelen og drøftingen av intervjuene. Med alle disse spørsmålene, ble problemstillingen min til slutt: «Hvilken rolle spiller barnehagelærerens kompetanse og holdninger på digitale medier i barnehagen, og hvordan kan dette påvirke barnehagens bruk av digitale medier?»publishedVersio
Barnehagen som integreringsarena
Get PDFI denne oppgaven engasjerer jeg meg i hvordan barnehagen som integreringsarena blir forstått av barnehagelærere. Med et kritisk forskningsblikk og vitenskapsteoretiske rammer fra kritisk realisme, møter jeg disse forståelsene med teorier fra Bourdieu, Foucault og post kolonial teori. Samtidig ser jeg nærmere på hvordan den nyeste integreringsstrategien kommuniserer med disse forståelsene. Jeg stiller spørsmål om hvordan samfunnet kan produsere muligheter og utfordringer for urbane minoriteters integrering i en barnehagekontekst. Inspirert av Marianne Gullestad sine tanker om likhetslogikk, fremmer jeg også en antagelse for at integrering i barnehagen kan ha en soft-assimilerende funksjon
Disse tankene, forståelsene og rammeverk tar utgangspunkt i hvordan mennesker blir underlagt strukturer i samfunnet som på mange måter påvirker menneskers liv som aktører. Empirien er innhentet fra barnehagelærere under et minigruppeintervju. Analysen av empirien blir presentert i ulike tematiserte forståelser, og fremmer ny kunnskap om barnehagen som integreringsarena. Som formål i kritisk forskning har jeg i denne oppgaven belyst, avdekket og argumentert for hvordan ulike forståelser kan påvirke alle aktørene i barnehagen.
Nøkkelord: urbane minoriteter, barnehage, integrering, soft-assimilering og inkluderingpublishedVersio
Purity or perversion? from taboo to fact: kindergarten teachers’ reflections on age-normal sexuality
Get PDFMany educators and pedagogues around the world face challenging situations in their everyday work. Being caught off guard when children begin to explore their bodies and show curiosity about body parts and sexual issues is one of the most uncomfortable realities in the work of educating our children and can generate a series of worrying questions, such as, “Is this child* normal? Should I stop him/ her from masturbating? What should I tell him/her?. Although talking to children about body changes and sexual matters may seem strange or embarrassing, providing correct and age-appropriate information is one of the most important things kindergarten employees can do to ensure that children grow up protected, healthy and safe in their bodies. The current study is based on empirical evidence from focus group interviews with 18 kindergarten teachers from four different kindergartens. The aim is to provide a real overview regarding kindergarten employees’ experiences when it comes to their work with sexual development in small children. The findings show that sexuality is still a taboo even in western societies, as it is usually linked to abuse or pathological behavior. Additionally, key information about lack of focus on these topics in pedagogical educational programs is provided. Furthermore, the informants highlight the importance of knowledge and resources for them to feel in control and in confidence to face these challenges. Future directions and tips are provided to improve the educational field and ensure a healthy and balanced development which is after all part of all children’s rights.Purity or perversion? from taboo to fact: kindergarten teachers’ reflections on age-normal sexualitypublishedVersio
En kvalitativ studie av to pedagogiske ledere sine holdninger og forståelse til kulturelt mangfold i barnehagen
Get PDFFor å forbygge og bryte ned fordommer, må pedagogisk ledere bli bevisst sine egne praksis, handlinger og oppfatninger, og hvilken innvirkning dette kan ha på anerkjennelsen av etniske minoriteters kulturelle bakgrunn og deres tilhørighet i barnehagen. I lys av dette ønsker jeg å sette fokus på begrepet kulturelt mangfold og hvordan dette kommer til utrykk i pedagogiske leder sine forståelse og holdninger rettet mot barnegruppe og foresatte.
Dermed ble problemstilling slik: Hvilke holdninger og forståelse har to pedagogiske ledere til kulturelt mangfold i barnehage?publishedVersio
En kvalitativ observasjonsstudie av hvordan barn i en flerspråklig gruppe skaper mening på en storbarnsavdeling Master i barnehagekunnskap – barndom i et samfunn i endring Trondheim, høsten
Get PDFI Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver heter det at «Barnehagen skal være bevisst på barnas ulike uttrykksformer» (Kunnskapdepartementet, 2017a, s. 27). Barn i en flerspråklig gruppe har et mangfold av kommunikasjonsuttrykk for å skape mening i rollelek. Lek er også et mål for læring. Gjennom leken utveksler barna kulturelle erfaringer i barnehagen som de har med seg hjemmefra.
I denne masteroppgaven har jeg undersøkt hvordan flerspråklige barn i gruppe skaper mening i rollelek. Det rettes søkelys mot barns meningsskaping på en storbarnsavdeling. Oppgavens teorigrunnlag bygger på sosialsemiotikk og et sosiokulturelt perspektiv. I sosialsemiotikken henter jeg fram begreper som affordans, semiotisk ressurs og multimodalitet. Bourdieus begreper om habitus og kapital inngår i et sosiokulturelt perspektiv. Det finnes mye forskning rundt barns flerspråklighet og læring, men mindre forskning som kombinerte flerspråklighet med lek. Dette tydet derfor på et behov for en empirisk studie.
Problemstillingen er: Hvordan skaper barn i en flerspråklig gruppe mening i rollelek? For å svare på problemstillingen min har jeg valgt en kvalitativ metode med videoobservasjon. Empirien ble innhentet i februar 2023 i en flerkulturell barnehage. På bakgrunn av dette arbeidet har jeg gjort en næranalyse av seks lekesekvenser. Disse lekesekvensene er transkribert og bearbeidet til praksisfortellinger. Vi blir kjent med barna Adwoa, Aba, Yaa, Lise Mari, Sóley, Hina, Shivam, James, Claudia og Sonam. I oppgaven har jeg observert hvordan disse barna skaper mening i rollelek ved å benytte seg av ulike semiotiske ressurser i det aktuelle lekerommet. Gjennom analysene kom jeg frem til kategoriene makt og posisjonering, sang og musikk og transformasjon og kreativitet. Resultatet viser at barn skaper mening når de benytter potensialet som de finner i ulike semiotiske ressurser slik som verbalspråket, kroppsspråket, gester, farger og helhet.publishedVersio
Å synge eller ikke synge. Om hva som skal til for at barnehagelærere og andre ansatte i barnehagen vil synge
Get PDFThrough many years as music teachers at ECEC education we have experienced that students and ECEC institution staff feel uncomfortable singing when fellow students are listening. In this research project we have examined ECEC teachers’ relationship to singing, and based on that we discuss how we can develop music pedagogical practices in ECEC teacher training that contribute to ECEC teachers singing more in ECEC institutions. The data for the study are two group interviews and one individual in-depth interview. Through a thematic abductive analysis, we have identified the following themes as central for the ECEC teachers, and thus also for the ECEC teacher training: musical competence; identification; expectations of one’s own singing performance; singing in formal and informal situations; humor, nonsense and silly songs. The discussion links empirical and theoretical perspectives, and in conclusion we highlight the implications the study may have for music practices in ECEC teacher education.publishedVersio
Hvordan tilrettelegger barnehagens personale for at leken skal bli en positiv opplevelse for barn med sosioemosjonelle utfordringer?
Get PDFMin inspirasjon til denne oppgaven var en forelesning med May Britt Drugli om tidlig innsats i forbindelse med temauker på DMMH. Det var en forelesning som virkelig fikk meg til å tenke på den viktige jobben vi gjør i barnehagen. Den motiverte til å virkelig gjøre en god innsats for de yngste og sårbare barna, og nysgjerrig på hvordan jeg som barnehagelærer kan jobbe med tidlig innsats og tilrettelegging for at barna skal oppleve et inkluderende og likeverdig tilbud i barnehagen uavhengig av behov eller forutsetninger. Derfor endte jeg til slutt opp med problemstillingen:
Hvordan tilrettelegger barnehagens personale for at leken skal bli en positiv opplevelse for barn med sosioemosjonelle utfordringer?publishedVersio