DMMH Brage
Not a member yet
1312 research outputs found
Sort by
Hvordan fremmes pedagogiske lederes mestringsopplevelse i arbeid med barn med atferdsvansker i barnehagen?
Get PDFProblemstillingen til denne oppgaven er: Hvordan fremmes pedagogiske lederes mestringsopplevelse i arbeid med barn med atferdsvansker i barnehagen? Oppgaven tar utgangspunkt i fire kvalitative dybdeintervju av pedagogiske ledere med erfaring i arbeid med barn som har vist utfordrende atferd over tid. Det ble valgt å intervjue pedagogiske ledere i stedet for spesialpedagoger siden det er en vanlig utfordring for pedagogiske ledere å støte på, men hvor det kan oppleves at man trenger spesialpedagogisk kompetanse. De fleste barn kan en eller annen gang vise ulike former for mistilpasning, men også mer alvorlige atferdsvansker er vanlig blant barn i barnehagealder. Mye av atferds relaterte utfordringer ivaretas innen det allmenpedagogiske tilbudet.
Denne oppgaven ser på atferdsvansker fra et systemisk perspektiv. Atferdsvansker er et komplekst og sammensatt felt og påvirkes av ulike faktorer. Mestring og mestringsforventning og anerkjennelse står sentralt i oppgavens teoridel. Atferdsvansker som vedvarer, kan sette mestringsopplevelsen til pedagogiske ledere i spill. Pedagogiske ledere som er intervjuet, forteller at autentiske mestringsopplevelser kommer gjennom barnas mestring og framgang. Samarbeid med foreldre til barn som viser atferdsvansker kan være sårbart og vanskelig og bidra enten til ytterligere følelse av utilstrekkelighet eller følelse av mestring. Pedagogiske ledere opplever at det stilles store krav til deres rolle, og at forventningene ikke står i samsvar med tilgjengelige ressurser når man arbeider med barn som strever med atferd. Mestringsopplevelsen støttes først og fremst gjennom anerkjennende ledelse, god veiledning, kollegial støtte og tilgjengelige ressurser når det er tungt og vanskelig og utfordringene vedvarer.publishedVersio
Hvordan tilrettelegger pedagogiske ledere for de yngste barnas oppstart i barnehagen?
Get PDFNår det kommer til problemstillingen, tok det en liten stund å formulere den slik at den passet med det jeg faktisk ville undersøke. Tidlig i prosessen var jeg usikker på hvilket område rundt tilvenningen jeg ville undersøke. I første omgang handlet problemstillingen min om å belyse både foreldrene og ansattes synspunkter når det kom til tilvenning. Vendepunktet var da jeg senere ble mer nysgjerrig på hvordan ulike barnehager jobbet med overgangen fra hjem til barnehagen, falt det seg naturlig at problemstillingen skulle omhandle hvordan de pedagogiske lederene på småbarnsavdelingen jobbet med dette temaet. Med et tema som omhandler tilvenning for de yngste barna er problemstillingen min slik: «Hvordan tilrettelegger pedagogiske ledere for de yngste barnas oppstart i barnehagen?»publishedVersio
Hvordan arbeider pedagogiske ledere med å motivere sine medarbeidere?
Get PDFJeg har jobbet i barnehage i 6 år, og har sjeldent opplevd og vært umotivert. Det er gøy å jobbe i barnehagen, det er varierende og det er høyt tempo – akkurat slik jeg liker det. I løpet av de årene har jeg hatt mange ulike arbeidsoppgaver som har gjort at jeg har fått en varierende og av og til uforutsigbar hverdag. Erfaringene og opplevelsene har bidratt til en personlig utvikling, ikke bare som pedagog, men også som menneske. Studiet på DMMH har lært meg å sette ord på hva som skjer, både med barn, ansatte, foreldre og meg selv.
Nå som jeg nærmer meg slutten på studiet, blir jeg mer og mer klar over at jeg skal ha en ny rolle i barnehagen. En rolle jeg ikke har hatt før, og som har stor betydning ikke bare for barn og foreldre, men også for medarbeiderne på avdelingen. Å ha motiverte medarbeidere anser jeg som en viktig faktor, for å kunne yte godt for barna i barnehagen. Jeg ønsker derfor å undersøke hvordan pedagogiske ledere arbeider for å motivere sine medarbeidere. Som også er min problemstilling:
«Hvordan arbeider pedagogiske ledere med å motivere sine medarbeidere?»publishedVersio
Kjenn musikken og se rytmen
Get PDFDe fleste hørselshemmede barn går nå i vanlig barnehage og det er stor sannsynlighet for at vi som barnehagelærer vil møte på barn med hørselshemming. Det er vanskelig å vite antallet hørselshemmede barnehagebarn i Norge, men uansett er det viktig at personalet i barnehagen gir barna gode muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktivitet (Hjelmervik, 2021, s.183-184). I rammeplanen (Kunnskapsdepartementet, 2017, s.40) står det at «barnehagen skal inkludere barn som mottar spesialpedagogisk hjelp i barnegruppen og det allmennpedagogiske tilbudet». Dette betyr at barn med hørselshemming skal inkluderes inn i musikkaktivitetene, som er en del av det allmennpedagogiske tilbudet. Gjennom praksis, jobb i barnehage og studietiden ser jeg hvor viktig musikken er, og hvilken betydning det har for barna. Musikk er samlende og noe alle barn kan delta i, hvor det skapes felleskap. Målet med bacheloroppgaven er å sette søkelys på inkludering av barn med hørselshemming i musikkaktiviteter. Det å skrive en bacheloroppgave om et fagfelt som ikke er skrevet så mye om vil bli interessant og lærerikt. Min problemstilling formulert i denne bacheloroppgaven er følgende: Hvordan kan barnehagen inkludere barn med hørselshemming i musikkaktiviteter?publishedVersio
«Hvordan jobber pedagogiske ledere med flerkulturelt mangfold i barnehagehverdagen?»
Get PDFI rammeplanen så står det at «Personalet skal bidra til at kulturelt mangfold blir en berikelse for hele barnegruppen» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s.52). Det er derfor viktig at vi har et fokus på dette og at vi har kunnskap om de ulike kulturene som finnes i barnegruppa og bruker dem som en ressurs, så det var dette jeg ville finne ut og kanskje inspirere til gjennom min oppgave.
Jeg viser til problemstillingen min: «Hvordan jobber pedagogiske ledere med flerkulturelt mangfold i barnehagehverdagen?»publishedVersio
Dramapedagogisk arbeid i barnehagen
Get PDFEg har vald fleire anledningar opplevd at drama er hjelpsamt i situasjonar kor det er eit behov for leiing i barnegruppa. Dette er noko som fascinerer og interesserer meg, som gjer at eg har ein naturleg nysgjerrigheit for temaet. Denne nysgjerrigheita gjer at eg ønsker å lære meir om tematikken. Eg var derfor sikker på at eg hadde lyst til å skrive om dramapedagogisk arbeid i bacheloroppgåva mi. Som nemnt er temaet for denne bacheloroppgåva drama dramapedagogisk arbeid i barnehagen. På bakgrunn av eiga interresse for dramapedagogiske metodar i leiingssituasjonar er problemstillinga er formulert slik: Korleis kan barnehagelæraren bruke drama som metode for positiv leiing av barnegruppe? Eg ønsker å poengtere at spørjeorda «korleis kan» som er brukt i problemstillinga er eit bevisst val frå mi side for å ha ei open tilnærming til tematikken. Å sille eit spørsmål om korleis noko kan gjerast indikerer at det ikkje er noko fasitsvar på spørsmålet som stillast. Etter mi meining er det fasitsvar på korleis ein kan bruke dramapedagogsike metodar i barnehagen. Det er heller moglegheiter enn begrensingar når det kjem til bruk av dramafaglege metodar i barnehagen. Eg ønsker å belyse tematikken og gi lesaren eit moglegheitsbilde på korleis det kan gjerast, derav spørjeorda i problemstillinga.publishedVersio
Gjenbruksmaterialenes plass i barnehagen
Get PDFGjenbruk er et veldig aktuelt tema i samfunnet. I dag lever vi i et bruk og kast samfunn, og vi har et ansvar for å lære barna mer om dette. Rammeplanen sier som følger «Barna skal lære å ta vare på̊ seg selv, hverandre og naturen. Barnehagen har derfor en viktig oppgave i å fremme verdier, holdninger og praksis for mer bærekraftige samfunn» (Kunnskapsdepartementet, 2018, s.10). Det vil selvfølgelig variere fra barnehage til barnehage hvor mye de jobber med temaet, men det er et trema som skal tas opp i alle barnehager. I oppgaven ønsker jeg å se hvordan barna reagerer på materialet, og se om dette er noe de har vært borti før eller om det vil være helt nytt for de. Jeg vil også se hva som påvirker leken med materialet. Hvis dette er helt nytt for barna vil det da ha noe å si hvordan man introdusere materialet? Eller vil de engasjere seg likt om jeg kun setter det frem uten å si noe? Dette er spørsmål jeg kommer til å gå nærmere inn på i løpet av oppgaven. Min problemstilling er som følger: Hvordan tar barn i bruk gjenbruksmaterialer og hvordan påvirker miljøet barnas lek og kreativitet?publishedVersio
Hvilken bevissthet har barnehagelærere rundt bruk av makt og tvang i barnehagen?
Get PDFJeg ønsker å skrive en bachelor innenfor temaet makt og tvang i barnehagen. Jeg er spesielt interessert i hvilken bevissthet barnehagelærere har rundt temaet makt og tvang, og har derfor endt opp med følgende problemstilling;
«Hvilken bevissthet har barnehagelærere rundt bruk av makt og tvang i barnehagen?»publishedVersio
Virtual Risk Management—Exploring Effects of Childhood Risk Experiences through Innovative Methods (ViRMa) for Primary School Children in Norway: Study Protocol for the ViRMa Project
Get PDFResearch indicates that risky play benefits children’s risk assessment and risk management skills and offers several positive health effects such as resilience, social skills, physical activity, well-being, and involvement. There are also indications that the lack of risky play and autonomy increases the likelihood of anxiety. Despite its well-documented importance, and the willingness of children to engage in risky play, this type of play is increasingly restricted. Assessing long-term effects of risky play has been problematic because of ethical issues with conducting studies designed to allow or encourage children to take physical risks with the potential of injury.Virtual Risk Management—Exploring Effects of Childhood Risk Experiences through Innovative Methods (ViRMa) for Primary School Children in Norway: Study Protocol for the ViRMa ProjectpublishedVersio
Masteroppgave i barnehageledelse
Get PDFI dette prosjektet belyser jeg problemstillingen; Hvordan opplever styrere i kommunale barnehage å lede i møte med omgivelsene? Jeg ser på den utadrettede ledelsen hos styrere i kommunale barnehager da eksterne aktører blant barnehagens omgivelser ønsker å påvirke barnehagens innhold og oppgaver. Det er derfor relevant å se nærmere på den utadrettede ledelsen hos styrerne.
Jeg har vært interessert i å finne ut av hvordan de eksterne aktørene påvirker den utadrettede ledelsen hos styrerne. Rammeverket for dette prosjektet har vært de fire lederfunksjonene Kjell Aage Gotvassli har som et utgangspunkt innen utadrettet ledelse (2021). Disse er politisk aktør, tilpasningsledelse, representant og konkurranseledelse. I sammenheng med disse lederfunksjonene har jeg to forskningsspørsmål; «Hvordan opplever styrere i kommunale barnehager å lede i møte med kommunen?» og «Hvordan opplever styrere i kommunale barnehager å lede i møte med eksterne instanser?»
For at kommunikasjonen mellom styrerne og kommunen som barnehageeier skal være betydningsfull, er det viktig at styrerne blir tatt på alvor og opplever støtte fra kommunen. Hovedsakelig kan dette ha stor betydning med tanke på funksjonene politisk aktør og tilpasningsledelse, da krav og forventinger potensielt kan påvirke barnehagen i stor grad. For styrerne som representant i møte med foresatte, er samarbeid svært viktig. Dette gjelder også samarbeidet med den pedagogisk-psykologisk tjenesten, barnevernet, skolen og helsestasjonen. Blant mine informanter opplevde de ikke konkurranse mellom barnehagene. Informantene opplevde istedenfor at foresatte besøkte ulike barnehager for å finne den barnehagen som passet best til sitt barn.
Mine funn viser til at det er nødvendig for styrerne i kommunale barnehager å forholde seg til omgivelsene i barnehagen. Styrerne skal også forholde seg til de eksterne instansene som barnevernet, pedagogisk psykologisk tjeneste, helsestasjonen og skolen. En annen aktør styrerne i kommunale barnehager må forholde seg til er kommunen som barnehageeier. Kommunen yter både støtte, veiledning, opplæring og krav. En god dialog og relasjon mellom instansene og kommunen er nødvendig for å kunne gi det beste barnehagetilbudet til barna. For å få et innblikk om hvordan styrerne opplevde den utadrettede ledelsen, har jeg benyttet meg av kvalitativ forskningsmetode. Jeg intervjuet styrere i kommunale barnehager som har gitt meg et innblikk i hvordan styrerne utøver den utadrettede ledelsen.publishedVersio