DMMH Brage
Not a member yet
1312 research outputs found
Sort by
Utforskning av språkarbeid i barnehager med flerspråklige barn: En Kvalitativ Studie
Get PDFProblemstilling:
«Hvordan foregår språkarbeidet i ulike barnehager med flerspråklige barn"publishedVersio
Pedagogisk leders opplevelse av ustabil bemanning og vikarbruk rundt barns trivsel
Get PDFGotvassli (2021) fokuserer på ledelse i barnehagesammenheng og påpeker betydningen av lederens rolle, og Ifølge Rammeplanen fra 2017 er det pedagogisk leder som har ansvar for ledelse og veiledning. Som en fremtidig pedagogisk leder er jeg interessert i å undersøke hvordan den pedagogiske lederen opplever vikar – og bemanningssituasjonen i barnehagene og hvilke tiltak de iverksetter for å sikre barns trivsel.
Problemstillingen ble derfor
«Hvordan legger pedagogiske ledere til rette for barns trivsel når de befinner seg i situasjoner preget av ustabil bemanning og hyppig bruk av vikarer?»publishedVersio
Hvorfor mener ansatte små barns sanselige utforsking på tur er viktig, og hvordan legger de til rette for dette?
Get PDFI rammeplan for barnehagen, heretter omtalt som rammeplanen, er det påpekt at personalet skal gi barna tilgang til «varierte sanseopplevelser i og utenfor barnehageområdet» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 50). Jeg tolker dette som at sanselige opplevelser er viktige, og at man må bevege seg utenfor barnehagens område for at opplevelsene skal bli varierte. Når jeg tenker tur så tenker jeg også natur. Rammeplanen legger videre vekt på at «Opplevelser og erfaringer i naturen kan fremme forståelse for naturens egenart og barnas vilje til å verne om naturressursene, bevare biologisk mangfold og bidra til bærekraftig utvikling» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 52). Bærekraftig utvikling er et tema som er svært aktuelt. Det er et begrep som er mye brukt av både media og politikere (FN, 2023), og det blir satt fokus på fra tidlig alder.
Problemstillingen jeg har utarbeidet er: Hvorfor mener ansatte små barns sanselige utforsking på tur er viktig, og hvordan legger de til rette for dette?publishedVersio
Hvordan forstår og praktiserer barnehagelærere nulltoleranse for krenkelser av barn i barnehagen?
Get PDFFør begynt studie og i løpet av min tid på barnehagelærerutdanningen, har jeg vært vitne til krenkelser i barnehagen. Krenkelser hvor barn er ufine med andre barn, eller verst av alt, hvor voksne krenker barn. Honneth formidler at da vi alle er forskjellige, med ulike livserfaringer, ulike sårbarheter og styrker, vil en ha ulike opplevelser av hva som oppleves krenkende (Honneth et al., 2003, i Nergaard, 2022, s.81). Tematikken blir dermed svært krevende og kompleks. Det jeg definerer som krenkende, trenger nødvendigvis ikke du å definere som krenkende. Likevel er det tenkelig at de fleste har et forhold til begrepet. Tematikken har hatt ulike former for tilstedeværelse i blant annet media, med varierende alvorlighet. Selv om jeg gjennom studieløpet har ervervet meg kunnskap og kompetanse omkring barnehagelærerens rolle i møte med barna, opplever jeg likevel at krenkelser av barn har vært en mindre diskutert tematikk.
Hvordan forstår og praktiserer barnehagelærere nulltoleranse for krenkelser av barn i barnehagen?publishedVersio
På hvilke måter kan pedagogisk leder i barnehagen oppdage at barn blir utsatt for omsorgssvikt?
Get PDFProblemstilling:
«På hvilke måter kan pedagogisk leder i barnehagen oppdage at barn blir utsatt for omsorgssvikt?»publishedVersio
Hvilke muligheter har barn til å drive med risikolek i barnehagens inneområde? Hvordan er det fysiske rommet tilrettelagt for barns erfaringer innenfor matematikk?
Get PDFRomforståelse og koordinasjon er to matematiske begreper som for meg er naturlig å knytte opp mot risikofylt lek. Romforståelse handler om å oppfatte, beskrive og skjønne sammenhenger i våre omgivelser (Nakken & Thiel, 2019, s. 151). Koordinasjon går på dette med kroppsbeherskelse og reagere med hele kroppen på det vi for eksempel ser og hører (Nakken & Thiel, 2019, s. 155). Med bakgrunn i disse antakelsene om at risikofylt lek er knyttet mot matematikken ønsker jeg å se på hva barn får erfare av matematikk i det fysiske innerommet. Derfor ønsker jeg i tillegg å se på:
Hvordan er det fysiske innerommet tilrettelagt for barns erfaringer innenfor matematikk?publishedVersio
Barns medvirkning i mat og måltidsaktiviteter i barnehagen
Get PDFGjennom min bacheloroppgave skal jeg presentere et tema som har gjort meg både nysgjerrig og gitt meg nye tanker, og skapt et mangfold av refleksjoner. Mat og måltidsaktiviteter er et tema jeg anser som viktig i min kommende barnehagelærerprofesjon, og som har fanget min oppmerksomhet fra første stund. Jeg opplever at ved å skape gode vaner for barn i tidlig alder kan det legge et grunnlag for hvilket forhold de har til mat videre i livet. Dette er derfor noe som skaper interesse hos meg. Rammeplanen for barnehagen påpeker at barn har rett til å medvirke ut ifra deres modenhet og alder (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 27). Jeg anser medvirkning og nevnte førstehåndserfaringer som en sentral læringsarena for barn, og dette er noe jeg ønsker å ivareta. Måltidsaktiviteter er en god arena for både medvirkning og førstehånderfaringer, og det finnes mange måter å gjennomføre det på.
Med bakgrunn i mine praksiserfaringer og at jeg har satt meg inn i relevant teori og styringsdokumenter, har jeg valgt å ta for meg følgende problemstilling:
Hvordan ivaretar barnehagen barns medvirkning i mat og måltidsaktiviteter?publishedVersio
En kvalitativ studie om spesialpedagogers erfaring med talemaskin som kommunikasjonshjelpemiddel til barn med autismespekterforstyrrelse
Get PDFFormålet med denne studien er å få et innblikk i hvordan spesialpedagoger opplever og erfarer talemaskin som kommunikasjonshjelpemiddel til barnehagebarn med autismespekterforstyrrelse (ASF), med fokus på å legge til rette for å bruke talemaskin og hvordan barn har nytte av det som et kommunikasjonshjelpemiddel.
For å forsøke å besvare oppgaven best mulig har denne studien en kvalitativ tilnærming, med semistrukturerte intervju som metode. Tre intervju ble grunnlaget for studiens empiri som videre ble analyserte i en tematisk analyse.
Studien er avgrenset ved at informantene er spesialpedagoger som jobber i barnehage og har erfaring med barnehagebarn med ASF som benytter talemaskin som kommunikasjonshjelpemiddel.
Studiens funn viser at alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) i form av ytre struktur, sensorisk tilrettelegging samt voksne sin kompetanse og motivasjon er faktorer som virker inn på barnets mulighet til å benytte talemaskin som kommunikasjonshjelpemiddel. Modellering og motivasjon er noe spesialpedagogene benytter når barna skal lære denne nye kommunikasjonsformen. Funn viser at barn med ASF, på lik linje med andre barn, trenger flere uttrykksformer og at talemaskin kan være en del av multimodal kommunikasjon. Studien viser at talemaskin kan gi barn med ASF flere muligheter til å kommunisere, men med store variasjoner ut fra barnas ulikheter.
Målet med studien er å løfte frem mulighetene med talemaskin som kommunikasjonshjelpemiddel til barn med ASF og øke nysgjerrighet og kunnskap på et felt med behov for kompetanse og forskning.publishedVersio
En kvalitativ studie av barnehagelæreres forståelse av barn som viser en innagerende atferd i barnehagen
Get PDFDenne oppgaven tar for seg hvordan barnehagelærere forstår innagerende atferd i barnehagen. Studiets formål er å undersøke hvordan kompetanse barnehagelærere har om innagerende atferd, og hva de mener er viktig for å sikre at barn som viser en innagerende atferd opplever barnehagen som trygg og god, i henhold til Barnehageloven kapittel IIIV (Barnehageloven, 2005, §41-43).
Oppgavens problemsstilling er som følger: Hvordan forstår barnehagelærere innagerende atferd, og hva mener de er viktig for at barn som viser en innagerende atferd skal oppleve barnehagen som trygg og god?
Metoden som er tatt i bruk for å besvare problemstillingen er kvalitative intervjuer, og utvalg består av tre barnehagelærere som alle har erfaring med barn som viser en innagerende atferd i barnehagen. Studiens teoretiske forankring ligger innenfor en dialektisk relasjonsteori, der omgivelsene og relasjoners betydning for barnets atferd, ses på som grunnleggende.
Studiets funn viser at informantene i stor grad tar i bruk en individuell forklaringsmodell når de skal vurdere hvorfor noen barn utvikler innagerende atferdsvansker, og atferden blir i stor grad forklart til å stamme fra barnets personlighet. Det blir også vektlagt hvordan informantenes egen personlighet og tidligere erfaringer spiller inn på måten de møter barn som viser en innagerende atferd i barnehagen. Det er spesielt anerkjennelse og det at barnet opplever å være en verdifull del av fellesskapet som fremheves som viktig for å sikre at barnehagen oppleves som trygg og god. Det vises også til hvordan barnehagens rammer kan bidra til å svekke personalets evne til å se barn som viser en innagerende atferd.publishedVersio
En kvalitativ studie av hvordan tre spesialpedagoger jobber med tidlig innsats for barn som viser eksternaliserende atferd i barnehagen
Get PDFI denne studien har jeg undersøkt spesialpedagogens erfaringer med tidlig innsats for barn som viser eksternaliserende atferd i barnehagen, og hvordan spesialpedagogen forstår eksternaliserende atferd. Gjennom problemstillinga rettes fokuset mot spesialpedagogen i barnehagen og spesialpedagogens erfaringer i møte med barn som viser eksernaliserende atferd i barnehagen.
For å besvare problemstillinga, bygger studien på en kvalitativ tilnærming. Datamaterialet er samlet inn gjennom semi strukturerte intervju med tre spesialpedagoger som jobber i tre ulike barnehager.
Funnene som kommer frem i denne studien viser blant annet hvordan spesialpedagogens syn på barn påvirker hvordan barn og deres atferds utrykk møtes i barnehagen. Sentrale funn som drøftes er blant annet syn på barn og barns motstand, inkludering i lys av tidlig innsats og spesialpedagogens erfaring med foreldresamarbeid når atferden utfordrer.publishedVersio