DMMH Brage
Not a member yet
1312 research outputs found
Sort by
Refleksiv dramaturgi som veiviser i kunstpedagogisk arbeid sammen med barnehagebarn
Get PDFHensikten med artikkelen er å undersøke, hvordan a/r/tografen sikrer retning og framdrift i et kunstpedagogisk prosjekt i barnehagen, samtidig som barnas deltagelse, medskaping og lek ivaretas. Datamaterialet er hentet fra gjennomføringen av fire utforskende verksteder, der strategier fra egenskapt teater ble anvendt for å utvikle fantasiunivers i samspill med barnehagebarn. I artikkelen analyseres to sekvenser av leksamspill ved bruk av dramaturgisk analyse (Guss, 2017) og dramaturgi som praksis-teori (Knudsen, 2018; Lid, 2018; Szatkowski, 2017, 2019). Analysen viser hvor i forløpet og på hvilken måte a/r/tografen fremmer eller hemmer medskaping fra barna, og hvilke konsekvenser dette får for det videre leksamspillet. Artikkelen ser på utfordringer ved å være en deltagende forsker sammen med barnehagebarn, der konflikten ligger i konkurrerende hensyn knyttet til kunstneriske og pedagogiske valg. I drøftingen vil jeg diskutere om bruk av dramaturgi som praksis-teori kan hjelpe a/r/tografen å navigere i spennet mellom kunstneriske og pedagogiske hensyn, og hvordan aktiv og bevisst bruk av rollereversering kan skape framdrift i leksamspill med barnpublishedVersio
En kvalitativ studie av hvordan mikro-atferd kan forsterke diskriminerende praksiser i barnehagen.
Get PDFDet er helt vanlig at problemstillingen endrer seg over tid, spesielt når en utforsker et komplekst emne som kulturelt mangfold i barnehagen. Sando (2022, s. 71) understreker viktigheten av å være fleksibel og tilpasse seg endringer underveis i forskningsprosessen. Dette kan skyldes ulike faktorer og utfordringer som dukker opp underveis, og det er viktig å være åpen for å justere problemstillingen for å sikre at forskningen forblir relevant og effektiv. Problemstillingen min har endret seg og blitt justert på over tid. Til å begynne med var utformingen av problemstillingen rettet mot å fremme inkludering og håndtere kulturelt mangfold. Problemstillingen jeg nå har:
«Hvordan kan mikro-atferd forsterke diskriminerende praksis?», fokuserer mer på å identifisere og adressere mikro-atferd som kan bidra til diskriminering i barnehagen.publishedVersio
Inkluderende praksis i barnehagens fellesskap
Get PDFUtenforskap er et felles samfunnsproblem som krever langsiktige løsninger, samarbeid mellom fagfeltene og tidlig innsats (Regjeringen, 2024). Med innføring av det nye kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis er det et høyaktuelt tema å se nærmere på hva det vil bety for ledelse og utvikling av det allmenpedagogiske tilbudet som blir gitt i barnehagen (Utdanningsdirektoratet, 2022). Nordahl utvalget sin rapport for «Inkluderende fellesskap for barn og unge» synliggjør at dagens system bare hjelper et fåtall av barn med behov for tilrettelegging. Det løfter et behov for å utvikle et allmennpedagogisk tilbud som har større vekt på inkludering og et fellesskap som ivaretar alle barn (Nordahl, 2018).
Denne studien er et bidrag til ledelse og lederrollens betydning for å utvikle en inkluderende praksis som favner mangfoldet av barn. Det er fenomenet ledelse av inkluderende praksis i barnehagens fellesskap som undersøkes ut fra problemstillingen:
«Hvordan kan ledelse bidra til å utvikle inkluderende praksis i det allmenpedagogiske tilbudet i barnehagen?»
Studien har tre forskningsspørsmål som er knyttet opp til hvordan ledere erfarer og forstår begrepet inkluderende praksis, den betydningen samarbeid mellom ansatte har for ledelse og utvikling av inkluderende praksis og hvordan ledere møter utfordringer med inkluderende praksis i det allmenpedagogiske tilbudet i barnehagen.
Dette er en kvalitativ studie, hvor det empiriske datamaterialet består av to semistrukturerte fokusgruppeintervju med til sammen 14 ledere fra to barnehager. Temaet for intervjuene var inkluderende praksis i barnehagens fellesskap, hvor forskningsspørsmålene har vært utgangspunktet for utformingen av intervjuguiden. IGP- metoden (Individ-Gruppe-Plenum) ble brukt på det første spørsmålet i intervjuguiden for å aktivere alle og få frem de individuelle opplevelsene og erfaringene med fenomenet ledelse av inkluderende praksis. Det ble gjort fem funn i studien knyttet til: felles forståelse av inkluderende praksis, felles verktøy som en styrke for den inkluderende praksisen, den betydningen strukturer har for læring og utvikling, føringer voksenfellesskapet og arbeidsmiljøet gir for den inkluderende praksisen og lederrollens betydning i arbeid med endring og utviklingsarbeid. Alle funnene må forstås i en kontekst av ledere som har jobbet mye med ledelse av endring og utviklingsarbeid gjennom flere år. Funnene kobles sammen til å handle om et hovedfunn som utgjør selve grunnpilaren i arbeidet med inkluderende praksis. Det blir vanskelig å lykkes med å forebygge utenforskap og utvikle inkluderende praksis uten et velfungerende voksenfellesskap barn kan speile seg ipublishedVersio
The Effect of Activity Videos on Preschool Children and Preschool Employees’ Physical Activity Level During Preschool Time
Get PDFpublishedVersio
Hvordan tilrettelegger ansatte for grovmotorisk utelek for toåringen, i barnehagens uteområde om vinteren?
Get PDFI rammeplanen for barnehagen (2017, s. 21) står det at ansatte skal «være bevisst på og vurdere egen rolle og deltakelse i barnas lek».
Dette legger derfor grunnlag for min utarbeiding av problemstillingen:
Hvordan tilrettelegger ansatte for grovmotorisk utelek for toåringen, i barnehagens uteområde om vinteren?publishedVersio
Inkludering av flerkulturelle familier i barnehagen Hvordan jobber personalet i barnehagen med inkludering av flerkulturelle familier?
Get PDFDet var en utfordring å velge riktig problemstilling, men jeg satte tidlig fokus på inkludering som et sentralt tema. Min interesse for dette emnet, sammen med ønsket om å dykke dypere inn i problemstillingen, førte til følgende problemstilling:
Hvordan jobber personalet i barnehagen med inkludering av flerkulturelle familier?
Denne problemstillingen peker på ulike tilnærminger ans i barnehager kan ta for å fremme inkludering av flerkulturelle familier. Den vektlegger den viktige innsatsen som kreves fra personalet for å skape et inkluderende miljø, spesielt med hensyn til å tilfredsstille behovene til familier med variert kulturell bakgrunn.publishedVersio
Hvilke muligheter og utfordringer opplever personalet i det pedagogisk arbeidet med femåringen i barnehagens uterom?
Get PDFJeg tolker at rammeplanen legger klare føringer for hvor vidt personalet skal være tilstedeværende og deltakende også i utetiden med barna. Likevel har jeg gjennom praksis- og arbeidserfaring i barnehagen kjent på de samme følelsene som Anne24. Der jeg har opplevd at personalet ofte kan bli stående å stort sett prate med kollegaer i utetiden, eller beholde en passiv og overvåkende rolle ovenfor barna, eller bruke utetiden som «pausetid», der ens egen rolle gjerne blir påvirket av dette. Jeg har også hørt flere i personalet, i flere barnehager, som snakker om det «kjedelige uteområdet», men gjør lite for å tilføre noe mer til det.
Nå ønsker jeg derfor å finne ut hvorfor det er slik, ved å forske på følgende problemstilling;
Hvilke utfordringer og muligheter opplever personalet i det pedagogiske arbeidet med femåringen i barnehagens uterom?publishedVersio
Hvilke erfaringer har barnehagelærere med turglede, med 3-5-åringene i barnehagen?
Get PDFTur og gleden med tur og natur stod sterkt i min egen barndom og i egen familie, og har derav blitt noe jeg verdsetter høyt i mitt liv. Gjennom jobb og praksis i barnehage har jeg sett gleden og utbyttet barn har av å være på tur, og spesielt gleden barn uttrykker med tur i natur. Tur og turglede er noe jeg vil vektlegge i kommende jobb som barnehagelærer, og finner det derfor betydningsfullt å bruke bacheloren til å gå enda mer inn i tematikken.
I valg av problemstilling brukte jeg tid på å finne en formulering, og jeg kom etter hvert frem til at det ville være relevant med formuleringen «hvilke erfaringer har», for å høre erfaringer og hvordan barnehagelærere arbeider med tur og natur i barnehagen. Det kan gi meg selv noen verktøy jeg kan ta med meg i fremtidig jobb.
For å undersøke hvilke erfaringer barnehagelærere har, ble oppgavens problemstilling:
«Hvilke erfaringer har barnehagelærere med turglede, med 3-5- åringene i barnehagen?»publishedVersio
Hvordan opplever barnehagestudenter sin egen kunnskap rundt barns seksualitet?
Get PDFEn forutsetning for å ha kunnskap om seksuelle overgrep og/eller oppdage avvikende seksuell atferd er kunnskap om seksualitet på et generelt nivå. Problemstillingen er relevant for meg fordi jeg i likhet med andre barnehagelærerstudenter snart skal ut i et yrke og jobbe tett på barn og dermed deres seksualitet. Forskning viser at barn så tidlig som i barnehagealder vurderer seg selv og kroppen sin ut fra de holdningene som er rundt dem, dermed blir barnehagelærerstudenten og barnehagelæreres kunnskap viktig da dette kan bidra med å styrke barns kropps og selvbilde (Bergsvik et al., 2020, s. 15).
Problemstillingen vil også være relevant for samfunnet da kunnskap om kropp, følelser og relasjoner legger grunnlag for at barnet utviklinger mestringskompetanse for egen helse som igjen legger grunnlag for en helsefremmed livsstil og valg senere i livet (Helse-og omsorgsdepartementet, 2017, s. 14).
Mitt spørsmål og problemstilling i denne bacheloren er dermed:
Hvordan barnehagelærerstudenter opplever sin egen kunnskap rundt barns seksualitet?publishedVersio
Hvilke erfaringer og tanker har ansatte om det å møte barns undringsspørsmål? Hva tenker de om verdien av å tilrettelegge og støtte barns undring?
Get PDFI rammeplanen for barnehagen er det fastslått at undring skal være en del av barnehagehverdagen. «Undring» og «undre» blir nevnt 13 ganger i rammeplanen. Noen eksempler på dette er at barnehagen skal vise hvordan alle kan lære av hverandre og fremme barnas nysgjerrighet og undring over likheter og forskjeller (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 9), og i barnehagen skal barna få leke og utfolde skaperglede, undring og utforskertrang (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 19).
Med dette som bakgrunn, så hadde jeg veldig lyst å finne ut hva de ansatte i barnehagen egentlig tenker om undring og dens viktighet. Hvordan jobber de ansatte med undring i disse barnehagene? Hva synes de om viktigheten av undring? Derav kom jeg frem til problemstillinga:
«Hvilke erfaringer og tanker har ansatte om det å møte barns undringsspørsmål? Hva tenker de om verdien av å tilrettelegge og støtte barns undring?»publishedVersio