DMMH Brage
Not a member yet
1312 research outputs found
Sort by
Hvilke tanker og forståelse har barnehagelæreren om det undrende barnet? Og på hvilke måter reflekteres dette i pedagogisk praksis?
Get PDFI barnehageloven, som er en lov alle barnehager må følge står det at barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertvang. (Barnehageloven, 2005, § 1). Hvert barnehageår lages det en årsplan som barnehagen skal følge, denne årsplanen tar utgangspunkt i rammeplanen for barnehagen (2017). I rammeplanen blir undring nevnt flere ganger. Det kan derfor sies at undring er en viktig del av barnehagens arbeid. I løpet av studietiden har vi lært mye om undring og hvorfor dette er viktig, likevel føler jeg ikke at det jobbes godt nok med i barnehagen.
Problemstilling:
"Hvilke tanker og forståelse har barnehagelæreren om det undrende barnet? Og på hvilke måter reflekteres dette i pedagogisk praksis?»publishedVersio
Hvilke utfordringer og muligheter ser barnehagelærere i to ulike barnehager knyttet til fysisk aktivitet med en småbarnsavdeling om vinteren?
Get PDFJeg har opplevd variasjoner i hvordan personalet, men også det fysiske miljøet innendørs, legger opp til barns fysiske aktivitet. Jeg har også opplevd variasjoner i både lengde og innhold av utetiden om vinteren. I Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, heretter omtalt som rammeplanen, står det at barnehagen skal gi barna muligheter for allsidige bevegelseserfaringer, inne og ute, året rundt (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 49).
Når det i januar 2024 skrives om barnehagebarn i Kautokeino som sendes ut i 43 minusgrader gjør det meg enda mer nysgjerrig på å utforske problemstillingen (Bakken, 2024):
Hvilke utfordringer og muligheter ser barnehagelærere i to ulike barnehager knyttet til fysisk aktivitet med en småbarnsavdeling om vinteren?publishedVersio
Barn uten verbalspråk har også mye på hjertet
Get PDFDenne studien har hatt som formål å få en forståelse av ansattes erfaring med å tilrettelegge for kommunikasjon og medvirkning hos barn som har behov for partnerfortolket kommunikasjon i håp om å kunne løfte frem og øke kunnskap på feltet slik at barn som ikke har en stemme i form av verbalspråk kan få mulighet til å bli hørt og forstått, samt få påvirke sin egen hverdag. Med dette som utgangspunkt ble denne problemstillingen utarbeidet: «Hvilke erfaringer har ansatte i skolen med å tilrettelegge for kommunikasjon og medvirkning hos barn som har behov for partnerfortolket kommunikasjon?»
Partnerfortolket kommunikasjon er en kommunikasjonsform som benyttes av barn som har lite eller ingen tale og som kommuniserer med kroppen sin. Barna er avhengige av en kommunikasjonspartner i samspill med dem oppfatter, tolker og responderer på deres uttrykksmåter for å kunne gjøre seg forstått og få medvirkning i hverdagen (Gjermestad et al., 2021, s.7; Slåtta, 2014, s.314; Statped, 2022).
Studien avgrenses til å omhandle barn som har behov for partnerfortolket kommunikasjon og ved å innhente erfaringer fra ansatte i grunnskolen.
Kvalitativ tilnærming med observasjon og intervju som metode ble benyttet for å besvare problemstillingen. Fire observasjoner av ansatte og barn ble sammen med fire semistrukturerte intervju av de samme ansatte grunnlaget for studiens empiri, som videre ble analysert i en tematisk analyse. Gjennom analysen ble det utarbeidet fire hovedtema: «tolkning av barnets uttrykksmåter», «kommunikasjonspartneren», «miljøets muligheter og begrensninger» og «påvirkningsmuligheter i skolehverdagen».
Studiens funn viser til viktigheten av kommunikasjonspartnerens relasjonskompetanse og kjennskap til barnets kommunikasjonsform. Språkmiljøets utforming vil ha betydning fo barnets muligheter for å kommunisere og medvirke i skolehverdagen.publishedVersio
Psychometric Properties of the Pictorial Scale of Perceived Movement Skill Competence for Young Norwegian Children
Get PDFThe objective of this study was to examine the psychometric properties of the Pictorial Scale of Perceived Movement Skill Competence (PMSC) for young Norwegian children, a scale that is aligned with skills assessed in the Test of Gross Motor Development- Third Edition. We used convenience sampling to recruit 396 Norwegian-speaking children (7–10-year-olds) who completed the PMSC. A confirmatory factor analysis (CFA) confirmed factorial validity for the proposed three-factor model of the PMSC, encompassing measures of self-perceived ball, locomotor, and active play competence. Internal item consistency coefficients of these sub-scales were acceptable, and subsequent measurement invariant analysis found a gender difference such that boys rated their competence higher than girls in running, jumping forward, hitting a ball (racket), kicking, throwing a ball and rope climbing, while girls rated themselves higher, compared to boys, in galloping and skating/blading. Furthermore, there was a slightly better model fit for boys than for girls. Several items were significantly related to children’s age, and the three-factor model exhibited differential age related factor mean differences across older and younger children. Overall, we found the PMSC to have acceptable psychometric properties for confident use in assessing perceived motor competence among 7–10-year-old Norwegian children, though we observed age and gender differences in children’s responses that warrant careful interpretation of results and further research investigation.publishedVersio
Hvordan opplever 5-6-åringer glad og trist musikk
Get PDFEt spørsmål som det over har flere aspekter ved seg og kan angripes på mange måter. Istedenfor å ta for meg et spørsmål som dekker alle aspekter ved spørsmålet har jeg i denne oppgaven heller valgt å fokusere på barnas opplevelser av tradisjonelt sett trist og glad musikk. Med bakgrunn i observasjonen fra dataen til Hagen og Haukenes (2017) har jeg valgt å begrense meg til noen musikalske grunnelementer: toneart og akkorder, med fokus på å utforske hvordan disse elementene kan påvirke barns opplevelse av musikk i barnehagemiljøet.
Problemstillingen jeg har endt opp med er:
«Hvordan opplever 5-6 åringer glad og trist musikk?»publishedVersio
Hva vet barna om bærekraftig utvikling?
Get PDFBarns forståelse av bærekraftig praksis varierer basert på deres erfaringer, miljøet de vokser opp i, og hvor mye de har blitt utsatt for miljøutfordringene. Gjennom ulike påvirkninger, blant annet fra foreldre, barnehage og medier, tilegner de seg kunnskaper om det som foregår rundt om i det miljøet de lever i, noe som kommer frem i barnesamtalene. Holdninger disse påvirkningene har om bærekraftig utvikling, spiller en svært viktig rolle i hvordan barna selv velger å fremstå og hvilke handlinger de velger å ta i fremtiden. Barn besitter mye kunnskap om bærekraftig utvikling enn det voksne tror, noe som de voksne i barnehagen må anerkjenne og tilrettelegge for i det pedagogiske arbeidet. Her gjelder det å fremstå som rollemodeller, engasjere og inspirerer barna til å bli involvert og delta i miljøaktiviteter hjemme, i barnehagen, og i nærområdet.publishedVersio
Hvordan kan man oppdage og forebygge diskriminerende holdninger blant barnehageansatte rettet mot barn fra ulike kulturelle bakgrunner?
Get PDFSom en del av barnehagens verdigrunnlag innført i rammeplanen skal man møte individets behov for omsorg, trygghet, tilhørighet og anerkjennelse og sikre at barna får ta del i og medvirke i fellesskapet (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 7). Likevel identifiserer man ansatte som gjør dårlige handlingsvalg basert på egne verdier og holdninger som strider mot verdigrunnlaget. Temaet om diskriminerende holdninger i møte med flerkulturelle barn er derfor et svært viktig og relevant tema å utforske, da ansattes praksis påvirker hvorvidt barn opplever trygghet, trivsel og tilhørighet i barnehagen.
Jeg har dermed valgt å formulere oppgavens problemstilling følgende:
«Hvordan kan man oppdage og forebygge diskriminerende holdninger blant barnehageansatte rettet mot barn fra ulike kulturelle bakgrunner?»publishedVersio
Hvilken betydning har barnehagelæreres tolkning av begrepet resiliens for pedagogisk praksis?
Get PDFI denne bacheloroppgaven skal jeg gå nærmere inn på hvordan barnehagelærere jobber med utviklingen av barns resiliens i barnehagehverdagen gjennom følgende problemstilling:
Hvilken betydning har barnehagelæreres tolkning av begrepet resiliens for pedagogisk praksis? Dette vil jeg undersøke gjennom følgende forskningsspørsmål:
Hvordan tolker barnehagelærere begrepet og fenomenet resiliens?
Hvilket holdninger har barnehagelærere til arbeid med barns resiliens?publishedVersio
«Jeg skal jo være dø hvis jeg ikke skal klare å svare en ansatt» Master i barnehageledelse Trondheim, våren
Get PDFDenne masteroppgaven bygger på en kvalitativ undersøkelse om barnehagelederes møter med medarbeidere som opplever emosjonelle belastninger i barnehagen, og hvordan de jobber for å forebygge at emosjonelle krav utvikles til å bli belastninger for medarbeidere. Undersøkelsen tar utgangspunkt i barnehageledernes perspektiver, og problemstillingen er: «Hvordan møter barnehageledere medarbeidere som opplever emosjonelle belastninger i sitt arbeid?»
Undersøkelsens empiri er innhentet gjennom semistrukturerte intervju med 5 barnehageledere med personalansvar. Videre har analysen vært induktiv og empirinær, og ledet frem til funn som presenteres gjennom fire kodegrupper. Disse kodegruppene omhandler relasjoner og dialog, reduksjon av avstanden mellom krav og forventninger, debrief og ivaretakelse av barnehageledere. Disse kodegruppenes funn er drøftet i lys av teori om verdibevisst ledelse, relasjonsledelse, nær/ledelse, omsorgsledelse og debrief som verktøy for bearbeiding og utvikling.
Oppgavens konklusjon presenteres gjennom en modell for omsorgsledelse, som bygger på Per Isdals (2017, s. 206-207) COS-modell for hjelpere. Her konkluderes det med at barnehageledere, i arbeidet med å møte medarbeidere som opplever emosjonelle belastninger i sitt arbeid, praktiserer en ledelse der nærhet til personalet er viktig med tanke på relasjonsbygging og dialog med den enkelte. Dette danner utgangspunktet for å komme i posisjon til å ivareta medarbeidere. Videre er ledere bevisste på å forsøke å tette det opplevde gapet mellom krav og ressurser, da personalet ofte stiller høye forventninger til seg selv. Når hendelser gir sterke emosjonelle inntrykk er debrief en metode som tas i bruk, det er likevel varierende grad av systematikk knyttet til dette. Undersøkelsen konkluderer også med at inntrykkene barnehageledere utsettes for i møtene med medarbeideres belastninger påvirker barnehagelederne emosjonelt. De har derfor, i likhet med sine medarbeidere, behov for støtte i ivaretakelsen av seg selv.publishedVersio
På hvilke måter kan bruk av udefinerbart materiell berike barnehagens materielle praksis?
Get PDFProblemstillingen min har vært dynamisk gjennom hele prosjektet. I utgangspunktet før datainnsamlingen lød problemstillingen slik: «Hva kan skje med leken til ei barnegruppe på 6 barn i 5-årsalder, i et innemiljø med det samme udefinerbare materiellet tilgjengelig over tid?» Dette var en åpen problemstilling som tillot meg å se på hva som skjer med barnas lek og bruk av materiellet underveis. Etter hvert som jeg oppdaget ulike funn i analysen av data, ble problemstillingen forandret litt og litt, helt til jeg var ferdig med analysen av alle funnene. Den endelige problemstillingen ble:
«På hvilke måter kan bruk av udefinerbart materiell berike barnehagens materielle praksis?»publishedVersio