CICERO Research Archive (CICERO Senter for klimaforskning)
Not a member yet
1083 research outputs found
Sort by
CICERO MILESTONES 2018. A practitioner's perpective on the Green Bond Market
Get PDFCelebrating our 10th anniversary of providing second opinions, this report summarizes CICERO's approach and best practice application of our methodology. The green bond market has developed significantly since we assessed the first green bond issued by the World Bank in 2008. In our CICERO Milestones 2018 report, we take a close look at CICERO’s Second Opinions, provide a brief overview of our methodology and present examples of best practice. After 100 second opinions and more than $125 billion worth of green bonds reviewed, this report also answers frequently asked questions about external reviews in the green bond market
City of Reykjavik
Get PDFCategory: Second Opinion, Sector: Municipal Government, Issuer type: Local Government, Shading: Dark GreenpublishedVersio
Republic of Indonesia (ROI)
Get PDFCategory: Second Opinion, Sector: National Government, Issuer type: National Government, Shading: Medium GreenpublishedVersio
Estimating Source Region Influences on Black Carbon Abundance, Microphysics, and Radiative Effect Observed Over South Korea
Get PDFacceptedVersio
Concentrations and radiative forcing of anthropogenic aerosols from 1750 to 2014 simulated with the Oslo CTM3 and CEDS emission inventory
Get PDFWe document the ability of the new-generation Oslo chemistry-transport model, Oslo CTM3, to accurately simulate present-day aerosol distributions. The model is then used with the new Community Emission Data System (CEDS) historical emission inventory to provide updated time series of anthropogenic aerosol concentrations and consequent direct radiative forcing (RFari) from 1750 to 2014. Overall, Oslo CTM3 performs well compared with measurements of surface concentrations and remotely sensed aerosol optical depth. Concentrations are underestimated in Asia, but the higher emissions in CEDS than previous inventories result in improvements compared to observations. The treatment of black carbon (BC) scavenging in Oslo CTM3 gives better agreement with observed vertical BC profiles relative to the predecessor Oslo CTM2. However, Arctic wintertime BC concentrations remain underestimated, and a range of sensitivity tests indicate that better physical understanding of processes associated with atmospheric BC processing is required to simultaneously reproduce both the observed features. Uncertainties in model input data, resolution, and scavenging affect the distribution of all aerosols species, especially at high latitudes and altitudes. However, we find no evidence of consistently better model performance across all observables and regions in the sensitivity tests than in the baseline configuration. Using CEDS, we estimate a net RFari in 2014 relative to 1750 of −0.17 W m−2, significantly weaker than the IPCC AR5 2011–1750 estimate. Differences are attributable to several factors, including stronger absorption by organic aerosol, updated parameterization of BC absorption, and reduced sulfate cooling. The trend towards a weaker RFari over recent years is more pronounced than in the IPCC AR5, illustrating the importance of capturing recent regional emission changes.publishedVersio
Is climate change mitigation compatible with environmental protection? Exploring voter attitudes as expressed through “old” and “new” politics in Norway
No full textacceptedVersio
Oppdatering av kunnskap om konsekvenser av klimaendringer i Norge
Get PDFFormålet med denne rapporten er å sammenstille det eksisterende kunnskapsgrunnlaget om konsekvenser av klimaendringer for Norge. De følgende fire problemstillinger blir belyst med tanke på hvordan kunnskapsutviklingen har vært i tidsrommet 2010 og fram til i dag:
1. Hvordan påvirker klimaendringene natur og samfunn fram mot år 2100?
2. Hva er de samfunnsøkonomiske konsekvenser av klimaendringene?
3. Hvordan jobber forvaltningen med klimatilpasning?
4. I hvilken grad Norge er i stand til å tilpasse natur og samfunn til konsekvensene av klimaendringer?
Utgangspunktet for rapporten er den første offentlige utredningen om klimatilpasning fra 2010 (NOU, 2010:10). Grunnsteinen i prosjektet er en omfattende gjennomgang og sammenstilling av relevant litteratur. I tillegg har vi intervjuet relevante personer og analysert aktuelle styringsdokumenter på direktoratsnivå. I tråd med anbefalingene i NOU (2010:10) og oppdragsbeskrivelsen fra Miljødirektoratet har vi lagt til grunn de høye alternativene for framskriving av forventede klimagassuslipp, det som i rapporter fra FNs klimapanel har fått betegnelsen RCP8.5.
Under oppsummerer vi først hovedfunnene fra rapporten, før vi gir en noe bredere gjennomgang av hver av de fire problemstillingene, for så å avslutte med å trekke frem noen viktige kunnskapshul
Referansebane og framskrivning for Oslos klimagassutslipp mot 2030
Get PDFKlimaetaten i Oslo kommune har gitt CICERO og TØI i oppdrag om å utarbeide en referansebane for Oslos klimagassutslipp for perioden 2017 til 2030. Dette arbeidet er basert på best tilgjengelig kunnskap om de driverne som vil påvirke klimagassutslippene fram til 2030. Å lage en referansebane er et forsøk på å lage et overslag om hvordan klimagassutslippene ville utvikle seg i en fiktiv framtid som neppe vil skje. Den er et overslag med betydelig usikkerhet, og kan kun gjenspeile de faktorene og antakelsene som er tatt med i beregningene. Den bør kun brukes som en indikasjon på hva som kan skje ved fravær av ytterligere klimatiltak, og bør ikke brukes som et utgangspunkt for å definere mål for utslippsreduksjoner. De framtidige utslippene i Oslo kvantifiserer vi gjennom et sentralestimat og nedre og øvre grense for et usikkerhetsintervall. Sentralestimatet er vårt beste estimat for hvordan utslippene i Oslo ville utvikle seg uten tiltakene nevnt over. Usikkerhetsintervallet framkommer gjennom ulike mulige antakelser og gjennom kvantifisert usikkerhet i grunnlagstallene, og representerer et intervall som samlede utslipp med høy sannsynlighet ville holde seg innenfor gitt antakelsene eller spennet av antakelser som ligger til grunn for referansebanenpublishedVersio
