DMMH Brage
Not a member yet
1312 research outputs found
Sort by
Å støtte sosial deltakelse for barn med autismespekterforstyrrelse i barnehagen: Spesialpedagogens muligheter og utfordringer
Get PDFMed utgangspunkt i den økende oppmerksomheten rundt ASF og behovet for å forbedre støtten til barn med denne diagnosen, søker denne studien å undersøke hvordan spesialpedagoger kan fremme sosial deltakelse for barn med autismespekterforstyrrelse i barnehagen. Gjennom bruk av intervjuer og observasjon som metode, ønsker jeg å bidra til økt kunnskap innenfor spesialpedagogikk og ASF. Dette har ført til formuleringen av følgende problemstilling og forskningsspørsmål:
Hva påvirker spesialpedagogens arbeid med sosialdeltakelse av barn med autismespekterforstyrrelse i barnehagen, og hvilke muligheter og utfordringer gir dette?
I tillegg til problemstillingen er det formulert forskningsspørsmål som skal belyse ulike aspekter ved spesialpedagogens rolle i å støtte sosial deltakelse blant barn med autismespekterforstyrrelser i barnehagen.
1. Hvordan påvirker spesialpedagogens kompetanse og erfaringer samspillet med barn med ASF og deres evne til å delta i sosial deltakelse i barnehagemiljøet?
2. Hvordan kan barnets egenskaper bidra til å forme spesialpedagogens for støtte barn med ASF i sosial deltakelse?
3. Hvordan kan kulturelle og institusjonelle strukturer i barnehagen bidra til å forme spesialpedagogens praksis i å støtte barn med ASF i sosial deltakelse?publishedVersio
Knowledge on the structure of the solar system in teacher education students: the role of national context and gender
Get PDFFor many centuries, humanity believed the Earth to be the center of the Universe with the Sun and the planets orbiting around it (geocentric model). The Copernican revolution proved all planets in the solar system are instead orbiting around the Sun (heliocentric model). Since Copernicus time, our knowledge has improved exponentially, also thanks to the possibility to observe the solar system from space. The solar system is an essential topic in science literacy, necessary to understand how we measure time and what makes the Earth suitable for life. However, we did not know whether our students retained a basic astronomical knowledge from previous education. Before teaching had started, we asked students in Early Childhood Education in Norway (n = 102) and Educational Science in Italy (n = 104) to draw the solar system and classified each student’s drawing according to a 10 points scale. According to the drawing-writing method of assessing students, we assumed that the drawings would reflect their level of knowledge. Based on this classification, we could assign to each student a score ranging from zero to nine. We then fitted a generalized linear model to the model explaining score variation with nationality and gender. The best model explaining knowledge included as explanatory variables nationality, gender, and their interaction. Being male and Norwegian was associated with higher knowledge score. The gender effect was significant only for the Italian students. These results might be consequence of both differences in gender equality and teaching programs between the two countries.publishedVersio
Hvordan kan man som styrer/enhetsleder motivere barnehageansatte i endrings- og utviklingsarbeid?
Get PDFHvordan kan man som styrer/enhetsleder motivere barnehageansatte i et endrings- og utviklingsarbeid?publishedVersio
Hvordan reflekterer styrere over muligheter og utfordringer i arbeidet med ASK (alternativ og supplerende kommunikasjon) i egen barnehage?
Get PDFDenne masteroppgaven tar sikte på å utforske hvordan barnehagestyreren reflekterer over muligheter og utfordringer som finnes i arbeidet med ASK i egen barnehage. Temaer som studien vil komme inn på er styrerens lederskap, holdninger til samt kunnskap om alternativ og supplerende kommunikasjon med vekt på tegn-til-tale. Hvordan ASK kan skape et inkluderende miljø som fremmer kommunikasjon, samt styrerens ansvar og lederskap i arbeidet mot ASK vil også være tema som studien diskutere.
For å besvare problemstillingen er det benyttet et kvalitativ-hermeneutisk design med semistrukturert intervju som metode. Dette for å få innsikt i deltakernes opplevde erfaringer i forbindelse med ASK i barnehagen for barn med behov, hva styrerne opplever eller anser som nødvendig for å optimalisere bruken, og eventuelle opplevde barrierer eller utfordringer i forbindelse med ASK i egen barnehage.
Masteroppgaven vil vise funn fra tre barnehagestyrere som beskriver sine forventninger etter gjennomførte kurs og oppfølging, opplevde erfaringer og utfordringer samt deres ønsker for det videre arbeidet med tanke på arbeidet opp mot ASK med vekt på tegn-til-tale i personalgruppen for å støtte barn med behov for støtte innenfor kommunikasjon.
Som konklusjon på oppgaven trekkes fram ressurspersoner, prioritering på møter samt oppfølging av styrer som viktige komponenter for det videre arbeidet i barnehagen dersom ASK skal kunne holdes ved like i barnehagehverdagen.publishedVersio
Exploring materiality as a driving component when co-creating fantasy worlds
Get PDFThe aim of this article is to investigate how paper materials can be used as a dramaturgical premise when co-creating a fantasy world together with kindergarten children. Four exploratory workshops were carried out with a group of children in a kindergarten in Norway. The findings demonstrate how transformative materials function as a driving component in collective creations. The children moved between creating individually and collectively with the material, and through this interaction they co-created stories and play situations. These findings suggest implications for how art pedagogical practice can make use of transformative materials to build collective fantasy play.publishedVersio
Om barnehagekor kan vere ein god arbeidsmåte i barnehagar sitt arbeide med musikk
Get PDFOpenheita til verda rundt oss som ligg eit «kva kan det vere»-spørsmål er inspirerande, og eg ville nærma meg masterprosjektet med same openheit. Eg hadde også vilje til å la problemstillinga og hovudtema koma til meg i prosessen utan å vere låst frå start. Som eg har gjort greie for i innleiinga tok prosjektet mitt utgongspunkt i ei nyfikenheit rundt korvidt barnehagekor er ein utbreidt praksis og korleis barnehagekoret kan fungere som musikalsk arbeidsmåte. Eg knadde mykje og lenge på ulike måtar å formulere problemstillinga, ho var difor lenge svært stor og open, og innebar om lag alle spørjeord i boka; kva, kven, korleis og kvifor. Den endelege formuleringa av problemstillinga opnar framleis for mange moglegheiter og retningar, samstundes som ho også avgrensar feltet til noko det er både mogleg – og vonleg nyttig - å finne svaret på: Korleis kan barnehagekoret vere ein god arbeidsmåte i barnehagar sitt arbeid med musikk?publishedVersio
En kvalitativ studie der unge voksne med ADHD forteller om hvordan de opplevde å få hjelp og støtte på barneskolen.
Get PDFI denne studien undersøker jeg unge voksne med ADHD sine opplevelser med barneskolen. Jeg har undersøkt dette med utgangspunkt i problemstillingen; «På hvilke måte beskriver unge voksne med ADHD at lærerne og andre ansatte bidro til å skape en god hverdag i barneskolen?».
Metoden som er brukt i studien er kvalitativ metode, der det er benyttet kvalitativt intervju, der unge voksne i alderen 18-30 år er intervjuet. Den vitenskapelige tilnærmingen til studiet er hermeneutisk fenomenologisk. Det har vært viktig å få frem deltakernes subjektive erfaringer fra barneskolen.
Funnene i studiet viser oss hvordan elever med ADHD kan oppleve å bli møtt, i undervisningen og i friminuttene. Funnene gir oss et nyansert bilde, der deltakerne sitter igjen med ulike narrativ. De viser oss viktigheten av gode relasjoner, mellom lærer og elev og elevene seg imellom. Funnene viser at denne relasjonen påvirker barna selvoppfattelse og selvbilde.
Studien viser viktigheten av at de som jobber i barneskolen har kunnskap til å møte elever med ADHD, og kan kartlegge og tilrettelegge ut fra den enkeltes behov.publishedVersio
«Den øverste sjefen, det vil jeg ikke være» – nyutdannede barnehagelæreres ledervisjoner møter barnehagehverdagen
Get PDFArtikkelen handler om barnehagelæreres visjoner og erfaringer i rollen som pedagogiske ledere. Den er basert på en intervjustudie med tolv nyutdannede barnehagelærere fra arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU). Tre fokusgruppeintervju ble gjennomført på studentenes siste studiedag, og ett oppfølgingsintervju etter at de hadde arbeidet i halvannet år som pedagogiske ledere. Problemstillingen er: Hvordan opplever nyutdannede barnehagelærere sammenheng mellom egne ledervisjoner og den erfarte hverdagen som leder det første året i arbeid? Funnene viser at deltakerne har bevissthet om betydningen av både faglige og relasjonelle sider ved lederrollen. Som nyutdannede ønsker de å synliggjøre sin faglige kompetanse, men er forberedt på å møte en likhetskultur og en svak faglig tradisjon i barnehagen. Samtidig er de bekymret for å bli oppfattet som «besserwissere». Etter halvannet år som pedagogiske ledere har de lykkes med å ivareta gode relasjoner, men har møtt utfordringer med å posisjonere seg faglig. De pedagogiske lederne blir stående i et spenn mellom faglige og relasjonelle hensyn, noe som diskuteres i lys av begrepene legitimitet, lojalitet og mot. Formålet med artikkelen er å utforske årsaker til at nyutdannede barnehagelærere møter utfordringer med å anvende sin faglige kompetanse, og artikkelen er slik et bidrag i profesjonsdebatten.publishedVersio
En performativ studie av barns bevegelsesuttrykk og medskaping i danseimprovisasjon på kulturskolen
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker danseimprovisasjon med barn i kulturskolen. Studien tar utgangspunkt i min egen kunstneriske praksis og erfaring som dansepedagog. Ved å smelte sammen disse rollene vil jeg undersøke hvilke metoder fra danseimprovisasjon dansepedagogen kan bruke for å bli oppmerksom på og tilrettelegge for barnas medskaping i dansefagene ved kulturskolen. Undersøkelsen bruker en performativ forskningstilnærming og plasserer seg innenfor a-r-t-ografi. Mitt teoretiske ståsted beveger seg derfor inn i det postkvalitative paradigmet hvor nærmer meg studien med posthumane teorier som blivelser, rhizome, agentisk realisme og affekt, og knytter dette opp mot danseimprovisasjon. Forskningsprosjektet består av en workshop i danseimprovisasjon for barn i kulturskolen. I løpet av fire økter over fire uker, har jeg gjort danseimprovisasjon sammen med barna og dokumenter dette. Med utgangspunkt i bevegelsesøyeblikk fra forskningsprosjektet konstruerer jeg empirisk data gjennom poetisk skriving og tegnede illustrasjoner, og reflekterer så over bevegelsesuttrykkene som barna skaper sammen. Illustrasjonene er ment for å sette teksten i bevegelse og skape innsikter hos leseren som kan oppleves med hele seg. Med denne masteroppgaven ønsker jeg at barnas naturlige og lekende uttrykk skal åpnes for og gis plass i danseundervisning og forestillingsarbeid, og utfordre de voksnes syn på barnas eget bevegelsesmateriale. Ønsket er å belyse barnas bevegelsesuttrykk som estetisk og verdifullt i seg selv, og åpne for at de yngre barna i kulturskolen kan få oppdage og utforske sine individuelle bevegelsesuttrykk, og oppleve større grad av medskaping og mening i dansefagene.publishedVersio
En kvalitativ studie om PPT- rådgiveres opplevelse av hva som kan være nyttig kompetanse for barnehagelærere, for å skape inkluderende fellesskap i barnehagen.
Get PDFI denne studien har jeg utforsket PPT -rådgiveres syn på hva som kan være nyttig kompetanse hos barnehagelærere for å skape et inkluderende fellesskap i barnehagen. Problemstillingen for studiet er: "Hvilken kompetanse opplever PPT-rådgivere som nyttig at barnehagelærere besitter i barnehagens arbeid med inkluderende fellesskap?
Metoden som er benyttet for å innhente empiri er kvalitativt intervju med 2 fokusgruppeintervju. Det er benyttet en hermeneutisk fenomenologisk tilnærmingsmåte hvor søkelyset har vært på forskningsdeltakernes subjektive opplevelser.
Funnene beskriver PPT – rådgivere, som kontaktpersoner i faste barnehager, sine erfaringer med barnehagelærere i barnehager sitt daglige arbeid med inkludering av alle barn. Forskningsdeltakerne beskriver hvilken kompetanse de opplever som nyttig for å lykkes med inkludering av alle barn. Samtidig som studien belyser utfordringer som PPT rådgiverne møter i sitt samarbeid med barnehagene, både styrere og barnehagelærere.publishedVersio