DMMH Brage
Not a member yet
1312 research outputs found
Sort by
Reading Practices with Multilingual Children in Norwegian Kindergartens. Picturebooks, Tangible Objects, and Playful Bodies
Get PDFOne in five children in Norwegian kindergartens are multilingual, and reading practices that encourage the use of multilinguals’ entire linguistic repertoire can serve as important opportunities for language sharing, which is also encouraged by the Norwegian education authorities. In this study, we initially aimed to explore kindergarten reading practices involving languages other than Norwegian. When it became clear that such practices are rare, we expanded our investigation to include early childhood teachers’ experiences of reading with multilingual children more broadly. Our data sources consist of both self-reported data from a nationwide survey on reading practices in Norwegian kindergartens and six semi-structured focus group interviews with kindergarten staff. As reading in Norwegian kindergartens appears to occur in a space between kindergarten children’s right to meaningful experiences in different languages and their need to learn Norwegian, we shed light on what early childhood teachers highlight as central resources for reading with multilinguals. The key resources that emerge in the analyses encompass different forms of expression, hence multimodality is used as the overarching theoretical perspective in the study. Additionally, we discuss how good opportunities for promoting diverse reading practices become evident when kindergarten staff demonstrate curiosity, creativity, and a problem-solving approach to reading with multilinguals.publishedVersio
Profesjonspraksis i møte med barnehagebarns fysiske aktivitet
Get PDFFra flere hold er det uttrykt bekymringer knyttet til samfunnsendringer som påvirker barns fysiske aktivitet negativt og kan føre til uhelse (se f.eks. Helsedirektoratet, 2019). Hvordan samfunnsendringer påvirker utøvelse av barnehagepersonalets profesjonelle praksis er lite dokumentert. Målet med denne studien var å undersøke barnehagelæreres erfaringer med profesjonspraksis i fagområdet fysisk aktivitet i barnehagen. I studien har vi gjennomført semistrukturerte intervjuer med ti barnehagelærere fra ti ulike barnehager i Midt-Norge. Funnene viser at praktisk profesjonskunnskap er avgjørende i arbeidet med fysisk aktivitet i barnehagen, og at ulike barnehager har ulike praksiser. Etter endt barnehagelærerutdanning oppgir informantene svak utvkling i fagområdet både akademisk og profesjonsmessig. De etterspør ledelseskompetanse som fremmer profesjonsforståelsen gjennom kollektive prosesser og kultur for betydningen av barns fysiske aktivitet. Kollektive prosesser kan bidra til felles forståelse og motivasjon i arbeidet med å fremme barns fysiske aktivitet. Både barnehagelærerutdanningene og praksisfeltet må være mer innovativ, tilpasningsdyktig og utviklingsorientert i samsvar med samfunnsutviklingen.publishedVersio
Hvordan arbeider barnehagepersonalet med å tilrettelegge for vennskap mellom de yngste barna i barnehagen?
Get PDFJeg har i løpet av mine tre år som barnehagelærerstudent, som mangeårig vikar i barnehage, og nå som mamma til en 1,5-åring, gjort meg mange refleksjoner over de yngste barnas omgangsformer og hvordan de er i samspill med jevnaldrende. For meg, har mange av deres gester og uttrykk virket både forstyrrende og meningsløse; et hyl fra intet, bank i bordet med matboks eller overdreven latter. De andre barna imiterer og gjentar – og kaoset er komplett. Det jeg nå har forstått, er at dette er blant mange tegn på begynnende relasjonsbygging og samspill mellom de yngste barna. Med sine karakteristiske og kroppslige uttrykk kommuniserer de en felles forståelse for hverandres mening og hensikt (Løkken, 2004, s. 22).
Ettersom disse kroppslige uttrykkene kan være utfordrende å forstå, vil de voksnes holdninger til de yngste barnas omgangsformer og vennskap være avgjørende. Å tilrettelegge for vennskap mellom de yngste barna, krever et barnehagepersonale som respekterer og anerkjenner deres ulike måter å være sammen på. Dette danner utgangspunkt for oppgavens problemstilling:
«Hvordan arbeider barnehagepersonalet med å tilrettelegge for vennskap mellom de yngste barna i barnehagen?»publishedVersio
Interkulturell kompetanse, majoritetens makt, og friluftsliv som «typisk norsk»
Get PDFGjennom studiet og i arbeidet med denne oppgaven har jeg reflektert rundt egen forståelse av friluftsliv, og at mitt positive syn på friluftsliv i barnehagen kan være påvirket av min oppvekst i Norge. Jeg har også reflektert rundt hvordan det kanskje kan oppleves for mennesker med en annen kulturell bakgrunn å møte denne praksisen som kan regnes som «typisk norsk», og at det kan ha betydning i møte og samarbeid mellom barnehagepersonalet og foreldre med minoritetsbakgrunn. Jeg hadde derfor et ønske om å bli bedre kjent med pedagogiske lederes erfaringer i samarbeid med foreldre med minoritetsbakgrunn rundt barnehagens friluftsliv, og videre øke min kunnskap for å kunne møte og skape et godt samarbeid med foreldre med minoritetsbakgrunn rundt friluftsliv i barnehagen. Min personlige, men også profesjonelle interesse rundt dette var derfor ledende for valget av tema.
Problemstillingen for prosjektet er derfor som følger:
Hvilke erfaringer har pedagogiske ledere i samarbeid med foreldre med minoritetsbakgrunn rundt friluftsliv i barnehagen?publishedVersio
Hvordan kan høytlesning av nye norske bildebøker fungere som impuls til en gruppe førskolebarns lek?
Get PDFNyere forskning viser at det leses mindre for barn i barnehager og i de norske hjem. Dette på tross av all kunnskapen vi har om hvor viktig det er for språkutvikling, leseferdigheter og ikke minst for utviklingen av
forestillingsevne, fantasi og empati. Det står også nedfelt i Rammeplan for barnehagen og i Lov om barnehager at barna skal få oppleve glede ved høytlesning og fortelling i barnehagen. Det er derfor behov for å endre statusen rundt litteratur og høytlesning i barnehagen. Denne masteroppgaven studerer hvordan høytlesning av nye norske bildebøker kan fungere som impuls til en gruppe førskolebarn. Forskningsprosjektet diskuterer tre funn fra studiet, det er 1) De voksnes ulike lesemåter, 2) Lekefellesskap og 3) Bøkenes impuls. Konklusjonen er blant annet at samspillet mellom barn og voksen, samt bøkenes innhold har betydning for hvordan leken utvikler seg etter høytlesning. Det mest overraskende studien avdekker er hvordan høytleserens rolle kan variere, og være med på å forsterke impulsene fra boken i ulik grad, og da også påvirker barnas utvikling av leken seg forskjellig. En multimodal modell for lesepraksis kan det bidra til å skape nysgjerrighet og engasjement rundt leserundene. Etablering av faste rutiner og ritualer kan også være med på å forsterke leseopplevelsen, og utvikle en sterkere lesekultur i barnehagenpublishedVersio
Hvilke refleksjoner har barnehagelæreren om bruk av natur som et didaktisk verktøy i det pedagogiske arbeidet på storbarnsavdeling: Med fokus på sosial kompetanse?
Get PDFStorli (2024, sitert i Sandgrind, 2024) utrykte at «dessverre er natur en trua art i barnehagen». Dette uttrykte han i forbindelse med sitt forskningsprosjekt, EnCompetence, på det fysiske miljøet i barnehagen. Dette viser at temaet natur i barnehagen er et svært dagsaktuelt tema. På bakgrunn av dette valgte jeg å skrive en bachelor med problemstillingen:
Hvilke refleksjoner har barnehagelæreren om bruk av natur som et didaktisk verktøy i det pedagogiske arbeidet på storbarnsavdeling: Med fokus på sosial kompetanse?publishedVersio
Age, sex, sensation-seeking, and road-crossing: How does risk context impact children’s street-crossing?
Get PDFpublishedVersio
Hybridity and Leadership In Norwegian Early Childhood Education and Care Organizations
Get PDFpublishedVersio
En kvalitativ studie om hvordan barn som mottar spesialpedagogisk hjelp trives i barnehagen
Get PDFI denne studien har jeg søkt etter kunnskap hvordan opplever barn som mottar spesialpedagogisk hjelp trives i barnehage. Det er videre formulert tre forskningsspørsmål som skal hjelpe meg å avgrense oppgaven og bidra til å besvare problemstillingen.
For å svare på problemstilling og forskningsspørsmål har jeg benyttet meg av kvalitativ metode som observasjon og intervju.
Studien er inspirert av tidligere forskningsartikler av Fugelsnes (2022), Aasen (2016), Eide et. al (2019) og Bratterud et. al (2015) har vært avgjørende. Trivsel rommer mange kontekster til barn i barnehagen og hvordan syn på barn er. Det handler om at barn har mulighet til å påvirke sitt liv, bli sett for den de er og anerkjent som et subjekt.
For barna i denne studien har voksenrollen en stor betydning for deres trivsel og er hovedfunn i denne studien. Det opplevdes som ærlige barn som formidlet sine ønsker om hvordan de ønsker engasjement fra voksne og hva de ønsket de skal gjøre, men også motsatsen. Videre har vennskapsrelasjoner en betydning for trivsel og lek/rom. Å ha noen å leke med, men også mulighet for å trekke seg bort eller være i fred enkelte ganger beskrives som å styrke trivsel til barna i denne studien. Teoretiske rammeverk er tatt utgangspunkt i trivsel, relasjoner og lek og rom. Det er valgt ut på bakgrunn av hovedfunn i datamaterialet og støtter seg til Allardt. Ved hjelp av hans verdier som having, loving and being, som legger vekt på materialitet, og tilgjengelighet, relasjoner og fellesskap. Denne teorien er satt sammen med Vedeler, Åmot, Størksen og Ytterhus & Åmot for å bygge opp under til en barnehagekontekst. Hvordan opplever barn som mottar spesialpedagogisk hjelp trivsel i barnehage?publishedVersio
Psychometric properties of the Adolescent Motor Competence Questionnaire for Norwegian adolescents
Get PDFThe objective of this study was to examine the psychometric properties of the Adolescent Motor Competence Questionnaire (AMCQ) for Norwegian adolescents. To this end, a sample of 349 Norwegian-speaking adolescents (13–16 years old) were recruited and completed the AMCQ. Initial results showed that confirmatory factor analysis (CFA) did not indicate statistical support for previous statistical models reported in the literature. Further analysis indicated factorial validity for a novel three-factor model identified through exploratory factor analysis, encompassing measures of fine motor skill (α = 0.65), gross motor skill (α = 0.74), and activities of daily living (ADL; α = 0.79) with acceptable internal consistency coefficients. Subsequent analysis indicated indices of measurement invariance in the study sample, as males rated their competence higher compared to females in 19 of the 27 items, and better model fit was obtained for the female adolescents. Strong invariance was tenable, and no factor mean differences were found across older and younger adolescents or across BMI scores. Overall results thus suggested that the AMCQ has acceptable psychometric properties and can be confidently used in further work with perceived motor competence in Norwegian 13–16 years-old adolescents.publishedVersio