DMMH Brage
Not a member yet
1312 research outputs found
Sort by
Musikk er ikke magi, men for noen kan ungdomskor være magisk! En studie om betydningen av å synge i ungdomskor
Get PDFpublishedVersio
En utforskning av interkulturelle vennskap i barnehagen
Get PDFNår man spør foreldre og barn om hva barnet opplever i barnehagen er de mest gjengående svarene at barna leker og er med vennene sine (Østrem et al., 2009, s. 69). Det er også en enighet om at vennskap skaper trygghet og glede i barns liv (Utdanningsdirektoratet, u.å.). Det er altså en gjengående tanke at vennskap er et av de viktigste aspektene av barnehagen, i øynene til barna, foreldrene og fagfolk. Tidligere forskning viser at etableringen av
interkulturelle vennskap i barnehagen er gunstig både for barns sosialisering og integrering, men at det også kan være med på å skape en følelse av tilhørighet til nærsamfunnet hos minoritetsforeldre (Eidsvåg, 2023).
På bakgrunn av viktigheten av vennskap og det faktum at barnegruppene preges av et økende kulturelt mangfold, har jeg valgt følgende som min problemstilling:
«Hvilken innvirkning kan interkulturelle vennskap ha i barnehagen?»publishedVersio
Hvordan kan personalet i barnehagen støtte barns undring i uterommet om vinteren?
Get PDFEtter interessen og fasinasjonen for temaet barns undring, og de ulike erfaringene jeg fikk etter praksisperiodene, samt fra å være vikar i ulike barnehager der jeg erfarte at flere av de voksne syntes det var mer krevende å undre seg sammen med barna på vinterhalvåret i forhold til de andre årstidene. Dette er noe jeg har lyst til å få et dypere innblikk i og forske videre på gjennom min bachelor, med utgangspunkt i dette kom jeg frem til min problemstilling:
«Hvordan kan personalet i barnehagen støtte barns undring i uterommet om vinteren?»publishedVersio
Hvilke erfaringer har ansatte med bruk av gjenbruksmaterialer i pedagogisk praksis?
Get PDFI barnehagen er det ansatte som har ulik pedagogisk praksis og vi møter blant annet gjenbruksmaterialer på forskjellige måter. Med tanke på egne erfaringer og veiledning har jeg endt opp med problemstillingen:
«Hvilke erfaringer har ansatte med bruk av gjenbruksmaterialer i pedagogisk praksis?».publishedVersio
Hvilket forhold har de ansatte i barnehagen til de eldste barnas risikofylte lek?
Get PDFGjennom jobberfaring og praksisopphold, har jeg erfart at ansatte i de ulike barnehagene har forskjellig forhold til risikofylt lek. Jeg har observert at noen voksne begrenser denne leken på ulike måter og jeg har derfor ønsket å finne ut mere om hva slags forhold ansatte har i forbindelse med den risikofylte leken.
Min problemstilling er: «Hvilket forhold har de ansatte i barnehagen til barnas risikofylte lek?»publishedVersio
Hvilken kompetanse opplever barnehagelærere et behov for å inneha i møte med barn med fluktbakgrunn i barnehagen?
Get PDFKunnskap vil ifølge Tveitereid et al. være en forutsetning for å kunne forstå hvordan en best kan legge til rette for at nyankomne barn får et godt liv i Norge (Tveitereid et al., 2017, s.42). Selv om jeg har møtt mange kunnskapsrike voksne i barnehagen, har jeg likevel fått et innblikk i hvordan ansattes holdninger og ulike forståelser kan påvirke hvordan en tenker om, og eventuelt møter barn med fluktbakgrunn i barnehagen. Disse praksisnære erfaringene har forsterket egen forståelse om at kunnskap alene ikke er nok, og har videre ledet til et ønske om en dypere innsikt i barnehagelærerens tanker, opplevelser og erfaringer knyttet til tematikken. Med bakgrunn i dette, ønsker jeg å undersøke hva barnehagelærere opplever at de behøver for å best kunne møte og ivareta barn med fluktbakgrunn i barnehagen. Selv om jeg også vil undersøke om barnehagelærerne sitter på eventuelle opplevelser av mangler for å kunne utøve en god praksis i møte med disse barna, vil ressursperspektivet løftes fram som undersøkelsens hovedfokus. Basert på dette har jeg formulert følgende problemstilling:
«Hvilken kompetanse opplever barnehagelærere et behov for å inneha i møte med barn med fluktbakgrunn i barnehagen?»publishedVersio
Assessment of psychometric properties and measurement invariance of the sensation seeking scale for children in a Norwegian sample
Get PDFIntroduction: The aim of this study was to examine the psychometric properties of a Norwegian translation of the Sensation Seeking Scale for Children (SSSC), designed for children between 7 and 12 years of age. Methods: A sample of 393 children (7–10 years old) were recruited to participate in the study. The SSSC was administered through interviews with each child, wherein their responses to the SSSC questionnaire were recorded on a tablet. Results: Analysis of internal consistency reliability did not show acceptable reliability for all subscales, and confirmatory factor analysis (CFA) showed that the Thrill Seeking and Behavioral Intensity subscales were associated and somewhat overlapping, while Behavioral Inhibition appeared as a single factor. A further explanatory factor analysis (EFA) revealed a two-factor solution. CFA of the twofactor solution resulted in the removal of some items in both factors due to low factor loadings. The final factors resulting from this analysis were Thrill and Intensity Seeking (13 items) and Behavioral Inhibition (7 items). The results also show that boys scored higher than girls on Thrill and Intensity Seeking while girls scored higher than boys on Behavioral Inhibition. Furthermore, age was positively associated with both subscales, meaning that older children tended to score higher. Discussion: The results in this study suggest that measures of children’s sensation seeking might be sensitive to cultural contexts and that, at least in a Norwegian population, a two-factor solution of the SSSC is recommended.publishedVersio
Et narrativt studie om barnehagelederes konstruksjon av kompetansehevingsprosjekter i REKOM-ordningen
Get PDFOppgavens overordnede problemstilling er:
«Hvordan konstruerer barnehagestyrere kompetansehevingsprosjekter i REKOM-ordningen, og hvordan kan deres prosjektpraksis utvikles gjennom innsikter fra prosjektledelsesteori?»publishedVersio
Risk willingness in play: exploring children’s behaviour in a virtual reality playground
Get PDFUnderstanding children’s willingness to take risks is crucial for sound educational strategies and play environments. This study investigates children’s risk willingness using a virtual reality (VR) playground balancing scenario and examines its associations with sensation-seeking personality trait, age, gender, and the likelihood of failing the VR scenario. The sample included 344 children aged 7–10 years. Results showed that risk willingness – as indicated by behaviours such as average speed, pillar visits, and time spent in risky zones – was associated with age and gender, with older children and boys showing higher risk willingness. Measured risk willingness was positively associated with the Thrill/Intensity Seeking personality trait. Additionally, visiting pillars was linked to a greater likelihood of failing the VR scenario. These findings highlight how children's risk willingness can lead to different behaviours, emphasising the importance of play environments which account for individual differences, interests, and competencies in risky play.publishedVersio
Children’s dynamic risk management – a comprehensive approach to children’s risk willingness, risk assessment, and risk handling
Get PDFTheoretical conceptualizations to facilitate understanding of how children manage risk-taking and risky play in their everyday lives are limited. We propose that there are emotional, cognitive and physical processes at work when a child faces a risk and that these processes can be termed risk willingness, risk assessment, and risk handling, respectively. In real-world risky situations, these processes overlap, interlink, and vary across individual and contextual factors. However, combined, they can be seen as a comprehensive expression of children’s risk management. The processes must also be understood within the cultural, social, and environmental contexts of the risk. We aim to unify these concepts within a comprehensive model that can be tested and applied in empirical studies and used to understand children’s risk-taking in general, as well as the implications of increasingly risk-deprived childhoods.publishedVersio