DMMH Brage
Not a member yet
1312 research outputs found
Sort by
Looking beneath the surface: associations between varied outdoor surfaces and children’s diverse play behaviours in early childhood education and care institutions
publishedVersio
Hvordan kan de voksne i barnehagen møte og anerkjenne de yngste barnas undring?
Undring er et begrep vi finner i FNs barnekonvensjon, barnehageloven og rammeplanen. Dette viser til at barnehager er pålagt å tilrettelegge og gi rom for barns undring i barnehagehverdagen. Derfor har de ansatte et ansvar for å oppdage og møte barnas undring, tanker og uttrykk på en god måte. I rammeplanen står det at personalet skal «støtte og berike barnas initiativ, undring, nysgjerrighet, kreativitet, læringslyst og tiltro til egne evner» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 16). Det rammeplanen sier om undring her går hånd i hånd med barns medvirkning. Personalet skal oppdage og støtte det barna selv blir opptatt av og undrer seg over. Barn har ikke like mange erfaringer som oss voksne. De lurer på og undrer seg over hvordan verden og ting fungerer. Derfor er det viktig at de voksne har evnen til å se verden gjennom barnas øyne og møte undringen med en nysgjerrig og anerkjennende holdning.
På bakgrunn av dette endte jeg med problemstillingen:
«Hvordan kan de voksne i barnehagen møte og anerkjenne de yngste barnas undring?»publishedVersio
Hvordan kan ansatte i barnehagen bygge gode relasjoner med flerkulturelle foreldre?
I løpet av disse tre årene, har jeg vært i praksis i ulike barnehager. I løpet av disse praksisperiodene, har jeg flere ganger observert at barnehageansatte synes det er utfordrende å ta kontakt med flerkulturelle foreldre. Etter samtaler om hva som var utfordrende, var det flere som påpekte at de synes det er skummelt å måtte snakke engelsk. Noen la også vekt på at det var utfordrende å samarbeide med flerkulturelle foreldre, fordi de kanskje har en annen oppfatning av hva som er rett og galt. Jeg ønsket derfor å forske på hvordan man kan bedre relasjonen, kommunikasjonen og samarbeidet mellom barnehagene og flerkulturelle foreldre. Ut fra dette kom jeg opp med problemstillingen:
«Hvordan kan ansatte i barnehagen bygge gode relasjoner med flerkulturelle foreldre?»publishedVersio
Hijaben: Kampen om frihet, kvinnefrigjøring og den muslimske kvinnens «beste»
In this chapter, we explore how whiteness and Western cultural practices can contribute to Islamophobic actions and attitudes towards visibly practicing Muslim girls and women in contemporary Norway. We analyze an incident that took place in Oslo in 2021 in which a Muslim girl, Fatima, was challenged by a right-wing politician to prove that she wears a hijab of her own free will. In addition to postcolonial literature, we employ the following theories: whiteness theory, racialization, and Islamophobia. The analysis describes how different forms of power and oppression interact in relation to whiteness, gender, and colonial legacy. Furthermore, it reveals how Muslim girls and women are objectified, racialized, and sexualized as victims in the colonial discourse of the “white man’s burden”. The analysis also explores the ambiguities of the colonial emphasis on “freedom” and “liberation”, both within the colonial discourse and in the reaction and resistance of Fatima. The article argues that in societies where whiteness and Western cultural practices are dominant, there is a tendency to view other cultures and religions, such as Islam, as subordinate, foreign, or threatening, which can contribute to a negative perception of Muslims and lay the groundwork for IslamophobiapublishedVersio
Hvilke erfaringer har barnehagelærer med personalets bevisste og ubevisste påvirkning av barns forståelse av egne og andres kjønnsroller?
Ut ifra min førforståelse ble valget av tema og problemstilling ganske enkelt når jeg først begynte å reflektere rundt mine egne erfaringer fra barndommen. Det jeg ville vite mer om var hvordan jeg som fremtidig barnehagelærer kunne bli mer bevisst min egen definisjonsmakt i møte med barns erfaringer med kjønnsroller i barnehagen. Og kanskje jeg med et bredere syn på kjønnsmangfold, lettere vil klare å skape gode og åpne miljø hvor barn kan oppleve rom og mulighet til å selv skape definisjoner for hva som er typisk for dem, uavhengig av hvilket biologisk kjønn de har, hvilke kjønnsroller de er forespeilet å passe inn i, og uten at sosiale definisjon av kjønn vil påvirke deres tanker i alt for stor grad vedrørende hva de kan eller ikke kan gjøre eller få til.publishedVersio
Hvordan tildeles leken verdi i lys av psykisk helse i rammeplanene for barnehagen 1996, 2006 og 2017?
Hvordan var det egentlig før, var leken fri fra voksenstyring og hvilken verdi ble den tildelt? Dette er tematikken denne bacheloroppgaven søker å få innsikt i ved hjelp av følgende problemstilling:
Hvordan tildeles leken verdi i lys av psykisk helse i rammeplanene for barnehagen 1996, 2006 og 2017?publishedVersio
Barns utbytte av digitale aktiviteter!
«Hvordan engasjerer barn seg i digitale aktiviteter, og hvilket grunnlag kan det gi for lek og læring?»
Med denne problemstillingen, ønsker jeg å finne ut hvilket utbytte barn får av å jobbe med digitale verktøy i barnehagen. Stemmer det med de erfaringene jeg gjorde meg i praksis?publishedVersio
Developmental language disorders and special educational needs: consideration of inclusion in the Norwegian school context
Children with language disorders face different challenges in their daily school routines. Accessing tools and having resources promoting a well-structured and inclusive environment is necessary to ensure a pleasant and successful passage through primary school. The current article seeks to highlight stimulating ideas, creating a foundation for involving everyone caring for and educating students with language disorders, particularly children with special needs. Moreover, experts need to prioritize educational initiatives aimed at language disorders, particularly emphasizing early detection, prevention, and specialized care. Balancing the need for students to get adequate attention while avoiding unequal treatment can be as difficult as dealing with a two-sided coin. Moreover, it is crucial to acknowledge that academic research should prioritize finding the best ways to support students with special needs who have language impairments. All professionals working with these students, such as speech therapists, psychopedagogical experts, and general therapists, need to focus on developing interventions and options to aid in their growth.Developmental language disorders and special educational needs: consideration of inclusion in the Norwegian school contextpublishedVersio
Andregjøring gjennom undervisningsmetoder: En blindsone i norsk skole?
This chapter explores the way teaching methods and physical organization of classrooms in upper secondary schools in Norway result in Othering and marginalization of newly arrived non-Western students. Drawing on interviews with 49 ethnic minority students in four schools, this study reveals the agency of materiality in reproducing Othering processes. Guidelines from the Norwegian National Curriculum (Kunnskapsdepartementet, 2017) assert that didactical methods such as group work, group discussions and project work contribute to cooperative learning, increased reflection skills and student participation. In this study, analysis inspired by Barad’s (2007) posthumanism and Mignolo’s (2009)/ Spivaks (1998) decolonial theory demonstrates how the physical organization in classrooms and the materiality of teaching methods are incorporated in an epistemology of modernity, individualism, and Western values. This European and continental backdrop of educational and pedagogical traditions is not necessarily understood by non-Western students with experiences from other worldviews and school systems.publishedVersio
Materielle og relationelle invitationer i forskningsnetværket BLÆK (Børn, leg æstetik og kunst)
I denne artikel har vi valgt en form, der er baseret på fotos, forskerfortællinger og fælles refleksioner. I stedet for at starte vores artikel med et abstract starter vi med noget konkret. En figuration. Et objekt. En blød, hvid, uåbnet stofpose lukket med et blåt flettet bånd. Den ligger i græsset ved det første fysiske møde i det nordiske forskningsnetværk BLÆK (Børn, Leg, Æstetik og Kunst). Vi lader konkreter og situationer relateret til forskningsnetværket udgøre opbygningen af artiklen med fem invitationer. Invitationerne giver mulighed for at læse med i opbygningen af forskningsnetværket BLÆK, og til at tænke med i forhold til forskerroller, forskningsfokus og opbygning af forskningsnetværk. De fem invitationer udgør: 1. En blød uåbnet stofpose, med det uopdagede og skjulte forskningsfelt. 2. Legende nøster/garnnøgler og ord, om navngivningen og den spæde start i netværket. 3. Blå tråde der forbinder, om opbygningen af fællesskab og netværk. 4. Skinkelerret /ostelærred, knuter og frø, om eksperimenter og udforskning i netværket. 5. Blæk, tråd og frø på rejse, om udvikling og formidling af netværkets virksomhed. Invitationerne tager således alle udgangspunkt i møder mellem materialer, kroppe, steder og forbindelser der skabes i og omkring forskningsnetværket.publishedVersio