FHS Brage
Not a member yet
1956 research outputs found
Sort by
Ukrainas mislykkede motoffensiv. En kvalitativ casestudie av Ukrainas motoffensiv i Zaporizhzia sommeren 2023.
Get PDFDen 24. februar 2022 invaderte Russland nabolandet Ukraina. De påfølgende månedene var preget av harde kamper mellom de to nabolandene. Innledningsvis var det den russiske styrken som var på offensiven i Ukraina, men dette endret seg i høsten 2022. Ukrainerne iverksatte da to motoffensiver og tok tilbake byene Kharkiv og Kherson. Gjennom vinteren 2022-2023 brukte begge parter tiden på forberedelser til det som skulle komme våren og sommeren året etter. Russerne bygde omfattende forsvarsverker langs hele fronten som skulle stanse ethvert forsøk på en ny ukrainsk motoffensiv. Når sommeren nærmet seg, var forventningene store til den kommende ukrainske motoffensiven. Vestlig materiell og opptrening av avdelinger i NATO-land skulle sikre ukrainernes suksess i den kommende offensiven. Likevel ble det ikke slik, og den ukrainske motoffensiven kulminerte uten å nå sine mål. Med bakgrunn i dette ønsket vi å finne ut av hvorfor. Problemstillingen ble dermed: Hvorfor feilet den ukrainske motoffensiven sommeren 2023?
Oppgaven er en kvalitativ casestudie som har sett på hendelsesforløpet til den ukrainske motoffensiven. Gjennom analyse av det empiriske grunnlaget sett i lys av relevante militærteoretiske begreper og prinsipper har oppgaven besvart problemstillingen ved å identifisere ulike årsaker som har bidratt til at offensiven mislyktes. Vi har kommet frem til at den ukrainske motoffensiven feilet som et resultat av en kombinasjon av ulike forhold. På ukrainsk side skyldes den mislykkede offensiven svikt i kommando og kontroll, som førte til manglende synkronisering i anvendelsen av feltfunksjonene, og dermed utilstrekkelig oppnåelse av taktisk samvirke. De gjennomførte også en taktikkendring underveis i operasjonen som førte til en høyere grad av taktisk samvirke, men gikk på bekostning av tempo og offensiven kulminerte. Det russiske forsvaret var godt organisert, og forsvart med sperringer av dimensjoner som overgikk hva russisk doktrine tilsier. I kombinasjon med å være utgruppert i dybde med gode muligheter for gjensidig støtte var den russiske anvendelsen av feltfunksjonene overlegen den ukrainske.
Gjennom analysen har oppgaven også kommet frem til lærdommer som kan være sentrale for det norske Forsvaret. Disse setter lys på 1) hvordan prinsipper alene ikke er tilstrekkelig, 2) at en ubunden reserve kan være avgjørende, og 3) at større operasjoner er krevende å lede. Analysen kan dermed gjennom både svaret på problemstillingen og lærdommene bidra til innfallsvinkler til videre forskning på området
En tilfellestudie av det amerikansk-ledede bidraget under Koreakrigen. Hvilke forskjeller er det mellom amerikansk forsvar av artilleri under Koreakrigen, og nåtidens norske håndbøker for defensive operasjoner og forsvar av artilleri?
Get PDFArtilleri har en sentral rolle i moderne krig. Det er en vesentlig ressurs som er i stand til å påføre store tap og vippe krigen i favør til den part som klarer å utnytte ildkraften best. Samtidig som artilleri er en kraftfull ressurs, er den sårbar. Lavere grad av mobilitet, stor signatur på slagfeltet og liten evne til egenbeskyttelse er karakteristikker som gjør artilleri til en våpenart som er avhengig av et godt organisert forsvar.
Denne oppgaven sammenligner hvordan amerikanerne forsvarte artilleriet sitt under Koreakrigen, opp mot hvordan norske håndbøker skisserer forsvar av artilleri. Tre tilfeller fra Koreakrigen drøftes opp mot teori hentet fra hovedsakelig håndboken i taktikk og håndbøker om artilleri. Resultatene av tilfellene var tapte menneskeliv og viktig materiell tatt over av nordkoreanerne eller ødelagt.
Funnene i oppgaven viser at det forskjeller i amerikanernes forsvar av artilleri og hvordan norske håndbøker beskriver et tilsvarende forsvar. Manglende bruk av prinsipper for forsvar og former for forsvar, har ved flere av tilfellene vist seg å være en medvirkende årsak til de amerikanske tapene. Gjentatte feil med tette formasjoner og statiske ildstillinger er beskrevet i oppgaven som faktorer for et stort nederlag i et av tilfellene. En medvirkende årsak til amerikanernes tap i starten av Koreakrigen, var at de dro inn i krigen med mye gammelt materiell og tauete skyts. Likevel belyser oppgaven hvordan amerikanske styrker kunne organisert forsvaret av artilleriavdelinger på en bedre måte, og sammenligner det med nåtidens norske håndbøker for artilleri
Military education in extended reality (XR): learning troublesome knowledge through immersive experiential application
Get PDFExtended reality (XR) applications for education are usually associated with motivation, engagement, knowledge and experiences that are difficult to achieve in the real world. One example of such knowledge in military education is the threat-based approach to protection of civilians in armed conflicts. The Norwegian Defence University College (NDUC) educates officers on the threat-based approach. This approach challenges conventional military practice, introducing new ways of thinking about what military forces can and cannot do to protect civilians from violence. Today, militaries are expected to protect civilians from perpetrators that target them as part of their warfare, expanding their responsibilities under International Humanitarian Law. This expansion of tasks represents “troublesome knowledge” for many military officers and demands a deeper understanding of the rationales and strategies driving perpetrators’ targeting of civilians. To overcome this pedagogical challenge, we developed an XR-supported educational program combining immersive experiences and pedagogical approaches, including combined 360°-videos and embodiment, dialogue with virtual humans and collaborative VR-landscapes to encourage immersive peer-to-peer learning. The results are encouraging, suggesting high levels of acceptance by learners of the threat-based concept, an effect on stimulating critical discussion and a positive reaction to XR-supported learning.Military education in extended reality (XR): learning troublesome knowledge through immersive experiential applicationpublishedVersio
Drone versus tjenestehund: Substitusjon eller komplementære kapabiliteter?
Get PDFDagens eksponentielle teknologiutvikling endrer omgivelsene våre i høy hastighet. Kunstig intelligens (KI) og maskinlæring åpner dører for utvikling av både ny og eksisterende teknologi. Om dette betyr at stadig mer intelligente og autonome maskiner kan overta for mennesker og dyr er et betimelig spørsmål. Bruk av hunder i militære operasjoner har en historie som strekker seg fra antikken til moderne tid. Hundens enestående luktesans, kombinert med evnen til å lære, har gjort den til en verdifulle verktøy i mange sammenhenger. Droner har også vært brukt i militære operasjoner i flere tiår, og plattformen har vist seg som et effektivt verktøy i militære operasjoner. Sivil satsning har akselerert utviklingen ytterligere, og droner ses på som banebrytende innovasjoner. En premissgiver for dette er KI og økt autonomi. Vil autonome droner være «det nye» som kan erstatte «det gamle»? Eller vil de være komplementære til en av naturens beste biologiske sensorer?
Denne oppgaven er en kvalitativ tilfellestudie som benytter redningsaksjonen etter kvikkleirskredet på Gjerdrum i 2020. Jeg undersøker bakenforliggende faktorer som kan forklare hvordan droner og tjenestehunder kan brukes. Gjennom tilfellestudien søker oppgaven å besvare problemstillingen: I hvilken grad kan droner erstatte militære tjenestehunder som sensorplattform? Oppgaven søker å peke på årsakssammenhengene mellom hvilke situasjoner droner og tjenestehunder egner seg i, med bakgrunn i deres styrker, svakheter og operative begrensninger.
Studien identifiserer tydelige forskjeller i hvordan droner og tjenestehunder presterer i ulike miljøer. Funnene indikerer at droner kan erstatte tjenestehunder i høyintensive og farlige situasjoner, samt på områder som kan overlates til automatisert deteksjon. KI og økt autonomi vil kunne forbedre dronenes funksjonalitet og gjøre dem mer anvendelige i andre sammenhenger. Likevel kan ikke droner erstatte tjenestehunders unike sensoriske evner. Studien konkluderer med at en kombinasjon av droner og militære tjenestehunder vil gi størst operativ effekt. Samtidig understrekes viktigheten av å balansere mellom høyteknologiske løsninger og lavteknologiske alternativer for å opprettholde operativ evne under varierte forhold. Tilfellestudier er tradisjonelt lite egnet for generalisering ut over det tilfellet som undersøkes. Likevel anses noen av funnene gjort her som til dels mulig å generalisere til andre tilfeller, herunder militære operasjoner
Investigation of the heat treatment of metal hydride powder for restoring the hydrogen capacity
Get PDFThe introduction of fuel cell technology in the new 212CD submarines has brought hydrogen storage in metal hydrides, a topic of interest. Metal hydride tanks are a promising solution for hydrogen storage, offering safer and more efficient alternatives to conventional methods such as high-pressure tanks or cryogenic storage. However, solid-state storage solutions are challenged with certain difficulties. During hydrogen absorption the metal hydride expands, causing stress on the container walls. Atomization of metal hydride alloys is a proposed solution, but during the atomization process, an oxide layer is formed, making it incapable of storing hydrogen effectively.
This bachelor thesis investigates the reactivation of atomized Hydralloy C5, a metal hydride alloy, through various heat treatment procedures. The goal is to restore its hydrogen storage capacity to approximately 1.8 wt.%. A quantitative and experimental approach was applied, using high-pressure treatments, vacuum heat treatments, and hydrogen purging treatments. Testing was performed using the SONJA II apparatus, and the results were further analyzed using Scanning Electron Microscopy (SEM) and particle size distribution (PSD) to observe material changes and detect surface contamination.
The results demonstrated that a hydrogen storage capacity of at least 1.29 wt.% was achieved after specific heat treatment procedures. This study highlights the potential of heat treatment processes to restore hydrogen absorption capabilities, in atomized metal hydride alloys. Furthermore, the possibility of increasing the relative hydrogen capacity of the powder to 1,67 wt.% by sieving smaller inactive particles, is demonstrated
Den siste hærlogistiker – En vurdering av nedleggelsen av hærlogistikk på Sjøkrigsskolen. Hvilke fordeler og ulemper treffer Forsvaret som følge av avskaffelsen av hærkvoten på Sjøkrigsskolens logistikklinje?
Get PDFI lys av dagens sikkerhetspolitiske situasjon, står Forsvaret overfor et økt behov for personell. Med ny langtidsplan for forsvarssektoren som bakteppe, fokuserer studien på organisasjonens planlagte vekst, og behovet for tilstrekkelig kompetanse. Sentralt i denne tematikken står logistikkoffiserer, som spiller en viktig rolle i organisasjonens drift og forvaltning av ressurser. Med utgangspunkt i dette, er det relevant å undersøke hvilke virkninger som kan treffe Forsvaret som følge av avskaffelsen av Hærens kvote på Sjøkrigsskolens logistikklinje. Gjennom dialog med logistikkoffiserer i Forsvaret, har oppgaven som målsetning å besvare følgende problemstilling:
Hvilke fordeler og ulemper treffer Forsvaret som følge av avskaffelsen av hærkvoten på Sjøkrigsskolens logistikklinje?
Forskningsresultatene viser at avskaffelsen har ført til både fordeler og ulemper for Forsvaret. Det synes å være en hårfin balanse mellom behovet for dyktige troppssjefer på den ene siden, og logistikkoffiserer med forvaltningskompetanse på den andre siden. Funnene indikerer at Hærens prioritering av flere troppssjefer, har gått på bekostning av personell med spesialisert kunnskap om logistikk. Samtidig er det en stor fordel at offiserene fra Krigsskolen er godt kvalifiserte til å bekle første stilling som troppssjef. Det er imidlertid nødvendig å supplere deres utdanning med tilleggsmoduler i logistikk, noe som populasjonen mener kan være motiverende for personellet – forutsatt at de er motivert for å jobbe med faget.
Funnene viser at begge utdanningslinjene er viktige for Forsvarets logistikkvirksomhet. Krigsskolens operative ledelsesutdannelse gir offiserene en mer praktisk tilnærming til logistikkfaget, mens offiserene fra Hærens kvote på Sjøkrigsskolen har en mer teoretisk og forvaltningsmessig utdanning. Funnene indikerer at dette er et stort behov for Forsvaret. Til tross for ulike seleksjonrater og innhold, er det klart at Forsvaret er avhengig av kompetanse fra begge utdanningsløp, da de gjensidig forsterker hverandre.
Oppsummert er det viktig å erkjenne at kommunikasjon er en nøkkelfaktor i vellykkede endringsprosesser. Forsvaret må kontinuerlig investere i utviklingen av både operativ og logistisk kompetanse, for å møte fremtidige utfordringer og sikre en helhetlig tilnærming til organisasjonens behov
