FHS Brage
Not a member yet
1956 research outputs found
Sort by
Kostnadsavvik i forsvarssektorens investeringsprosjekter. En kvantitativ sammenligning av økonomisk usikkerhet i EBA- og materiellprosjekter
Get PDFI forsvarsbudsjettet for 2024 er 1⁄3 av budsjettet direkte knyttet til investeringsprosjekter
innen materiell eller eiendom, bygg og anlegg (EBA). Videre er dette områder som vil
øke i omfang med et fornyet fokus på forsvar i en ny sikkerhetpolitisk verden.
I forsvarssektoren i Norge er investeringsprosjekter innen materiell tildelt Forsvarsmateriell
(FMA), mens investeringsprosjekter innen EBA er tildelt Forsvarsbygg (FB). Videre
benytter begge etatene seg av prosjektrammeverket PRINSIX. Dette danner et sammenligningsgrunnlag
for hvordan disse etatene etablerer og forholder seg til økonomisk usikkerhet
knyttet til investeringsprosjektene. Oppgaven har gjennomført en kvantitativ analyse
for å besvare følgende hypotese:
”Den økonomiske usikkerheten knyttet til materiellprosjekter er høyere enn den knyttet til
EBA-prosjekter i forsvarssektoren.”
Hypotesen, fundamentet i oppgaven, har blitt undersøkt ved å benytte diverse statistiske
tester på fire underhypoteser:
1. Det er en signifikant sammenheng mellom beregnet usikkerhet og faktiske avvik i
prosjektene til FMA og FB.
2. Gjennomsnittlig størrelse på økonomiske avvik i materiellprosjekter er høyere sammenlignet
med EBA-prosjekter.
3. Variansen av økonomiske avvik i materiellprosjekter er høyere sammenlignet med
EBA-prosjekter.
4. Det er en forskjell i frekvensen av økonomiske avvik i materiellprosjekter sammenlignet
med EBA-prosjekter.
Oppgaven benytter seg av etatenes styringsmål P50, som defineres ved at det er 50%
sannsynlighet for at de faktiske kostnadene treffer på eller under dette estimatet. På samme
måte er P85 kostnadsrammen til prosjektene, og defineres som at det er 85% sannsynlighet
for å treffe på eller under dette estimatet. Usikkerheten er regnet ut ved å ta den prosentvise
differansen mellom P85 og P50, mens avvikene er regnet ut ved å benytte den prosentvise
differansen mellom prosjektenes faktiske kostnader og P50-verdien. Datagrunnlaget som
er benyttet i oppgaven er sekundærdata tilsendt fra FFI. Etter filtrering og fjerning av
ekstremverdier er 90 EBA-prosjekter og 122 materiellprosjekter benyttet i analysene.
Analysen for den første underhypotesen viste at det ikke er noen signifikant sammenheng
mellom estimert usikkerhet og faktiske avvik i etatenes prosjekter. Underhypotese 2 viste at prosjektene ikke fordelte seg signifikant forskjellig i gjennomsnittene. I den tredje
underhypotesens analyse ble hypotesen om en signifikant forskjell i variansen forkastet.
Også analysen for den siste underhypotesen viste at det ikke er noen beviselig forskjell i
frekvensen av økonomiske avvik for etatene. Ettersom at ingen av de fire av underhypotesene
fant støtte i data, konkluderes det med at det heller ikke er empirisk grunnlag for
oppgavens hovedhypotese. Oppgaven konkluderer dermed med at det ikke er tilstrekkelig
grunnlag for å mene at det er høyere økonomisk usikkerhet knyttet til materiellprosjekter
enn til EBA-prosjekter i forsvarssektoren.
Med utgangspunkt i statistisk inferensteori danner oppgaven et grunnlag for å generalisere
funnene til populasjonen. Det kan avslutningsvis argumenteres for at det er en trend også
utenfor populasjonen, men dette kan ikke fastslås basert p°a funnene i oppgaven alene
I hvilken grad har innføringen av FA3-ordningen i fregattskvadronen bidratt til å øke motivasjon blant ansatte? Med utgangspunkt i Herzbergs to-faktorteori
Get PDFDenne bacheloroppgaven undersøker hvordan innføringen av turnusordning på fregatt har påvirket motivasjonen til utvalgte deler av besetningen. Målet med oppgaven er å gi økt innsikt i hvordan en turnusrotasjon påvirker arbeidsforholdene for de ansatte i Marinen.
Oppgaven har et intensivt design, basert på dybdeintervju med seks offiserer i navigasjons- og krigføringsdetaljen på de to besetningene som har prøvd ut turnusordningen. Undersøkelsene følger faktorer som oftest går igjen som utslagsgivende for motivasjon og misnøye, i henhold til tidligere forskning.
Funnene tilsier at ordningen har ført til økt forutsigbarhet og mer fritid, noe mange av de ansatte setter pris på. Mer fritid gir muligheten til å drive med andre prosjekter utenfor jobb. I stort har dette ikke gått på bekostning av arbeidsgleden. Imidlertid kan den faste rotasjonen sette en begrensning på hva besetning og besetningsmedlemmer er i stand til å oppnå.
Forfatterne mener det er belegg for å si at ordningen har bidratt til å øke motivasjonen hos ansatte. Dette på bakgrunn av bedring av flere hygienefaktorer, noe som bidrar til redusert misnøye. Imidlertid har ansatte individuelle behov, det kan dermed tenkes at noen ansatte vil motiveres mer av en-besetningsordning.
Nøkkelord: Turnus, forutsigbarhet, motivasjon, tilfredshet, personell, fregatt, Herzberg, Maslow, FA3, ståtid
Luftforsvarets grunnleggende doktrine
Get PDFLuftforsvarets Grunnleggende Doktrine (LGD) skal etablere en omforent og grunn leggende oppfatning om Luftforsvaret. Doktrinen er utarbeidet for alle ansatte i Luft forsvaret, uavhengig av bransjetilhørighet, erfaringsnivå, stillingstittel eller gradsnivå. Den er ikke et oppslags- eller referanseverk for militære operasjoner, men svarer på fire grunnleggende spørsmål om Luftforsvaret.
De fire spørsmålene er:
a. Hvorfor eksisterer vi?
b. Hvem er vi?
c. Hva gjør vi?
d. Hvordan gjør vi det?
Doktrinen besvarer disse spørsmålene på en kortfattet måte og etablerer et felles fundament for
alle ansatte i Luftforsvaret. Erfaring viser at dette fundamentet er plattformuavhengig og relativt
uforandret over tid. Den legger grunnlaget for en felles kultur, og etablerer en felles oppfatning
om hvem vi er, hva vi gjør og hvordan vi gjør det. Doktrinen skal bidra til at det blir enklere å
utforme nye ideer og legge til rette for kontinuerlig utvikling av Luftforsvaret. De mest sentrale
delene er uthevet. Luftforsvarets Grunnleggende Doktrine skal leses og forstås som et normativt og retningsgivende dokument.publishedVersio
Automatisk maritim overvåkning. Kunstige nevrale nettverk anvendt for klassifisering av hydroakus-tiske signaler fra fartøy
Get PDFKunstig intelligens (KI) kan mulig styrke Norges evne til automatisk maritim overvåkning. Spesielt kan nevrale nettverk benyttes til klassifisering av hydroakustiske signaler fra fartøy. Med bakgrunn i dette var oppgavens mål å bygge videre på tidligere forsking gjort på DeepShip og LoVe, to datasett egnet for maskinlæring. For å utforske dette potensialet har oppgaven undersøkt følgende problemstilling: Hvor godt presterer et tilbakevendende nevralt nettverk, trent på et lydaugmentert datasett fra DeepShip, i klassifisering av fartøy?
For å besvare problemstillingen har oppgaven gjennomført tre forsøk. I første forsøk ble et tilbakevennende nevralt nettverk, av typen RNN-LSTM, sammenlignet med et konvolusjonsnett (CNN). Sistnevnte er en maskinlæringsmodell som tidligere er blitt brukt på DeepShip-datasettet. Resultatene viste at et RNN-LSTM presterte bedre enn CNN i klassifiseringen av fartøy fra DeepShip. I forsøk 2 ble effekten av lydaugmentering undersøkt, ved implementering av konstant- og tidsavhengig frekvensforskyvning. Augmenterings-metodene førte til en marginal forbedring i RNN-LSTM-modellens nøyaktighet på DeepShip-testsettet. I det siste forsøket ble modellen, opptrent med bruk av tidsavhengig frekvensforskyvet data, testet på et sekundærdatasett kalt LoVe. Resultatene viser at modellen presterer med lav nøyaktighet på ukjent data, og dermed har begrenset generaliseringsevne.
På bakgrunn av nøkkelfunnene som ble avdekket gjennom oppgavens forsøk, konkluderer oppgaven med at det enda er for tidlig å si noe om hvor godt et tilbakevendende nevralt nettverk presterer i klassifisering av fartøy. Selv om problemsstillingen ikke får en tydelig avklaring, har oppgaven bidratt med verdifull innsikt. Erfaringene knyttet til bruk av til-bakevendende nevrale nettverk og dataaugmentering, for klassifisering av fartøyslyder, gir et grunnlag for videre forskning og utvikling
Store utfordringer, små steg: Europas vanskelige geoøkonomiske posisjon overfor Kina
Get PDFEuropeiske økonomiske og politiske strukturer innebærer et spesielt vanskelig utgangspunkt i en tidsalder hvor geopolitikk, og ønsket om å begrense økonomisk sårbarhet overfor Kina, i økende grad styrer handel og investeringer.
Russlands fullskalainvasjon av Ukraina har tydeliggjort risikoen ved å være for økonomisk eksponert mot autoritære regimer, og bidratt til et signifikant skifte i europeisk Kina-politikk. Men ringvirkningene av invasjonen har samtidig gjort det vanskeligere å endre det økonomiske forholdet til Kina.
Mens USA og Japan over de siste årene har lykkes i å redusere sin direkte økonomiske eksponering mot Kina, har dermed Europa innen en rekke nøkkelområder gått i motsatt retning.
Dette geoøkonomiske problemkomplekset former Europas mulighetsrom overfor Beijing, og har også potensiale til å skape transatlantiske spenninger.
En rekke viktige initiativ har nylig blitt igangsatt på EU-nivå for å bøte på situasjonen, men gitt det vanskelige utgangspunktet, er utfordringene store
Tyskland klar til strid? Tysklands sikkerhetspolitiske kursendring og konsekvensene for samarbeidet med Norge
Get PDF• To år etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina og Tysklands Zeitenwende diskuteres det fortsatt hvor grunnleggende den tyske sikkerhets- og forsvarspolitiske kursendringen er. Oppfordringen til å være «klar til strid» skal riste tyskerne våkne.
• Med strategiske avtaler om materiellsamarbeid i sjø- og landdomenet er de norsk-tyske forsvarsrelasjonene preget av forutsigbarhet og langsiktighet. Det største utviklingspotensialet ligger i et tettere operativt samarbeid.
• Kursendringen, med løfter om langsiktig støtte til Ukraina, et større bidrag til kollektivt forsvar gjennom NATO og betydelige investeringer i det nasjonale forsvaret, skaper et mulighetsrom for å videreutvikle forholdet til nære allierte som Norge.
• En videreutvikling av det bilaterale samarbeidet krever også en strategisk dialog som ser materiellsamarbeidet og det operative samvirke i sammenheng
Helhetlig omstilling: Er Luftforsvaret gode på endringsledelse?
Get PDFDet er en påstand om at det til enhver tid gjennomføres en eller annen form for omstilling i Forsvaret. Samtidig fremhever Forsvaret at personellet er deres viktigste ressurs. Kombinasjonen mellom omstilling og ivaretakelse av personellet kan være en vanskelig oppgave. Denne oppgaven har til hensikt å utforske hvorvidt Luftforsvaret praktiserer god endringsledelse, og om det eksisterer en helhetlig tilnærming som fokuserer både på organisasjonsendringene og på personellet, og dermed viser at personellet faktisk er den viktigste ressursen.
For å svare på spørsmålet har jeg basert på John P. Kotters åtte-trinnsmodell for endringsledelse som mal benyttet meg av en kvalitativ tilnærming med bruk av semistrukturerte intervju for innhenting av data. Det er tatt utgangspunkt i nedleggelsen av Luftforsvarets stasjon Mågerø, og informantene var tilknyttet stasjonen eller Luftforsvarsstaben med roller på ulike ledernivå eller fagforeninger.
Funnene tyder på at Luftforsvaret ikke har evnet å formidle et troverdig budskap til personellet som ble berørt av omstilling, og at prosessene i stor grad styres av behovet for å gjennomføre pålagte oppgaver. De ansatte har ikke i særlig grad følt seg sett og hørt, og forutsetningene for mottak av nytt personell på nye lokasjoner har ikke vært tilstrekkelig på plass før flytting. Det er heller ikke avdekket forsøk fra Luftforsvarets side på evaluering i etterkant for å hente lærdom fra prosessen. Dermed fremstår resultatet som at Luftforsvaret ikke har hatt et helhetlig perspektiv på endringsprosess, men derimot fokusert i større grad på selve organisasjonsendringen
Den tyske offensiven i Verdun 1916 sett i lys av dagens prinsipper for angrepsoperasjoner.
Get PDFDenne oppgaven tar for seg den tyske offensiven i Verdun, og svarer på følgende problemstilling: Hva karakteriserte det tyske angrepet i Verdun i 1916, og hvilke erfaringer herfra kan man finne igjen i dagens prinsipper for angrepsstrid?
Bakgrunnen for dette temaet er muligheten til å høste lærdommer fra taktiske beslutninger som ble tatt for over hundre år siden, og se disse i lys av dagens prinsipper for angrep, som blir omtalt i Hærens håndbøker. Vi valgte denne tematikken da den gir mulighet for å se på dagens doktriner og håndbøker med et kritisk blikk, og analysere hva disse prinsippene bygger på. Disse prinsippene er samtidig relevante for oss som fremtidige offiserer, da det er disse vi selv utdannes i, og skal benytte videre i karrieren.
Oppgaven baserer seg hovedsakelig på primær- og sekundærkilder fra militærteoretikere, historikere og forfattere. Teori er blant annet hentet fra pensumlistene til flere emner vi har hatt gjennom studieløpet vårt på Krigsskolen. I tillegg har vi benyttet og studert to sekundærkilder, Walking Verdun av Christina Holstein og The Price of Glory av Alistar Horne, for beskrivelse av de taktiske begivenhetene. Vi drøfter de taktiske erfaringene fra slaget i Verdun opp mot angrepsprinsippene HOKET, som beskrevet i Håndbok for mekanisert infanteribataljon og Panserbataljon i felt, gjennom å studere syv ulike deler av operasjoner. På denne måten har vi altså sett på datidens taktikk og drøftet hvilke erfaringer vi kan gjenkjenne fra dagens håndbøker.
Drøftingen viser først og fremst at slaget ved Verdun, med sine kontinuerlige, massive og utmattede angrep og grusomme forhold, er et paradigmeeksempel på slitasjekrigføring med den direkte tilnærmingen som metode. Videre viser drøftingen at noen angrepsprinsipper harmonerer mer med erfaringene, enn andre. Tyske styrker viste flere situasjoner hvor prinsippene handlefrihet, kraftsamling og tempo ble utvist godt. Samtidig som bruken av prinsippene enkelhet og overraskelse i mindre grad er identifisert.
Oppgaven har tatt et steg tilbake i tid, og anbefaler videre å analysere eller undersøke hvordan moderne teknologi og endrede krigføringstaktikker har påvirket anvendelsen av prinsippene
Beskyttelse av sivile. POC-sites i Sør-Sudan.
Get PDFTemaet for oppgaven er Forente Nasjoners (FN) arbeid med fredsbevarende operasjoner. Siden 1948 har FN deltatt i 71 forskjellige operasjoner rundt om i verden som går under paraplybegrepet fredsbevarende operasjoner. I dag er det 12 ulike operasjoner som er aktive (United Nations, 2023). I takt med at verden endrer seg, må også FN tilpasse seg utviklingen, og mye har forandret seg siden første operasjon i 1948.
Sør-Sudan ble i 2011 verdens yngste stat, som følge av løsrivelse fra Sudan. Dette utløste FN-operasjonen UNMISS med mandat til å konsolidere til fred, og legge til rette for utvikling i landet. Kun knappe to år etter, oppsto det krise i den nye staten og FN så nødvendigheten av et nytt mandat og en ny resolusjon. Den nye resolusjonen trådte i kraft i mai 2014 og fokuset ble da lagt mer på beskyttelse av sivile, overvåke menneskerettigheter og bidra til levering av humanitær støtte. Den nye resolusjonen innebar et Protection of Civilian mandat, som er et mandat gitt for å beskytte sivile fra vold eller overgrep. Mandatet gir retningslinjer og autoritet til det fredsbevarende oppdraget mandatet er gitt. (UN Peacekeeping, 2023).
Sammen med det økte fokuset på beskyttelse av sivile, ble Protection of Civilian –sites (POC-Sites) tatt i bruk. POC-sites er områder knyttet til eksisterende FN baser hvor sivile kan få fysisk beskyttelse. POC-sites ble brukt for første gang i Sør-Sudan. Dette var et uprøvd initiativ for mennesker i akutt fare, og spilte en stor rolle i beskyttelsen av sivile i UNMISS. I mangel på en presis oversetting av POC-sites, vil det engelske ordet brukes.
Bakgrunnen for at oppgaven vil ta for seg FNs fredsbevarende operasjon i Sør- Sudan og beskyttelse av sivile er at man ser viktigheten av å ta lærdommer fra dette. Ingen vet hvordan verden vil se ut i fremtiden, og måten vi kan være best rustet på er ved å ha bred kunnskap om hva som kreves i forskjellige situasjoner. Denne kunnskapen kan man tilegne seg ved å se på case-studier fra operasjoner, som blant annet denne i Sør-Sudan
Fremtidens ledere - samsvarer utdanningen med oppdraget?: En kvalitativ studie av troppssjefens første år i stilling
Get PDFDenne oppgaven tar utgangspunkt i problemstillingen «Hvordan kan Krigsskolen og Hæren ivareta førstegangslederen under deres første år i avdeling?». Det er lite forskning og teori som beskriver hvordan denne viktige personellgruppen blir ivaretatt etter utdanning. Hensikten er derfor å forsøke å avdekke om de nyutdannede troppssjefene mener de har den riktige kompetansen for å løse sin første jobb i avdeling, samtidig som det kan pekes på enkle tiltak som kan gjøre det forventede praksissjokket mindre. Det vil også være mulig å benytte denne studiens vitenskapelige grunnlag i forbindelse med en eventuell revidering av nåværende studieprogram ved Krigsskolen.
Oppgaven har brukt en kvalitativ metode og det er gjennomført gruppeintervjuer med offiserer som var troppssjefer i sitt første år etter uteksaminering fra Krigsskolen (kull 19/22). Det unike datagrunnlaget er brukt i oppgavens analyse- og drøftingsdel, samtidig som anvendt metode ble en mulighet for offiserene til å reflektere over sitt første år som leder.
Funnene i oppgaven viser at det er en uoverensstemmelse mellom utdanning, konteksttilnærming og faktiske arbeidsoppgaver i troppssjefenes første stilling etter KS. Lite fokus på utdanning og opplæring innenfor det forvaltningsmessige område medfører at disse arbeidsoppgavene tar uhensiktsmessig mye tid i begynnelsen og det er utfordrende for førstegangslederne å prioritere. En kombinasjon av manglende kompetanse og funksjonelt fravær i avdelingene til troppssjefene, sett opp imot uendret ambisjonsnivå og krav til leveranser, er for oppgavens respondenter en kilde til stress. Selv om det er uttalt at ambisjonsnivå og aktivitet skal tilpasses den enkeltes kompetansenivå, er det fortsatt ubevisste krav som forventes oppfylt.
Ivaretagelsen av førstegangslederen ved ankomst ny avdeling gir inntrykk av å ha svakheter når det kommer til innføring i formelle rutiner og verktøy. I tillegg er integreringen fokusert mot de første ukene og primært på et overfladisk nivå. Begge disse momentene er med på å redusere forutsetningene for å gjøre jobben sin og samtidig utøve lederskap