FHS Brage
Not a member yet
1956 research outputs found
Sort by
Development of a Framework for Education and Training within a Fighter Aircraft Community
publishedVersio
Time matters: A bronfenbrennerian view on teaching quality in police education during the COVID-19 pandemic
This study explores the temporal aspects of teaching quality as a practice [1] during the COVID-19 pandemic at the Norwegian Police University College (NPUC), utilizing Bronfenbrenner’s bioecological model with a focus on the Process-Person-Context-Time (PPCT) framework [2]. Conducted through 20 semi-structured qualitative interviews with police educators and their leaders at the Department of Post-Graduate Studies, this research investigates how different time perspectives influenced educational practices and perceptions of teaching quality during the pandemic. Central to our analysis is the recognition that the "COVID-19 pandemic period" is not a monolithic time frame but consists of varied phases, each affecting the practice and perception of teaching quality differently. Utilizing Bronfenbrenner’s time concept, we distinguish between micro-time (specific moments or interactions), meso-time (recurrent patterns over weeks or months), and macro-time (broader societal and historical periods). This nuanced temporal analysis reveals how educators' experiences and reflections on teaching quality evolved throughout the pandemic, influenced by personal, collegial, and societal dimensions of time. Micro-time is understood as specific moments or interactions in the lives of teachers and their leaders, situated before, during, or after specific teaching periods. Our findings highlight how immediate, unrefined responses characterized the initial phase (spring 2020) as educators rapidly adjusted to, for example, remote teaching. The meso-time perspective reflects shared experiences within the NPUC community of practice, capturing recurrent patterns over the early (spring 2020), mid (academic year 2020-2021), and late (post-2021) pandemic periods. During the mid-phase, educators leveraged early experiences to refine their approaches, supported by institutional efforts to share best practices and adapt to ongoing restrictions. The macro-time perspective encompasses the broader societal and historical context of the pandemic, recognizing the collective experience of being encapsulated in a societal period defined by COVID-19 and how this influenced the teaching quality discussions at the NPUC and affected the teaching itself. In sum, the individual participants in our study experienced the pandemic period in a particular manner based on their own situatedness related to the three levels of time (micro, meso, and macro). Our findings highlight the importance of understanding teaching quality as a dynamic practice deeply embedded within these temporal contexts. Educators’ abilities to negotiate and adapt their teaching strategies over time were influenced by their specific roles, the timing of their instructional responsibilities, and the evolving collective understanding of what constituted effective teaching under pandemic constraints. This study underscores the significance of a temporal perspective in analyzing teaching quality, advocating for a situated learning approach that recognizes the complex interplay of time at various levels. By examining these temporal dimensions, we contribute to a more comprehensive understanding of teaching quality as a practice, offering insights that are crucial for enhancing educational resilience in the face of future disruptions.Time matters: A bronfenbrennerian view on teaching quality in police education during the COVID-19 pandemicacceptedVersio
Sivil-militært samarbeid. Folkerettslige utfordringer ved bruk av sivile aktører.
Oppgavens tematikk omhandler Forsvarets bruk av sivile aktører sett i lys av et folkerettslig perspektiv. Bakgrunnen for oppgaven stammer fra en kollektiv undring i gruppen, om Forsvaret overvurderer mulighetene sivile aktører kan støtte oppunder krigsinnsatsen med. Spesielt med hensyn til Forsvarets tilsynelatende knappe logistikk ressurser. Gruppen har søkt å finne ut av hvordan krigens folkerett påvirker Forsvarets bruk av sivile i landoperasjoner. Dette er en omfattende tilnærming og oppgaven vil ikke søke å svare ut juridiske spørsmål knyttet til bruken av sivile, men heller belyse de eventuelle utfordringene som fremkommer ved anvendelsen av sivile aktører.
Oppgaven konkluderer med at flere styringsdokumenter og forsvarsfaglige doktriner belyser deler av de folkerettslige utfordringene knyttet til bruken av sivile aktører. Det er dog noen gråsoner som blir belyst i forsøk på å imøtekomme disse. Dette kan eksemplifiseres gjennom anvendelsen av sivile sjåfører, som står i fare for å miste sin beskyttelse, og Forsvarets bruk av sivil infrastruktur og objekter. Forsvarets bruk av sivil infrastruktur er ikke ulovlig ifølge krigens folkerett. I forlengelsen av dette, vil det å anvende infrastruktur kunne by på utfordringer knyttet til prinsippet om distinksjon. Videre kan dette medføre at sivile i større grad vil bli offer for virkning av angrep. Løsninger som fremkommer i NOU 2023:14, vil innebære en omgjørelse av sivile til lovlige stridende og vil kunne bidra til å løse problematikken knyttet til bruken av sivile enkeltpersoner.
Gruppen vil understreke nødvendigheten for videre samarbeid mellom Forsvaret og sivile aktører, for å sikre gode planforutsetninger og videre utvikling av konsepter for bruken av sivile helt ned på taktisk nivå. Problematikken rundt bruken av sivile synes å være identifisert på høyere nivå, men ikke utarbeidet godt nok ned til taktisk nivå
Hva påvirker den operative ytelsen til ledere i internasjonale operasjoner?
Temaet for denne studien er militær ledelse og operativ ytelse. Studien har til hensikt å undersøke hvilke faktorer som påvirker operativ ytelse hos militære ledere i det norske transportflybidraget Norwegian Tactical Airlift Detachment II (NORTAD II). Problemstillingen er som følger: Hvilke faktorer påvirket operativ ytelse hos lederne i NORTAD II? Problemstillingen undersøkes gjennom to temaer som har til hensikt å belyse hvilke faktorer som påvirker operativ ytelse hos avdelingslederne i NORTAD II og styrkesjefens betydning for operativ ytelse hos disse undergitte lederne. Denne studien bygger i hovedsak på litteratur fra fagområdene militær ledelse og arbeids og organisasjonspsykologien, med utvalgte perspektiver innenfor operativ psykologi og atferdspsykologien. Sentrale teoretiske begreper fra denne studien er motivasjon, arbeidsmiljø, forventninger og profesjonsidentitet.
Problemstillingen og temaene utforskes ved bruk av casedesign i en kvalitativ tversnittundersøkelse. Individuelle dybdeintervju med fem avdelingsledere i NORTAD II, danner det empiriske datagrunnlaget i studien. Behandlingen av data ble gjort manuelt gjennom en fenomenologisk analyseprosess.
Resultatene fra studien viser at avdelingslederne peker på motivasjon, arbeidsarenaen, hjemmearenaen, forventninger og profesjonsidentitet som hovedfaktorer for ytelse. Innenfor motivasjon trekker lederne frem tilhørighet, kompetanse og tilbakemeldinger, mens på arbeidsarenaen pekes det på sosiale relasjoner og ytre miljømessige belastninger som betydningsfulle faktorer for ytelsen. Forventninger og profesjonsidentitet uttrykt langs dimensjonene idealisme og profesjonalisme er også forhold som later til å påvirke motivasjon og ytelse i positiv retning.
Lederne beskriver styrkesjefens atferd som både oppgave- og relasjonsorientert, men med vekt på et mer relasjonsorientert atferdsmønster. Det vises imidlertid ikke et entydig bilde av sjefens påvirkning på lederne. Hos de fleste av dem har styrkesjefens atferd og personlighetstrekk positiv innflytelse på motivasjon og ytelse, mens for andre har styrkesjef mindre betydning. Studien viser i så måte at en rekke faktorer, sammen eller hver for seg, har positiv innvirkning på ytelsen, men antyder også at styrkesjef har noe mindre innflytelse på jobbprestasjon overfor noen ledere i detasjementet enn andre faktorer i studien
Ringvirkninger av OMT og URE. Samsvarer command-team instruksens ansvars- og oppgavefordeling med offiserens fagkompetanse etter OMT og URE?
Forsvaret har det siste tiåret gjennomgått betydelige organisatoriske endringer, hvorav implementeringen av OMT og URE er de to største. Dette har vært av betydning for alt av forsvarspersonell. Implementeringen av OMT har blant annet medført opprettelsen av to individuelle karrieresøyler, OF og OR. Samt opprettelsen av et commandteam, som nå er ansvarlig for ledelse på tropp- til og med bataljonsnivå. URE har kortet ned på tiden det tar fra en person får opp øynene for videre utdanning i Forsvaret til han er ferdig utdannet, ved å tillate rekruttering fra videregåendeskole til de respektive offisersutdanningene i Forsvaret. Som med mye annet i Forsvaret, har disse organisatoriske endringene vært gjenstand for het diskusjon og forskning. Denne oppgaven søker å bygge videre på denne diskusjonen, mer konkret i hvilken grad utdanningen av offiserer ved Krigsskolen gjenspeiler commandteam instruksens ansvar og oppgavefordeling.
Denne oppgavens problemstilling er «Hvordan samsvarer commandteam instruksens ansvars og oppgavefordeling med troppssjefens fagkompetanse etter OMT og URE?». Det teoretiske rammeverket tar for seg organisasjonsteori, kunnskapsledelse og en begrepsavklaringene av ledelsesmekanismene styring og ledelse. Ved å sette dette opp mot tidligere karriere- og tjenesteplaner, commandteam instruksen samt tidligere studier, indikerer dette at dagens troppssjef har manglende faglig forståelse. Grunnet manglende faglig forståelse vil commandteamet gå over i en uformell normativ struktur, som avviker fra den normative strukturen. Herunder en hierarkisk organisatorisk variant i favør troppssersjant. Dette resulterer i et tydelig skille mellom ansvar- og oppgavefordelingen mellom OR og OF, dog er ikke denne fordelingen i tråd med commandteam instruksen. Resultatene i oppgaven viser til at troppssersjanten er troppens uformelle utøvende leder, og har makt til å ta beslutninger. Troppssjefen sitter igjen med styringsrettede oppgaver som ikke krever inngående faglig kompetanse for å løse. Dette fører til liten grad av sparring og forhandlinger innad i commandteamet, og med det mindre grad av synergi.
Troppssjefens rolle i commandteamet på dagens ordning strider altså imot instruksens gitte ansvar- og oppgavefordeling, grunnet manglende faglig forståelse. Studien vil derfor hevde at en revidering av dagens commandteam instruks kan være seg nødvendig, samt en bredere forståelse for hvor hvordan dagens offiser skal tilegne seg nødvendig faglig kompetanse for å imøtekomme dagens krav
Heimevernet og territorielle operasjoner: Forhold som hemmer og fremmer samarbeid internt i landmakten
Forsvarskommisjonen av 2021 slår fast at «Heimevernets styrke og fortrinn er volum og en unik kombinasjon av sivil og militær kompetanse. HV kan operere mange steder samtidig og forsterke effekten til andre militære eller sivile operasjoner til lav kostnad». Videre slås det fast at den konseptuelle tenkningen i Forsvaret for å utnytte HVs fortrinn er umoden og må forbedres (NOU 2023:14, 2023, s. 193).
Denne masteroppgaven utforsker samarbeidet internt i landmakten, med fokus på forhold som hemmer og fremmer samarbeidet mellom Hæren og HV.
Det empiriske grunnlaget for denne oppgaven er samlet inn gjennom kvalitative dybdeintervjuer. Analysen bygger på et teoretisk rammeverk som fokuserer på organisasjonsteori, premisser for samarbeid mellom organisasjoner, og barrierer som hindrer samarbeid.
Funnene indikerer en opplevd uklar arbeidsdeling mellom Hæren og HV, med gråsoner knyttet til forståelse av roller, ansvar og myndighet som omhandler utøvelse av territorielt ansvar. Det er også en opplevd uklar arbeidsdeling innenfor fagområdet sivilt-militært samarbeid. Et annet funn er mangel på kompetanse om HV blant offiserer i landmakten. Et tredje funn er at ulike kulturer fører til ulik oppfatning av hva en kvalitativ god militær avdeling er. Funnene antyder både formelle og uformelle barrierer som hemmer samarbeidet mellom Hæren og HV, spesielt knyttet til samarbeidet om god flyt av hæroffiserer i hele landmakten.
Studien viser noen mulighetsrom som kan forbedre samarbeidet internt i landmakten. Disse er en mer tydelig arbeidsdeling gjennom en oppdatert Forsvarets doktrine for landoperasjoner (FDLO), en oppdatert felles karriere- og tjenesteplan for hæroffiserer som inneholder stillinger i hele landmakten, samt innføring av kompetanse om HV og territorielle operasjoner ved alle nivådannende utdanninger i Hæren.
Studien har funnet indikasjoner på forhold som muligens begrenser samarbeidet internt i landmakten. Disse presenteres som forslag til videre forskning
Rett Fra Videregående. Lederadferd Hos Troppssjefer Uten Tidligere Militær Erfaring.
Denne bacheloroppgaven belyser lederadferd hos troppssjefer i hæren uten militær erfaring før Krigsskolen. Oppgaven skrives på bakgrunn av en utdanningsreform som har gjort det mulig å søke opptak til offisersutdanning i Forsvaret uten tidligere militær bakgrunn. Oppgaven besvarer problemstillingen: Med bakgrunn i balansert lederadferd, hva kjennetegner lederadferden hos troppssjefer uten tidligere militær erfaring før Krigsskolen?
Oppgaven begynner med redegjørelse av relevant ledelsesteori og tar utgangspunkt i Forsvarets Grunnsyn på Ledelse (2020) ettersom at FGL skal være veiledende for alle ledere i Forsvaret. Balansert lederadferd handler om å tilpasse lederadferden etter hva som er best egnet for den enkelte situasjon og menneske. Fra teorien utledes det to forskningsspørsmål denne studien tar sikte på å besvare. Disse har vært styrende for valg av forskningsmetode og respondenter. Vi har gjennom kvalitative individuelle intervjuer av aktuelle troppssjefer og tilhørende underordnede kartlagt opplevd lederadferd hos et avgrenset utvalg. Studiens utvalg er ikke bredt nok til å generalisere lederadferd for alle troppssjefer uten militær erfaring, men resultatene kan eksemplifisere lederadferd hos utvalget. Funnene fra intervjuene presenteres i oppgaven som tendenser, inndelt i tre kategorier: oppgave-, utvikling-, og relasjonsorientert lederadferd. Med disse tendensene drøftet mot det teoretiske rammeverket har vi kommet frem til følgende svar på problemstillingen: Med utgangspunkt i balansert lederadferd, så kjennetegnes lederadferden hos troppssjefer uten tidligere militær erfaring før Krigsskolen av at relasjonsorientert lederadferd i større grad kommer til syne enn utviklingsorientert, - og oppgaveorientert lederadferd. Det presiseres at resultatet kun eksemplifiserer lederadferden.
Vi anbefaler videre studier av lederadferd hos denne gruppen. I tiden fremover vil det totale antallet troppssjefer uten erfaring før Krigsskolen øke, og med det følger potensialet for større og bredere undersøkelser rundt samme tema. Svarene vil kunne øke den enkeltes bevissthet rundt egen lederadferd, samt bidra til å utvikle lederutviklingsprogrammer
High North deterrence
• It is arguably of strategic interest for Norway and Finland that their strategic posture in the High North is coherent.
• Norway and Finland should be able to influence NATO’s posture in the region to adhere with theirs.
• Today, Norway aims to modulate national and allied presence in the Arctic in a balancing act between deterrence and reasurance.
• Finland aims to strengthen its existing deterrent posture in the High North with NATO assets
Fremtidens luftvern. Simulering av laservåpen mot kjente lufttrusler i norske maritime forhold
Denne oppgaven undersøker effektiviteten av eksisterende laservåpen mot kjente
lufttrusler, med utgangspunkt i problemstillingen: Fungerer dagens utgangseffekter for
laservåpen effektivt på tvers av trusler og siktforhold? Kan enkle modeller for simulering
av våpenvirkning sett i lys av meteorologisk data si noe om laservåpen i en norsk maritim
kontekst?
Våpenteknologien, som tilbyr lav kostnad per engasjement, høy presisjon og skalerbar
effekt, representerer en mulig fremtidig kapasitet for å håndtere et stadig mer komplekst
trusselbilde. Den økende kompleksiteten i trusselbildet gjør det relevant å vurdere
laservåpen, også for nye fartøy i sjøforsvaret. Oppgaven søker å gi et utgangspunkt for
dette ved å se laservåpen i lys av norske maritime forhold.
Simuleringene i oppgaven er basert på teoretiske og empiriske modeller som kombinerer
laserens fysikk og atmosfæriske innvirkninger. For å konkretisere analysen er det basert
på dokumentert testing og skalerbar utgangseffekt, valgt et konkret laservåpen som
utgangspunkt. Våpenvirkningen er simulert mot patruljerende stridshoder og subsoniske
kryssermissiler, som i lys av pågående konflikter er ansett som relevante trusler, også for
Sjøforsvaret. For vurdering av atmosfærisk effekt er det hentet data fra værstasjoner langs
norskekysten og Barentshavet.
Resultatene viser at laservåpen under gode siktforhold kan bekjempe både patruljerende
stridshoder og subsoniske kryssermissiler. Effektiviteten reduseres imidlertid betydelig
ved ugunstige atmosfæriske forhold. Analysen fremhever at patruljerende stridshoder
med lavere hastighet og robusthet er lettere mål enn raskere og mer robuste
kryssermissiler. I norsk maritim kontekst er det spesielt på Bjørnøya hvor laservåpen viser
en begrenset effekt. Samtidig viser analyser av værforhold langs kysten av fastlandet
betydelig bedre resultater.
Oppgaven konkluderer med at laservåpen kan representere en nyttig, men noe begrenset
kapasitet i norsk maritim kontekst
Sjømakt i Svartehavet – Corbett og Mahan i krigen i Ukraina
I Svartehavet utkjempes det en asymmetrisk krig mellom den russiske svartehavsflåten og et Ukraina uten et tradisjonelt sjøforsvar. Vi har sett et skifte fra bruken av konvensjonelle krigsskip til innovasjon, autonome krigsmidler og langtrekkende ild for å oppnå sjøkrigens formål. Oppgaven analyserer sjøkrigen i Svartehavet og sammenligner den med de klassiske sjømaktsteoriene til Alfred T. Mahan og Julian S. Corbett.
Teoriene som drøftes i oppgaven ble utgitt i 1890 og 1911, og er omtalt som noen av de viktigste verkene innen klassisk sjømaktsteori. Selv om de var skrevet i en annen tid, skulle teoriene likevel være universelle. De drøfter sentrale begreper som sjøherredømme, blokade og maritime kommunikasjonslinjer, som er høyst relevant i Svartehavet i dag.
Situasjonen i Svartehavet blir redegjort for ved å vurdere geostrategiske aspekt ved Svartehavet som arena for sjøkrig, hendelsesforløpet, sjømilitært styrkeforhold og operasjons-mønster til partene.
Oppgaven fremhever også den økonomiske betydningen av sjøkrigen. Russlands blokade av ukrainsk korneksport har hatt store økonomiske konsekvenser for Ukraina. For å for-svare sine kommunikasjonslinjer, har Ukraina benyttet ny teknologi, som ubemannede overflatefartøyer (USV), for å gjennomføre koordinerte angrep med minimal risiko. Dette har vært med på å nekte russisk sjøherredømme i Svartehavet.
Analysen viser at hverken Mahan eller Corbett sine teorier, fullt ut, forklarer sjøkrigen i Svartehavet. Ukraina klarer å utføre maritime operasjoner uten en konvensjonell flåte, noe som utfordrer teorienes fokus på flåten som sjøkrigens viktigste virkemiddel. Russ-lands overlegne svartehavsflåte har ikke sikret sjøherredømme, noe som utfordrer Mahans teori om at en overlegen flåte er avgjørende for kontroll til sjøs. Sjøkrigen i Svarte-havet inneholder unike elementer som utfordrer tradisjonell sjømaktsteori, og viser behovet for å tilpasse disse teoriene til moderne kontekster.
Konklusjonen er at sjøkrigen i Svartehavet gir verdifulle innsikter i sjømakt, men også viser begrensningene ved klassiske teorier i møte med moderne krigføring