DMMH Brage
Not a member yet
1312 research outputs found
Sort by
Støtt meg når følelsene tar overhånd
Tema for oppgaven er livsmestring og psykisk helse i barnehagen. Bakgrunnen for valget av temaet er erfaringen og observasjoner jeg gjorde i praksis knyttet til møtet med barns emosjonsuttrykk. Jeg observerte en ansatt inngå i et samspill med et barn jeg ikke klarte å tolke emosjonsuttrykket til. Vedkommende klarte å forstå og å fange opp det emosjonsuttrykket og herved støtte barnet i ulike situasjoner. Dette var noe som fascinerte og berørte meg personlig, og noe jeg deretter ønsket å lære mer om for å kunne bli bedre på området. Temaet for oppgaven er livsmestring/psykisk helse, og utforskes ved å undersøke personalets erfaringer gjennom problemstillingen: Hvilke erfaringer har personalet i barnehagen med å møte og støtte småbarns ulike emosjonsuttrykk?publishedVersio
Hvordan kan barnehagelæreren bidra til å øke betydningen av musikkens egenverdi?
Problemstillingen for denne oppgaven er «hvordan kan barnehagelæreren bidra til å øke betydningen av musikkens egenverdi?» Gjennom en kvalitativ studie med deltakende observasjoner av ulike barnegrupper, vil jeg drøfte funnene og forsøke å finne svar på disse spørsmålene. Ved å forstå musikkens egenverdi i lys av temaer som musikk og følelser, musikalske uttrykk og voksenrollen, håper jeg å se en helhet på hva det innebærer, og om barnehagelæreren kan være betydningsfull i møte med den. På denne måten kan jeg kanskje bidra til en dypere forståelse av musikkens rolle i barnehageutdanningen og hvordan vi kan legge til rette for en meningsfull musikkopplevelse for barna.publishedVersio
Opplever foreldre at barnehagen har makt, og hvordan kan barnehagen som maktutøver ha en påvirkning på foreldre som samarbeidspartnere?
I barnehagelovens formålsparagraf står det at barnehagen i samarbeid og forståelse med hjemmet skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling (Barnehageloven, 2005, §1). Ifølge Thoresen (2017, s. 85-86) ligger det største ansvaret hos barnehagen når det gjelder å legge til rette for et godt samarbeid, men det betyr ikke at foreldre kan trekke seg unna å tenke at de er mindre viktig. Glaser (2018, s. 52) skriver i sin bok om foreldresamarbeid at maktaspektet er sterkt framtredende i relasjonen mellom foreldrene og barnehagen. Dette ble utgangspunktet for å velge makt i samarbeidet mellom barnehage og hjem som tema for studien. Jeg har ønsket å få mer innsikt i foreldrenes opplevelse av samarbeidet med barnehagen i et maktperspektiv, og undersøke hvordan makt kan ha påvirkning på samarbeidet. Siden studien bygger på foreldreperspektivet, har jeg bevisst valgt å bruke samarbeid mellom barnehage og hjem i stedet for foreldresamarbeid.
Problemstillingen min ble: Opplever foreldre at barnehagen har makt, og hvordan kan barnehagen som maktutøver ha en påvirkning på foreldre som samarbeidspartnere?
Jeg vil presisere at denne studien ikke representerer foreldre som en gruppe, da oppgaven handler om noen utvalgte foreldres synspunkter og erfaringer.publishedVersio
The Role of Play and Objects in Children’s Deep-LevelLearning in Early Childhood Education
This research investigates the significance of the physical environment in early childhood education and care (ECEC) institutions as a facilitator of deep-level learning. Building upon Laevers’ concept of deep-level learning, this study explores the interplay between objects in ECEC settings, children’s play, and their deep-level learning. The primary objective is to examine the potential mediating role of play in the relationship between objects and deep-level learning. The research methodology involves the analysis of a sample consisting of 928 two-minute video observations collected from eight ECEC institutions in Norway. The results demonstrate a positive association between children’s engagement in play, their utilization of objects, and deep-level learning. The findings suggest that constructive and symbolic play partly mediate the positive relationship between deep-level learning and object utilization. These outcomes highlight the pivotal role of play in early childhood education and emphasize how elements within the physical environment can effectively support children’s learning.publishedVersio
Lek som pusterom
Denne bacheloroppgaven har fokus på lek knyttet til barns psykiske helse. Jeg valgte tema på bakgrunn av lekens store verdi og relevans i barnehagen, leken er selve momentet i livet barn lever, og påvirker alle aspekter ved barns utvikling (Öhman, 2020, s. 32). Psykisk helse har kommet inn i barnehagen som et mer nytt tema. Psykisk helse har blitt satt på dagsorden i barnehagen, hvor barnehagen blir sett på som en viktig arena for å fremme psykisk helse i barnebefolkningen (Drugli & Lekhal, 2018, s. 34). Jeg ønsker å belyse sammenhengen mellom disse, da jeg synes det er relevant at personalet har kunnskap og vet hvordan de skal arbeide med, og forholde seg til lek og psykisk helse i barnehagen. Jeg avgrenset oppgaven til rollelek og barns trivsel og velvære, hvor jeg ser på hvordan ansattes integrering påvirker leken og deretter barnas trivsel og velvære. Jeg har kommet frem til følgende problemstilling som vil besvares gjennom oppgaven: Hvilken betydning ser barnehageansattes integrering i barns lek ut å ha for barns trivsel og velvære? Forskningen er basert på data innsamlet gjennom bruk av observasjon som metode.publishedVersio
De ansattes rolle for skigleden hos barn
Formålet med denne oppgaven er å undersøke hvordan de ansatte i barnehagen kan legge til rette for å skape gode opplevelser for barna når de har ski på beina. Hvilke faktorer må det tas hensyn til og hva må man tenke over når man legger til rette for at barna skal få oppleve skiglede. På bakgrunn av dette har jeg kommet fram til problemstillingen: Hva kan de voksne i natur- og friluftsbarnehager gjøre for å skape skiglede hos de yngste barna i barnehagen? For å avgrense oppgaven har jeg valgt å skrive om den voksne i barnehagen, og deres rolle som tilrettelegger blir ovenfor barna. Jeg har valgt å ta utgangspunkt i natur- og friluftsbarnehager fordi disse barnehagene har et litt større fokus på bruk av ski i hverdagen, enn det andre barnehager kanskje har. Videre har jeg avgrenset oppgaven til å omhandle de yngste barna.publishedVersio
Inkludering av flerspråklige barn i lek
Vi lever i et mangfoldig samfunn som er preget av ulikheter innen kultur, etnisitet, religion og språk. Mangfoldet kan føre til utfordringer og konflikter i samfunnet, men det kan også være en kilde til utvikling og berikelse. I følge Bergsland og Jæger (2022, s. 21) er nøkkelen å finne det interessevekkende i spennet mellom det kjente og det ukjente. Det ukjente, som jeg ville forske nærmere på, er flerspråklige barn i lek. Jeg landet dermed på temaet inkludering av flerspråklige barn i lek. Etter mine praktiske studier har jeg blitt bevisst på at det kan være utfordrende for flerspråklige barn å bli inkludert og delta i lek når språket ikke rekker til. Det vil si når barnet har norsk som andrespråk, noe som kan føre til at det er vanskeligere å forstå eller å gjøre seg forstått. Med utgangspunkt i det nevnte ovenfor, senteres bacheloroppgaven rundt begrepene inkludering, lekemiljø, flerspråklige barn, samhandling og pedagogisk tilrettelegging. Problemstillingen lyder dermed følgende: Hvordan kan lekemiljøet bidra til å fremme inkludering av flerspråklige barn i lek?publishedVersio
Toddlerens trivsel på tur
Denne bacheloroppgaven tar for seg temaet toddleres trivsel på tur og faktorer som bidrar til å få til å skape denne trivselen. Inspirasjonen for oppgaven kom av at jeg opplevde at dette var et tema jeg hadde for lite innsikt i, og dermed ønsket å undersøke nærmere. Formålet med oppgaven var å avdekke hvilke faktorer pedagogene anser som grunnleggende for toddlerens trivsel på tur i barnehagen. Trivsel blir dermed et viktig begrep i oppgaven. Undersøkelsen ble inspirert av fenomenologien, derfor skal oppgaven forsøke å belyse informantenes ståsted rundt fenomenet. Problemstillinga lyder slik: «Hvilke faktorer anser pedagogen som grunnleggende for toddlerens trivsel på tur i barnehagen?».
For å forsøke å finne svar på problemstillinga benyttet jeg meg av kvalitativ metode, herunder semistrukturert intervju. Datamaterialet ble samlet inn i samarbeid med en medstudent med noenlunde lik problemstilling. Vi intervjuet tre barnehagelærere ved småbarnsavdelinger fra tre ulike barnehager. Gjennom intervjuene samlet vi inn relevant data som vi har knyttet opp mot sentral teori fra barnehagefeltet. Herunder teori om trivsel, friluftsliv i barnehagen, medvirkning og småbarn på tur. Etter tolkning og analyse av dataene, samt drøfting opp mot sentral teori, kom jeg frem til at forståelsen av fenomenet toddlerens trivsel på tur kan anses å være både enkelt og komplekst.publishedVersio
Et (k)a/r/t/ografisk blikk på meningsskaping i babysangfellesskap
Jeg har gjennom denne masteroppgaven forsøkt å finne ut mer om hvorfor foreldre kommer tilbake til babysang med barna sine og har undersøkt hva som kan oppstå i møter mellom babyer, foreldre, kunstneren, pedagogen, musikken, materialitetene. Ved å se hvordan multimodale dramaturgiske virkemidler påvirker og påvirkes i samspill med små og store på babysang - hvordan barn og foreldre berøres og kommuniserer med mange ulike uttrykksformer, som eksempelet i illustrasjon 3, Sammen på babysang viser, ønsker jeg å si noe om meningsskapingen som oppstår i noen av disse møtene.
Gjennom Gilles Deleuze og Felix Guattari sine begreper om territorier, refreng og rhizomatiske forbindelser, og Karen Barads agentiske realisme og diffraksjonsanalyse, har jeg grepet fatt i dette materialet på en helt ny måte, og begrepene jeg har anvendt i arbeidet viser fram deler av feltet som ikke tidligere er belyst. For å skape struktur i materialet og oppgaven har jeg sett mot kartografien, tegnet kart og brukt kartografiske begreper for å visualisere prosessen. Arbeidet baserer seg på mine egne erfaringer med babysang, og jeg har brukt autoetnografiske tekster, fotografier, logg og intervjuer. Inspirert av nyskaping gjennom diffraksjon setter jeg dette sammen og opp mot hverandre og med teori og refleksjon, for å skape nye forbindelser og forståelser.publishedVersio
Gut microbiome dysbiosis is associated with host genetics in the Norwegian Lundehund
A group of diseases have been shown to correlate with a phenomenon called microbiome dysbiosis, where the bacterial species composition of the gut becomes abnormal. The gut microbiome of an animal is influenced by many factors including diet, exposures to bacteria during post-gestational growth, lifestyle, and disease status. Studies also show that host genetics can affect microbiome composition. We sought to test whether host genetic background is associated with gut microbiome composition in the Norwegian Lundehund dog, a highly inbred breed with an effective population size of 13 individuals. The Lundehund has a high rate of a protein-losing enteropathy in the small intestine that is often reported as Lundehund syndrome, which negatively affects longevity and life-quality. An outcrossing project with the Buhund, Norrbottenspets, and Icelandic sheepdog was recently established to reintroduce genetic diversity to the Lundehund and improve its health. To assess whether there was an association between host genetic diversity and the microbiome composition, we sampled the fecal microbiomes of 75 dogs of the parental (Lundehund), F1 (Lundehund x Buhund), and F2 (F1 x Lundehund) generations. We found significant variation in microbiome composition from the parental Lundehund generation compared to the outcross progeny. The variation observed in purebred Lundehunds corresponded to dysbiosis as seen by a highly variable microbiome composition with an elevated Firmicutes to Bacteroidetes ratio and an increase in the prevalence of Streptococcus bovis/Streptococcus equinus complex, a known pathobiont that can cause several diseases. We tracked several other environmental factors including diet, the presence of a cat in the household, living in a farm and the use of probiotics, but we did not find evidence of an effect of these on microbiome composition and alpha diversity. In conclusion, we found an association between host genetics and gut microbiome composition, which in turn may be associated with the high incidence of Lundehund syndrome in the purebred parental dogs.Gut microbiome dysbiosis is associated with host genetics in the Norwegian LundehundpublishedVersio