FHS Brage
Not a member yet
1956 research outputs found
Sort by
Alt befal skal kjempe dersom Norge utsettes for et væpnet angrep. Nå er denne ordren truet.
No full textacceptedVersio
Maritim samhandling: Felles beslutningsstøttesystems innvirkning på samfunnssikkerheten i Norge
Get PDFDenne oppgaven omhandler maritim samhandling, og hvordan et felles beslutningsstøttesystem for maritime etater i Norge vil påvirke samfunnssikkerheten. Oppgavens problemstilling søkes belyst gjennom å drøfte et felles systems påvirkning på maritime etaters situasjonsforståelse og evne til samhandling og krisehåndtering. Oppgaven er gjennomført som en kvalitativ studie, der datainnsamlingsmetoden er åpne individuelle intervjuer av representanter fra seks sentrale maritime etater i Norge. Det teoretiske rammeverket er knyttet opp mot oppgavens forskningsspørsmål, og beskriver teorier innenfor samhandling, situasjonsforståelse, krisehåndtering og samfunnssikkerhet.
I oppgavens analyse og drøfting blir forskjellige informasjonsdelings- og beslutningsstøttesystemer identifisert som en utfordring for tverretatlig samhandling. Samtidig så indikerer innsamlet empiri at et felles beslutningsstøttesystem vil kunne forbedre kvaliteten i den maritime samhandlingen ved at enkelte komponenter innenfor samhandling forbedres.
Felles situasjonsforståelse kan begrenses av etatenes evne og vilje til å dele informasjon. Resultater fra gjennomførte intervjuer tyder på at viljen er økende, og at et felles beslutningsstøttesystem vil kunne forbedre evnen til å raskere kunne etablere et mer riktig felles situasjonsbilde. Det er sannsynlig at dette vil kunne resultere i forbedret felles situasjonsforståelse, men det er ingen garanti for dette.
Oppgaven konkluderer med at forbedret samhandling og situasjonsforståelse, også vil få positiv effekt på krisehåndtering og samfunnssikkerhet da det er sammenheng mellom disse fenomenene. En mulig gevinst i forbedret samfunnssikkerhet kan variere med antall etater som tar systemet i bruk, og i hvilken grad etatene tar systemet i bruk. Det er derfor viktig at bruken av systemet opprettholdes, noe som igjen kan begrenses av tillit til systemet, og systemets enkelhet og nytteverdi
EMAR i Luftforsvaret – styrt endring, eller endret styring?
Get PDFBakteppet for denne studien er militær luftfarts evne til å kontrollere teknisk risiko gjennom regelverk for flyenes luftdyktighet. Evne til å håndtere risiko betyr på flere måter evne til endring. Implementeringen av European Military Airworthiness Requirements (EMAR) som nasjonalt luftdyktighetsregelverk representerer den nyeste utviklingen innen dette feltet for Luftforsvaret. I EMAR så Luftforsvaret blant annet en mulighet til å forenkle og bedre samarbeidet med luftforsvarene i allierte land.
Oppgaven har et case-basert design og nytter EMAR-innføringen i Luftforsvaret som case i en fortolkningsbasert studie. Kvalitativt innsamlet empiri har blitt brukt til å besvare om Luftforsvaret har oppnådd hensiktene med å innføre EMAR. Gjennom å studere de opprinnelige målsetningene, implementeringsprosessen og de opplevde effektene av EMAR har tre delkonklusjoner dannet grunnlaget for å besvare problemstillingen.
Innføringen av EMAR betød en endring for Luftforsvaret. Jeg har nyttet John P. Kotters teori, sammen med andre forfatteres teorier om organisasjonsendring, som grunnlag for å drøfte prosessen.. Analysen har fokusert på om prosessen fra vedtaket om å innføre EMAR i 2016, fram til dagens situasjon, har hatt påvirkning på resultatet.
Studien viser at selv om Luftforsvaret med EMAR sto foran en betydelig endring, ble prosessen i liten grad ledet som en organisasjonsendring i tråd med allment kjente teorier. Funn tyder på at Luftforsvarets ledelse ikke fullt ut tok inn over seg hvilke endringer man sto ovenfor. Det ble ikke aktivt skap forståelse hos luftvingene for nødvendigheten av endringen, endringen ble ikke tilstrekkelig ressurs-satt i form av personell og noen visjon ble aldri kommunisert. Endringen ble iverksatt ved å utstede oppdrag til luftvingene, men manglende oppfølging fra Luftforsvaret sentralt gav endringsmotstanden til dels fritt spillerom.
Det må dog understrekes at behovet for sentral oppfølging har variert med ulike kontekster hos de ulike luftvingene. Dette har ledet til betydelige forskjeller i hvor lang tid implementeringen tok hos de ulike undersøkte enhetene.
I sum har innføringen av EMAR i Luftforsvaret tatt lang tid. Selv om stadig flere flytyper i dag forvaltes etter EMAR regelverk, er Luftforsvaret fortsatt i en tidlig fase av implementeringen. Målsetningene, herunder høyere grad av interoperabilitet med allierte, er derfor ikke oppnådd. Studien viser likevel tegn på at Luftforsvaret er i en positiv utvikling, og det kan forventes at målsetningene vil nås. Dette vil kreve bevisst og dedikert ledelse av prosessen i tiden som kommer
Fra destabiliserende til nødvendig: En studie av USAs begrunnelse for missilforsvar gjennom tre atomaldre
Get PDFMissilforsvar er USAs lengste og dyreste våpenprogram gjennom historien. Denne oppgaven er en kvalitativ dokumentstudie som undersøker hvordan USA har begrunnet valgene for satsning på, og bruk av dette våpensystemet helt fra den kalde krigen og fram til 2024. Oppgaven viser at det er en sammenheng mellom missilforsvar og offensive våpen, og at missilforsvaret har størst relevans når det komplementerer offensive våpen. Missilforsvaret settes i sammenheng med teoriene strategisk stabilitet og counter-force.
Denne oppgaven viser at begrunnelse for missilforsvar under den kalde krigen best forklares med strategisk stabilitet. Missilforsvar er en kapasitet som er egnet til å utøve avskrekking ved nektelse under en counter-force strategi. Dette er en kapasitet som ble betraktet som destabiliserende under den kalde krigen. Dette er delvis grunnen for at USAs planer for missilforsvar aldri ble realisert under den kalde krigen.
Etter den kalde krigen ble trusselbildet endret. Det var ikke troverdig at røverstater som Iran og Nord-Korea skulle avskrekkes av atomvåpen. I stor grad på grunn av tabuet knyttet til atomvåpenet som gjorde at det var lite sannsynlig at de ville bli benyttet mot røverstater. Dette gjorde at USA måtte endre sin avskrekkingstrategi fra atomvåpen til konvensjonelle offensive og defensive våpen, som var mer i tråd med en strategi basert på konvensjonell counter-force. Ettersom det er knyttet usikkerhet til hvordan røverstater og terrorgrupper avskrekkes hadde USA et større behov for å beskytte mot denne trusselen. Beskyttelsen skulle gi USA bedre tid og flere offensive muligheter.
Oppgaven vurderer også missilforsvarets rolle i samtiden som utgjør den tredje atomalder. I denne perioden må USA ha en strategi for å håndtere atomstater som Russland og Kina i tillegg til røverstater. I denne perioden må USA ta hensyn til at missilforsvaret, som trengs for å gi beskyttelse mot angrep fra røverstater, kan være destabiliserende mot Russland og Kina.
Konklusjonen i oppgaven er at USAs begrunnelse for missilforsvar ofte henger sammen med den avskrekkende effekten. Missilforsvar har en avskrekkende effekt, men denne er størst når de settes i sammenheng med offensive våpen. Missilforsvaret kan gi USA en større frihet til hvordan en krig, eller konflikt skal kjempes. Missilforsvaret gir USA friheten til å vente på et angrep, og deretter angripe tilbake, i motsetning til å måtte gjennomføre forkjøpsangrep, eller hevnangrep. Et angrep må være stort for at det skal få effekt, dermed kan missilforsvaret eliminere trusselen fra mindre angrep
Hvordan kan militære ledere i et kompani påvirke ståtid? En litteraturstudie om hvordan militære ledere i et kompani kan øke ståtiden blant eget personell.
Get PDFTema for denne bachelor oppgaven er hvordan militære ledere i kompanirammen kan påvirke ståtid. Flere prognoser peker på at Forsvarets personellbeholding vil synke i løpet av de kommende årene. Derfor er det sentralt å beholde mer personell lenger dersom Forsvaret skal vokse. På bakgrunn av dette lyder problemstillingen vår som følger: Hva kan militære ledere i et kompani i hæren gjøre for å motvirke faktorer vi vet bidrar til redusert ståtid?
For å besvare problemstillingen i denne oppgaven har vi benyttet metoden litteraturstudie. Vi har kommet frem til to forskningsrapporter og seks masteravhandlinger som vi har benyttet for å kartlegge sluttårsaker i Forsvaret. Etter å ha analysert sluttårsakene fra de ulike undersøkelsene har vi plukket ut de faktorene lederen i rammen av kompani kan påvirke. Til slutt har vi ved hjelp av teori diskutert hvordan en leder kan motvirke disse faktorene som vi vet bidrar til redusert ståtid.
Oppgaven konkluderer med at det er begrenset hva en militær leder i kompanirammen kan gjøre for å beholde personellet sitt. Dette er fordi de største sluttårsakene litteraturen belyser, omhandler utfordringer som misnøye med lønn, ønske om sivil utdannelse, vanskeligheter med å kombinere jobb/ fritid, og misnøye med karrieremuligheter. Dette er faktorer en leder i rammen av kompani ikke kan gjøre noe med, fordi beslutningsmyndigheten ligger på et høyere nivå. Det som derimot er viktig å bemerke seg er at sluttårsakene som oppgis i litteraturen vår er sammensatt, som betyr at det i et større bilde er kulmineringen av flere faktorer over tid som gjør at noen velger å slutte. Dersom en leder i kompanirammen i hæren kan motvirke noen av sluttårsakene oppgaven tar for seg i kapittel fem, kan man anta at det i noen tilfeller vil være nok for å beholde personellet sitt lenger
Hvordan forstår FOH multidomeneoperasjoner?: En studie av hvordan Forsvarets operative hovedkvarter forstår multidomeneoperasjoner
Get PDFMultidomeneoperasjoner er av mange ansett som det dominerende intellektuelle krigføringskonsept i vestlige militærmakter. I Norge har flere tungtveiende rapporter sammen med Langtidsplanen for Forsvaret 2023-2024, pekt på at Forsvaret må innrette seg mot å gjennomføre multidomeneoperasjoner. Langtidsplanen, i likhet med mange eksisterende konsepter peker på at multidomeneoperasjoner er en videreutvikling av den eksisterende doktrinen for fellesoperasjoner. I Forsvaret er det Forsvarets Operative Hovedkvarter (FOH) som er ansvarlig for å føre kommando over norske militære styrker, og lede fellesoperasjoner. For å studere hvordan multidomeneoperasjoner kan forstås i det norske Forsvaret, søker denne studien av svare på problemstillingen: Hvordan forstår Forsvarets Operative Hovedkvarter krigføringskonseptet multidomeneoperasjoner?
Studien er gjennomført som en kvalitativ enkelt case-studie med FOH som analyseenhet. Datainnsamlingen er basert på intervju med et utvalg representert av toppledelsen og ledelsen ved hovedkvarteret. For å svare på studiens problemstilling er det utledet to forskningsspørsmål som bygger på et teoretisk rammeverk knyttet til militær innovasjons- og organisasjonsteori. Gjennom dette undersøker studien den språklige tydeligheten i forståelsen av multidomeneoperasjoner ved FOH, samt hvordan multidomeneoperasjoner forstås å passe i den norske konteksten.
Studien indentifiserer at begrepet multidomeneoperasjoner er godt kjent ved FOH. Samtidig peker funn knyttet til den språklige tydeligheten i retning av uenigheter relatert til denne forståelsen. Det fremstår at slik FOH forstår multidomeneoperasjoner, er bra tilpasset den norske konteksten, samt hvordan det norske Forsvaret er organisert og ledet. Studien konkluderer med at FOH forstår multidomeneoperasjoner som egnet for den norske konteksten. Måten FOH forstår krigføringskonseptet multidomeneoperasjoner, kan bidra til å vinne en eventuell konflikt Norge utkjemper i fremtiden. Samtidig viser funnene knyttet til språklig tydelighet at forståelsen av krigføringskonseptet multidomeneoperasjoner bør bli mer omforent, for å ha en positiv betydning i en fremtidig konflikt
Hybrid Threats in Cyberspace. What do Russia’s cyberspace operations in Ukraine tell us?
Get PDFpublishedVersio
Droner i Ukraina. En kvalitativ studie av hvordan droners bruksområde har endret seg i løpet av krigen mellom Russland og Ukraina etter 2022.
Get PDFEtter Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022 utspiller det seg i dag en konvensjonell krig mellom to industrielt utviklede nasjonene i Europa. Et vesentlig aspekt ved krigen har vært den utstrakte bruken av droner med fokus på innovative metoder og teknikker der utnyttelse av kommersielle droner har stått sentralt. Gjennom en kvalitativ litteraturstudie har denne oppgaven sett på hvordan Ukraina har brukt droner i krigen mot Russland og belyst noen lærdommer for hvordan det norske Forsvaret skal tilpasse og videreutvikle droner som en kapabilitet for morgendagens stridsfelt.
Ukrainas innledende antakelser om droner basert på tidligere konflikter sto ovenfor et forventningsbrudd. Dette resulterte i en endret tilnærming i favør av kommersielle, små, billige og tilgjengelig droner som i stor grad har blitt anskaffet fra det sivile markedet. En slik tilnærming har vist seg effektiv ved å blant annet tillate ISR-muligheter for bakkestyrker og utruste dronene med eksplosiver som kan slippes over målet. Det har og tillatt raskere og hyppigere targeting for tyngre ild. Bruken av droner har ført til et kontinuerlig innovasjonskappløp der utviklingen av kontradronetiltak har vært viktig. For det norske Forsvaret har erfaringer fra krigen belyst at droner blir viktig i fremtiden og dermed må få prioritet. Forankret i erkjennelsen om at droner har vist seg som en nyttig ressurs i krigen, må kapabiliteten implementeres i Forsvarets struktur, men evne til å utvikle og operasjonalisere mottiltak blir også avgjørende. Både aktive mottiltak i form av C-UAS må utvikles og utdannes på, men og reaktive tiltak innen soldatutdanning og utarbeidelse av stridsdriller og TTPer blir vesentlig for det norske Forsvaret
Lederadferd og psykologisk trygghet i en militær kontekst. Hvordan lederadferd påvirker psykologisk trygghet i militære team.
Get PDFPsykologisk trygghet defineres som en delt oppfattelse i en gruppe om at det er trygt å ta mellommenneskelig risiko (Edmondson, 1999, s. 354). Fenomenet, eller tilstanden, assosieres ofte med ledelse, lederskap eller lederadferd. Vi ønsket å utforske hva slags type lederadferd som fremmer psykologisk trygghet, og om dette påvirkes av faktorer som hierarki, eller konteksten militære team jobber i. Dette resulterte i problemstillingen: Hvordan påvirker lederadferd psykologisk trygghet i militære team?
Denne problemstillingen legger til grunn at vi ser på både lederadferd som fremmer, og svekker psykologisk trygghet. Funnene i vår studie viser at når en leder oppleves åpen, støttende og inkluderende, skaper dette psykologisk trygghet i et team (Edmondson, 2004; Edmondson & Bransby, 2023; Newman et al, 2017). Likevel har den militære konteksten noen konsekvenser for den psykologiske tryggheten. Hierarki medfører maktforskjeller, og maktforskjeller medfører redusert psykologisk trygghet (Appelbaum et al, 2016, s.345). Sterke hierarkier svekker generelt sett psykologisk trygghet (Edmondson, 2019, s.14). I tillegg vil lederadferd som generelt ansees som positivt for den psykologiske tryggheten, kunne ha negative effekter i et rigid hierarki. Ydmykhet som lederadferd, for eksempel, er forbundet med økt psykologisk trygghet. Likevel kan mangel på kompetanse og stor maktavstand innad i teamet, føre til at ydmykhet har motsatt effekt (Edmondson & Bransby, 2023, s. 68).
I sum vil lederadferd som fremmer psykologisk trygghet i militære team, være den samme som i andre team. Likevel kan arbeidskrav, kontekst og hierarki påvirke når og hvordan den psykologiske tryggheten utvikles eller vektlegges
Kunstig intelligens og flytrygging, en god cocktail?: Hvordan kan KI bidra til å forbedre flytryggingen i Luftforsvaret?
Get PDFBakgrunnen for denne oppgaven er forfatterens ønske om å fordype seg innenfor flytrygging og eventuelt finne ut hvordan flytrygging kan utvikle seg ved å benytte seg av kunstig intelligens (KI). Mye av forskning på KI og benyttelse av denne teknologien er i dag forbeholdt store internasjonale firma, det er derfor interessant å se hvilke muligheter det finnes for å benytte KI til flytrygging i Luftforsvaret.
Denne oppgaven er en kvalitativ oppgave hvor forskningsdata har blitt samlet inn ved hjelp av intervjuer og litteratursøk. Som en teoretisk forankring er James Reason benyttet i drøftingen på det som angår tryggingsarbeid. Daniel Kahneman benyttet for å forklare hvordan oppgavebehandling i den menneskelige hjernen fungerer.
I oppgaven redegjøres det for hvordan flytrygging i dag ivaretas gjennom den dedikerte fly- og bakketryggingsorganisasjonen. Videre undersøker oppgaven også hvilke kjente utfordringer som denne organisasjonen står ovenfor. I tillegg redegjøres det for hvilke fly- og bakketryggingsutfordringer som eksisterer internt i Luftforsvarets driftsorganisasjon. Oppgaven inneholder også en gjennomgang av hovedtyper KI som finnes, og forklarer hvilke egenskaper og funksjonsmåter disse har. Analysedelen av oppgaven tar for seg utfordringene som er kommet frem gjennom informasjonsinnhentingen til oppgaven. Her utledes utfordringene videre og nye implikasjoner og sekundærutfordringer løftes frem. I drøftingsdelen foreslås det KI løsninger for å løse utfordringene, samt utledede sekundærutfordringer.
Studien viser at det er mange områder hvor KI kan benyttes innenfor fly- og bakketrygging i dag, imidlertid fremkommer det i studien at ikke alle utfordringene kan løses. Det dukker også opp mange nye utfordringer ved å vurdere bruk av KI. Noen av disse utfordringene blir også forsøkt besvart i studien.
Denne studien vil kunne gi en pekepinn på hvilke områder som egner seg for en eventuell innføring av KI i Luftforsvaret, og hvilke utfordringer en slik innføring vil medføre. I hovedsak kan KI bidra best innenfor saksbehandling av rapporter og analyse av disse, men en forutsetning er høy kvalitet på datamateriale og støtte for KI systemer i form av tilstrekkelige IKT ressurse