DMMH Brage
Not a member yet
1312 research outputs found
Sort by
“Det æ alltid gjør i forhold til musikk og sang … Eller, søng gjør vi jo heile tia"
Etter tre studieår som barnehagelærerstudent, har jeg erfart i praksis og jobb, at det er tydelige likheter og ulikheter på hvordan barnehagelærere jobber med musikk. Det interesserer meg hvordan pedagoger tar ulike valg i møte med musikkarbeid i barnehagen. Jeg tenker det er naturlig at deres musikalske bakgrunn preger arbeidet deres i barnehagen, slik det kommer til å gjøre med meg som kommende barnehagelærer. I oppgaven- skal jeg derfor se nærmere på hva to barnehagelærere i to ulike barnehager- tilbyr av musikkaktivitet i barnehagen, og hva som ligger til grunn for valgene de tar. Problemstillingen jeg har valgt å belyse i oppgaven er: Hvilke valg gjør barnehagelærere i forbindelse med musikkarbeid i barnehagen, og hva påvirker disse valgene?
Under begrepet musikkarbeid, velger jeg å fokusere på det barn og voksne i barnehagene synger. Jeg kommer også til å legge vekt på den musikken som lyttes til, gjennom digitale strømmetjenester. Begrepet påvirker handler om momentene barnehagelærerne har trukket frem som viktige faktorer for valgene som tas, samt mine egne tolkninger av det de forteller. Under valg går jeg inn på de ulike personlige og pedagogiske valgene barnehagelærerne tar, i møte med musikkarbeidet.publishedVersio
Hvile i barnehagen
I denne bacheloroppgaven har jeg valgt tema etter linjeprofilen min, natur og friluftsliv. Aktivitet er noe vi igjennom studiet har fått mye kunnskap rundt, mens det har vært mindre fokus på hvile. Jeg har derfor valgt temaet hvile i barnehagen, da jeg er nysgjerrig på hvordan personalet i barnehagene i dag ivaretar barnas behov for hvile. I løpet av studiet har vi vært gjennom flere praksisperioder hvor jeg har opplevd at barnehagene i ulik grad har fokusert på hvile i løpet av barnehagedagen. Jeg har da stilt meg spørsmål ved om barnas behov for hvile ivaretas, når timeplanen ofte er fylt opp med ulike aktiviteter. Nettopp med bakgrunn i dette ønsker jeg å se mer på dette temaet og vil ha fokus på foreldreperspektivet da jeg tenker at foreldrene sitter med mye kunnskap rundt barnas behov for hvile. Temaet jeg har valgt er Hvile i barnehagen, og problemstillingen min er: Hvordan opplever foreldrene at barnas behov for hvile ivaretas i barnehagen?publishedVersio
En undersøkelse av hvordan to pedagogiske ledere inkluderer flerspråklige barn i barnehagens fellesskap.
Ofte kan barn som ikke deler samme språk som resten av barnegruppa oppleve å bli ekskludert fra fellesskapet eller usynliggjøres på grunn av manglende forståelse (Kanstad, 2015, s. 122). Etter å ha selv fått en innsikt i hvor vanskelig det kan være å stå på utsiden av fellesskapet på grunn av manglende språklig forståelse, har det blitt viktig for meg å skape en bevissthet rundt hvordan dette kan påvirke barn i norske barnehager.
Problemstillingen jeg har valgt å undersøke nærmere er derfor: “Hvordan arbeider to pedagogiske ledere med å inkludere flerspråklige barn i barnehagens fellesskap?”publishedVersio
Hvordan har koronapandemien påvirket barnehagelærerens relasjoner med barna i barnehagen?
Jeg er særlig interessert i å undersøke barnehagelærere sine relasjoner med barna under, og i etterkant av pandemien. Dette er fordi jeg har hørt ulike tanker og erfaringer knyttet til perioden, samtidig som jeg selv sitter med mine egne erfaringer. Problemstillingen jeg først kom frem til har ikke gått gjennom noen særlige endringer underveis i prosjektet, for jeg visste at det var dette jeg ville undersøke.
Problemstillingen ble derfor: «Hvordan har koronapandemien påvirket barnehagelærerens relasjoner med barna i barnehagen?»publishedVersio
Ledelse i en flerkulturell barnehage
Norge i dag består av et kulturelt mangfold av ulike mennesker med forskjellig kultur, språk og religion. Denne bacheloroppgaven vil rette søkelyset på barnehagelærerens rolle som leder av de ansatte og hvordan man kan legge til rette for et flerkulturelt mangfold i barnehagen. Lederens tolkning av begrepet flerkulturell barnehage vil virke inn på hvordan de velger å jobbe med mangfold. Oppgaven vil ta utgangspunkt i hvordan to ulike barnehager velger å synliggjøre et flerkulturelt mangfold. Den vil også belyse flerkulturell barnehageoppdragelse og hvordan barnehagelederen må forholde seg til personalets frustrasjon i møte med kulturforskjeller. Lederens holdningsskapende arbeid blant personalet er et viktig arbeidsverktøy i denne prosessen. Problemstillingen min er som følger: På hvilken måte kan den flerkulturelle barnehagen være både en ressurs og en utfordring i dagens samfunn? Bakgrunnen for valg av denne problemstillingen er å kunne få et større innblikk i hvordan pedagogisk leder arbeider med dette i en flerkulturell barnehage, både som leder av de ansatte og ledelse av det pedagogiske arbeidet på avdelingen. Jeg ønsker å få frem hva de pedagogiske lederne mener er en flerkulturell barnehage og hvordan de jobber med holdningsskapende arbeid blant de ansatte for å gjøre mangfoldet i barnehagen til en ressurs.publishedVersio
The Paradox of Documentation in Early Childhood Special Education in Finland and Norway: Exploring Discursive Tensions in the Public Debate.
A child’s right to special educational support is often ensured through documentation, which, as an institutional practice, is consequential. We explore documentation as a policy solution in Finnish and Norwegian early childhood education and care (ECEC) systems, which have both been undergoing changes as the realization of special educational support is found to be insufficient. We investigate discursive tensions in the public debate regarding documentation and illustrate tensions between documentation as 1) a way of safeguarding a child’s right vs. a barrier to support, 2) assessments requiring distance from vs. closeness to the child, and 3) decisions requiring pedagogical vs. administrative positions.publishedVersio
Hvordan kan pedagogisk leder skape en god motivasjon og mestring i personalgruppen?
I løpet av mine fire år som student ved Dronning Mauds Minne Høgskole, har jeg hatt mange verdifulle opplevelser. Jeg har delt erfaringer med medstudenter, lært av inspirerende lærere, og fått muligheten til å praktisere og lede avdelinger jeg ikke kjente fra før i praksisperioder. Jeg har blitt sterkt påvirket av mine opplevelser som student, der jeg fikk muligheten til å lære og bruke min kunnskap, og dette har gitt meg motivasjon til å bli en barnehagelærer. Til tross kommer jeg til å møte utfordringer når jeg skal inn i et arbeidsliv som barnehagelærer/pedagogisk leder. Selv om jeg nå blir ferdigutdannet, vet jeg at man aldri blir utlært og læring skjer kontinuerlig, men dette vil også kreve et arbeidsmiljø med stort engasjement og motivasjon. Dette har jeg merket i praksis hvor avgjørende det er å være i et arbeidsmiljø med motiverende ansatte som deler og bruker sin kunnskap aktivt i arbeidet, og jeg ønsker selv å oppnå dette når jeg skal lede en personalgruppe i fremtiden. Dette spørsmålet har derfor dukket opp i mitt hode:
Hvordan kan pedagogisk leder skape en god motivasjon og mestring i personalgruppen?publishedVersio
Outdoor activities promoting mental and physical health and well-being in Sámi Early Childhood Education and Care institutions
This article explores the current situation of outdoor play for children in Sámi Early Childhood Education and Care institutions (ECECs) in Norway. The main objective is to discover how Sámi ECEC practices contribute to outdoor play and learning in early childhood education and community contexts by addressing the following research questions: How do Sámi ECEC staff emphasize outdoor activities and play in their daily practice, and how can these activities be regarded as a way of promoting mental and physical health and well-being? The sample comprises practitioners from seven Sámi ECEC institutions (ECECs) participating in focus-group and individual interviews. The main focus of the interviews was on Sámi ECECs as health-promoting arenas, and outdoor activities appeared to be important in this context. Stepwise-Deductive Induction was used as a qualitative research strategy in the analysis. The staff underline the importance of letting children attempt to be autonomous when it comes to physical and practical activities. They point to the importance of knowing the children and encouraging autonomous achievements. Traditionally, Sámi upbringing places emphasis on doing handicraft and daily work together with the children. The staff describe doing such daily outdoor activities as harvesting, handicraft, and food preparation together with the children as a way of maintaining Sámi culture. The main conclusion is that outdoor activities are important for promoting, experiencing, and contributing to Sámi pedagogy and children’s well-being in the Sámi ECECs.Outdoor activities promoting mental and physical health and well-being in Sámi Early Childhood Education and Care institutionspublishedVersio
Barnehagens rom som undrings- og lekearena
Det finnes utallige teorier om akkurat dette med rom og kreativitet, og i rammeplanen (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 50) står det at barn skal ha tilgang til rom som støtter deres lekende og estetiske uttrykksformer, hvor barn kan ta i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede. Gjennom studietiden har jeg fått erfart hvordan rommet påvirker barnas fantasi og kreativitet, og hvordan vi som voksne kan påvirke hva og hvordan barn leker og undrer seg over bare ved å påvirke de rommene barna har tilgang på. Disse erfaringene ble avgjørende for valg av tema i min bacheloroppgave. Jeg har i denne oppgaven observert to barn i to ulike rom hvor formålet var å finne ut hvordan disse rommene påvirket barnas lek og undring. Problemstillingen: På hvilken måte kan barnehagelærerens utforming av barnehagens innerom påvirke treåringers lek og undring, og hvilken betydning har det for pedagogens pedagogiske praksis?publishedVersio
Hvordan jobber pedagogisk leder for inkludering av flerspråklige barn i lek?
For å spisse temaet ‘inkludering av flerspråklige barn’ samt gir instruksjoner i praktisk arbeid, bestemte jeg at problemstillingen ble til:
«Hvordan jobber pedagogisk leder for inkludering av flerspråklige barn i lek?