FHS Brage
Not a member yet
1956 research outputs found
Sort by
Er den sivil-militære helseberedskapen forberedt til en NATO-artikkel 5 operasjon?
Get PDFDenne oppgaven har undersøkt hvordan den sivil-militære helseberedskapen er forberedt til å håndtere masseskader i en krig i Norge, eller i våre nærområder. Ved bruk av en kvalitativ metode har oppgaven studert dokumenter for å beskrive et avhengighetsforhold mellom saniteten i Forsvaret og helse og -omsorgsektor i rammen av totalforsvaret.
Oppgaven har beskrevet totalforsvararet som et konsept bestående av regelverk, prosedyre og forhåndsplanlegging som muliggjorde mobilisering av samfunnets totale ressurser til forsvaret av Norge, og beskyttelsen av befolkningen. Å hvordan totalforsvaret var en forutsetning for den sivil-militære helseberedskapen under den kalde krigen. Dette fordi totalforsvaret fremskaffet både kapasitet og kapabiliteter som de to sektorene ikke hadde selv. Et godt eksempel på dette er hospitalskip. Selv i rammen av totalforsvaret ville den sivil-militære helseberedskapen utfordres med å håndtere masseskader i en artikkel 5-operasjon. Spesielt i Nord-Norge ville dette være en ekstremt krevende oppgave.
Etter Sovjetunionens oppløsning endret ikke totalforsvaret kjerneoppgaver. Men oppgaven skiftet fra å skulle mobilisere til å understøtte Forsvaret i krig til å også kunne støtte samfunnet i den daglige beredskapen. Nå også regulert i strategiske avtaler med kommersielle aktører for daglig understøttelse og bistandsinstrukser for fredstidshendelser. Saniteten i Forsvaret hadde i denne perioden lite å bidra med, og fokuserte primært på sine oppgaver uten noe tett samarbeid med helse- og omsorgsektoren. Traumekonseptet med et helsevesen bestod, og hadde sin relevans opp mot spesielt Forsvarets operasjoner i utlandet. Øving var i liten grad rettet mot oppgavene i krig, men handlet om krisehåndtering ved ulykker og katastrofer. Selv om tanken om ett helsevesen bestod, var dette ikke et helsevesen for krig.
Oppgaven har videre beskrevet hvordan et sterkt sektorprinsipp plasserer ansvaret for beredskapen og krisehåndtering på den sektoren som har ansvaret for oppgaven i det daglige. Det betyr at det konstitusjonelle ansvaret er delegert fra regjeringen til Helse -og omsorgsdepartementet, med en påfølgende planplikt ned til det enkelte helseforetakene. Forsvaret på sin side har et ansvar for å ha en sanitetsplan for sine avdelinger som er koordinert med helse -og omsorgsektoren.
Gjennom å undersøke tre fredstidkriser beskriver oppgaven fordeler og ulemper med sektorprinsippet sterke rolle i beredskapsarbeidet. Funn i analysen kan tyde på at det er en V manglende felles forståelse mellom sektorene, og mellom de ulike ledelsesnivåene. Dette medfører at sektorene har ulike prioriteringer. Dette gjør det utfordrende å ha en helhetlig tilnærming til beredskapsarbeidet.
Siste del av oppgaven beskriver hvordan en pilot for sivil-militært helseberedskapssamarbeid mellom Helse Nord regionale helseforetak og Hæren kan bidra til en bedre sivil-militær helseberedskap. Å hvordan dette kan ha en positiv effekt på den sivil-militære helseberedskapen, også utover det regionale og taktiske nivået
Etiske troppssjefer i strid. Lærer kadetter ved Krigsskolen å håndtere moralske dilemmaer i strid?
Get PDFI dagens utvidende krigsbilde, er det stadig flere dimensjoner å forholde seg til (Forsvaret, 2021, s. 6). Det etiske perspektivet ved krig er blant disse dimensjonene, og er en del som blir vanskeligere å vurdere. Like fullt stiller Forsvaret krav til at norske offiserer skal være i stand til å møte etiske og juridiske dilemmaer under oppdragsløsning og i en eventuell krig. Utdanningen ved Krigsskolen skal gi kadettene verktøyene de trenger for å møte disse på en god måte (Forsvaret, 2023). Denne oppgaven undersøker hvorvidt utdanningen ved Krigsskolen Operativ Linje gir kadettene tilstrekkelige kunnskap til å håndtere moralske dilemmaer i strid.
I oppgaven redegjøres det for teoretiske perspektiver om kunnskap og læring, og hvilke elementer som må være til stede for å skape læring. Deretter beskrives teori om etikk, moral og krig for å presentere hva som kreves av en offiser og hva kadettene må lære. I lys av dette er det gjennomført en dokumentanalyse av læringsutbytter og aktiviteter tilhørende bachelorstudiet “Bachelor i militær ledelse og landmakt” i den hensikt å undersøke hvordan Krigsskolen går frem for å utdanne kadettene innenfor etikk og moral. Analysen og drøftingen viser at Krigsskolen i noen grad gir kadettene etisk og moralsk opplæring, men, basert på teoriens presentasjon om læring og kunnskap, kommer det frem at det ikke utdannes tilstrekkelig for å oppnå læring. Mangel på kobling mellom det teoretiske grunnlaget og de påfølgende praksisarenaene gjør at teorien ikke blir omformet til de praktiske ferdigheter og kompetansen som er sett nødvendig for å håndtere de mulige moralske dilemmaer kadettene kan møte i strid.
Basert på funnene og drøftingen viser vi til behovet for å forske mer på hvilke metoder som egner seg best til etisk læring og utviklingen av moralsk kompetanse. Vi peker også på behovet for videre forskning på moralske skader og hvordan både forebygge og behandle det best mulig
Pedagogisk forståelse i Forsvaret. Hvordan kommer pedagogisk forståelse til uttrykk i Forsvarets dokumenter for utdanning?
Get PDFHensikten med denne studien er å belyse i hvilken grad det eksisterer likheter og ulikheter mellom dokumentene Forsvarets pedagogiske grunnsyn, UD 3-2 og Forsvarets rekruttutdanning, når det gjelder dokumentenes pedagogiske tilnærming. Pedagogisk tilnærming er avgrenset til å gjelde de tre temaene læringsforståelse, elevforståelse og didaktikk. Dette sees opp mot troppssjefens rolle som underviser og tilrettelegger for læring. Dokumentene har til hensikt å støtte troppssjefen til å planlegge og gjennomføre utdanning. At dokumentene samsvarer er sentralt for at utøvelsen av pedagogikk skjer i samråd med Forsvarets holdninger og verdier. For å diskutere temaet har vi valgt læringsteori, didaktiske perspektiver og teori knyttet til profesjonsutøvelse.
Studien er gjennomført som en kvalitativ dokumentanalyse, der sentrale temaer knyttet til pedagogikk og utdanning er blitt belyst. Dette har bidratt til å skape en forståelse for innholdet i grunnlagsdokumentene, og muligheten for å analysere de i utvalgte pedagogiske perspektiv. Hvert enkelt grunnlagsdokument er analysert individuelt, deretter drøftes funnene fra analysen komparativt på tvers av dokumentene.
Studien viser at grunnlagsdokumentene har en ulik pedagogisk forankring når det gjelder læringsforståelse, elevforståelse og didaktikk. Disse funnene drøftes opp mot betydning og konsekvenser de har for rollen som troppssjef i tilrettelegging av undervisning. Studien viser at ulikheten i dokumentene stiller krav til troppssjefens didaktiske kompetanse og profesjonalitet. Dette utfordrer Forsvarets pedagogiske virksomhet og kan skape uenighet i hvordan utdanning struktureres og gjennomføres. Våre funn viser behov for å ta en grunnleggende diskusjon knyttet til Forsvarets ontologiske og epistemologiske forståelser av utdanning
Arbeidsrelatert stress i Sjøforsvarets landorganisasjon
Get PDFTemaet for denne undersøkelsen er arbeidsrelatert stress i Sjøforsvarets landorganisasjon. Mer konkret tar oppgaven sikte på å undersøke i hvilken grad de ansatte ved Nasjonalt sjøoperasjonssenter (NSS), som er en del av Sjøforsvarets landorganisasjon, opplever arbeidsrelatert stress som et problem, og hvordan arbeidsrelatert stress oppleves håndtert i organisasjonen. For å samle inn data har jeg gjennomført åtte semistrukturerte, individuelle dybdeintervju med seks medarbeidere og to ledere i NSS. Respondentene har gitt informasjon om sine opplevelser knyttet til arbeidsrelatert stress i organisasjonen. Svarene er videre transkribert, og funnene er kategorisert med utgangspunkt i risiko- og beskyttelsesfaktorer som er identifisert i forskningslitteraturen. Videre er funnene søkt sammenlignet med Forsvarets medarbeiderundersøkelses (FMU) rapport om NSS fra 2023, som tar for seg opplevelsen av psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøforhold. Oppgaven tar så for seg hvilke tiltak lederne har gjennomført for å minimere opplevelsen av arbeidsrelatert stress, og avslutter med å drøfte mulige tiltak som kan bøte på utfordringen.
Undersøkelsen viser at respondentene i noen grad opplever arbeidsrelatert stress i NSS. De største risikofaktorene ser ut til å være arbeid med korte svarfrister og en ubalanse mellom arbeids- og familieliv (arbeid-familie-ubalanse). Respondentene opplever imidlertid at typiske beskyttelsesfaktorer som autonomi og støtte fra kolleger og nærmeste leder, motvirker utfordringen med arbeidsrelatert stress. Lederne har gjennomført flere tiltak for å bøte på problemet. Stor grad av autonomi i arbeidet, medbestemmelse ved utvidet arbeidstid, og informasjonsseanse med marinepsykolog trekkes frem som de mest effektive tiltakene.
Oppgaven konkluderer med at arbeidsrelatert stress ikke oppleves som et stort problem i NSS, men at utfordringen er blitt større de siste årene. Både respondentene og FMUs rapport om NSS sier at arbeidsoppgavene har økt i antall og omfang. Ressursene for å løse disse er ikke tilstrekkelige, noe som bidrar til høyt arbeidstempo, lange arbeidsuker og arbeid-familie-ubalanse. Over tid oppleves dette i noen grad som et problem.
I oppgaven drøftes flere mulige tiltak som kan forebygge og redusere problemet med arbeidsrelatert stress. Planlagte friperioder, styrking av det sosiale arbeidsmiljøet, informasjon om stress samt fysisk og mental trening trekkes frem som gjennomførbare og potensielt effektive tiltak
Veiledning og mestringstro. Hvordan kan veiledning fra troppssjef påvirke mestringstroen hos lagførere.
Get PDFDenne oppgavens tema er veiledning og mestringstro. Oppgaven har til hensikt å hjelpe troppssjefer og andre ledere som benytter veiledning som verktøy i sin hverdag. Veiledning er et viktig verktøy for ledere på lavt nivå som har personellansvar. Problemstillingen oppgaven tar for seg er følgende: Hvordan kan veiledning fra troppssjef påvirke mestringstroen hos lagførere? Problemstillingen besvares i form av en kvalitativ litteraturstudie av blant annet sentrale norske teoretikere som omtaler veiledning og Banduras teori om mestringstro.
Veiledning kan skje på flere områder. De mest sentrale områdene for veiledning for en troppssjef er yrkesfaglig veiledning og personlig veiledning. Videre kan det benyttes ulike metoder for veiledning. De mest relevante metodene er gestaltveiledning og handlings- og refleksjonsorientert veiledning. Mestringstro kan påvirkes ved hjelp av fire faktorer: Mestringserfaring, verbal overtalelse, vikarierende erfaring og fysiologiske tilstander.
Veiledning vil kunne påvirke en lagførers mestringstro, men er ingen universalløsning. Ved dårlige mestringserfaringer hos lagføreren vil ikke verbal overtalelse alene kunne øke mestringstroen. Handlings- og refleksjonsorientert veiledning er et godt verktøy for å få lagføreren til å bearbeide opplevelsene og følelsene hun gjorde seg. I Forsvaret brukes denne metoden i form av after action review (AAR). Det mest effektive tiltaket for å øke mestringstro er å gi lagføreren en positiv mestringserfaring. Veiledning alene vil ikke føre til dette, men det kan være et godt verktøy på veien mot å øke lagførerens mestringstro
Den robuste offiseren. En evaluering av Krigsskolens evne til å forberede kadetter på møtet med krigens mentale og fysiske prøvelser.
Get PDFDenne oppgaven har til hensikt å undersøke i hvilken grad Krigsskolen forbereder kadetter på møtet med krigens krav som troppssjef etter tre år ved Hærens Krigsskole. Rapportene fra krigen i Ukraina gir et verdifullt innblikk i hvordan moderne krigføring mellom to nasjonale aktører utspiller seg, og hvilke krav morgendagens krig vil stille til fremtidens troppssjefer. Hærens våpenskoles rapport (HVS, 2023) går langt i å bekrefte at den norske doktrinelle forståelsen av krig, bestående av kaos, usikkerhet og friksjon fortsatt er gyldig. På morgendagens slagmark vil vi stå overfor en fiende som vil søke å ta vårt liv med alle midler tilgjengelig, og der belastningene vil komme hardt og til ukjent tid (Ytterbøl, 2019). Det er i dette miljøet troppssjefen skal utøve sin primærrolle - å lede i strid.
Gjennom teoretiske perspektiver på krigens krav, robusthet og læring blir oppgavens teorigrunnlag fremstilt. Robusthet betegnes i Forsvarets grunnsyn på ledelse (FGL) (2020) som en grunnleggende forutsetning for effektiv militær ledelse. Dermed er et premiss for troppssjefen at robusthet er lært og utviklet i stor nok grad til å møte stridsfeltet påkjenninger. Videre kartlegges kadettenes oppfatning av egen robusthet ved at empiriske data innhentes gjennom en spørreundersøkelse. I tillegg blir Krigsskolens læringsutbytter analysert, da disse sier noe om hva kadettene skal besitte av kunnskaper og ferdigheter ved endt utdanning.
Oppgavens resultater og drøfting hentyder først og fremst at den moderne slagmarken stiller høye robusthetskrav til troppssjefen. Videre avdekkes det at læringsutbyttene har endret seg drastisk på kort tid, og at de ikke reflekterer de krav som slagmarken stiller til troppssjefens robusthet. I tillegg fremkommer det at kadettene ikke føler seg tilstrekkelig robuste, noe som antyder at Krigsskolen har forbedringspotensiale når det kommer til utvikling og læring av robusthet.
Med bakgrunn i Kolbs (1984) læringsteori peker oppgaven på at Krigsskolen tilbyr for få, og for lite realistiske arenaer der robusthetsutvikling er hovedhensikten. Dette utgjør hovedgrunnen til oppgavens konklusjon som er at Krigsskolen ikke lykkes i å utdanne offiserer som er tilstrekkelig robuste til å møte kravene som stilles til en troppssjef i krig
Slaget ved Sedan. XIX. Panzerkorps' bruk av kombinerte effekter.
Get PDFI denne oppgaven er det blitt sett på og drøftet Leonhards combined arms theory opp mot slaget ved Sedan i 1940. Oppgaven har tatt for seg om man kan gjenkjenne det som beskrives i teorien om combined arms opp mot det tyskerne gjorde under angrepet mot Sedan. Vi har valgt slaget ved Sedan fordi slaget viser en enorm kraftsamling og sammensatt bruk av våpenarter for å bryte gjennom de franske linjene. Vi kan se at elementer fra Leonhards teori om combined arms kommer frem under tyskernes angrep.
I drøftingen kommer det frem at man kan se flere likheter mellom tyskernes bruk av ulike våpenarter og det Leonhard beskriver i sin teori. Og at dette i noen grad kan være med på å forklare den tyske seieren i Sedan. Samtidig viser den at det er ganske mange andre faktorer som var med å avgjøre utfallet av slaget. Kraftsamling, god ledelse, organisering og høy treningsstandard hos tyskerne. Samt lav moral, panikk og forvirring blant franskmennene er også faktorer som påvirket utfallet av slaget. Altså er ikke combined arms den eneste forklaringen på, men sammensatt bruk av ulike våpensystemer er en av faktorene som kan forklare tysk suksess og seier i Sedan
Defensive cyberoperasjoner: Forholdet mellom taktisk og operasjonelt nivå
Get PDFI moderne krigføring er avhengigheten av cyberdomenet stadig mer fremtredende. Både ledelse, kampsystemer og samvirke må fungere, og alle har avhengigheter av et utfordret cyberdomene. Cyberdomenet er for mange fortsatt abstrakt og lite håndgripelig. Selv etter NATOs anerkjennelse som et krigføringsdomene, noe som sidestilte cyberdomenet med land-, sjø-, luft- og romdomenet, hersker det fremdeles mye usikkerhet rundt hvordan krigføring i cyberdomenet skal og bør utøves. Defensive cyberoperasjoner handler ikke kun om å beskytte teknologi, men er tiltak og aktiviteter som skal sikre og forsvare en militær sjefs handlefrihet. Avhengigheter av cyberdomenet innebærer at militære sjefer sine mulighet til å utøve militær kommando, kontroll og kommunikasjon avhenger av effektive defensive cyberoperasjoner.
Denne masteroppgaven utforsker forholdet mellom taktisk og operasjonelt nivå i Forsvaret innen defensive cyberoperasjoner. Gjennom å anvende en kvalitativ forskningsmetode som kombinerer aksjonsforskning og semistrukturerte intervjuer med aktører på taktisk og operasjonelt nivå, utforsker oppgaven hvordan aktørenes mentale modeller påvirker forholdet, og hvordan doktrine kan bidra til en felles tilnærming til defensive cyberoperasjoner som en del av fellesoperasjoner. Analysen bygger på et teoretisk rammeverk som ser cyberdomenet som en innovasjon, og kombinerer militær innovasjonsteori og spredningsteori med teori om mentale modeller. Dette rammeverket bidrar til en forståelse av hvordan aktørene opplever utfordringer i planlegging og gjennomføring av defensive cyberoperasjoner, samt har en forklaringskraft for hvorfor forholdet mellom taktisk og operasjonelt nivå oppleves som uavklart.
Funnene indikerer at aktørene har ulike forståelser av domenet. Det er fortsatt mye usikkerhet knyttet til cyberdomenet, ikke bare i begreper, men også roller ansvar og myndighet. Militære innovasjoner møter motstand i den militære organisasjonens byråkratiske natur, at cyberdomenet oppleves som abstrakt og komplekst er faktorer som bidrar til at spredning av innovasjonen går tregt. Mangelfulle doktriner og manglende operasjonalisering av eksisterende doktriner bidrar til utvikling av ulike mentale modeller på taktisk og operasjonelt nivå. Aktørenes divergerende mentale modeller, og lave bevissthet knyttet til disse, hemmer kommunikasjonen mellom taktisk og operasjonelt nivå. Alle vil det samme, men veien dit ser ulik ut. For Forsvarets evne til å planlegge og gjennomføre effektive defensive cyberoperasjoner er en omforent forståelse, åpenhet og kommunikasjon en nøkkel til suksess. At aktørene er gitt den samme ønskede sluttilstanden, er ikke nødvendigvis det som bidrar til den mest effektive veien til målet
Lederskap på troppsnivå. Hvordan kan effektivt lederskap fremmes i command-teamet?
Get PDFDenne oppgaven undersøker hvordan effektivt lederskap kan fremmes i command-team på troppsnivå. Dette tema er svært relevant for oss kadetter, som skal ut i hæren og jobbe som troppssjefer innad i slike team. Under vår tid på krigsskolen har vi blitt eksponert for mye interessant ledelsesteori og deltatt på mange arenaer der vi har fått testet vårt lederskap i praksis. Vi har derimot identifiserte at vi har hatt lite input om lederskapet innad i et command-team. Ettersom at det er et mindre utvalg teori på selve ledelsen i et command team, valgte vi å benytte oss av en kvalitativ metode, med bruk av dybdeintervjuer. Vi har intervjuet tre troppssjefer og en troppssersjant fra ulike avdelinger i hæren, for å besvare problemstillingen; «Hvordan opplever troppsledelsen at effektivt lederskap fremmes i command-teamet med vekt på faktorene samhold og dynamikk?».
Resultatene fra dybdeintervjuene i kombinasjon med egne erfaringer og i lys av teori viser at en balansert lederatferd, der man evner å benytte ulike påvirkningsfaktorer er mest effektivt for troppsledelsen. Et godt samhold med motparten i command-teamet, samt troppen, er en essensiell faktor å ha på plass for at en balansert lederatferd vil fremme effektivt lederskap. Undersøkelsen fant også at god kommunikasjonsevne er en forutsetning for å lede effektivt og fremme samarbeidet med motparten. Vi identifiserte i tillegg at begge parter må ha en viss faglig dyktighet for å få en balansert ansvarsfordeling. En god ansvarsfordeling mellom troppssjef og troppssersjant legger et godt grunnlag for effektivt lederskap, og godt samhold og god kommunikasjon er avgjørende faktorer for å oppnå dette