FHS Brage
Not a member yet
1956 research outputs found
Sort by
Geopolitisk skifte i Norden: Analyse av nordisk forsvarssamarbeid i rammen av NATO
Get PDFDenne oppgaven omhandler nordisk forsvarssamarbeid i rammen av NATO, og hvilke strategiske effekter dette kan gi. Oppgaven besvares som en eksplorerende kvalitativ casestudie, hvor metoden for innhenting av data har vært gjennom eliteintervju og litteratursøk. På grunn av lite eksisterende forskningslitteratur på dette feltet, har det vært behov for et stort tilfang av ulike kilder for å skape ny kunnskap omkring dette temaet. Oppgaven gir økt innsikt i hvordan strukturelle og geopolitiske endringer kan endre staters politikk og strategi, og hvordan disse kan virke på hverandre. Det teoretiske rammeverket har utgangspunkt i klassisk- og strukturell realisme, klassisk geopolitikk og geostrukturell realisme.
Oppgaven redegjør for hvilke strukturelle og strategiske endringer som har skjedd i Norges geopolitiske omgivelser, hvor spesielt Russlands aggresjon mot Vesten og invasjon av Ukraina har ført til en forverret sikkerhetssituasjon i Europa. Russisk maktbruk for å oppnå utenrikspolitiske mål har ført til at Sverige og Finland har forlatt sitt standpunkt om å stå utenfor NATO-alliansen, og har søkt fullt medlemskap. I tillegg påpeker oppgaven hvordan maktbalansen mellom USA og Kina har endret seg over de siste tiårene, og hvor USA på lengre sikt vil bli strukket mellom sine allianseforpliktelser i Europa og Asia. Tvil rundt amerikanske sikkerhetsgarantier har derfor ført til at fredsdividenden som europeiske stater har nytt godt av siden slutten på den kalde krigen nå ikke lenger gir avkastning, og har tvunget europeiske stater til å øke sine forsvarsbudsjett.
I oppgavens analyse og drøftingen av det «nordiske forsvarspotensialet» pekes det på flere grep som kan gi økt forsvarsevne ved økt samarbeid, hvor integrasjon og samarbeid om avgjørende kapabiliteter som langtrekkende ild, evne til situasjonsforståelse og alliert mottak er særlig viktig. Selv om det er stor optimisme rundt økt samarbeid og integrasjon blant militære og politiske beslutningstakere i de nordiske landene, påpeker oppgaven flere strategiske utfordringer som landene står ovenfor, som ikke vil kunne løses uten betydelig vilje til å se både helhetlig og langsiktig på disse. Oppgaven konkluderer med at potensialet som ligger i økt forsvarssamarbeid er betydelig høyere enn summen av de nasjonale bidragene, og at dette vil heve terskelen for press og aggresjon betydelig. Likevel argumenterer oppgaven for at Norden fortsatt vil være avhengig av sikkerhetsgarantier fra USA i en konfliktsituasjon, og å sikre amerikansk støtte vil forbli en sentral strategisk prioritet
Onboarding av nyansatte førstegangsledere. Hvordan kan Forsvaret systematisere innfasing av nyansatte førstegangsledere?
Get PDFTemaet i denne bacheloroppgaven er knyttet til hvordan Forsvaret kan ta imot sine nyansatte førstegangsledere. Hvert år uteksaminerer et stort antall kadetter fra Krigsskolen. Mange av disse starter i stillinger som troppssjefer. I deres stilling har troppssjefen ansvar for å lede et team av både vernepliktige og ansatte. Ved en eventuell krig, er det troppssjefen sitt ansvar å lede troppen. Vi antar at den innledende perioden vil være preget av utfordringer, og et behov for å bli kjent med stilling og avdelingen en har tredd inn i. Dette kan føre til at troppssjefen ikke er i stand til å lede troppen i tilstrekkelig grad den første perioden. For å undersøke en mulig løsning på denne utfordringen, besvarer vi følgende problemstilling: Hvordan kan Forsvaret systematisere innfasing av nyansatte førstegangsledere?
Metoden som er benyttet er en kvalitativ litteraturstudie, satt i rammen av overgangen fra kadett til troppssjef. Oppgaven identifiserte raskt at det var lite informasjon om Forsvarets rutiner for innfasing av nyansatte å finne på åpne kilder. Dette var overraskende, og noe bekymrende, tatt i betraktning antall mennesker som jobber i organisasjonen, og til enhver tid skal forvaltes.
Oppgaven konkluderer med at en systematisk innfasing av nyansatte troppssjefer kan starte allerede under utdanningen på Krigsskolen, og bidra til kompetanseheving innenfor temaet. Planlegging i forkant av første arbeidsdag, kommunikasjon mellom den nyansatte troppssjefen og overordnet leder, og oppfølging underveis i prosessen vil også være sentralt i innfasingen. Det konkluderes videre med at det er en sammenheng mellom hvordan man blir ivaretatt i den første perioden som nyansatt, og hvor lenge man ønsker å jobbe i organisasjonen
Ledelsesfilosofi under slaget ved Goose Green. En litteraturstudie om hvordan endring i ledelsesfilosofi til en oppdragsbasert tilnærming kan identifiseres som en faktor som bidro til suksess under slaget ved Goose Green.
Get PDFOppgaven tar for seg hvilke prinsipper fra ledelsesfilosofi som kan identifiseres under slaget ved Goose Green. Videre ser den på hvilken rolle ledelsesfilosofi har hatt under slaget, og effekten av ulike former for ledelse.
Bakgrunnen for tematikken er en allmenn konsensus om at ledelse søker å løse oppdrag så effektivt som mulig og at ledelse kan hindre og fremme tempo under en operasjon. Slaget ved Goose Green ble derfor valgt på bakgrunn av at det inneholder forskjellige tilnærminger til kommando og ledelsesfilosofi i samme slaget. Problemstillingen som undersøkes er om «endring i ledelsesfilosofi til en oppdragsbasert tilnærming kan identifiseres som en faktor som bidro til suksess under slaget ved Goose Green».
Studien er en litteraturstudie som hovedsakelig baserer seg på sekundærkilden Not Mentioned in Despatches av Spencer Fitz Gibbon. Sekundærkildene Goose Green av Mark Adkin og Penal Company on the Falklands av Philip Neame er også benyttet for å sammenligne funnene og få flere synsvinkler på hendelsene som undersøkes. I tillegg har vi gjennomført et intervju med Philip Neame som var kompanisjef under slaget for å få hans refleksjoner om temaet opp imot vår problemstilling. Tilnærmingene drøftes gjennom fire deler hvor det innledningsvis settes fokus på utgangspunktet for operasjonen. Deretter undersøkes den innledende fasen av operasjonen frem til endringen i ledelsesfilosofi. Før virkningen av endring i ledelsesfilosofi drøftes. Oppgaven viser gjennom sin drøfting de ulike tilnærmingene til ledelsesfilosofi som ble benyttet og hvordan skiftet til desentralisert ledelse bidro til en positiv endring og fremgang under slaget ved Goose Green. Selv om vi ser på om desentralisert ledelse bidro til fremgang under slaget, skal det ikke misforstås som en isolert hovedårsak til seieren.
Studien viser innledningsvis en ordrebasert tilnærming til ledelse før et taktskifte til oppdragsbasert ledelse. Funnene viser hvordan ordrebasert ledelse gjennom trådstyring og kontrollbehov hindrer initiativ, fleksibilitet og tilpasningsevne som påvirket tempo og effektivitet i operasjonen når det brukes feil. Etter faseskiftet tillater desentralisert ledelse beslutningstaking og initiativ på lavere nivå som førte til en mer fleksibel og tilpasningsdyktig styrke med et høyere tempo. Studien adresserer også farene ved oppdragsbasert ledelse dersom det er mangel på koordinering og helhetsforståelse. Overgangen til directive command har blitt identifisert som en mer hensiktsmessig tilnærming under slaget som muliggjorde bedre utnyttelse av mulighetsrommende som oppstod
Handlefrihet til effektiviseringsarbeid: En studie om formell og opplevd handlefrihet for å effektivisere i Forsvaret
Get PDFDet er flere måter å vurdere om en offentlig virksomhet er effektiv. Ulike mål og ressursbehov kan føre til forskjellige måter å vurdere og måle effektivitet. For å effektivisere Forsvaret er det gjort flere forsøk gjennom ulike måter å organisere og formalisere forventninger til organisasjonen som skal bidra til dette. Basert på Forsvarets størrelse og kultur, er det naturlig at ledere på ulike nivåer har forskjellig informasjonstilgang og forståelse for målene. Balansen mellom kontroll på den ene siden, og tillit på den andre siden kan ses på som en viktig avklaring i styring av virksomheten. De senere årene har det vært spesielt populært å beskrive økt tillit som utslagsgivende for å kunne gjøre organisasjonen mer effektiv. Effektiviseringsgevinster og -potensialer i Forsvaret er beskrevet og analysert i flere undersøkelser og analyser tidligere, men selve organisasjonsstrukturen og budsjettprosessen til Forsvaret sammen med tillitsreformen, og deres samlede innvirkning på resultatet, er i mindre grad undersøkt. Denne oppgaven undersøker hvordan ledere i Forsvaret påvirker effektiviseringsarbeidet i organisasjonen. Studien henter informasjon om effektiviseringsarbeid fra ledere på organisasjonsnivåer og grener i Forsvaret gjennom intervjuer og dokumentanalyser. Intervjuene belyser hvordan lederne ser på egen rolle, ansvar og myndighet i utvikling av en effektiv organisasjon, og hvordan de opplever å kunne styre eller bli styrt. Samtidig bidrar styringsdokumenter og nedskrevet filosofi for styring til å forklare organisasjonens tilnærming til effektivisering. Studien belyser om ledere opplever at mulighetene til forbedrings- og effektiviseringstiltak lokalt er uttømt, og om ledere har nødvendige forutsetninger for å muliggjøre eventuelt nye tiltak. Resultatene viser at styringssystemet og lederes styringskompetanse påvirker handlingsrommet for effektivisering. I tillegg viser den at tillitsbasert styring og ledelse kan ha en påvirkning på styringssystemet og lederes styringskompetanse gjennom å bli brukt som styringsfilosofi. Denne påvirkningen er likevel ikke bare positiv, og kommer i stor grad an på hvordan filosofien praktiseres og hvordan den oppleve
Forsvarets ledergruppe: En kvalitativ undersøkelse av ledergruppens forutsetninger for effektivitet
Get PDFDenne masteroppgaven har undersøkt i hvilken grad Forsvarets ledergruppe innehar de grunnleggende forutsetningene for å fungere effektivt som ledergruppe. En ledergruppe, uavhengig av nivå, har til hensikt å tilføre organisasjonen merverdi. For at gruppen skal ha et best mulig utgangspunkt for å gjøre dette på en effektiv måte er det flere forutsetninger som må ligge til grunn. Oppgaven har tatt utgangspunkt i Henning Bang og Thomas Nesset Midelfart (2019) sin modell for effektive ledergrupper, og forutsetningene som er undersøkt er: klart formål, riktige saker, riktig gruppesammensetning og psykologisk trygghet. Undersøkelsen ble gjennomført ved å intervjue et utvalg av medlemmene i Forsvarets ledergruppe. Intervjuguiden ble konstruert med hovedvekt på teorien til Bang og Nesset Midelfart (2019), samt Amy Edmondson (2019).
Oppgaven kommer frem til at Forsvarets ledergruppe til en viss grad har forutsetningene på plass for å fungere effektivt. Det viser seg at det uttalte formålet til ledergruppen er noe uklart, men at medlemmene i gruppen likevel har utviklet en felles forståelse for hva formålet er. Teorien sier at det må være sammenheng mellom ledergruppens formål, og hvilken type saker som behandles i gruppen. Medlemmene i ledergruppen opplever at det er tilfellet, men de stiller spørsmål om hvorvidt sakene er av tilstrekkelig strategisk karakter. Sammensetningen av en ledergruppe kan ha stor innvirkning på hvor effektiv den er, og hvor effektiv den kan bli. Derfor er det viktig å ta hensyn til følgende aspekter når den settes sammen: kompetanse, størrelse, personlighet og roller (Bang & Nesset Midelfart, 2019). Forsvarets ledergruppe viser seg å være vesentlig større enn andre ledergrupper på samme nivå. Den siste forutsetningen som ble undersøkt var psykologisk trygghet. Oppgaven fant at den opplevde psykologiske tryggheten i gruppen var moderat. En av indikatorene på psykologisk trygghet i ledergruppen var beskrivelsen av en sjef som er åpen for innspill og endringsforslag. Oppgaven fant imidlertid også indikatorer på lav psykologisk trygghet, som for eksempel den moderate rangeringen respondentene ga den psykologiske tryggheten
Psykologisk trygghet i broteamet. En analyse av psykologisk trygghet i broteamet om bord Kvarven-klasse skolefartøy
Get PDFPsykologisk trygghet er et høyaktuelt tema når det kommer til utvikling og etablering av vellykkede team. Vårt mål har vært å utforske hvordan dette fenomenet utspiller seg i maritime broteam. På bakgrunn av dette kom vi fram til følgende problemstilling:
Hvordan påvirker det særegne læringsmiljøet om bord Kvarven-klasse fartøyene broteamets psykologiske trygghet?
Ved bruk av en kvalitativ metode ble datainnsamlingen gjort gjennom semistrukturerte individuelle intervjuer. Her bidro kadetter og veiledere fra Sjøkrigsskolen med sine opplevelser av psykologisk trygghet og hvilke faktorer som påvirker denne. Videre ble dataene kategorisert gjennom en tematisk analyse for å se mønster og avvik i intervjuene. På bakgrunn av hovedfunnene fra analysen formulerte vi to påstander som ga utgangspunkt for drøftingen:
1.
Kadettenes opplevelse av psykologisk trygghet i det særegne læringsmiljøet er feilaktig.
2.
Tilstedeværelsen av veiledere reduserer den psykologisk trygghet om bord skole-fartøyene.
Under drøftingen av påstandene belyser vi viktige faktorer som påvirker den psyko-logiske tryggheten i broteamet. Læringsmiljøet kjennetegnes av en aksept for å gjøre feil, med fokus på å lære av både egne og andres feil. Samtidig beskrives en kultur preget av baksnakking og latterliggjøring. Videre fremstilles veileders rolle og deres sentrale på-virkning på dynamikken.
Studien konkluder med at broteamene ikke opplever en fullstendig grad av psykologisk trygghet, ettersom enkelte aspekter av teamdynamikken har en negativ innvirkning på den gjensidige respekten. Videre konkluderer studien med hvordan veilederen er en avgjørende faktor for opplevelsen av psykologisk trygghet i teamet, hvor deres adferd vil enten oppleves som konstruktivt eller destruktivt.
Nøkkelord: Psykologisk trygghet, læringsmiljø, maritime team, lederadferd, team-dynamikk, veileders påvirkning
Psykologisk trygghet ved Forsvarets Høgskole. En kvantitativ kartlegging av kadettenes opplevelse av psykologisk trygghet
Get PDFSammendrag
Mål og metode
Oppgaven utforsker temaet psykologisk trygghet blant kadetter ved Forsvarets Høgskole. Undersøkelsene har kartlagt det generelle nivået av opplevd psykologisk trygghet ved Luftkrigsskolen, Sjøkrigsskolen og Krigsskolen. I tillegg har oppgaven søkt å identifisere om hvilken skole, hvilket kull, hvilken aldergruppe eller erfaringsnivået til kadetten gir et signifikant utslag på den opplevde psykologiske tryggheten.
Oppgaven har benyttet et deduktivt forskningsdesign, med en kvantitativ metode. Datainnhenting ble gjort med et spørreskjema distribuert til alle kadetter ved de tre krigsskolene. Spørreundersøkelsen oppnådde en svarprosent på 73% av alle kadetter i FHS. Dataanalyse ble utført med statistiske verktøy i Python og R for å identifisere mønstre og signifikante forskjeller i graden av opplevd psykologisk trygghet internt på skolene og mellom kull.
Funn
Resultatene indikerer et høyt gjennomsnittlig nivå av psykologisk trygghet blant kadetter (19,36 av 25 mulig). Likevel er det signifikante forskjeller ved sammenligning av krigsskolene, i tillegg til store variasjoner internt på skolene i det tre kullene. Luftkrigsskolen rapporterte de høyeste nivåene av psykologisk trygghet. Sjøkrigsskolen fulgte etter med sammenlignbare, men lavere nivåer enn Luftkrigsskolen. Krigsskolen rapporterte laveste resultater på alle målte parametere, med en signifikant nedgang i opplevd psykologisk trygghet fra GOU1 til 2 & 3. Resultatene viser statistisk signifikante forskjeller i opplevd psykologisk trygghet mellom de tre krigsskolene på alle fem undersøkte delegenskaper ved psykologisk trygghet
Grupperelaterte faktorer som skole og kull har en statistisk signifikant innvirkning på opplevd psykologisk trygghet. Dette står i kontrast til de individuelle faktorene (alder og erfaring), som ikke har en signifikant påvirkning på tryggheten. LKSK, SKSK og GOU1 er positivt korrelert med nivået av psykologisk trygghet. Samtidig er KS, GOU3 og GOU2 negativt korrelert.
GOU1 rapporterte gjennomgående høyere psykologisk trygghet enn de to eldre kullene. Resultatene kan antyde at den psykologiske tryggheten reduseres gjennom utdanningsløpet. Årsaken til nedgangen blir ikke undersøkt, men trenden korrelerer med en nedgang i kadettenes opplevelse av de ansattes fokus på å øke psykologisk trygghet
Forsvaret i Afghanistan – En litteraturoversikt
Get PDFDenne litteraturoversikten ble gjennomført fra januar til september 2024. Formålet med prosjektet har vært å samle og analysere forskning om den norske militære innsatsen i Afghanistan fra 2001 og frem til 2021. På denne måten bereder prosjektet grunnen for fremtidig forskning på feltet
