DMMH Brage
Not a member yet
1312 research outputs found
Sort by
Motoriske ferdigheter og deltagelse i utelek
Get PDFI Rammeplanen for barnehagen under fagområdet kropp, bevegelse, mat og helse, kommer det frem at barnehagen blant annet skal bidra til at barna utvikler motoriske ferdigheter og at «Barna skal inkluderes i aktiviteter der de kan få være i bevegelse, lek og sosial samhandling og oppleve motivasjon og mestring ut fra egne forutsetninger» (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 49). En stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO påpeker blant annet at disse instansene skal gi gode rammer for allsidig utvikling innenfor alt fra å lære å klatre i trær til å utvikle vennskap. De skal også gi støtte til å delta i lek (Meld. St. 6 (2019–2020), s. 2). Dette anvender jeg som en inngang til det jeg ønsker å se nærmere på. Er det en sammenheng mellom barna sine motoriske ferdigheter og deres inkludering eller deltagelse i aktiviteter der de er i bevegelse, lek og sosial samhandling. Jeg ønsker å se på barn med svekkede motoriske ferdigheter og om deres forutsetninger har noe å si for denne inkluderingen eller deltagelsen. Fokuset blir på de pedagogiske lederne sin egen vurdering av dette spesifikt til utelek. Problemstillingen er som følger: Hvordan vurderer pedagogiske ledere sammenhengen mellom barns motoriske ferdigheter og deltakelse i utelek?publishedVersio
Hvordan kan barnehagelærere tilrettelegge for inkludering og fellesskap ved å bruke naturen?
Get PDFJeg drøftet tema og tanker med både medstudenter og veiledere før jeg til slutt endte opp med problemstillingen «hvordan kan barnehagelærer tilrettelegge for inkludering og felleskap ved å bruke naturen?».publishedVersio
En kvalitativ studie om nettverksarbeid i barnehagen
Get PDFLærende nettverk en noe alle barnehager jobber med i ulike grader i dag. Med REKOM (Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehagen) som nå er et landsdekkende nettverk, er nettverk en arbeidsform som alle i barnehagene rundt om i vårt langstrakte land er, eller kommer til å bli godt kjent med. Når det kommer til organisering av de ulike nettverkene som barnehagene deltar i, kan det være et mangfold av måter å gjøre dette på.
I denne forskningen har jeg valgt å se på nettverksarbeid i barnehagene, og i den forbindelse sett nærmere på hvordan nettverksarbeid blir drevet i den enkelte barnehage. I de interne nettverkene i barnehagen er det også mange måter å gjøre arbeidet på, mange måter å finne strukturer, arbeidsmåter, motivere, kommunisere og lede på. Disse interne faktorene spiller en rolle for hvordan et nettverksarbeid kommer til uttrykk og blir etablert på en avdeling. Samtidig som ledelsen av nettverkene har en betydning, og da ikke bare ledelse fra styrer, men hvordan de interne nettverksrepresentantene driver bindeledds ledelse mellom det eksterne og interne nettverket. Dette er faktorer jeg vil se nærmer på i denne forskningen.
Jeg har gjennomført en kvalitativ studie med intervju og observasjon som metode. Gjennom forskningen min har jeg gjort mange funn som er med på å belyse problemstillingen min. I analysen min har jeg blant annet sett på forankring i ledelsen, å være formidler i barnehagen og barnehagen som en lærende organisasjon. Funnene mine viser til at nettverk som arbeidsmetode i barnehagen er motiverende og ønskelig, men der ligger behov for ledelse av nettverkene, og da en god forankring inn i ledelsen for å skape et godt nettverksarbeid i den enkelte barnehagen. Hvordan gjøres da denne ledelsesjobben i barnehagene?publishedVersio
"Jeg føler jeg står litt sånn imellom". Studenters grensekryssinger i arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning
Get PDFArtikkelens hensikt er å bidra til økt innsikt i faktorer som har betydning for at barnehagen skal fungere som læringsarena for studenter ved arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU). ABLU-studenter arbeider i barnehage parallelt med studiene. Gjennom utdanningsløpet opplever de kontinuerlige grensekryssinger mellom å være student og assistent, samt en grensekryssing fra assistent til barnehagelærerrollen. Resultatene baseres på kvalitative data fra fokusgruppeintervju. Problemstillingen er: Hvordan kan barnehagen være en støttende læringsarena i ABLU-studenters grensekryssinger? Funnene viser til utfordringer studentene møter underveis i grensekryssingene, primært knyttet til å synliggjøre og bruke fagkunnskapen sin på egen arbeidsplass under utdanningsløpet. Støtte og forventningsavklaringer fremtrer som nødvendige faktorer for at barnehagen skal fungere optimalt som læringsarena når studentene utvikler profesjonsidentitet og krysser grenser mellom ulike praksisfellesskap i praksislandskapet."Jeg føler jeg står litt sånn imellom". Studenters grensekryssinger i arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanningpublishedVersio
Interprofessional collaborative practices for children with speech, language and communication needs in early childhood education and care: comparing Dutch and Norwegian perspectives
No full textInterprofessional collaboration and practice (IPCP) is considered the cornerstone for effective service delivery for children with speech language and communication needs (SLCN). Following Stutsky and Spence Laschinger’s framework, we investigated IPCP-related differences between Dutch and Norwegian professionals in a cross-national comparative survey study. The personal relational skills of communication, trust and situational factor support structures were related to interprofessional collaboration in both countries. Trust was a stronger predictor for the Dutch sample than the Norwegian sample. A moderated moderation analysis revealed that the relationship between IPCP and perceived team effectiveness is moderated by trust for the Dutch professionals but not for their Norwegian colleagues. Trust may play a vital role for interprofessional teams in the Dutch context because service delivery is mainly characterised by the pull-out intervention of specialised professionals. In the integrated early intervention context of Norway, emphasis on professional communication skills seems a fruitful strategy to enhance the effectiveness of teams. Early intervention service delivery may be strengthened by structural facilitation and building networks to develop trust across professionals and organisations, which supports the development of professional competence relevant to IPCP in early intervention service delivery.Interprofessional collaborative practices for children with speech, language and communication needs in early childhood education and care: comparing Dutch and Norwegian perspectivespublishedVersio
Barns medvirkning til utforming av barnehagens uteområder
No full textI min bacheloroppgave har tematikken vært barns medvirkning til utforming av barnehagens
uteområder. Målet med oppgavens har vært å undersøke hvordan pedagoger arbeider for å
tilrettelegge for at barna kan medvirke i arbeid med å utvikle uteområdene i barnehagen.
Problemstillingen min ble derfor slik tilrettelegger pedagoger godt nok for at barn kan
medvirke til utforming av barnehagens uteområder? For å undersøke dette benyttet jeg meg
av kvalitativ forskningsmetode. Jeg intervjuet tre pedagoger i to forskjellige barnehager, som
har spisskompetanse på forskjellige alderstrinn i barnehagen. I forskningen fant jeg at
pedagoger har god kunnskap om hvorfor uteområde må endres og tilrettelegges for barna og
at tilrettelegger for barns medvirkning skjer ved at pedagogene observere barna. I lovverk og
veiledere anbefales det at barnehagen skal være bevist på barnas ulike uttrykksformer og
tilrettelegge for medvirkning på måter som er tilpasset barnets alder og erfaringer.
Teoretikerne som har forsket på dette området har funnet ut at om barna får en større rolle i
selve deltagelsen vil de automatisk få en større grad av medvirkning. Min konklusjon er
derfor at dagens pedagoger ikke tilrettelegger godt nok for at barn kan medvirke i utforming
av barnehagens uteområder.publishedVersio
Barn med autisme og musikk i barnehagen
Get PDFFra starten var jeg bevisst på at jeg ville velge en oppgave som omhandlet musikk på grunn av tidligere erfaringer. Ifølge rammeplanen for barnehagen skal de ansatte motivere barna til å uttrykke seg gjennom musikk, dans, drama og annen skapende virksomhet, og gi dem mulighet til å utvikle varierte uttrykksformer (Kunnskapsdepartementet, 2017, s.52). Det er stor variasjon på hvor mye musikk som blir brukt i ulike barnehager, der noen bruker det jevnlig, mens andre bruker det mer sjeldent. Samtidig som jeg synes det er interessant å forske på musikk, er det også spennende å gå inn på temaet spesialpedagogikk. Dette gjelder både hvordan og hvor mye musikk som blir brukt sammen med barna som trenger spesiell tilrettelegging, men også hvordan det kan bli brukt og om det kan være noen positive effekter av musikkbruken. I rammeplanen for barnehagen står det at barnehagen skal sørge for at barn som mottar spesialpedagogisk hjelp, inkluderes i barnegruppen og i det allmennpedagogiske tilbudet (Kunnskapsdepartementet, 2017, s.40).
På bakgrunn av dette har jeg valgt meg ut denne problemstillingen; “På hvilken måte kan barn med autisme ha nytte av musikk i barnehagen”publishedVersio
Special education documents and young children's right to be heard
Get PDFThe aim of this article was to explore whether and how special education documents incorporate efforts to hear young children. The study is based on an in-depth analysis of expert assessments and individual education plans (IEP) pertaining to 17 children enrolled in early education and care (ECEC) institutions in Norway. The documents are scrutinized for explicit attempts to hear young children, as well as in-depth analysis of descriptions of children to see if the text convey efforts to include their perspectives. The findings reveal a clear absence of explicit attempts to listen to children during the assessment process. However, the assessments include information obtained from parents and ECEC regarding children's preferences and interests, suggesting an attempt to represent children's voices by proxy. Although the documents contain various descriptions of children's verbal and non-verbal expressions, these descriptions primarily serve as illustrations of their challenges. The assessments portray children as individuals with difficulties, positioning them as mere ‘cases’. At the same time, recommendations and plans for support emphasize listening to children's voices. The findings of this study suggest a need to redefine special education documents in order to listen to children's views and to incorporate alternative understandings into the assessment process.Special education documents and young children's right to be heardpublishedVersio
Hvilke tiltak har barnehagen satt i gang for å redusere stress hos de minste barna i tilvenningsperioden?
Get PDFÅ starte i barnehagen er den første store overgangen i et barns liv (Drugli, Lekhal og Buøen, 2020, s. 21). Det er derfor ikke uvanlig å oppleve denne perioden som litt utfordrende. Spørsmålet er hvordan de voksne praktiserer tilvenningsplanen og hva de gjør for å kunne gi barna en fin start i barnehagen. Hos de minste i barnehagen er det blitt målt et høyere nivå av stresshormonet kortisol, dette kommer mye av at små barn ofte blir lettere stresset enn voksne (Helle & Fløgstad, 2019, s. 67). De er små og har lite erfaring når det kommer til regulering av følelser, derfor tenkte jeg det kunne vært spennende å se mer direkte på hva Emnekode: BNBAC3900 Kandidatnummer: 44 4 barnehagen faktisk gjør for å hjelpe barna med å redusere stressnivået. Stress kan man finne over alt, men for å begrense oppgaven min har jeg rettet temaet mot de minste barna i tilvenningsperioden. På denne måten blir det lettere å kunne svare godt på problemstillingen som ble; «Hvilke tiltak har barnehagen satt i gang for å redusere stress hos de minste barna i tilvenningsperioden?». Tilvenningsperioden i denne sammenheng vil omhandle den første tiden etter at barnet har startet i barnehagen.publishedVersio
Et godt foreldresamarbeid
Get PDFTemaet foreldresamarbeid bestemte jeg meg for relativt tidlig da det er noe jeg synes var mest spennende i mine praksisperioder. Etter praksis i 3.studieår tok jeg del i foreldesamtaler, noe som vekket interessen min for selve foreldesamtalen, og hvilke forutsetninger som ligger til grunn for at foreldre og pedagogisk leder føler seg trygg i den type setting. Myrann beskriver at foreldesamtaler er det den eneste formelle muligheten til å kommunisere, dele personlig informasjon eller drøfte eventuelle utfordringer (Myrann, 2021, s. 11). Drugli & Onsøien beskriver at foreldesamtaler om utfordrende temaer krever god planlegging av fagpersonen og at den møter foreldre på bekymringen (Drugli & Onsøien, 2022, s. 43). Problemstillingen er som følger: «Hvilke forutsetninger mener du ligger til grunn for en trygg foreldresamtale?»publishedVersio