DMMH Brage
Not a member yet
1312 research outputs found
Sort by
The presentation and self-presentation of mosques in Norwegian mediascapes: construction of ‘the good ones’
Get PDFMosques in Norway are subjected to high levels of suspicion and scrutiny and have frequently been the target of negatively charged media narratives. When examined, though, much of this reporting, even from respected outlets, is wholly unsubstantiated. Some have circular narratives where the source for the stories seems to be the organisations’ failure to proactively refute them. Other reporting contains no explicit allegations, but take a suspicious tone suggesting that there may be some wrongdoing somewhere. This argument of this paper is that this is part of the socially constructed imaginaries surrounding Muslims in the west, where they are placed into categories of acceptable or unacceptable, with the onus being on themselves to prove that they belong in the former category. The default assertion seems to be that Islamic religious organisations are suspect, and that they are expected to make an extra effort to show that they are ‘one of the good ones’.publishedVersio
Hva legger pedagogiske ledere i et godt arbeidsmiljø, og hva gjør de for å utvikle dette?
Get PDFGjennom denne bacheloroppgaven ønsket jeg å finne ut av hva som kjennetegner et godt arbeidsmiljø og hvordan et godt arbeidsmiljø kan utvikles. Det har vært en spennende prosess å skrive, samle inn og analysere data og å gå i dybden på ett temapublishedVersio
Building Bridges! Children with Autism Spectrum Disorder and Their Transition from Kindergarten to School – A Scoping Review
Get PDFPurpose: The goal of this study was to map the research on the transition from kindergarten to school for children with autism spectrum disorder (ASD). Further, the goal was to identify the elements influencing the transition process as well as the variables that would promote a smooth and positive transition experience for the children in question. The study also aimed to identify knowledge gaps on the subject and the current practice in the field. Methods: The study is a scoping review that includes peer reviewed articles from the databases ERIC, Google scholar, PsycINFO and Web of Science and the search was restricted to articles in English from 2019 to 2024. The search terms used were autism spectrum disorder, autism, transition, preschool, ECEC, inclusion, education intervention, early childhood, early education and kindergarten. After identifying and screening current articles from the databases, the articles were ascertained for relevance in three stages. In phase one, the title was considered. Phase two consisted of reviewing the abstract, and the final stage was to review the full text. At each stage, articles that did not prove relevant to the goal of the study were excluded. This left us with thirteen articles for inclusion in this article. Results: In the selected articles the following elements are necessary for children with autism to have a positive transition from kindergarten to school: 1) School readiness skills and school inclusiveness, 2) Comparable educational opportunities and psychological support, 3) Collaboration and professional competence, 4) A balance to ensure a better transition, and 5) Inclusion and support and 6) Children’s perspectives. Conclusion: The research gaps identified were: 1) that few studies take the child’s perspective into account and 2) that there is an overemphasis on subjective experiences of effectiveness, and a lack of focus on measurable effects within studies on transition and inclusive education.publishedVersio
Hva skaper 5-6 åringers bevegelseslek på tur i naturen i en naturbarnehage på vinteren?
Get PDFProblemstilling:
«Hva skaper 5-6 åringers bevegelseslek på tur i naturen i en naturbarnehage på vinteren?»publishedVersio
Hvilke tanker og forståelse har barnehagelæreren om det undrende barnet? Og på hvilke måter reflekteres dette i pedagogisk praksis?
Get PDFI barnehageloven, som er en lov alle barnehager må følge står det at barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertvang. (Barnehageloven, 2005, § 1). Hvert barnehageår lages det en årsplan som barnehagen skal følge, denne årsplanen tar utgangspunkt i rammeplanen for barnehagen (2017). I rammeplanen blir undring nevnt flere ganger. Det kan derfor sies at undring er en viktig del av barnehagens arbeid. I løpet av studietiden har vi lært mye om undring og hvorfor dette er viktig, likevel føler jeg ikke at det jobbes godt nok med i barnehagen.
I denne bacheloroppgaven vil jeg derfor se nærmere på hvilke tanker og forståelser barnehagelæreren har om det undrende barnet, men også hvordan de jobber med dette i pedagogisk praksis.publishedVersio
Hvordan legge til rette for barns estetiske læreprosesser i barnehagen
Get PDFProblemstilling: «Hvordan kan man legge til rette for estetiske læreprosesser i barnehagen?».
Målet for denne oppgaven er altså å finne ut av hva som kreves av oss som jobber i barnehagen for at barna skal få mest mulig ut av kunstfagene, både når det kommer til utvikling av kunstfaglig kompetanse og læring gjennom kunstfagene. Begrepet estetiske læreprosesser vil jeg forklare i teorikapitlet.
På grunn av oppgavens begrensede størrelse og omfang har jeg valgt å kun fokusere på kunstfaglige aktiviteter som gjennomføres i barnehagen, enten på barnas initiativ eller planlagt av de ansatte. Jeg har ikke sett på hvordan barnehagen legger til rette for at barna møter kunst i hverdagen.publishedVersio
Hvilke rammefaktorer kan være med på å påvirke arbeidet med kunstfag i barnehagen?
Get PDFBarnehagen skal gi barna ulike opplevelser og erfaringer med kunstfagene. Barn blir utsatt for nye inntrykk og opplevelser hele tiden. Ved bruk av kunstfag får de mulighet til å uttrykke disse. Å knytte det sanselige og kroppslige bidrar til undring, opplevelse, erfaring og bearbeidelse av sanseinntrykk. Barnehagen er en viktig arena der barn får utfolde seg gjennom skapende prosesser. Med dette som bakgrunn ble valg av tema kunstfag i barnehagen. Gjennom denne kvalitative studien skal rammefaktorer for arbeid med kunstfag i barnehagen undersøkes.
Problemstillingen for bacheloroppgaven er: «Hvilke rammefaktorer kan være med på å påvirke arbeidet med kunstfag i barnehagen?»publishedVersio
The Content of Norwegian Primary Physical Education: Teachers’ Perspectives on Possibilities and Barriers
Get PDFPhysical education (PE) in Norway and other countries has been criticized for its emphasis on sports, leading to a misalignment between curriculum intentions and classroom practices. Under-standing the perspectives of PE teachers and the factors influencing their choices of activities in PE is crucial as they interpret the curriculum and plan PE classes. This mixed-methods study aims to pro-vide more knowledge about the activities taught (content) in Norwegian PE lessons for the youngest students (primary level), as well as teachers’ perspectives on what influences their choice of content in PE classes. We conducted a quantitative survey with 450 PE teachers and obtained qualitative insights through 9 interviews. The results reveal a prevalence of ball games and play in PE clas-ses. Time constraints, equipment, and class and gymnasium size are external factors that teachers experience as barriers for the types of activities they can include in their PE lessons. The study exa-mines how these factors shape PE practice through the lens of the material-economic dimensions of practice architectures theory. The findings provide valuable insights into the challenges faced by PE teachers and inform the development of strategies to enhance PE education in primary schools.The Content of Norwegian Primary Physical Education: Teachers’ Perspectives on Possibilities and BarrierspublishedVersio
“Hvordan kan barnehagelærere bruke musikk for å inkludere barn som har norsk som andrespråk i fellesskapet?”
Get PDFDa jeg skulle finne ut av hva jeg ønsket å skrive bacheloroppgave om, var det erfaringen fra praksisperioden i utlandet som gjorde at valget mitt falt på temaet musikk og inkludering av barn som har norsk som andrespråk. Gjennom fordypningene jeg har hatt i løpet av tre år på barnehagelærerutdanningen - dvs. musikk, drama og kunst og håndverk, og barnehager i et internasjonalt perspektiv - har mitt engasjement for de estetiske fagene økt, i tillegg til interessen for ulike kulturer og språk. Det ga dermed mening for meg å fordype meg videre i temaet musikk og barn som har norsk som andrespråk, som en avslutning av min utdanning. Det å undersøke musikk i barnehagen, og hvilke effekter bruken av det kan ha på barn, er et stort tema som rommer mye interessant. I løpet av arbeidet med analyse og drøfting av funn, endret problemstillingen min seg flere ganger.
Til slutt kom jeg frem til følgende problemstilling: “Hvordan kan barnehagelærere bruke musikk for å inkludere barn som har norsk som andrespråk i fellesskapet?"publishedVersio
Barn og dyr
Get PDFI rammeplanen for barnehagen står det at barna skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen (Kunnskapsdepartementet, 2017, s.10). Gjennom praktiske gjøremål en må gjøre i en stall/i fjøset får barna være med på å ta «ansvar», i den graden det passer deres eget utviklingsnivå. Ved å ta i bruk dyr i det pedagogiske arbeidet vil personalet kunne legge til rette for at barna får en begynnende forståelse for enkelte dyrs behov. I tillegg vil barna kunne få erfaringer med at de ulike dyrene barnehagen har vil kunne ha ulike behov. I samspill med dyrene vil barna da kunne få innsikt i hvordan deres væremåte og handlinger kan ha innvirkning på andre dyr og/eller mennesker.
Som kommende barnehagelærer kan det derfor være interessant å få større innsikt i hvordan en kan ta i bruk dyr i det pedagogiske arbeidet sammen med barn. Selv syntes jeg det virket spennende å gå mer i dybden på hvordan dyrene kan virke inn på det sosiale fellesskapet i barnehagen. Derfor ønsket jeg å finne ut mer om hvordan en kan ta i bruk dyr for å skape og/eller opprettholde sosiale samspill og relasjoner, da særlig rettet mot barn-barn-samspill. På bakgrunn av dette utformet jeg problemstillingen min: «Hvilke erfaringer har ansatte i barnehagen med å ta i bruk dyr i det pedagogiske arbeidet, og hvordan påvirker dette barnegruppens samspill?»publishedVersio