DMMH Brage
Not a member yet
1312 research outputs found
Sort by
Perspective Chapter: Myths of the Child Welfare Services – An Online Bogeyman for Muslim Families
Get PDFThis chapter explores the social media myths that surround the Norwegian Child Welfare Services (CWS). Twenty-three migrant parents from Muslim majority countries were interviewed about how they experienced collaboration with Norwegian public institutions, such as the CWS, and how they talk about these institutions within their social networks. The findings are that social media becomes a space for not only information and advice but also myths and unverified narratives. On the one hand, social media provides a way to meet people and for migrants to learn about their rights. On the other hand, many of the narratives circulating create fears that the CWS will steal children away. Truth and myth bleed over into each other, so that the more migrants rely on social media for socialising and sharing information, the more developed these networks become and the more easily unverified narratives spread. It becomes a bogeyman bent on taking away the children of migrants whose myth is circulated on social media. Those who had been in touch with the CWS themselves related that this image was not true and indeed tended to have positive experiences. Nevertheless, the myth of the CWS as a stealer of children persisted on social media.publishedVersio
En kvalitativ studie om pedagogers erfaringer med medvirkning og demokrati for barnehagebarn med store, sammensatte lærevansker
Get PDFTema for denne oppgaven er medvirkning og demokrati i barnehagen for barn med store, sammensatte lærevansker.
Jeg har arbeidet ut ifra følgende problemstilling: hvilke erfaringer har fire pedagoger med å legge til rette for medvirkning og demokrati for barnehagebarn med store, sammensatte lærevansker?
Oppgaven er forankret i den hermeneutiske vitenskapsteoretiske tradisjonen og følgelig i kvalitativ metode, nærmere bestemt i form av dybdeintervjuer med fire pedagoger som har erfaring fra arbeid med barnehagebarn med store, sammensatte lærevansker. Datamaterialet drøftes i lys av blant annet teori fra Biesta (2007; 2014; 2015; 2020) og tidligere forskning av Bae (2009) og Pettersvold (2014). Funnene er gruppert i fire ulike grupper: holdninger knyttet til og forståelse av begrepene medvirkning og demokrati, demokratiforståelser i praksis, kvalifisering som grunnlag for subjektivering (deltagelse i demokratiske praksiser) og sensitivitet og refleksivitet. Funnene presenteres og drøftes enkeltvis med utgangspunkt i disse gruppene.publishedVersio
En kvalitativ studie om elevenes opplevelse av å få spesialpedagogisk tilrettelegging i gruppe
Get PDFI denne studien har jeg søkt innsikt i opplevelsene til elever som får spesialpedagogisk tilrettelegging, og hvordan de opplever det å få denne tilretteleggingen i gruppe. Studien har som formål å besvare problemstillingen «Hvordan er elevens opplevelse av å få spesialpedagogisk tilrettelegging i gruppe?». Det er også formulert tre forskningsspørsmål, med formål om å avgrense oppgaven, og for å hjelpe å besvare problemstillingen.
For å besvare problemstillingen er det brukt kvalitativ forskningsmetode, hvor intervju og observasjon av fire elever som får spesialpedagogisk tilrettelegging i gruppe er det som utgjør datamaterialet.
Funnene i studien viser at det kan variere hvordan eleven opplever det å få spesialpedagogisk tilrettelegging i gruppe, og om dette er noe eleven ønsker å få eller ikke. Her er det flere faktorer som påvirker dette, hvor læringsmiljøet og elevens relasjoner og tilhørighet til de andre elevene i gruppa viser å ha svært stor betydning. Her vil det å ha positive relasjoner og et godt læringsmiljø i gruppa også skape en positiv opplevelse av å få spesialpedagogisk tilrettelegging i gruppe, og kunne skape et ønske om å delta. Elevens relasjon til læreren som gir den spesialpedagogiske tilretteleggingen, hvordan læreren tilrettelegger for medvirkning, samt hvordan undervisningen er organisert påvirker også elevens opplevelse. Her viser funnene at dersom eleven har en positiv relasjon til læreren og føler at den blir anerkjent og møtt ut ifra sine behov, forutsetninger og ønsker, vil dette være noe som gjør at eleven opplever det å få spesialpedagogisk tilrettelegging i gruppe som positivt. Hvordan er elevens opplevelse av å få spesialpedagogisk tilrettelegging i gruppe?publishedVersio
En kvalitativ studie på barnehagens arbeid med barns medvirkning og aktive deltakelse i et inkluderende språkmiljø
Get PDFValget av tema for prosjektet kommer av egen interesse og engasjement for temaet. Det kommer også av en nysgjerrighet på hvorvidt flerspråklige barn, som gjerne ikke har et godt utviklet norsk språk, får mulighet til å kunne medvirke i egen hverdag. Jeg ønsker å fordype meg ytterligere i barnehagens demokratiske felleskap og hvordan barn kan delta i beslutninger som omgår dem, når de har et begrenset verbalt språk. Videre ønsker jeg også å undersøke ulike faktorer som kan påvirke flerspråklige barns mulighet til å delta aktivt og medvirke i barnehagen. Ved å ta i bruk det kvalitative forskningsintervjuet som metode er jeg hovedsakelig interessert i å høre hvordan det blir tilrettelagt for flerspråklige barns deltakelse og medvirkning i egen hverdag og i fellesskapet, samt informantenes syn på dette arbeidets muligheter og utfordringer i praksis. Dermed kan jeg få en dypere innsikt i mangfoldige barnehagers daglige praksis, og undersøke deres underliggende verdier i arbeidet med flerspråklige barns deltakelse i barnehagens felleskap.
Problemstillingen for denne oppgaven blir derfor:
«Hvordan påvirker personalets holdninger, språkforståelse og pedagogiske tilnærming flerspråklige barns mulighet til å delta aktivt og medvirke i barnehagen»publishedVersio
Nulltoleranse for krenkelse i spesialpedagogisk praksis
Get PDFDenne masteroppgaven har til hensikt å belyse hvordan et utvalg spesialpedagoger i barnehagen forstår prinsippet om nulltoleranse for krenkelse. Forskning viser at barn med særskilte behov, som mottar spesialpedagogisk hjelp, oftere oppleve krenkende situasjoner enn andre barn (Befring, Næss & Tangen, 2019; Duncan, 2012; Sletten, 2010). Grunnet manglende forskning på feltet, en uklar forståelse av krenkelsesbegrepet i barnehagene (Deloitte, 2024) og følgende ulik etterlevelse av barnehageloven (2005, § 41-43), er denne studien svært aktuell. Formålet med studien har vært å undersøke og å løfte frem forståelsen av nulltoleranse for krenkelse innenfor det spesialpedagogiske feltet.
Masteroppgaven er en kvalitativ studie med hermeneutisk forankring. For å besvare problemstilling er det gjennomført fem semi- strukturerte intervjuer med hensikt i å gi innsikt i perspektiver, erfaringer, holdninger og synspunkter til fem spesialpedagoger i ulike barnehager. Innsamlet data ble deretter analyser i henhold til Tjora (2021) sin SDI-metode. Oppgavens problemstilling lyder som følge: Hvordan forstås prinsippet om nulltoleranse for krenkelse hos utvalgte spesialpedagoger i barnehagen?
For å besvare problemstillingen drøftes den i lys av Axel Honneths anerkjennelsesteori (2003, 2008). Ifølge Honneth er motsatsen til anerkjennelse, krenkelse. Videre handler teorien om en grunnleggende tiltro til at viktigheten av å bli sett og hørt og dermed anerkjent, er sentral for alle mennesker. Anerkjennelse kan derfor ses på som en grunnholdning i møte med andre mennesker.
Studiens resultater belyser at det er en utfordrende uklarhet i krenkelsesbegrepet og at det er vanskelig å beskrive det helt konkret. Samtidig fremkommer det at begreper som kan knyttes opp mot nulltoleranse for krenkelse, som for eksempel barnets subjektive opplevelse, mangler et tydelig innhold. Studien viser videre at det er en uklarhet i betydningen av nulltoleranse som begrep, og hvordan dette skal etterleves og vurderes i praksis. Dette ble beskrevet i gjentatte hendelser hvor skjerming av barn med spesialpedagogisk hjelp, som hadde en utagerende adferd, ofte ble tatt ut av fellesskapet på bakgrunn av «regel» og ikke barnets behov. Bakgrunn for skjerming etter negativ adferd var lite reflektert rundt, og handlingen ble oftest begrunnet i organisering på avdelingen, tidspress og stress, samt relasjonen spesialpedagogen hadde til avdelingen.publishedVersio
Hva skjer når du tilrettelegger for kroppslig og sanselig utforskning av leire med de yngste barna?
Get PDFIntuitivt er det lett å tenke at kunstneriske prosesser er lettere å gjennomføre med de eldre barna, da de kanskje har mer erfaring og har større mulighet til å uttrykke seg verbalt. Likevel synes jeg det virker interessant å forske på de yngste barna, da de fortsatt kan kommunisere og utrykke seg på mange forskjellige måter. I tidligere praksisperioder har jeg arrangert noen aktiviteter med leire sammen med barna. Det er et materiale som fascinerer meg, på grunn av dets unike egenskaper og mulighetene den gir for kroppslig og sanselig utforskning. Valget havnet derfor på å utforske leire sammen med de yngste barna på en kroppslig og sanselig måte.
Basert på bakgrunnene av valg av tema endte jeg opp med denne problemstillingen:
Hva skjer når du tilrettelegger for kroppslig og sanselig utforskning av leire med de yngste barna?publishedVersio
Hvordan kan personalet arbeide for å motvirke nedprioriteringen av kunstfagene i barnehagen?
Get PDFProblemstillingen for bacheloroppgaven er:
«Hvordan kan personalet arbeide for å motvirke nedprioriteringen av kunstfagene i barnehagen?»
Hensikten med denne problemstillingen er å kunne se litt nærmere på hva er det personalet i barnehagen opplever at kan være grunnen til nedprioriteringen og hvordan kan de jobbe for å motvirke nedprioriteringen. Å dette er også grunne til at jeg velger å intervjue to forskjellige barnehager, for å kunne se om det er noen fellestrekk eller motsetninger i arbeidsmetodene deres. Dette vil også gi et mer helhetlig blikk på min forskning og flere muligheter for forskjellige syn på kunstpedagogisk arbeidpublishedVersio
Barnehagelederes rolleforståelse i implementeringen av en statlig initiert prosess
Get PDFArtikkelen setter søkelys på betydningen av ledelsesprosesser som skjer i forbindelse med implementering av statlige kompetansehevingsprosesser i norske barnehager. Inkludering av alle barn og tidlig innsats vektlegges som viktig for å fremme demokrati og likestilling (Meld. St. 6 (2019–2020)). «Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis» er en slik planlagt prosess, og innebærer et systemrettet samarbeid mellom barnehager og blant annet pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) gjennom kompetanseutvikling innenfor det spesialpedagogiske feltet. Ledere i barnehagene får en viktig nøkkelrolle i denne prosessen, i utrullingen av den og i gjennomføringen av det tverrfaglige og tverretatlige samarbeidet som rettes mot det enkelte barnet og barnets familie. Våre funn viser at styrerne har tillit til de statlig styrte prosessene og til aktørene som er involvert Kompetanseløftet. I den sammenhengen ser vi lite refleksjon over omfang, innhold og mål i det arbeidet som er satt i gang. Dette kan være uttrykk for leders tillit til retningslinjer og politisk-administrativ styring, men kan også forstås som en ukritisk tilnærming til politisk-administrativ styring som aktualiserer en diskusjon om leder som organisasjonens portvokter. Vi ser altså en ambivalens i materialet som er interessant å diskutere i lys av teori om strategisk og utadrettet ledelse. Funnene er basert på kvalitative intervjuerpublishedVersio
Developing professional ethical care through co-creation in ECEC in Norway: A qualitative study
Get PDFThe article analogizes findings from the project Children in Central Norway, Mental Health in ECEC. A preventive factor for children’s mental health in early childhood education and care (ECEC) is the sensitive relationship between children and staff. ECEC staff in three municipalities participated in a competence-raising package for children’s mental health. Subsequently, 33 members of staff attended five focus-group interviews. Research question: In what way have ECEC staff’s experience changes in their relationship with the children after working with the competence-raising package for mental health, and what kind of processes appeared during this work? The qualitative data has been analyzed using reflexive thematic analysis, while the discussion is rooted in ethics of care and based on children’s rights. The findings show that the staff describe the development of compassionate pedagogy and a common language for children’s needs for attachment. This facilitates a collective professional language through cocreating processes and affects the relational quality in ECEC.publishedVersio
Hvordan kan barnehagelæreren tilrettelegge for et kunstmøte som gir barn impulser til egen skapende virksomhet?
Get PDFMålet for mitt prosjekt og mine undersøkelser i forbindelse med bacheloroppgaven, var å avdekke en mulig fremgangsmåte for meg som fremtidig barnehagelærer for kunstfaglige prosesser. I denne sammenhengen har jeg sett på hva en barnehagelærer med kunstfaglig kompetanse kan være, og hvilket forarbeid og kunnskaper som er nødvendige for å tilby barnehagebarn opplevelser med kunst og skapende virksomhet av høy kvalitet. Min intensjon for prosessen med å utføre og skrive en praktisk estetisk bacheloroppgave var et ønske om å gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur, og at denne opplevelsen skulle inspirere til deres egen skapende virksomhet. Dette ble uttrykt i følgende problemstilling:
«Hvordan kan barnehagelæreren tilrettelegge for et kunstmøte som gir barn impulser til egen skapende virksomhet?»publishedVersio