DMMH Brage
Not a member yet
1312 research outputs found
Sort by
En kvalitativ studie av hvordan foreldre erfarer samarbeidet med barnehagen og skolen i overgangen mellom de to arenaene
Get PDFDenne studien har som formål å fremheve foreldres erfaringer med overgangen fra barnehage til skole for barn med Downs syndrom, for å bidra til kunnskapsutvikling og forskning på temaet. Foreldreperspektivet setter søkelys på hvordan foreldre erfarer sin deltakelse i samarbeidet, og hvordan de opplever at barnehagen og skolen legger til rette for en god overgang. Studien kan ha en overføringsverdi for overgangen fra barnehage til skole for barn med andre funksjonsnedsettelser. Med bakgrunn i dette er følgende problemstilling utformet: «hvilke erfaringer har tre foreldre med samarbeid om overgangen fra barnehage til skole for barn med Downs syndrom?».
Studien avgrenses til foreldres erfaringer med medvirkning i foreldresamarbeidet og tilretteleggingen av barnets faglige tilbud i overgangen, med vekt på et spesialpedagogisk perspektiv. For å få innsikt i foreldrenes erfaringer er det benyttet en kvalitativ tilnærming, med et fenomenologisk hermeneutisk vitenskapsteoretisk rammeverk. Tre semi-strukturerte dybdeintervju med tre foreldre la grunnlaget for empirien, som ble analysert gjennom en tematisk analyse. Gjennom analysen ble det utarbeidet tre hovedtemaer: «foreldresamarbeid i overgangen», «sammenheng og kontinuitet i det spesialpedagogiske tilbudet» og «foreldrenes erfaringer».
Studiens funn gir innsikt i hvordan foreldrene har erfart samarbeidet i overgangen fra barnehage til skole. Av foreldrenes erfaringer fremkommer det at er lite rom for foreldremedvirkning i samarbeidet med både barnehage og skole, og at det er store brudd på kontinuitet og sammenheng i overgangen. Videre funn viser at dette har ført til endringer i noen av foreldrenes holdninger. Funnene tyder på et behov for videre forskning på studiens tema, for å forbedre praksis rundt overgangen fra barnehage til skole for barn med Downs syndrom.publishedVersio
«Det finnes ikke vanskelige barn, bare barn som har det vanskelig» (Tønnessen, 2016, s.7).
Get PDFHensikten i denne studien er å undersøke det spesialpedagogiske arbeidet tilknyttet barnehagebarn som uttrykker krenkende atferd mot andre barn. Utgangspunktet er kapittel VIII om psykososialt barnehagemiljø i barnehageloven (Barnehageloven, 2005, §41). Det settes søkelys på vektlegging i arbeidet, spesialpedagogers forståelse og praksis. Masteroppgaven bygger på erfaringer, synspunkter og perspektiver av fire spesialpedagoger med arbeidserfaring innen barnehagefeltet. Dette ses i sammenheng med utvalgt teori, relevant forskning og politiske dokumenter. Her løftes frem ulike forståelser av barn, det spesialpedagogiske feltet, begrepet krenkelse og barns atferd og følelser. Tematikken er aktuell på bakgrunn av at det er barn i barnehagen med utfordringer knyttet til egen atferd som utfordrer omgivelsene og mottar vedtak om spesialpedagogisk hjelp (Nordahl, 2018, s.63).
Datamaterialet i dette forskningsprosjektet ble innhentet gjennom en kvalitativ tilnærming, hvor det ble utført semi-strukturerte individuelle forskningsintervju av fire spesialpedagoger. Hvor jeg som forsker var ute etter å gå i dybden på informantenes forståelser, opplevelser og meninger i det spesialpedagogiske arbeidet med barn som uttrykker en krenkende atferd. Dette kommer fra ønsket om å øke egen kunnskap, forståelse og kompetanse for det spesialpedagogiske arbeidet og barn som uttrykker krenkende atferd i barnehagen.
Hovedfunnene viser til at i det spesialpedagogiske arbeidet knyttet til barn som uttrykker en krenkende atferd mot andre barn i barnehagen, vektlegger spesialpedagoger systemperspektivet og det relasjonelle arbeidet. På bakgrunn av å se barnet i sammenheng med miljøet for å få oppfatte og forstå helheten. Videre er gode relasjoner med vekt på trygghet, anerkjennelse, mentalisering og egen voksenrolle grunnleggende i arbeidet. De empiriske funnene viser til at oppfatningen av krenkende atferd har noen fellestrekk, der betydningen av hvordan en ser og forstår barn har stor påvirkning. Forståelsen av krenkende atferd bygger på at barns atferdsuttrykk kommer fra et behov og en årsak som ligger bak. De empiriske funnene drøftes og tolkes i sammenheng med teorigrunnlaget.publishedVersio
«Det blir jo bedre kvalitet jevnt over da, hvis vi får påfyll»
Get PDFBarnehagesektoren har gjennomgått store endringer og det er særlig kravet til kvalitetsutvikling som har vært vektlagt de senere år. Rammeplanen for barnehager stiller tydelige krav om at barnehager er lærende (Kunnskapsdepartementet, 2017c). Ifølge Senge er det en forutsetning for å utvikle lærende organisasjoner at både individuell og kollektiv læring foregår (Senge, 1999). De menneskelige ressursene forvalter samfunnsmandatet i det daglige virket i barnehager, og fortsatt er en tredjedel av de ansatte i barnehager assistenter uten formell barnehagefaglig kompetanse. «Et kompetent pedagogisk personale er en forutsetning for et barnehagetilbud av god kvalitet» (Kunnskapsdepartementet, 2017c, s. 15). Ledelse har fått tiltakende oppmerksomhet i barnehageforskning, samtidig som det fins lite forskning med utgangspunkt i de som blir ledet. Temaet i denne masteroppgaven skal belyse problemstillingen: Hvordan oppleves kvalitetsutvikling og ledelse i barnehager fra assistenters perspektiv?
Forskningsdesignet i studien er kvalitativt, med fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming. Jeg har gjennomført to fokusgruppeintervju. I hvert intervju har tre assistenter i barnehager som er tilknyttet Rekom, barnehagebaserte kompetanseutviklingstiltak, deltatt som informanter. Alle informantene kommer fra relativt store kommunale enheter i Trondheimsregionen.
Hovedfunn i studien er at assistentene opplever det viktig med kvalitetsutvikling og at det er prekært at alle ansatte medvirker. Informantene opplevelser at assistenter i liten grad anses å være betydningsfulle. Samtidig uttrykker de opplevelse av at kvalitetsutvikling i liten grad er kollektiv og at ledere er distanserte og mer tradisjonelt hierarkiske. Det setter de dels i sammenheng med ett press om kvalitet og produkt, som beskrives ovenfra. Det er kanskje en indikasjon på at krav til sektoren har blitt for styrende, eller at det målbare har vunnet for mye terreng framfor mindre målbare faktorer i kvalitetsutvikling i barnehager. Basert på funn i studien kan det være et behov for å styrke medvirkning for alle ansatte i kollektive læringsprosesser i barnehager. For å lykkes er det mye som tyder på at rammene som muliggjør kollektive prosesser må utvides. En konstruktiv utvikling på ledelse kan være mer vekt på ledelse som prosess enn som posisjon.publishedVersio
Måltidsglede i barnehagen
Get PDFI denne bacheloroppgaven skal jeg se på holdningene til personalet i barnehagen og hvordan disse påvirker måltidsgleden hos de yngste barna. Etter flere praksisperioder og arbeid ved siden av studiet, har jeg ulike erfaringer knyttet til personalets holdninger rundt mat og måltid. Jeg har opplevd og fått en klump i magen av personalets holdninger knyttet til tematikken og hvordan disse holdningene ikke bidrar til/fremmer måltidsglede. Etter disse erfaringen har dette ført til at jeg har blitt nysgjerrig på hvordan holdninger påvirker barns måltidsglede.
I Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 32) (heretter referert til kun som Rammeplanen), står det under barnehagens fagområder om mat og måltid at personalet skal bidra til at barna utvikle gode vaner, holdninger og kunnskap om kosthold, samt at personalet skal tilrettelegge for at måltider og matlaging bidrar til fellesskapsfølelse, deltagelse, samtaler og måltidsglede blant barna. Jeg har på bakgrunn av dette utformet problemstillingen: Hvordan kan personalets holdninger bidra til/fremme måltidsglede hos de yngste barna i barnehagen?publishedVersio
Elever som verger seg for skolenforståelsesmåter i utarbeidelse av tiltak
Get PDFDenne masteroppgaven retter fokus mot elever som vegrer seg for skolen. Skolefravær er et økende problem både i Norge og andre land. Det kan være mange årsaker til at elever vegrer seg for skolen, og årsakssammenhengen er som regel sammensatt og kompleks. Det vil si at man kan ikke bare se på tematikken i et individperspektiv, men man må løfte blikket og se på systemene rundt elevene.
Hovedfokus i denne studien har vært på hvordan fagpersoner i hjelpeapparatet forstår fenomenet skolevegring gjennom utarbeidelse av tiltak. Fagpersoner i hjelpeapparatet er for mange skoler, foreldre og elever viktige støttespillere. De kan bidra med kunnskap, støtte og viktige perspektiv på hvordan man kan best mulig støtte elever som vegrer seg for skolen. Jeg finner lite forskning av et større omfang som kan knyttes til hjelpeapparatets forståelse av fenomenet skolevegring, og håper at studien kan bidra med viktige nyanser knyttet til tematikken.
Jeg har gjort en kvalitativ undersøkelse der jeg har gjennomført fire individuelle intervju med fagpersoner som gjennom sitt virke har erfaring med elever som vegrer seg for skolen. Studien er forankret i fenomenologisk- hermeneutikk, og innehar en abduktiv tilnærming.
Funn viser at skolevegring er en kompleks problemstilling. Alle tilfeller må behandles individuelt. Både eleven og foreldrene har behov for å bli møtt med forståelse og støttetiltak. Trygghet og relasjoner er viktig i skolehverdagen, men også på fritiden. Elevens stemme er viktig i utarbeidelse av tiltak, men kan også være vanskelig å få tak på. Faktorer i samfunnet og skolesystemet kan også ha innvirkning på barns deltakelse i skolen. Tidlig innsats er viktig, funn indikerer at vegringsatferden kan starte allerede i barnehagen. Felles forståelse mellom skole og hjem er vesentlig, for å kunne utarbeide hensiktsmessige tiltak. Foreldreveiledning trekkes fram som et viktig tiltak i arbeidet med elever som vegrer seg for skolen. Foreldre trenger støtte for å best mulig kunne støtte sitt barn.publishedVersio
Minoritetsspråklige mødres møte med norske barnehager
Get PDFRammeplanen for barnehagen har flere formuleringer om viktigheten av foreldresamarbeid og foreldres medvirkning. I tillegg sier den noe om at barnehagen skal fremme mangfold og gjensidig respekt. Blant annet står det at barnehagen skal bidra til at alle kan føle seg sett og anerkjent for den de er og bruke mangfold som en ressurs i det pedagogiske arbeidet (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 9). Dette har gjort meg nysgjerrig på hvordan de minoritetsspråklige foreldrene faktisk opplever å bli møtt av barnehagen i Norge. Det finnes heller ikke mye forskning på dette området. Jeg bestemte meg derfor for at dette skulle være det overordnede tema i min bacheloroppgave.
Med utgangspunkt i dette, mine personlige interesser og faglige nysgjerrighet, begrenset jeg tema til å omhandle minoritetsspråklige mødre, og formulerte problemstillingen: Hvordan opplever tre minoritetsspråklige mødre møtet med norske barnehager? Formålet med denne oppgaven er dermed å få innsikt i- og forståelse for hvordan tre mødre med en annen kulturell bakgrunn og et annet førstespråk enn norsk, opplever møtet med barnehagen i Norge.publishedVersio
En kvalitativ studie av hvordan to barnehager arbeider med inkluderingen av flerspråklige barn
Get PDFDet er lite forskning som har vært opptatt av barns emosjonelle velvære og trygghet, når de blir plassert i det ukjente (Zachrisen, 2015, s. 43). Et eksempel på dette er barn som begynner i en barnehage der de ikke snakker samme språk som hverken barna eller personalet. Noe jeg har undret over i praksisperiodene, er om de flerspråklige barna føler seg inkludert i hverdagen. Da tenker jeg ikke bare på hvorvidt de inkluderes i språkarbeidet, eller om det tilrettelegges for flerspråklig utvikling. Jeg tenker på hvorvidt disse barna føler seg en del av fellesskapet, og kjenner på inkludering, uavhengig av hvor de er i sin tilegnelse av det norske språket. For barn kan ikke vente med å føle seg inkludert, til de har utviklet norsk. De har rett til å kjenne seg som en del av barnegruppa, og inkluderes i fellesskapet. I denne bacheloroppgaven ønsker jeg å undersøke nettopp hvordan barnehagelærere kan tilrettelegge for inkludering av flerspråklige barn.
Min problemstilling er derfor som følger; «Hvordan kan personalet i barnehagen tilrettelegge for et inkluderende miljø for flerspråklige barn?»publishedVersio
Hvordan jobber barnehagelæreren med dramafaget i førskolegruppen?
Get PDFNår vi blir født, entrer vi livets scene og blir møtt med en form for forventninger allerede før vi tar vårt første åndedrag. Gjennom livet utvikler vi en personlighet som endres i samspill med omgivelsene våre, og disse endringene kaller ”roller” i en dramatisk sammenheng. Rollene vi spiller i barnehagens lek har en reell verdi og betydning for barns sosiale og emosjonelle utvikling (Sæbø, 2016).
Min problemstilling er; ”Hvordan jobber barnehagelæreren med dramafaget i førskolegruppen”publishedVersio
Betydinga av fellesskap for born i uterommet
Get PDFBarnehagen skal ifølgje rammeplanen for barnehagen (2017, s. 26) sørge for at born som trenger ekstra støtte, tidleg får den sosiale, pedagogiske og/eller fysiske tilrettelegginga som er nødvendig for å gi barnet et inkluderande og likeverdig tilbod. Utsegna over gjorde inntrykk på meg, og eg vart derfor nysgjerrig på korleis inkludering for alle born eigentleg er i den ekte barnehagekvardagen. Eg synes også viktigheita av at alle born skal kjenne seg som ein del av bornegruppa er alfa omega. Det handlar om kva slags bornegruppe ein har og kva som er føresetnadane til den bornegruppa. I barnehagen skal borna gjennom arbeid med etikk, bidra til at borna utviklar respekt og interesse for kvarandre og forstår verdien av likskapar og ulikskapar i eit fellesskap (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 35). Betydinga av eit godt bornefellesskap er noko som alle born skal oppleve glede av. Min problemstilling for oppgåva vart derfor følgande: Korleis jobbar personalet med inkludering av born med spesialpedagogisk hjelp i uterommet?publishedVersio
Barns mulighet for fysisk lek i utemiljøet
Get PDFHelsedirektoratet (2022) anbefaler at barn i alderen 3-5 år bør være allsidig fysisk aktive i minst 180 minutter fordelt utover dagen. Dette innebærer varierte aktiviteter der intensiteten er selvstyrt. Helsedirektoratet viser videre til at minst 60 minutter av aktiviteten burde være av moderat til høy intensitet. Rammeplanen for barnehagen (Kunnskapsdepartementet, 2017, s.13) viser til at barnehagen skal være en arena for daglig fysisk aktivitet og fremme barnas bevegelsesglede og motoriske utvikling. Jeg valgte å gå dypere inn på temaet fysisk lek på bakgrunn av interessen som har vokst de snart tre årene jeg har studert på Dronning Mauds Minne høyskole. Jeg gjorde noen undersøkelser på tidligere eksamensoppgaver og fant ut at det tidligere er skrevet om hvordan voksne opplever muligheten for fysisk aktivitet i uterommet. Derfor fant jeg ut at jeg ville ta barneperspektivet og fokusere på hvordan barna oppfatter mulighetene for fysisk lek i utemiljøet. I oppgaven ble det også naturlig å se på hvordan det aktuelle utemiljøet påvirker barnas fysiske lek. Hensikten med bacheloroppgaven er å undersøke hvilke måter barn selv opplever muligheten for fysisk lek i barnehagens uteområde. For å styrke funnene gjennomfører jeg også en guidet tur i barnehagens faste utemiljø der barna selv fortalte om mulighetene de ser for lek.
Problemstilling: Hvordan opplever barn i alderen fem år muligheten for fysisk lek i barnehagens faste utemiljø?publishedVersio