DMMH Brage
Not a member yet
1312 research outputs found
Sort by
En kvalitativ undersøkelse om lek og relasjoner mellom ansatte og barn «
Get PDFRammeplan for barnehagens oppgaver og innhold (2017) sier at personalet har et ansvar for å aktivt legge til rette for omsorgsrelasjoner mellom personalet og barn (kunnskapsdepartementet, 2017). Alle voksne i barnehagen har et pålagt ansvar for å legge til rette for gode relasjoner med barna. I denne oppgaven vil jeg undersøke hvordan barnehagelæreren kan legge til rette for slike omsorgsfulle relasjoner mellom barn og voksen gjennom møte med barns egen lek.
Alle ansatte skal skape gode relasjoner i barnehagen, men i denne oppgaven velger jeg å fokusere på barnehagelærerens rolle siden det er mitt utdanningsløp Jeg velger å avgrense oppgaven ved å holde fokus på barnets egen initierte lek, fordi det er den leken jeg opplever som kjernen i barnehagehverdagen. Det er der barnehagelæreren har store muligheter til å lære å kjenne barnet best.
Derfor ble problemstillingen i denne oppgaven:
«Hvordan kan barnehagelæreren møte barnet i leken for å bygge relasjoner?publishedVersio
Hvordan bør pedagogiske ledere jobbe for å møte barn best mulig i overgangssituasjoner?
Get PDFJeg har brukt min egen barndom som grunnlag for utforming og valg av problemstilling. Fra barndommen har jeg tydelige minner fra samspill med en trygg voksen, der lek og humor var drivende. Mange av mine voksen-relasjoner i barndommen var strenge, men det overskygger ikke mine positive minner fra de opplevelsene som var godt pakket inn i humor og lek. I voksen alder og som mor har jeg også blitt oppmerksom på at jeg igjennom å være trygg i meg selv, blir en trygg voksen for mine barn. Barn har behov for å ha trygge og stabile voksne rundt seg, men akkurat hva som ligger i det kan være så mangt. Jeg ønsker å se nærmere på hva som ligger i voksenrollen, og hvor mye den har å si for barn i barnehagen.
Basert på mine tanker rundt det, ble problemstillingen min:
«Den trygge voksen» Hvordan bør pedagogiske ledere jobbe for å møte barn best mulig i overgangssituasjoner?»publishedVersio
Hvordan kan barns møte med musikk bidra til et inkluderende felleskap i barnehagen?
No full textRammeplanen for barnehagen (2017) viser til at opplevelser med kunst, kultur og kreativitet kan legge grunnlag for tilhørighet, deltakelse og eget skapende arbeid. Fagområdet nevner musikk som et av flere uttrykksformer, og at barnehagen skal legge til rette for samhørighet og kreativitet ved å bidra til at barna får være sammen om å oppleve og skape kunstneriske og kulturelle uttrykk (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 32). Jeg har valgt å ta utgangspunkt i mine egne erfaringer med musikk og fellesskap i lys av hva rammeplanen forventer og har med det valgt å skrive om musikk som et virkemiddel for å skape tilhørighet i et fellesskap. Problemstillingen min: Hvordan kan barns møte med musikk bidra til et inkluderende felleskap i barnehagen?
Forskningen min skulle i utgangspunktet være på en avdeling, men endte med å bli over to forskjellige barnehager og to forskjellige aldersgrupper. Jeg valgte å se positivt på situasjonen og bestemte meg for å sette meg inn i hvordan musikk virker på enkeltbarnet inn mot fellesskapet, helt fra barnet starter i barnehagen til de skal over i skolen. Som framtidig barnehagelærer i et langt yrkesliv trenger jeg denne innsikten.publishedVersio
Children's risk assessment in street crossing using virtual reality
Get PDFIntroduction: Crossing streets represents a risky task for children where they have to assess both the probability and harm severity of being hit by a vehicle. To cross streets safely, children must perceive and interpret the traffic environment and scale their movements to the flow of traffic. Their ability to gather information about the surrounding environment through visual search strategies is essential in this process. This study aimed to explore children's street crossing behaviors and to identify successful risk-assessment strategies. Method: Virtual reality (VR) with built-in eye tracking was used for this investigation; 55 children between 7 and 10 years old completed six street crossing tasks with varying complexity and difficulty. Results: Varying competencies in street crossing were demonstrated among the children. Those who crossed safely looked to the left and right more often to check for traffic and spent more time assessing the traffic environment by following oncoming vehicles with their gaze before crossing than those who crossed dangerously. No apparent differences between children who crossed safely and those who crossed dangerously were found while crossing. Conclusions: The findings suggest that dangerous street crossings were, on different levels, related to assessment time before crossing, visual search strategies during assessment time, and the tasks harm severity and probability risk. Practical Applications: Future research could suggestively include indicators such as assessment time and visual search strategies, and tasks could discern harm severity and probability risk. These indicators might also be considered for training programs aiming to enhance children's pedestrian safety.publishedVersio
En kvalitativ studie om spesialpedagogers erfaring med selektiv mutisme i grunnskolens småskoletrinn
Get PDFFormålet med denne oppgaven er å belyse rollen til pedagogisk-psykologisk tjeneste i arbeid med barn med selektiv mutisme og hvilke muligheter og utfordringer som kan oppstå i forhold til tematikken. Følgende problemstilling ble utarbeidet for å belyse tematikken: «Hvilke erfaringer har spesialpedagoger i pedagogisk-psykologisk tjeneste i arbeid med selektiv mutisme hos barn i grunnskolens småskoletrinn?». I tillegg vil forskerspørsmål som handler om pedagogisk-psykologisk tjenestes rolle i overgangen fra barnehage til skole og i laget rundt barnet.
For å besvare problemstillingen benyttes et kvalitativt forskningsdesign med en fenomenologisk tilnærming, samt en hermeneutisk-fenomenologisk tilnærming til drøftingen. Ved hjelp av kvalitativt forskningsintervju fremkommer empirien som belyser perspektiver sett fra tre spesialpedagoger i tjenesten, samt to kjente forfattere innen tematikken. Forskningsspørsmålene benyttes som hovedtema hvor tre undertema trekkes frem gjennom meningsfortetting i analysen, som sammenfatter deltakernes erfaringer. Under forskningsspørsmålet om overgang fra barnehage til skole, belyses «trygghet og relasjoner», «tiltak og tilrettelegging som kan skape trygghet» og «spørsmål om spesialundervisning». Forskningsspørsmålet som handler om laget rundt barnet, trekker frem «felles forståelse», «åpenhet for tanker og holdninger» og «utfordringer ved kompetansen i laget rundt barnet».
Funnene viser blant annet til at skolesystemet må bli forberedt i overgangen fra barnehage til skole. Betydningen av en felles forståelse blant ansatte er et mål som vektlegges for å oppnå dette. En utfordring som utmerket seg i funnene og som viser seg å hindre hensiktsmessig tilrettelegging for barn som har selektiv mutisme, er kompetansen hos de ulike fagpersonene angående selektiv mutisme.publishedVersio
Does Leadership Matter? A Narrative Analysis of Men’s Life Stories in Early Childhood Education and Care
Get PDFEarly childhood education and care (ECEC) and early childhood centres (ECC) vary across countries and are embedded in their wider social and cultural contexts. However, difficulty with workforce gender balance, and in recruitment and retention of men to ECEC, is a worldwide issue. The ECEC workforce is a female-dominated workforce, with women averaging 98 per cent of the staff. The lack of men can be regarded as a democratic, developmental, social, and quality problem. Previous research points to leadership as central to issues of retention and recruitment in organisations in general and to ECEC in particular. However, there is still a lack of knowledge on how leadership relates to men’s career choices. In this chapter, we take a narrative approach to the life stories and graphic storylines of men working in ECEC in Australia, Norway, and Ireland. We investigate if, where, and how leadership is made relevant in their narratives and whether leadership influences the presence and retention of men in the sector. A narrative approach allows us to draw out the more subtle leadership practices embedded in interactions, relationships, and meaning making. We find that leadership can operate as a push- or pull-factor but may not be the only factor.publishedVersio
Distinct clusters of movement entropy in children’s exploration of a virtual reality balance beam
Get PDFAlthough assessing motor competence is vital to advancing current understandings of motor development and its significance in various fields, no consensus exists on how the construct should be operationalised and measured. Existing approaches to assessing motor competence in children typically involve applying qualitative and/or quantitative scoring procedures in which children’s performance is evaluated according to certain levels of assessment-specific task performance dependent upon predefined sets of instructions and procedures. Building upon ecological dynamics as a framework, different levels of motor competence can be identified in children’s attempts to coordinate their degrees of freedom while trying to complete the interactive task and environmental constraints. Given the dynamic, nonlinear features of that coordinating process, assessments need to consider the inherit structure of inter- and intra-individual variability in patterns of movement. Against that background, we investigated 7–10-year-old children’s (n = 58) whole-body joint kinematics as they freely explored a balance beam in a virtual reality playground. Specifically, we used exploratory cluster analysis to examine the discriminatory capability of utilising joint-specific sample entropy as a window into individual differences in movement coordination that emerged from children’s exploration of the constraints embedded in the virtual task. Among the results, three clusters of children with distinct profiles of movement variability emerged, all of which showed heterogeneous levels of repeatability in joint movements in combination with the level of spatiotemporal exploration on the balance beam that could not be explained by between-cluster differences in age and gender distributions. Those findings suggest that entropy from whole-body movements can be used to cluster children into distinct groups with different profiles regarding the structure of movement variability, which can inform new understandings and the development of gross motor competence assessments for childrenDistinct clusters of movement entropy in children’s exploration of a virtual reality balance beampublishedVersio
Hvordan kan barnehageansatte bidra til barns bevegelsesglede gjennom aktiv deltakelse i uteleken?
Get PDFDe siste årene har det generelt blitt mer fokus på fysisk aktivitet. Av egne erfaringer bruker også barnehager mye tid ute, både i barnehagens uteområde og nærmiljø. I Rammeplanen for barnehagen (2017) legges det vekt på at barn skal kunne oppleve bevegelsesglede (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 31). Dette viser viktigheten av voksnes tilstedeværelse, som kan bidra til positive erfaringer for barna. Grunnen til at jeg ønsker å se nærmere på dette temaet, er fordi jeg ser på uteleken og inneleken som likeverdige. Likevel opplever jeg at noen ansatte er mer tilstede i barnas lek inne enn ute. Storli (2018, s. 359) påpeker at ansatte ofte føler det er viktigere med oversikt over hele uteområdet, enn å delta i leken når det er mange barn ute. På bakgrunn av dette har jeg valgt å intervjue to barnehageansatte, for å analysere deres egen bevissthet rundt det å være en aktiv voksen i uteleken. Intervjuene vil være hovedempirien i oppgaven. For å utfylle intervjuene valgte jeg å observere personalet i barnehagens utetid, der både intervju og observasjoner er tilknyttet storbarnsavdelinger i samme barnehage.
Ut fra mine interesser rundt barnehagepersonalets rolle, ble det derfor naturlig å utforme en problemstilling rundt dette, som legger grunnlaget for innholdet i bacheloroppgaven.
Problemstillingen lyder som følger: «Hvordan kan barnehageansatte bidra til barns bevegelsesglede gjennom aktiv deltakelse i uteleken?»publishedVersio
Naturglede i barnehagen
Get PDFI denne bacheloroppgaven er formålet å løfte opp temaet naturglede i barnehagen, hvor jeg skal undersøke hvilke erfaringer pedagogiske ledere har med å tilrettelegge for at barn kan oppleve naturglede i barnehagen. Naturglede kan ses i tilknytning til rammeplanens føringer om at personalet skal gi barnehagebarn mulighet til å erfare rike variasjoner av naturopplevelser, og det å oppleve naturen som en allsidig arena for lek, undring, utforsking og læring (Kunnskapsdepartementet, 2017, s.53). Det er flere faktorer som har hatt en påvirkning på mitt valg av temaet naturglede for bacheloroppgaven. Selv har jeg en forkjærlighet for naturen ved at jeg hadde omsorgspersoner som aktivt brukte naturen og opplevde en ekte glede ved å være i naturmiljø, som har preget mine naturverdier, hvordan jeg bruker naturen og dens betydning for meg den dag i dag.publishedVersio
Sammensatte erfaringer: En kvalitativ studie av krysskulturelle barns oppvekst og kulturell tilpasning
Get PDFBakgrunnen for valg av tema kommer fra at jeg vokste opp i en bydel med svært mange krysskulturelle barn. Vi hadde en felles kultur når vi var sammen på aktivitetstilbud, skolen, barnehagen eller det å være sammen ute, men jeg fikk aldri ta del i deres hjemkultur. Dette er noe jeg har tenkt mer på i voksen alder. Hvordan opplevelser de sitter igjen med ved å ha en kultur når de var sammen med majoritetskulturen, og en annen når de kom hjem sammen med familien og deres nærmeste. Det jeg var nysgjerrig på å finne ut av var hva som forventes av dem i den norske barnehagen kontra hjemme? Hvordan påvirket det deres barndom? Disse spørsmålene stilte jeg aldri som barn, dermed var dette noe jeg ønsker å se nærmere på nå som vi alle har blitt eldre.
Ut ifra temaet kom jeg fram til problemstillingen: Hvordan uttrykker fire tyrkiske unge voksne sin oppvekst i en krysskulturell barndom?
I denne bacheloroppgaven vil jeg presentere et teoretisk rammeverk bestående av ni underkapitler som vil gi en grundig innføring i relevant forskning og teori på feltet. I tillegg til teori vil jeg også presentere hvilken metode jeg har valgt for å samle inn data til oppgaven og hvorfor jeg har valgt denne metoden. Jeg vil videre se nærmere på metodekritikk og etiske retningslinjer for å sikre en god og etisk forsvarlig forskningsprosess.publishedVersio