DMMH Brage
Not a member yet
1312 research outputs found
Sort by
Hva skaper humoropplevelser hos toddlere?
Get PDFHumor er en viktig del av livet vårt, og er for mange noe grunnleggende. Selv om det er lenger mellom de store latterkrampene nå enn da jeg var barn, skjer dette fremdeles og jeg håper inderlig at det fortsetter. Når du ler så hardt, at tårene renner og magen gjør oppriktig Emnekode: BDBAC4900 Kandidatnummer: 54 fysisk vondt, har du en humoropplevelse som gir oss sterk glede, gir gode minner og se tilbake på, og det styrker våre sosiale relasjoner. Smittsomt er det også.
Erfaringsmessig har jeg vært både på småbarn- og storbarnsavdeling og humor ble brukt mye i begge aldersgruppene. Humor mellom kollegaer er også viktig for relasjon og arbeidsmiljø. Humor er spenningsløsende og kan hjelpe både barn og voksne til å ha en bedre dag. Humor har en virkning på oss mennesker som gjør at man kan snu vanskelige situasjoner til noe å le av.
Jeg har lært mye om både lek og drama som jo er nært beslektet, men jeg synes humor spiller en såpass viktig rolle i barnehagen og i livet, at det fortjener å bli løftet fram. I denne bacheloroppgaven skal jeg undersøke hva som skaper toddlernes sine humoropplevelser.publishedVersio
Hvordan kan barnehagelæreren med sin tilstedeværelse i tegneprosessen, støtte barns bearbeidelse av følelser tilknyttet sorg over skilsmisse?
Get PDFI anledning praksis i barnehage, ble jeg oppsøkt av et barn som ønsket å tegne med meg. Gjennom tegneprosessen delte barnet åpenhjertig om sine følelser knyttet til samlivsbrudd og sorg som konsekvens. Dette bidro med ytterligere inspirasjon knyttet til valg av problemstilling vedrørende en bacheloroppgave. Min problemstilling har vært i utvikling kontinuerlig, noe som har preget min intervjuguide i stor grad. Jeg utarbeidet i intervjuguiden spørsmål med fokus på ulike tema relatert til tegning med hensikt om å avgrense problemstilling og oppgavens endelige tema. I tillegg til dette etterspurte jeg praksisfortellinger fra mine informanter. En av praksisfortellingene bidro til å stadfeste det endelige temaet for min problemstilling.
På bakgrunn av min begrunnelse for tema, er problemstillingen for bacheloroppgaven som følger: «Hvordan kan barnehagelæreren med sin tilstedeværelse i tegneprosessen, støtte barns bearbeidelse av følelser tilknyttet sorg over skilsmisse?»publishedVersio
Jeg vil også si noe … bare ikke høyt!
Get PDFPersonalet har et ansvar om å gi alle barn mulighet til å medvirke i sin egen hverdag i barnehagen. Inn i en hektisk barnehagehverdag er det mye som skal gjøres, mange som skal prate med hverandre og rutiner som skal følges. Ofte føler man ikke at man strekker til og rekker å se alle barna.
Gjennom de ulike praksisperiodene og undervisning knyttet til utdanningen og fra å arbeide selv i barnehagen, har jeg ofte hørt om de utagerende barna i barnehagen. Men ikke like ofte om de barna som ikke tar like stor plass inn i barnegruppen.
Jeg ville skrive om de med stillere atferd inn i barnehagen, og hvordan de fikk være med på å medvirke sin egen hverdag i barnehagen. Jeg ble nysgjerrig på å se de ulike erfaringene pedagogiske lederne har mot å la de yngste barna med stille atferd medvirke Jeg ønsker å løfte fram hvordan de arbeider og hva som fungerer, samt om det er noen utfordringer som man kan kaste lys på for å arbeide imot. Etter mye arbeid endte jeg opp med problemstillingen: Hvilke erfaringer har pedagogiske ledere med å tilrettelegge for at de yngste barna med stille atferd får medvirke i egen barnehagehverdag?publishedVersio
Bevegelsesglede hos toddleren ute
Get PDFDagens samfunn har gjennom de siste tiårene utviklet seg til å bestå av mindre fysisk aktivitet, og økt inaktivitet. Helsedirektoratet (2019) melder sin bekymring rundt dagens barn og unges livsstil, som et preget av mye skjermtid og stillesittende atferd. Den synkende fysiske aktiviteten påpeker de er et globalt helseproblem, da inaktivitet kan øke risikoen for en rekke sykdommer.
Basert på egne erfaringer har jeg sett stor variasjoner i ulike barnehager knyttet til bevegelsesglede med de yngste barna ute. I noen barnehager har jeg observert ett-og to åringer som kun har blir plassert i sandkassen eller i en huske og sitter der hele utetiden. Videre har jeg i andre barnehager observert ett- og toåringer som har fått muligheten til å oppleve bevegelsesglede ute, gjennom å gå på ski, ake, gå tur, og annen fysisk lek. Disse store variasjonene vekket en nysgjerrighet i meg, og et ønske om å utforske og lære mer om hvordan de sistnevnte arbeider med å legge til rette for bevegelsesglede hos de aller yngste barna ute. På bakgrunn av Rammeplan for barnehagen, teori og egne erfaringer ønsker jeg å se nærmere på følgende problemstilling: Hvordan arbeider personalet i barnehagen med å legge til rette for bevegelsesglede ute hos toddlere?publishedVersio
Personalets involvering i uteleken
Get PDFDe siste tre årene har jeg vært igjennom flere praksiser, der jeg har fått observert og erfart hvordan personalet kan være når de er med på barnas lek i uteområdet. Derfor ville jeg se nærmere på om personalet selv mener deres involvering har en innvirkning på barnas lek i utetiden. Barnehagepersonalet håndterer og utfører lek sammen med barn forskjellig, og det er det som får meg til å lure på om personalet er bevisst på sin rolle og handlinger. Av egne erfaringer har jeg sett forskjeller mellom personalgrupper når de involverer seg i barnas utelek. Det er mye bra involvering, men det er også noe passiv involvering, hvor barna ikke får noe utbytte av at personalet er til stede. Derfor ønsker jeg med denne bacheloroppgaven å sette lys på problemstillingen for å kunne sette fokus på hvor stor rolle personalet har når de involverer seg i lek.
Problemstillingen for denne oppgaven er følgende: «Hvordan mener personalet i barnehagen at deres involvering i utetiden innvirker på barns lek?» Her vil fokuset være å kunne få en oppfatning om hva og hvordan personalets innvirkning kan påvirke på barnas lek som foregår ute.publishedVersio
Supporting Children's Psychosocial Well-Being in sami ECECs
Get PDFOur aim is to investigate how Sámi early childhood education and care institutions (ECECs) contextualise their work to support psychosocial well-being among children aged 4–6. We have conducted seven qualitative interviews among ECEC educators. Using Stepwise Deductive Induction (SDI) analysis we found that Sámi ECECs contextualise their work to support psychosocial well-being among children by constantly balancing between dealing with the possible consequences of Norwegianisation and the assimilation process from the past and highlighting Sámi culture in a positive way. In practice the staff try to support the children’s positive sense of self, recognition and feeling a sense of belonging to the Sámi culture. They also strive to contextualise Sámi practices in terms of today’s society and adjust to the present group of staff, children, and parents to ensure the children’s well-being.Supporting Children's Psychosocial Well-Being in sami ECECspublishedVersio
Barnehagen som inkluderende arena, bak kulissene
Get PDFJeg har avgrenset definisjon av uformell kompetanse, til å gjelde en gruppe av vikarer. Med utgangspunkt i innledende tema, er problemstillingen satt til:
«Ledelse, inkludering og mulighet for medvirkning i pedagogisk sammenheng: hvilken opplevelse har vikarene av dette selv? Hvilke erfaringer har de med pedagogiske arbeid, og hvordan vil de beskrive en arbeidsdag i vikarperspektiv?»
Problemstillingen videreformidler mitt ønske om å forstå barnehagen som en inkluderende arena, og bli kjent med vikarrollen og dens arbeidshverdag. Dette gjøres gjennom å søke innsikt i vikarers subjektive opplevelser og erfaringer. Å få ta del i deres livsverden vil kunne gi meg et bilde av vikarrollen i pedagogisk betydning.publishedVersio
Hvilken pedagogisk intensjon ligger bak barns utetid, og burde det etterstrebes å bruke mest mulig tid utendørs?
Get PDFNorske barnehager etterstreber å tilbringe mye tid ute, hver eneste dag. I enkelte barnehager er barna ute fra frokosten er spist til de blir hentet på ettermiddagen. Foreldre virker fornøyde med et pedagogisk tilbud hvor barna får dekket sine behov for motorisk utfoldelse og samtidig drar nytte av alle helsebringende effekter som kommer med å være ute. Ved å tilbringe store deler av dagen ute innfrir personalet et krav nedfelt i barnehagens mandat, rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, som fastslår at personalet skal gi barna erfaring med friluftsliv, året rundt (Kunnskapsdepartementet, 2017). Rammeplan for barnehagen viser til at personalet skal ha en aktiv rolle i barns lek, inne og ute. Personalet skal observere, analysere, støtte, og delta i leken på barnas premisser (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 20). Det er personalets oppgave å være til stede der barna er, veilede barna og bidra til inkludering. Det er lite studier som ser på innholdet i utetiden, noe jeg ønsker å se nærmere på. På bakgrunn av personlige erfaringer og observasjoner i barnehagen her jeg stilt meg selv spørsmål om utetiden i barnehagen blir benyttet som et pusterom for de ansatte.
Derfor ble problemstillingen følgende:
Hvilken pedagogisk intensjon ligger bak barns utetid, og burde det etterstrebes å bruke mest mulig tid utendørs?publishedVersio
Barne -og ungdomspsykiatriens arbeid med begge kjønn knyttet til autisme spekterforstyrrelse
Get PDFDenne studien er avgrenset til å sette søkelyset på Barne- og ungdomspsykiatriens (BUP) arbeid med begge kjønn knyttet til autismespekterforstyrrelse (ASF). Formålet med studien er å belyse de eventuelle ulikheter som ses i symptomutrykket hos barn og unge og de ulikheter som oppleves hos jenter og gutter med ASF.
Tematikken om kjønnsforskjeller ved ASF er et område som har fått lite oppmerksomhet i forskning og i praksisfelt som omhandler barn og unge. Gjennom studiens fokus på temaet er det ønskelig å belyse en helhetlig forståelse for ASF som kan være til hjelp for en dypere forståelse for diagnosen og til hjelp for den enkelte det måtte berøre.
Det har blitt gjennomført en kvalitativ studie med tre deltagere som inkluderer spesialpedagoger ansatt i BUP med lang erfaring med utredning og behandling for barn og unge med ASF. Studien inneholder en teoretisk forankring om forskningstemaet og alle valg som er gjort gjennom studien blir redegjort i den metodiske tilnærmingen og gjennom en beskrivelse av hele forskningsprosessen. Analysen og framstilling av funn vil være utgangspunktet for drøftingen.
Sentrale funn viser at det henvises langt flere gutter med mistanke om ASF, og gutter henvises i tidlige barneår i motsetning til jenter som henvises i ungdomsalder. Funn indikerer at jenter og gutter viser ulike symptomuttrykk for ASF, og at kunnskap om jenters symptombilde og utfordringer er viktig for riktig og tidlig nok identifisering og tilrettelegging.publishedVersio
En studie om barnehageeiers forståelser av egen rolle i barnehagebasert kompetanseutvikling
Get PDFBarnehagebasert kompetanseutvikling, er en praksisnær form på å nå målet om et kvalitativt og likeverdig barnehagetilbud for alle barn (Kunnskapsdepartementet, 2023). Eiers rolle i dette arbeidet er å være en sentral aktør, gjennom støtte og veiledning i kompetanseutviklingen (Kunnskapsdepartementet, 2021). Børhaug (2021) viser til at barnehageeierne deltar i kompetanseutviklingen, gjennom for eksempel styrernettverk på tvers av eierskap og gjennom å utvikle planer for barnehagebasert kompetanseutvikling, basert på analyser av barnehagenes behov. Dette er med på å underbygge at barnehageeierne har en rolle i barnehagebasert kompetanseutvikling. Gjennom en kvalitativ casestudie, har jeg rettet søkelyset mot barnehageeiers rolle i barnehagebasert kompetanseutvikling. Problemstillingen er: Hvilke forståelser har barnehageeier av sin rolle i barnehagebasert kompetanseutvikling?
Det er gjennomført ett fokusgruppeintervju og fire halvstrukturerte intervju med barnehageeiere fra samme kompetansenettverk. Studien har gitt funn, som kan tyde på at eiers forståelser av egen rolle i barnehagebasert kompetanseutvikling kan variere fra eier til eier. Hovedfunn viser at eierne kan forstå sin rolle som dirigent i arbeidet med å legge til rette for barnehagebasert kompetanseutvikling, gjennom kartlegginger på mikronivå og gjennom kompetanseplaner de lager på makronivå i REKOM. Her kommer REKOM fram som en god støtte til eier. Videre kan det se ut til at eiers posisjon og integrasjon til barnehagen kan gi eier en forståelse av egen rolle, som både bindeledd og kaptein. Bindeleddet kommer fram i eiernes beskrivelser av å ha en rolle på mikronivå, som en del av barnehagen som organisasjon, hvor barnehagebasert kompetanseutvikling gjennomføres. Samtidig som eier har en fot på makronivå gjennom å jobbe for overordnede planer og strategier (Haugset et al., 2019). Her kan det se ut til at barnehageeier forstår sin rolle som en kaptein som «holder roret» på skuta. Denne rollen kan også beskrives som et bindeledd med en glidende posisjon mellom de ulike nivåene for posisjon (Haugset et al., 2019) og integrasjon til barnehagen som organisasjon (Thompson, 1971). Eierne viser til at de gir krav og forventninger til barnehagenes arbeid med barnehagebasert kompetanseutvikling, gjennom en myndiggjørende ledelse (Lai, 1997) som samstyrere (Røiseland & Vabo, 2008) i nettverk. I disse nettverkene kan eier opptre som en kooptør (Haugset, 2021) og raus eier (Haugset et al., 2019) i arbeidet med å involvere de private styrerne i kompetanseutviklingen. Dette kan tolkes til at eier forstår sin egen rolle i barnehagehagebasert kompetanseutvikling som en strategisk leder (Gotvassli & Vannebo, 2016). Gjennom å forstå sin rolle som strategisk leder, er det også eksempler på at eierne opptrer som portvoktere (Paulsen, 2014) og translatører (Røvik, 2007) i arbeidet med å skjerme barnehagen og oversette når styrerne mangler oversettelseskompetanse.publishedVersio