DMMH Brage
Not a member yet
1312 research outputs found
Sort by
Dekoloniale vindkast i kunstpedagogisk praksis
Get PDFDenne masteroppgaven er en kritisk undersøkelse av min mangeårige profesjonsutøvelse og mitt arbeid i en Reggio Emilia-inspirert praksis. Gjennom forskningen leter jeg etter min kvenske, forstummede tilhørighet og undersøker hvilken betydning denne kunnskapen kan få i kunstpedagogisk praksis i barnehagen og i akademisk forskningspraksis.
Studien er forankret i et dekolonialt rammeverk, hvor marginaliserte kunnskapsformer løftes frem. Jeg er påvirket av Samuli Paulaharjus blikk og omsorg for den kvenske kulturen. I dialog med teoretikere som Linda Tuhiwai Smith, Rolando Vázquez og Liisa Rávná Finbog utforsker jeg hvordan kunstpedagogikk kan åpne for det relasjonelle, situerte og kroppslige - og for kunnskapsformer som bærer spor av tapt språk og gjør motstand mot koloniale strukturer. Arbeidet mitt er også inspirert av postkvalitative tilnærminger, som skaper rom for utforskende og ikke-lineær forskning. Her tenker jeg med sentrale begrep fra Karen Barad og Donna Haraway.
Gjennom metoden storytelling, både visuell og skriftlig, vokser kritiske og poetiske spørsmål frem. Teksten veves frem sirkulært – den følger vinden, og utfordrer den tradisjonelle akademiske IMRAD strukturen. Den stopper når noe fester seg i magen, og den snur hvis sporene forsvinner. Når bevegelsene følges, åpnes rom for ny kunnskap.
I arbeidet har jeg sett hvordan Reggio Emilias kunnskapssyn er forankret i en vestlig forståelse av kunnskap og kunst. Dette blir særlig tydelig i praksiser med pedagogisk dokumentasjon og prosjektarbeid, der barns uttrykk ofte vurderes ut fra det som kan dokumenteres og kategoriseres. Samtidig har jeg erfart at Reggio Emilia-inspirert kunstpedagogikk har potensiale til å romme andre former for viten – der det som lever i kroppen, i stillheten og i relasjonene, også kan anerkjennes som kunnskap. Gjennom mine egne og barnehagebarns møter med naturen har jeg drøftet hvordan bærekraft, som en form for (b)Ære-kraft, kan forstås som en levende praksis med etiske og åndelige dimensjoner. forskningen har jeg også forstått at min kvenske arv har blitt båret mellom generasjoner gjennom materialitet og hverdagslig gjøremål. Denne innsikten har åpnet for en forståelse av kunstpedagogikk som inkluderer både det sanselige, relasjonelle og det som ikke lar seg dokumentere.publishedVersio
En undersøkelse av hvordan leira inviterer elever ved 5.klasse inn i en utforskende prosess
Get PDFVed denne masteroppgaven forskes det på hvordan 24 elever ved 5.trinn i alderen 10 år, tilnærmer seg en kollektiv tilrettelagt kunstprosess, og hvordan en kunstpedagog kan legge til rette for at denne prosessen er bærekraftig, men også hvordan det sosiale, materialbruk og kunstpedagogens rolle påvirker engasjementet og deltagelsen hos elevene.
Dette er en kvalitativ studie som bygger seg på en deltakende observasjon, sett i et fenomenologiskhermeneutisk perspektiv. Datainnsamlingen ble gjort gjennom en deltakende observasjon, bilder og lydopptak. Analysen av datamaterialet er gjennomført som en tematisk analyse, med hermeneutiske preg.
Gjennom en felles skapende aktivitet fikk elevene delta i en prosess hvor de utforsket forskjellige måter å bruke leire på. Leiren fungerte som en skapende impuls, hvor de utforsket individuelt og i fellesskap, om hvilke egenskaper leira tilbyr. Prosjektet hadde som mål å undersøke hvordan leira som et bærekraftig materiale, elevers utforskning i skapende prosesser i skolen. Hvor jeg også ser på det sosiale fellesskapet, og reflekterer rundt elevenes utforskning.
Funnene viser at elevene tilnærmer seg den skapende prosessen på en utforskende måte, hvor deres behov og meninger får ta plass. Kunstpedagogen i denne studien spiller en viktig rolle når det kommer til å tilrettelegge for de sanselige erfaringene, den bærekraftige praksisen og en åpen, felles arbeidsform. Ved elevenes arbeid undersøker de leiras transformative evner ved en sanselig tilnærming. Elevene eksperimenterer, improviserer og møter materialet med de behovene de selv har. Leire har blitt brukt som et bærekraftig materiale, fremfor kommersielle produkter, for å vise hvordan naturmaterialer kan bli brukt ved det skapende arbeidet. Studien viser også hvordan kunstpedagogen har lagt til rette for de sanselige erfaringene og utforskingen gjennom å åpne opp, og litt friere tøyler. Elevene har fått en arena for å utvikle egne uttrykk.
Studien bygger seg på Maurice Merleau-Pontys fenomenologi, med vekt på det sanselige og kroppslige i møte med materialer. I tillegg blir Vygotskys sosiokulturelle læringsteori benyttet for å se på elevenes læring som noe sosialt. Studien støtter seg også mye på teorien til Waterhouse, Kvalbein og Reienes. Oppgaven undersøker hvordan skapende prosesser, og at å gi elevene tid og rom for utforskning kan være en meningsfull aktivitet og erfaring hos elevene.publishedVersio
En kvalitativ studie med foreldre fra Jehovas vitner, om hva det kan innebære å tilhøre en minoritetsreligion i barnehagen, sett i lys av teori om religionsidentitet, fordommer og barnehage-hjem-samarbeid
Get PDFMed utgangspunkt i temaet barnehagen som flerreligiøs arena, har jeg i denne oppgaven forsøkt å få en økt forståelse for hvilke opplevelser og erfaringer foreldre tilknyttet Jehovas vitner som minoritetsreligion, har med barnehagen som arena. Det har vært et fokus å få tak i deres oppfatninger av rollen barnehagen har - og kan ha - i arbeidet med å forstå og eventuelt synliggjøre religiøs tilhørighet i hverdagen, samt hvordan samarbeid og deltakelse kan skje i så måte.
Med bakgrunn i problemstillingen: «Hvilke erfaringer og opplevelser har foreldre med tilknytning til Jehovas vitner, med barnehagen som arena for samarbeid og deltakelse?», har jeg valgt et fenomenologisk vitenskapsteoretisk utgangspunkt for mine undersøkelser, samt et fenomenologisk kvalitativt forskningsdesign. Jeg har anvendt minifokusgruppeintervju som metode for datainnsamling, hvor jeg fikk informantenes beskrivelser av deres livsverden; deres subjektive forståelser og følelsesmessige erfaringer knyttet til møtet med barnehagen. Dette førte til en økt forståelse for deltagernes religiøse tilhørighet og behov, og for betydningen dette kunne ha for rollen som barnehagelærer i barnehagen, som samarbeidende, inkluderende arena.
Datainnsamlingen gav meg et bredt favnende materiale. Empirien er drøftet i lys av teoretiske perspektiver som omhandler religionsidentitet, tilhørighet og fordommer, religionsmangfold i barnehagen, samt barnehage-hjem-samarbeid i en religiøst mangfoldig arena. Jeg er selv barnehagelærer på tjuende året, og har båret med meg en forforståelse inn i dette prosjektet som er preget av egen og andre barnehageansattes mangel på kunnskap om det religiøse mangfoldet som barnehagebarna representerer. Det å direkte oppsøke mennesker tilhørende Jehovas vitner som religiøs trosretning, har vært av stor betydning for dette prosjektet, ut fra et livsverdensperspektiv. Det etiske hensynet til informantene har stått sentralt gjennom arbeidet, samt de profesjonsetiske overveielsene.
Jeg avrunder masteroppgaven med å synliggjøre noen av hovedfunnene og deres verdi for kunnskapsheving om blant annet religionsidentitet, fordommer, samt vitnenes erfaringer fra barnehage-hjem-samarbeidet. I tillegg forsøker jeg å synliggjøre hvordan kunnskapshevingen eventuelt kan oppnås. Avslutningsvis søker jeg å belyse tematikkens kompleksitet, og peker på veier å utforske videre knyttet til barnehagens rolle som religiøst mangfoldig arena.publishedVersio
Bruk av musikk i det spesialpedagogiske arbeidet med barns språk- og kommunikasjonsutvikling
Get PDFI denne studien har jeg sett på hvordan spesialpedagogen kan bruke musikk i arbeidet med barnehagebarns språk- og kommunikasjonsutvikling. Jeg har hatt Nordahl-rapporten i tankene rundt denne studien, da det kommer fram at den hyppigste årsaken til at barn mottar spesialpedagogisk hjelp er språk- og kommunikasjonsvansker. Samtidig rettes det et kritisk blikk mot det spesialpedagogiske arbeidet, som ser ut til å være lite funksjonelt og ekskluderende (Nordahl et al, 2018, s. 63). Jeg ønsket derfor å se på en måte å gjøre det spesialpedagogiske arbeidet mer funksjonelt og inkluderende, og forsøke å løfte fram spesialpedagogens rolle i det forebyggende arbeidet med språk- og kommunikasjonsutvikling. I lys av dette formulerte jeg problemstillingen og forskningsspørsmålene som vist under:
«Hvordan kan bruk av musikk i det spesialpedagogiske arbeidet bidra til barns språk- og kommunikasjonsutvikling?»publishedVersio
Foreldreperspektiv på overgangen fra barnehage til skole
Get PDFForeldres erfaringer fra og synspunkter på barnas overgang fra barnehage til skole blir sjelden tematisert i forskning. Vårt kapittel bidrar med å utforske og løfte fram foreldres erfaringer fra et innovasjonsprosjekt, og våre funn kan gi ansatte i barnehager og skoler verdifulle innspill til endringer i sine samarbeidsrutiner i barns overgang til skolen. Kapittelet bygger på kvalitative data fra prosjektet Bedre skolestart for alle (2020–2024). Våre analyser er basert på intervju med 30 foreldre til barn siste året i barnehagen og høsten etter skolestart i en periode på tre år. Gjennom tematisk analyse kommer tre temaområder: 1. Den viktige forberedelsen, 2. Samarbeidshandlinger mellom skole og barnehage, 3. Overgang til å bli skoleforeldre. Analysene viser at foreldrene opplever en tilpasningsprosess til skolens rammer og forventninger. Foreldrene verdsetter flere nye overgangstiltak som barnehagen og skolen har initiert i forkant av skolestart i prosjektperioden, og de opplever en positiv endring og «modernisering» av aktivitetene for barn og foreldre på innskrivingsdagen. Overgangsaktivitetene hadde blitt mer dynamiske og i samsvar med barna og foreldrenes behov. De ble beskrevet som aktiviteter hvor barnehage og skole samarbeidet. Å trå inn i det ukjente kan by på utfordringer for familien ved skolestarten. Vårt hovedinntrykk er at foreldrenes erfaringer peker i retning av at barnehagen og skolens økte samarbeid har gitt positive resultater for foreldrenes og barnas opplevelse av overgangen til skolen.publishedVersio
Toddlers’ actualization of affordances during free exploration in a varied natural environment
Get PDFResearch indicates that the natural environment offers diverse and challenging play and exploration opportunities that support developmental aspects in children. However, studies on toddlers’ utilization of natural settings are scarce. This study investigates how toddlers use a varied natural environment when allowed to explore freely and was conducted with a mixed methods approach. To capture how the toddlers utilized the natural environment, data were collected through head-mounted GoPro cameras as seven toddlers explored freely. The results demonstrate that toddlers engage in a wide range of activities, including gross motor, loose material, and water activities in the natural environment. There were large variations among the toddlers concerning time spent on different surfaces and exploratory activities, supporting the notion of nature as a child-friendly environment for toddlers. The findings have implications for early childhood and education and care (ECEC) practices, where toddlers should be given ample time and space to explore nature freely, in areas with varied and challenging surfaces and a rich diversity of natural elements and materials to explore.publishedVersio
Barnehageovertakelse – en svært realistisk praksis
Get PDFBarnehagelærerutdanningen er en profesjonsutdanning der det legges stor vekt på praksis. Denne skal bidra til kontinuitet og progresjon i studiet, og til å skape sammenheng mellom teoretisk og praktisk kompetanse. Likevel mener nyutdannede barnehagelærere at gapet mellom utdanningen og barnehagehverdagen er stort. Siden 2005 har Dronning Mauds Minne høgskole gjennomført en ukes barnehageovertakelse i tillegg til ordinær praksis. Denne studien har som mål å finne ut hvordan studentene erfarer en slik barnehageovertakelse. 79 studenter deltok i en spørreundersøkelse etter gjennomført barnehageovertakelse. Studentene vurderer barnehageovertakelse som realistisk og lærerik. De opplever at de ansatte i barnehagen gir dem stor frihet, og at de får et stort ansvar. Samarbeidet studentene har med hverandre og med barnehagene, fremheves også. Barnehageovertakelse kan dermed bidra til å gjøre studentene bedre rustet som profesjonsutøvere i barnehagen. At de får bedre tid til å forberede overtakelsen, og at den kan gjennomføres i god tid før eksamen, blir av studentene fremhevet som mulige forbedringer. Mer tid til refleksjoner over læringsutbytter, og gjerne med en lærer som veileder, kan og gjøre barnehageovertakelsen mer lærerik.publishedVersio
Yoga in Norwegian Nature: The Creation of a New Pilgrimage Practice
Get PDFAs modern yoga continues to be practised and spread all over the world, it is also changing and adapting to local beliefs, practices, and values. Yoga retreats in nature are now a phenomenon in Norway. This article is based on a document study of websites advertising yoga retreats in Norway, exploring how nature is described and presented. The analysis shows that nature is presented as sacred, healing, and valuable. Elements from Sámi spirituality and other religious traditions are drawn on, and nature is marketed as a necessary part of a spiritual package. This can be seen in connection with climate concerns and Bron Taylor’s formulation of the concept of dark green religion. Nature’s utilization in marketing material suggests a Norwegianization of yoga, where yoga is made more Norwegian by connecting it with Norwegian nature, Sámi spirituality, and local traditions. The article argues that we are seeing the emergence of a new pilgrimage practice in Norway as part of the Norwegianization of yoga. Yoga and wellness are paired here with nature experiences and nature spirituality in a local retreat setting.publishedVersio
En kvalitativ studie om lekbasert læring for elever med individuell tilrettelagt opplæring
Get PDFFormålet med denne masteroppgaven er å undersøke følgende problemstilling: Hvordan forstår, erfarer og anvender lærere lekbasert læring for elever med individuell tilrettelagt opplæring i skolen? Studien er gjennomført ved en barneskole på Vestlandet, der lekbasert læring er implementert på småskoletrinnet (1.-3. klasse). Studien er forankret i en hermeneutisk-fenomenologisk tilnærming for å få innsikt i lærernes subjektive erfaringer og fortolkninger i deres skolekontekst.
Datagrunnlaget bygger på et fokusgruppeintervju med fem lærere og én spesialpedagog som alle har erfaring med elever med individuell tilrettelagt opplæring. Det er benyttet tematisk analyse etter Braun og Clarke (2006), der dataene er tolket med utgangspunkt i både enkeltutsagn og helhetsforståelsepublishedVersio
Samarbeid i barnehagen – hva sier stillingsbeskrivelsen?
Get PDFI dette prosjektet undersøker jeg hvordan stillingsinstruksen for barnehageansatte i Trondheim kommune konstruerer samarbeid og ansvarsfordeling gjennom språket. Ved hjelp av en diskursanalyse vil jeg analysere hvilke forståelser av samarbeid som dominerer teksten, og om den bærer preg av en hierarkisk eller en mer flat organisasjonsstruktur. Rammeplanen for barnehager understreker betydningen av at personalet reflekterer over egen praksis og samarbeider for å skape et godt barnehagemiljø. Likevel ser jeg i praksis at samarbeidet ofte er preget av hvordan ledelse utøves og hvilken kultur som eksisterer i barnehagen ikke som en grunnleggende verdi i seg selv. Er det rom for gjensidig medvirkning, eller er det en forventning om at pedagogisk leder skal styre og delegere?
På bakgrunn av dette har jeg kommet frem til problemstillingen: Hvordan konstrueres samarbeidet mellom pedagogisk leder og assistent i Trondheim kommunes stillingsinstruks?publishedVersio