DMMH Brage
Not a member yet
1312 research outputs found
Sort by
«Hvordan kan pedagogiske ledere tilrettelegge for barns frilek i naturen?»
Get PDFFormålet med denne bacheloroppgaven er å sette lys på temaet frilek i natur. For å utforske tematikken skal jeg undersøke hvordan pedagogiske ledere kan tilrettelegge for barns frilek i naturen og hvilke erfaringer og holdninger de har til det. I for barnehagen (Kunnskapsdepartementet, 2017, s.20), står det om hvordan barnehagen som arena har ansvar for å ivareta barnas behov for lek, ved at den står i sentrum, at dens egenverdi anerkjennes og at det tilrettelegges for den i både ute og innemiljø. Det presiseres at personalet i barnehagen har en særstilt rolle i dette arbeidet. På bakgrunn av det som blir poengtert i rammeplanen får en forståelse av at lek er et svært viktig fenomen for barn, som gjør det relevant å sette søkelys på fenomenet frilek i en bacheloroppgave, ved barnehagelærerutdanningenpublishedVersio
En kvalitativ studie om spesialpedagogens opplevelse av å støtte flyktningbarn med traumesymptomer og deres utvikling av resiliens
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker hvordan spesialpedagogen i barnehagen opplever å ivareta flyktningbarn med traumesymptomer, og hvordan de arbeider for å støtte disse barnas utvikling av resiliens. Barn som har erfart krig, flukt og tap kan møte hverdagen i barnehagen med uro, mistillit eller tilbaketrekning. Samtidig har barnehagen et potensial som trygg og stabil arena hvor barn kan oppleve tilhørighet, relasjoner og mestring.
Oppgavens teoretiske rammeverk bygger på forståelser av traumer i tidlig barndom, faktorer som styrker resiliensutvikling, og spesialpedagogens rolle i barnehagekonteksten. Det metodiske grunnlaget er basert på en kvalitativ tilnærming, hvor halvstrukturerte intervjuer med spesialpedagoger danner grunnlaget for analysen. Funnene er strukturert i fire hovedtemaer: traumer hos flyktningbarn og hvordan dette kommer til uttrykk i barnehagen, resiliens og faktorer som styrker resiliensutviklingen, relasjonsbygging og tilpasning av det pedagogiske opplegget.
Funnene viser at spesialpedagogene legger stor vekt på å møte barna med trygghet, varme og tålmodighet. Relasjonsbygging fremstår som et grunnleggende element i arbeidet med å styrke barnets regulering og tilknytning. Videre fremheves viktigheten av et forutsigbart og traumebevisst barnehagemiljø, samt bruk av visuelle og språklige støtteverktøy for å fremme kommunikasjon og deltakelse. Lek og opplevelser av mestring inngår som sentrale virkemidler for å styrke barnets følelse av egenverdi og sosial tilhørighet.
Studien peker også på utfordringer i arbeidet, særlig knyttet til tid, ressurser og behovet for kompetanse hos hele personalet. Samtidig løftes det fram at spesialpedagogen har en nøkkelrolle i å se barnet bak atferden, tilpasse miljøet og bidra til at barnet får erfaringer som kan støtte utviklingen av resiliens.
Oppgaven avsluttes med forslag til videre forskning, blant annet med vekt på barnets perspektiv og hvordan tverrfaglig samarbeid kan benyttes for å sikre helhetlig og koordinert støtte for barn som har vært utsatt for traumer.publishedVersio
En kvalitativ studie av pedagogers bruk av alternativ og supplerende kommunikasjon for å støtte sosial kommunikasjon og deltakelse hos barn med autismespekterforstyrrelser
Get PDFDenne studien undersøker hvordan pedagoger kan bruke ASK som et verktøy for å støtte barn med autisme til bedre sosial kommunikasjon og deltakelse i barnehagen. Dette har jeg undersøkt med utgangspunkt i denne problemstillingen: «Hvordan kan pedagoger bruke alternativ og supplerende kommunikasjon for å støtte sosial deltakelse og kommunikasjon hos barn med autismespekterforstyrrelser i barnehagen?».
For å få svar på problemstillingen har jeg tatt i bruk en kvalitativ tilnærming, med semi strukturerte intervju som metode. Mitt vitenskapelige ståsted er hermeneutisk. Ved å bruke hermeneutikk som tilnærming får vi innsikt i hvordan informantene tolker barnas kommunikasjonsbehov og hvordan de forholder seg til de konkrete verktøyene de har til disposisjon, som ASK. Dette kan hjelpe oss å forstå de praktiske utfordringene de møter, samt hvilke faktorer som påvirker deres valg av tilnærming i ulike situasjoner.publishedVersio
Hvordan kan pedagogiske ledere bidra til å utvikle arbeidsgruppen til et team?
Get PDFTema for denne studien er team. Selv om team er et godt etablert forskningsfelt innen organisasjon og ledelse, er det begrenset kunnskap om team og teamutvikling i barnehagekonktesten. Det finnes et klart behov for mer forskning på dette område, særlig i lys av barnehagens tradisjon for flat struktur, utydelig rollefordeling og økt krav til profesjonalisering.
Oppgaven tar utgangspunkt i følgende problemstilling, Hvilke erfaringer har pedagogiske ledere med å utvikle arbeidsgruppen til et team? I tillegg er det formulert et forskningsspørsmål, Hvilke faktorer kan hemme/fremme teamarbeid?
For å undersøke dette er det benyttet en kvalitativ tilnærming der det er gjennomført fem semistrukturerte intervjuer av pedagogiske ledere. Utvalget er et tilgjengelighetsutvalg, og består derfor av deltakere fra barnehager som var geografisk nærliggende og som oppfyller kriteriet om å inneha en pedagogisk lederstilling.
Gjennom en tematisk analyse av intervjuene, har oppgaven identifisert fire sentrale kategorier, Relasjonsbygging, Utnytte hverandres kompetanse, Holde fokus og Sikre stabilitet, som pedagogiske ledere fremhever som betydningsfulle i arbeidet med å utvikle team på avdelingeller basenivå. Samtidig belyser funnene ulike utfordringer som kan virke hemmende på teamutviklingen. Denne oppgaven kan bidra med ny kunnskap om hvordan teamarbeid forstås, utformes og praktiseres i barnehagesektoren, samt å belyse faktorer som kan fremme eller hemme teamutvikling.publishedVersio
Hvordan opplever ukrainske foreldre samarbeidet med barnehagen?
Get PDFTema for denne masteroppgaven omhandler barnehagens møte med ukrainske barn og foreldre. I 2022 begynte vi å høre mer og mer om Ukraina. Russlands invasjon av landet gjorde at store deler av befolkningen ble fordrevet. I 2022 ble det bosatt 31 000 flykninger, og i løpet av 2023 ble det bosatt 32 400 flyktninger (Statistisk sentralbyrå, 2025.01.24). Familier kom med barn og ble spredd over mesteparten av landet. Barnehagen som utdanningsinstitusjon fikk ansvarsfulle oppgaver, og nye utfordringer i møte med de ukrainske barn og foreldre.
Oppgaven min ser nærmere på hvordan ukrainske foreldre opplever møte med barnehagen.
Problemstillingen min studie søker svar på er: Hvordan opplever ukrainske foreldre samarbeidet med barnehagen?publishedVersio
Hva innebærer økologisk oppmerksomhet i kunstpedagogiske praksiser med barn?
No full text"Velkommen til snegleteater!" er et kunstbasert forskningsprosjekt som undersøker økologisk oppmerksomhet i kunstpedagogiske praksiser med barn, inspirert av økosentrisk, posthumanistisk og nymaterialistisk tenkning. Tematikken undersøkes gjennom verkstedsamtaler og et figurteaterforløp, og i samskaping og lek med barn, to kunstpedagoger, natur og materialer. På eksperimentelle verkstedsamtaler undersøkes det hvordan samtaler former seg i samspill med materialer. Analysen utføres gjennom er rhizomatisk sydd kart i tre lag og gjennom lytting til lydopptak. Her spør jeg: Hva er tid, i et økosentrisk perspektiv? Hva betyr det å ta ansvar og dra omsorg for det mer-enn-menneskelige? Og hva kan en lyttende kunstpedagogikk være i antropocen?publishedVersio
Hvordan jobber barnehager med mangfoldig deltakelse i foreldreråd, samarbeidsutvalg og andre aktiviteter?
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker hvordan barnehager arbeider med mangfoldig deltakelse i foreldreråd, samarbeidsutvalg og andre aktiviteter. Studien bygger på kvalitative intervjuer med fire barnehagestyrere og analyserer deres erfaringer og refleksjoner knyttet til inkludering av foreldre med ulik språklig og kulturell bakgrunn. Det teoretiske rammeverket er basert på Pierre Bourdieus begreper om kapital, habitus og symbolsk vold, samt Hilde Hjertager Lunds typologier for barnehagefellesskap.
Funnene viser at det er stor variasjon i hvordan foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) fungerer, og at det ofte mangler tydelige strukturer og rutiner for å sikre representasjon og inkludering. Det kommer frem at barnehagene i liten grad reflekterer over mangfold i FAU, og at tiltak for inkludering ofte er personavhengige og lite systematiserte. Bruk av tolk er vanlig i individuelle samtaler, men sjelden i kollektive sammenhenger som foreldremøter, noe som kan føre til at enkelte foreldre ekskluderes fra viktige arenaer for medvirkning.
Studien konkluderer med at det er behov for økt bevissthet og kompetanse om hvordan ulik tilgang på sosial og kulturell kapital påvirker foreldres muligheter for deltakelse. Det anbefales at barnehager utvikler mer kultursensitive og relasjonelle praksiser, og at barnehageeiere og myndigheter tar et større ansvar for å støtte dette arbeidet. Videre forskning bør inkludere foreldreperspektivet for å få et mer helhetlig bilde av barrierer og muligheter for reell medvirkning.publishedVersio
The Association Between 7-To-10-year-old Children’s Leisure-time Physical Activities and Their Motor Behavior in a Virtual Playground Environment
Get PDFBackground: Previous studies have shown mixed results for the relationship between physical activity experiences and gross motor development. Purpose: The aim of this study was to investigate the potential association between children’s level of engagement in selected leisure-time physical activities (active transport, sports, and play) and their emergent gross motor behavior measured in a virtual-reality playground environment. Study Sample: To this end, 247 children aged 7–10 years old (girls: n = 127; boys: n = 120) participated. Reserach Design & Data Collection: Children were provided with a three-minute playground scenario in virtual reality, developed for free exploration, play, and with the possibility to move around without specific instructions. An inertial motion capture system was used to assess motor behavior in the playground, and the children’s levels of engagement in weekly leisure-time physical activities were obtained through a parental questionnaire. Results: Correlation and principal component analysis were used to investigate the joint movement variability in the upper and lower body, while t-tests were applied to examine the potential differences in playground motor behavior and engagement in leisure-time physical activities. In statistical comparisons of children with high or low weekly activity rates, children with the highest levels of weekly engagement in play and active transport were found to have significantly higher upper-body movement variability. However, no other significant differences were found between high and low levels of leisure-time physical activity in terms of emergent motor behavior in the virtual reality playground. Conclusion: These findings emphasize the value of considering multiple dimensions of children’s leisure-time physical activities when studying its relation to the development of motor control and coordination in middle childhood.publishedVersio
En kunstpedagogisk studie om fargemøter i barnehagen
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker hvordan barn i barnehagen møter og forholder seg til farger gjennom kunstpedagogiske prosesser. Studien bygger på et barnekulturelt prosjekt hvor barn i alderen tre til fem år fikk utforske farger gjennom praktiske og estetiske aktiviteter slik som maling, materialeeksperimentering med silkepapir, lys og skygge, vi fikk mange utforskende samtaler og ikke minst lekt oss med farger. Med utgangspunkt i problemstillingen Hva skjer når en kunstpedagog utforsker farger sammen med barn?, belyser denne oppgaven hvordan barnas sanselige og kroppslige erfaringer med farger gir rom for personlig uttrykk og kreativ utfoldelse.
Metodisk er studien forankret i en kvalitativ, fenomenologisk tilnærming, som er inspirert av Mosaic Approach. Datainnsamlingen omfatter deltakende observasjon, barnesamtaler og dokumentasjon a visuelle og kroppslige uttrykk. Analysen er tematisk og kombinerer induktive og deduktive strategier. Teoretisk bygger arbeidet på sentrale perspektiver fra Dewey, Vygotskij, Reggio Emilia-filosofien og Ittens fargelære.
Funnene viser at barn bruker farger som et sanselig og emosjonelt språk, og at fri utforskning i et trygt og støttende miljø fremmer både deres estetiske utvikling, relasjoner og mestring. Kunstpedagogens rolle som lyttende, fleksibel og medskapende voksen fremstår som avgjørende for å kunne åpne rom for barnas initiativ og skaperglede. Studien synliggjør hvordan prosessorientert kunstpedagogikk kna styrke barnas uttrykk og gi dem et eierskap til egne estetiske erfaringer.
Oppgaven bidrar med en ny innsikt i hvordan barnehagen og andre kunstpedagoger kan legge til rette for meningsfulle kunstneriske prosesser der barns stemmer verdsettes. Den løfter frem viktighet av å prioritere prosess fremfor produkt, og viser hvordan bevisst bruk av materialer, rom og relasjonelle tilnærminger kan styrke en inkluderende og uttrykksbasert barnehagepraksis.publishedVersio
Styreres kvalitetsforståelser i norsk barnehage og sørafrikansk ECD – en komparativ multicasestudie
Get PDFKvalitetsparadigmet og et bredt interessefelt kjennetegner det norske barnehagefeltet og det sørafrikanske ECD-feltet i dag. I denne komparative multicasestudien undersøkes styreres forståelser av kvalitet i to geografiske kontekster, med et sosialkonstruksjonistisk ståsted. Problemstillingen er: Hvilke forståelser av kvalitet ligger til grunn for styreres praksis i to ulike kontekster. Problemstillingen er underbygd av to forskningsspørsmål tilknyttet to ulike datautviklingsmetoder. Første forskningsspørsmål er: Hvilke ideer om kvalitet kommer til uttrykk i sentrale styringsdokumenter i Norge og Sør-Afrika? En ideanalytisk tilnærming er brukt i tekstanalysene av norske og sørafrikanske styringsdokumenter. Andre forskningsspørsmål er: Hvordan forstår styrere kvalitet, og hva er sentralt i denne forståelsen? Forskningsspørsmålet er undersøkt gjennom kvalitative intervju med norske og sørafrikanske styrere. Funnene diskuteres ved komparative drøftinger mellom alle de fire casene, som representerer to norske barnehager og to sørafrikanske ECD-institusjoner.
Funnene som kommer frem i studien viser blant annet til hvilke forståelser av kvalitet som kan identifiseres i norske og sørafrikanske styringsdokumenter, som et innblikk i kvalitetsforståelsene som råder i de to feltene. Funnene viser til at den geografiske konteksten; sørafrikansk og norsk, samt den lokalspesifikke konteksten er sentral i styreres forståelse av kvalitet. Sentrale funn er blant annet hvordan ulike forståelser av kvalitet, med en kunnskapsmessig- og teoretisk forankring, kommer til uttrykk på ulikt vis i praksis hos styrerne. Funnene viser til hvordan styrere har skapt mening ut av den lokalspesifikke, og geografisk tilknyttede, konteksten. Det skisseres både ulikheter og likheter, på ulike nivå, mellom forståelsene av kvalitet som ligger til grunn for styreres praksis i Norge og Sør-Afrika.publishedVersio