FHS Brage
Not a member yet
1956 research outputs found
Sort by
Alt befal skal kjempe dersom Norge utsettes for et væpnet angrep. Nå er denne ordren truet.
No full textacceptedVersio
Det russisk-kinesiske sjømilitære samarbeidet. En kvalitativ casestudie av hvordan det sjømilitære samarbeidet mellom Russland og Kina har utviklet seg, og en sammenligning opp mot NATO
Get PDFGjennom de siste tiårene har den sikkerhetspolitiske situasjonen i verden dreid seg mer mot Asia og Stillehavsregionen, og kampen om hegemoni i Øst-Asia vil trolig bli avgjort på sjøen. Med Russlands tiltakende maktdemonstrasjon og Kinas økte satsning på marinen, er de to maktene sentrale i det sikkerhetspolitiske verdensbildet. Følgelig søker oppgaven å undersøke i hvilken grad disse to nasjonene samarbeider i det maritime domenet. For å kunne vurdere hvor institusjonalisert samarbeidet er, blir det i tillegg gjennomført en lett sammenligning opp mot NATO og deres institusjonalisering.
Det teoretiske rammeverket som blir benyttet i oppgaven er institusjonell teori, samt NATOs organisering for å eksemplifisere institusjonalisering. Dette blir videre benyttet i drøftingen, som en kort sammenlignende casestudie opp mot det russisk-kinesiske sjømilitære samarbeidet.
Analysedelen tar for seg våre funn angående russisk og kinesisk sjømilitært samarbeid. Russland og Kina har siden 1990-tallet utviklet et tettere samarbeid, og gjennom spesielt Peace Mission- og Joint Sea-øvelsene har dette kommet til syne og blitt styrket. Gjennom deltakelsen i SCO (Shanghai Cooperation Organization) har de begynt å etablere institusjonelle rammer for militært samarbeid, og øvelsene deres viser en evne til å gjennomføre komplekse maritime operasjoner.
Til tross for at samarbeidet har blitt sterkere med årene, finnes det en rekke begrensninger og motstridene interesser mellom landene, blant annet i Arktis og rundt Russlands invasjon av Ukraina. Sammenlignet med NATO, mangler deres samarbeid samme nivå av fellesskap, spesifisitet og differensiering i en institusjonell kontekst. Øvelsene deres er mindre avanserte og kortvarige, noe som svekker deres interoperabilitet og evne til å utføre skarpe maritime operasjoner effektivt
I grensesnittet mellom autonomi og Krigens Folkerett.
Get PDFDenne bacheloroppgaven er en litteraturstudie som diskuterer temaet om autonome våpensystemer kan forholde seg til krigens folkerett. Oppgaven diskuterer ulike forfattere og teoretikeres synspunkter angående bruken av autonome våpensystemer, sett opp mot prinsippene fra krigens folkerett om distinksjon og proporsjonalitet og har til hensikt å besvare følgende problemstilling: Hvordan kan autonome våpensystemer forholde seg til krigens folkeretts prinsipper om distinksjon og proporsjonalitet i moderne konflikter?
Vår interesse for oppgaven og temaet kommer fra økningen i tilgjengeligheten og bruken av kunstig intelligens kombinert med den økende bruken av blant annet droner i konflikter. Vi synes det var interessant hvordan våpensystemer kombinert med kunstig intelligens passer inn med prinsippene i Krigens folkerett som var skrevet for en litt annen form for krigføring. Spesielt når disse prinsippene baserer seg på menneskets evne til å blant annet vise skjønn og bruke fornuft.
Det ble tydelig for oss at det er flere argumenter både for og mot bruken av autonome våpensystemer. Teoretikere, stater og organisasjoner som er mot skriver at autonome systemer ikke vil klare å overholde distinksjons- og proporsjonalitetsprinsippet i tilstrekkelig grad fordi systemene blant annet ikke klarer å vise skjønn eller bruke fornuft. Teoretikere, stater og organisasjoner som er for bruken av autonome våpensystemer argumenter med at systemene vil være mer presise, reduserer risiko for egne tap og at de ikke vil handle på impuls eller følelser.
Med grunnlag i dataene samlet inn til denne oppgaven konkluderes det med at autonome våpensystemer har en plass i fremtidens krigføring, men at teknologien ikke i tilstrekkelig grad er avansert nok. Egenskaper slik som prosessering av informasjon, presisjon i utførelse og mindre risiko for skade på egne soldater gjør at systemene kan bli veldig attraktive, men dataen samlet inn tilsier at teknologien ikke er anvendbar i dette øyeblikk. Før stater blir enige om bruken og definisjonen av autonome våpensystemer er det ikke realistisk at slike systemer blir benyttet. Organisasjoner og stater er fortsatt i tvil rundt bruken av slike systemer i områder der det er mange sivile, men løsningsforslag om at systemene må grundig testes i kontrollerte omgivelser eller kun benyttes i operasjoner der det ikke antas å være mange sivile blir presentert som muligheter
Balansert lederatferd i militær kontekst. Teoretisk og empirisk forankring av modellen for balansert lederadferd.
Get PDFForsvarets grunnsyn på ledelse (FGL) ble i 2020 revidert og utgitt, som et veiledende dokument for utøvelse av ledelse i det norske Forsvaret. Dokumentets hensikt er å skape et felles grunnlag og forventinger til utøvelsen av effektiv militær ledelse. FGL hevder at praktisk ledelse er atferdsorientert, og handler om evnen til å bygge konstruktive relasjoner. Modellen for balansert lederadferd presenteres deretter som den valgte modellen for utøvelse av ledelse i Forsvaret. Balansert lederatferd er delt inn i oppgave-, samspills- og relasjons-, og utviklingsorientert lederatferd, og handler om å kunne balansere adferds dimensjonene til situasjonsfaktorene. Ettersom at FGL, ikke henviser til teorien og empirien modellen for balansert ledelse er forankret i, ønsker studien å undersøke modellens teoretiske og empiriske grunnlag. Problemstilling er som følger: Hva er det teoretiske og empirisk grunnlaget for Forsvarets ledelses modell – Balansert lederatferd?
Resultatet av studien viser at modellen er teoretiske forankret i Yukls Flexible Leadership theory, og har empirisk støtte i oppgave- og relasjonsdimensjonene i Ohio- og Michigan studiene. Til slutt forankres utviklingsorientert lederatferd i forskningen av Ekvall og Arvonen. De empiriske funnene viser at relasjonsorientert lederadferd er representativ for største delen av effektene tilknyttet organisasjonsadferder. Oppgave- og utviklingsorientert lederadferd fremstår til tross for dette som valide, og ved å kombinere de tre atferdene oppnås det størst totale effekt. Videre i oppgaven drøftes funnene i lys av militær kontekst.
Oppgavens konklusjon viser at oppdragsorientert, samspills- og relasjonsorientert, og utviklingsorientert lederadferd fremstår som valide i den militære konteksten. Relasjonsorientert lederatferd skaper gjensidig tillit og evner å skape alle organisasjonsatferdene som presenteres i studien. Oppgave- og utviklingsorientert lederatferd skaper derimot kun enkelte av organisasjonsadferdene. Samtidig så korrelerer oppgave- og utviklingsorientert lederatferd sterkere enn relasjonsorientert ledelse, i enkelt situasjoner i den militære konteksten. Dette er eksempelvis situasjoner med høy grad av risiko, og i konseptutvikling som følge av teknologisk utvikling. Balansert lederadferd fremstår derfor som valid, sett i militær kontekst. Militære ledere må derfor evne å tilpasse sin adferd etter situasjonsfaktorene og følgerne, for å oppnå effektiv militær ledelse
Russland og Kina i Arktis: symbolpolitikk med lite substans
Get PDF• Samarbeidet mellom Russland og Kina i Arktis er fortsatt begrenset, til tross for betydelig oppmerksomhet.
• Arktis er ikke en prioritet for Kina, mens Russland frykter kinesisk innflytelse i denne strategisk viktige regionen.
• Samtidig mangler Russland alternative samarbeidspartnere, og en viss involvering, også i Hovedpunkter Arktis, samsvarer med Kinas identitet og ambisjoner som en global aktør.
• Noen samarbeidsprosjekter eksisterer, men fremtidig samarbeid mellom Russland og Kina i Arktis vil sannsynligvis i enda større grad enn tidligere basere seg på intensjonserklæringer og symbolpolitik
Asset Management som ledelsessystem for effektivisering
Get PDFForsvarssektoren har over en lengre tidsperiode blitt utsatt for effektiviseringskrav fra den politiske ledelsen, uten at man har oppnådd tilstrekkelig måloppnåelse. Den sikkerhetspolitiske situasjonen har endret seg betydelig etter Russlands invasjon av Ukraina, og forsvarsberedskapen i Norge har blitt et sentralt tema i politikken. Forsvarssektoren har gjennomgått flere evalueringer og utredninger nylig, inkludert Forsvarskommisjonen, Totalberedskapskommisjonen, Forsvarsanalysen og Forsvarssjefens fagmilitære råd. Alle disse er enige om at Forsvaret må styrkes, men de er også enige om at dagens styringsmetoder ikke er tilstrekkelig effektive.
Selv om det synes å være bred enighet om behovet for å styrke forsvarssektoren, er det viktig å merke seg at Norges makroøkonomiske bilde indikerer lavere inntekter og et behov for å begrense offentlige utgifter i fremtiden. Dette understreker behovet for å maksimere forsvarsevnene innenfor de gitte økonomiske rammene for sektoren.
Asset Management er et ledelsessystem som fremmer effektivitet gjennom koordinerte aktiviteter for verdirealisering, med fokus på å gjøre de rette tingene riktig. Denne studien ser på hvorfor forsvarssektoren bør implementere Asset Management som et ledelsessystem for å oppnå effektivisering. Dette blir gjort ved å forklare teorien bak Asset Management før man identifiserer trekk ved effektiviseringsarbeid i sektoren. Disse trekkene kan enten hemme eller fremme effektivisering, og studien vurderer hvordan Asset Management kan forsterke de positive egenskapene og motvirke de negative.
Konklusjonen av studien er at forsvarssektoren bør implementere Asset Management som et ledelsessystem. Dette vil øke tilliten i sektoren, både internt og eksternt. Det vil også fremme en kultur for kontinuerlig forbedring, og sektorens evne til å ta gode beslutninger vil øke, gjennom en systematisk styring av sektoren
Karbonfangst i kystvakten – en farbar vei? En studie av en mulig implementering
Get PDFI tråd med resten av den sivile skipsfarten er det et mål om å gjøre Sjøforsvaret mer klimavennlig. Utslippene fra operativ virksomhet i Forsvaret skal kuttes med 20% før 2030 og det må derfor fattes tiltak for å nå disse målene. Militært sett er det ønskelig at klima-tiltakene ikke påvirker den operative driften negativt.
Karbonfangst kan være et alternativ. Formålet med denne oppgaven er å se på om det er et klimatiltak som bør vurderes av Sjøforsvaret. For å studere hva en implementering innebærer, er det nye kystvaktfartøyet i Jan Mayen-klassen valgt. Den har muligheter plass- og vektmessig, samt en bedre egnet operasjonsprofil enn et marinefartøy.
Først studeres de forskjellige metodene og separasjonsteknikkene for å finne ut hva som er det beste alternativet med dagens teknologi. Sammenligningen viser at et karbonfangst-anlegg basert på kjemisk absorpsjon har best forutsetninger. Ved denne separasjonsteknikken fanges CO2 opp i et løsemiddel før det separeres ut, komprimeres og kjøles ned. Deretter sendes flytende CO2 til lagring på tanker. Til utregningene benyttes et ferdigutviklet modulbasert karbonfangstanlegg, laget av Wärtsilä Norge. De er spesialister innen fagfeltet og har bidratt med utfyllende informasjon om denne typen karbonfangstanlegg.
Med valgt karbonfangstanlegg og gitte driftsparameter viser resultatene at drivstofforbruket øker med ca. 40%, mens netto CO2 utslipp omtrent halveres. I løpet av en uke klarer anlegget å fange opp om lag 753 tonn med CO2, før fartøyet må til land og tømme tankene. Dette gir en ekstra kostnad i drift på omtrent 720kr/tonn CO2.
Selv om implementeringen av et karbonfangstanlegg halverer CO2 utslippet, bringer det ellers nesten bare ulemper. Det er et kostbart tiltak sett opp imot miljøgevinsten, og et enda dyrere tiltak sett opp imot operasjonsbetingelsene. Jan Mayen-klassen får direkte problemer med å løse både primæroppgaver og sekundæroppgaver dersom et karbon-fangstanlegg settes ombord. Det gir blant annet begrensing i operasjonstid og dermed suverenitetshevdelse. Anleggets plassbehov medfører at to sjøbjørner og to goldfisher må fjernes helt. Det betyr bortfall av viktige oppgaver og reduksjon av mobiliteten til fartøyssystemet. Anlegget trenger kjemikalier som i seg selv representerer fare. CO2 i flytende form krever lave temperaturer og et høyt trykk. Dette medfører ekstra energibehov, økt vedlikehold og større risiko. I sum vil et karbonfangstanlegg hemme mer enn nytte. Konklusjon er derfor at et havgående kystvaktfartøy på størrelse med Jan Mayen-klassen, på ingen måte bør vurdere å implementere et karbonfangstanlegg
Peiling på seiling. Passiv peilebasert målfølging i to dimensjoner fra en plattform med utgangspunkt i 1. Korvettskvadron
Get PDFBacheloroppgaven «Peiling på seiling» utforsker hvordan 1. Korvettskvadron kan forbedre
evnen til passiv peilebasert målfølging. Hovedformålet er å undersøke hvordan
ulike algoritmer basert på lineær algebra, Kalmanfilter og maskinlæring kan bidra til å
forbedre evnen til målfølging av emittere (fartøy med elektromagnetisk utsendelse), uten
å selv ha elektromagnetisk utsendelse.
Forskningsmetodene inkluderer en scenario- og algoritmeutvikling, for så å bruke disse
scenarioene til å sammenligne prestasjonsnivået til dagens tekniske operatører i 1. Korvettskvadron opp imot algoritmene. Det har blitt utviklet seks ulike scenarioer som testes
av ulike algoritmer. Disse testene innebærer kursendring på emitter og målinger med støy.
Hovedfunnene viser at en fusjonering mellom to av algoritmene samt maskinlæringsmodellen
presterer bedre og mer konsekvent enn de tekniske operatørene. Resultatene bekrefter
også at enkelte manøvreringsmetoder er mer effektive enn andre.
Oppgaven konkluderer med at implementering av algoritmer og målrettet opplæring av
tekniske operatører vil gi skvadronen en forbedret evne til passiv peilebasert målfølging.
Dette vil øke målfølgingsporteføljen, og være et verktøy som kan benyttes i situasjoner
hvor Skjold-klassen ønsker å operere uten elektromagnetisk utsendelse.
Nøkkelord: Lav signatur, passiv målfølging, Kalmanfilter, maskinlæring, forbedringspotensial,
1. Korvettskvadron, peilebasert målfølging, peiling, ESM
Krav om god styring i sentraladministrasjonen? - Bør styringsansvarlige departementsbyråkrater pålegges å gjøre en positiv forskjell?
Get PDFUndersøkelser foretatt av Riksrevisjonen og andre tyder på at departementenes styring av underliggende virksomheter ofte ikke er god. Konsekvensene for innbyggere, økonomi og samfunnssikkerhet er noen ganger svært alvorlige.
Et svar man kan høre er at det er behov for «bedre styringsprosesser» og «mer tillit». Men ord alene gir sjelden bedre resultater og i verste fall kan de virke som et dekke for videreført vanstyre.
Et alternativ kan være tydelige krav til de ansvarlige: Statsrådene har det konstitusjonelle ansvaret, men bør ikke også embetsverket pålegges å sørge for god styring, og å kunne dokumentere det