FHS Brage
Not a member yet
1956 research outputs found
Sort by
Kostnadsavvik ved hyllevareanskaffelser - En analyse av hyllevarers økonomiske størrelse og type materiell
Sammendrag
I forslag til ny langtidsplan for forsvarssektoren, fordres det å anskaffe hyllevarer for å få mer operativ evne for pengene. Imidlertid viser en bacheloroppgave fra 2019 at estimering av kostnader, ikke nødvendigvis er mindre usikkert for hyllevarer enn tilpasset materiell.
Formålet med denne oppgaven er å undersøke om kostnadsavvik for hyllevareanskaffelser, kan skyldes anskaffelsens økonomiske størrelse og materiellsystem. Jeg vil derfor undersøke følgende problemstilling:
"Påvirker hyllevareanskaffelsers økonomiske størrelse og materiellsystem kostnadsavvik?"
For å besvare problemstillingen har jeg valgt å operasjonalisere følgende forskningsspørsmål:
1.
Utgjør hyllevareanskaffelsers økonomiske størrelse forskjeller for kostnadsavvik?
2.
Skiller land-, luft- eller sjøsystemer seg ut med hensyn til kostnadsavvik for hyllevareanskaffelser?
Kostnadsavvik er i denne oppgaven et mål på hvor mye en anskaffelses antatte kostnad, avviker fra faktisk kostnad. I forskningsspørsmålene utledes hypoteser som skal testes med bruk av statiske analyser.
Analysen kan tyde på at hyllevarer av liten økonomisk størrelse og sjøsystemer påvirker størrelsen på kostnadsavvik for anskaffelsen. Det er imidlertid ikke et godt nok grunnlag for å konkludere at kostnadsavvik for hyllevarer forekommer uavhengig av anskaffelsens økonomiske størrelse og materiellsystem
The dual ‘dual’ policy: Two conceptions of ‘deterrence and reassurance’ in Norwegian security policy and analyses
publishedVersio
Norges tredje øye. Bruk av kunstig intelligens og MicroSAR-satellitter for å styrke maritim overvåkning og avdekke skjulte trusler
Oppgaven undersøker hvor pålitelig kunstig intelligens (KI) kan være for å klassifisere fartøy og isfjell på Synthetic Aperture Radar (SAR) bilder fra Sentinel-1. Målet er å kunne bruke data fra Sentinel-1 til å se hva som skal til for å bruke KI til å analysere SAR-bilder fra de kommende MicroSAR-satellittene. I tillegg skal det utvikles et program som skal identifisere fartøy uten Automatic Identification System (AIS) utsendelse, basert på posisjonsdata fra SAR-bildene. SAR-data fra Copernicus Browser og AIS-dataen fra Kystverket ble brukt. Metoden brukt for å analysere SAR-bildene er ved bruk av et konvolusjonelt nevralt nettverk (CNN). Etter at nettverket var ferdig å klassifisere objekter vil posisjonsdataen fra SAR-bildene bli sammenlignet med AIS-data for å finne eventuelle fartøy uten AIS-utsendelse. Tre forsøk ble gjennomført med gradvise forbedringer mellom hvert forsøk. Første forsøket resulterte i at CNN-modellen slet med overfitting, og oppnådde kun en nøyaktighet på 55%. For det andre forsøket ble det implementert data augmantasjon, L2 regularisering og dropout for å redusere mengden overfitting. Modellen presterte nå bedre og oppnådde en nøyaktighet på 84%, men det var fortsatt tydelig at overfitting var et problem. Ved det tredje forsøket ble datagrunnlaget doblet fra ca. 4000 bilder til ca. 8000. Dette reduserte overfitting og økte nøyaktigheten til 90%. CNN-modellen viste seg svært kapabel med å klassifisere fartøy, hvor den klassifiserte 99% riktig. Den viste noe svakere resultater for klassifiseringen av isfjell, med en nøyaktighet på 81%. I drøftingen fremheves det at kvaliteten på dataen er avgjørende for CNN-modellens ytelse. Selv om modellen presterte bedre med økt datagrunnlag, vil den muligens prestere bedre med mer data. En mulighet for bedre ytelse, er å gjøre modellen mer kompleks. Dette kan gjøre at modellen klarer å skille bedre mellom fartøy og isfjell. Med tanke på sammenligning med AIS-data ble problemer som dårlig synkronisering av AIS-data og SAR-bilder trukket frem. Tidsoppløsningen til AIS-dataen er varierende og det kan derfor se ut som at fartøy som har AIS-utsendelse ikke bruker AIS, siden de ikke sendte ut akkurat det minuttet SAR-bildet ble tatt. Oppgaven konkluderer med at KI kan være eaektivt og pålitelig til å analysere SAR-bilder. Selv med ulike utfordringer viser denne oppgaven store potensialer for å eaektivisere maritim overvåkning
Hvordan motvirke elektromagnetiske trusler mot droner. Vekting av ulike teknologiske og operasjonelle tiltak med erfaring fra moderne konflikter
I denne teksten tar vi for oss hvilke metoder og tiltak som kan benyttes for å redusere trusselen av elektromagnetiske angrep mot droner. Ved drøfting av relevant empiri og eksisterende forsøk, i tillegg til testing og utvikling av tiltak som kan programmeres inn i ulike dronemodeller i simulerte miljø søker vi å vurdere metodikker basert på kompleksitet og kostnadseffektivitet.
Konklusjonen av arbeidet er vekting av en rekke tiltak som har vist seg aktuelle til å bekjempe elektromagnetiske trusler mot droner. Ingen tiltak vurdert er heldekkende eller altomfattende, da fagfeltet er svært nyansert og komplekst. Det foreslås avslutningsvis en rekke videre arbeider som kan gjøres innen fagfeltet
Digitalisering av forsvarssektoren: En casestudie av virksomhetsprogrammet Mime
Denne masteroppgaven har sett på digitalisering av forsvarssektoren. Med forsvarssektoren refereres det primært til Forsvarsmateriell og Forsvaret. Det er undersøkt felles faktorer for suksess i «oppdragsbasert ledelse» og «smidig ledelse», og hvordan de sammenfaller med program Mime i dag.
Program Mime er et virksomhetsprogram under programorganisasjonen (PRO) Mime/MAST i etaten Forsvarsmateriell. Program Mime har som målsetning å digitalisere ved blant annet å modernisere informasjons- og kommunikasjonssystemene for taktisk ledelse i Forsvaret. Mime skal også sørge for økt effektivitet i måten løsninger og systemer tas frem på (Forsvarsmateriell, 2023a). På bakgrunn av dette har program Mime blitt inspirert av smidig metode for å finne mer effektive løsninger på hvordan systemer tas frem. Smidig metode er den foretrukne måten å ta frem nytt IKT-materiell på, som setter brukerens behov i sentrum og som jobber på en mer gjentagende (iterativ) måte for å nå målet.
Oppgaven er en kvalitativ casestudie av program Mime hvor data hentes inn gjennom intervjuer og observasjoner. Det er gjennomført syv intervjuer, som også er syv forskjellige ledernivåer som alle jobber enten i program Mime eller sitter i styringsgruppen til programmet. Før intervjuene ble gjennomført, fant jeg de felles faktorene for suksess gjennom litteraturen, og deretter stilte jeg intervjuobjektene spørsmål om i hvilken grad disse faktorene var til stede i program Mime.
Fra litteraturkapittelet fant jeg fellesfaktorene som kultur, lederens rolle, teamorganisering og styringspraksis. Disse er igjen brutt ned i underfaktorer som må være på plass for å lykkes med oppdragsbasert ledelse og smidig ledelse.
Oppgaven konkluderer med at det er et ønske fra respondentene å ha en digitaliseringskultur, men her viser det seg at underfaktorer som eksempelvis læringskultur og tilbakemeldingskultur i mindre grad er til stede. Under lederens rolle og teamorganisering er funnene fra intervjuene at alle føler at de har og gir tillit, men at faktorer som fullmakter og kompetanse ikke er til stede. Under styringspraksis er ikke underfaktoren felles visjon, til stede. Det er også forskjellige synspunkter i sektoren på hvor viktig digitalisering er, og hvor nødvendig det er
Norax: Norges vei til interoperabilitet i Afghanistan – En studie i militær innovasjon
I 2010 ble Afghanistan Mission Network (AMN) etablert for å muliggjøre samhandling på et felles nettverk for koalisjonen i International Security Assistance Force (ISAF). Forsvarsdepartementet ga Forsvaret i oppdrag å utvikle et norsk system kompatibelt med AMN. På bare fem måneder ble systemet, døpt Norax (Norwegian AMN Extension), koblet til nettverket. Dette representerer en betydelig raskere leveransetid enn Forsvarets gjennomsnitt.
Denne studien benytter en casestudie av Norax-prosjektet for å utforske problemstillingen: Hvordan kunne småstaten Norge utvikle et system som var interoperabelt med Afghanistan Mission Network så hurtig som de gjorde? I lys av etablert litteratur innen militær innovasjon, spesielt Dr. Adam R. Grissoms teoretiske rammeverk fra 2006, som kategoriserer militær innovasjon i fire skoleretninger, utformer studien fire korresponderende hypoteser for å teste disse som forklaringsmodeller.
Funnene fra studien indikerer at prosjektets suksess er et resultat av spesielt to mekanismer på ulike stadier i prosjektets utvikling. I den innledende fasen var det politiske trykket svært toneangivende for å skape en følelse av kritikalitet og hastighet i organisasjonen, noe som førte til rask fremgang mot tilkoblingsfristen. Etter at systemet var tilkoblet, ble den videre suksessen og full operasjonell kapabilitet oppnådd gjennom prosjektorganisasjonens grundige problemforståelse, deres evne til effektivt å engasjere sluttbrukerne og et dedikert arbeid for å nå de endelige målene
Nuclear dilemmas to die for
• Crisis instability on the Korean peninsula entails risks of both inadvertent and nuclear escalation
from North Korea during a crisis or limited military conflict.
• The pressure to escalate is exacerbated by the significant asymmetry in military capabilities
between North Korea on one side and the U.S. and South Korea on the other.
• The military doctrines and postures of all three adversaries, as well as the geography of the peninsula and limits on North Korean intelligence and surveillance will continue to affect Kim Jong Un’s incentives for a nuclear first-strike
NATO i nord. NATOs tilnærming til Arktis i perioden 1999-2023.
Etter avslutningen på den kalde krigen i 1991 fulgte en periode med lave spenninger med Russland, og det oppsto derfor spørsmål rundt NATOs relevans som forsvarsallianse. Dette skapte også et ønske blant de arktiske nasjonene om å løse mellomstatlige disputter mellom seg, uten innblanding fra alliansen. Som følge av den russiske invasjonen av Ukraina har NATO igjen blitt en relevant aktør i Arktis.
I denne oppgaven har vi forsøkt å belyse problemstillingen «Hvordan har NATOs tilnærming til Arktis utviklet seg fra 1999 til 2023, sett opp mot den globale sikkerhetspolitiske situasjonen i perioden?»
For å belyse denne problemstillingen har vi benyttet metoden litteraturstudie. Her har vi undersøkt litteratur som belyser problemstillingen, og forsøkt å se denne i sammenheng med erklæringene fra NATO-toppmøter og øvelsesaktiviteten i Arktis fra 1999 til 2023. Dette har vi gjort ved å dele opp perioden i tre: 1999-2008, 2008-2013 og 2014-2023, for så å drøfte NATOs tilnærming i hver av disse, sett opp mot den sikkerhetspolitiske situasjonen.
Studien har vist at NATO hadde en lite aktiv tilnærming til Arktis på starten av 2000-tallet, som følge av lave spenninger med Russland. Tross et mer aggressivt Russland mot starten av 2010-tallet argumenterte flere av de arktiske nasjonene for at NATO skulle unngå å delta i den arktiske politikken. Som følge av annekteringen av Krim og et økt fokus på mulighetene i Arktis, som oppstår grunnet global oppvarming, får NATO en gradvis mer aktiv tilnærming til regionen frem mot 2023. Perioden ender med opprettelsen av Joint Force Command Norfolk for Atlanterhavsregionen, som også får ansvaret for å planlegge og gjennomføre operasjoner i nordområdene og Nord-Atlanteren, og at Finland og Sverige søker medlemskap i NATO som følge av krigen i Ukraina
Splintvirkning NM28 og NM123
Bruken av krumbane har vært og vil trolig forbli en stor tapspåfører i krigføring. Dagens stridsfelt i Ukraina preges i stor grad av bruk av krumbane (Biddle, 2023). Dermed er forskningen på temaet viktig for kommende offiserer for å få kunnskap om krumbanevåpens effekt mot egne styrker og fiendens styrker. Oppgaven avgrenses til å omhandle forskjellen mellom splintvirkningen til artillerigranaten NM28 og bombekastergranaten NM123. Oppgaven tar også hensyn til flere avgrensinger som har til hensikt å undersøke temaet så spisset som nødvendig, som fasiliterer for at vi kan svare så konkret som mulig på følgende problemstilling; Hvilken granat av typen artilleri (NM28) og bombekaster (NM123) gir mest effektiv splintvirkning for å gjøre en infanterist stridsudyktig på korte avstander? Korte avstander blir i dette forsøket være 15 meter avstand fra anslag av granaten til infanteristen. Infanteristen i vår oppgave er oppreist og under angrep. Måten vi har kommet frem til våre resultater ved oppgaven er at gruppen var deltakere ved et forsøk gjort på Terningmoen 16. mai 2023, der det ble detonert en bombekastergranat av type NM123 og artillerigranat av typen NM28. Splintvirkningen ble lest av ved vitneplater, og har i etterkant blitt tolket til resultater vi har benyttet i oppgaven. I tillegg til empiriske resultater, vil oppgaven også se på teoretiske resultater for hvordan en granat fragmenterer og fordeler splintmassen som senere gjør at vi kan regne sannsynligheten for stridsudykighet for en infanterist. Ved sammenligning og drøfting av våre empiriske og teoretiske resultater, er det tydelig at artillerigranaten vil ha mest effektiv splintvirkning mot infanteri ved korte avstander i vårt forsøk. Dette er blant annet fordi artillerigranaten har tyngre gjennomsnittsplint og den produserer flere fragmenter enn bombekastergranaten. Bombekastergranaten har derimot en høyere utgangshastighet, men denne fordelen ikke stor nok for å gjøre opp for artillerigranatens egenskaper. Med bakgrunn i data samlet inn ved forsøket, har vi identifisert feilkilder som kan påvirke resultatene. En av de mest sentrale feilkildene ved våre resultater er blant annet at forsøket ble gjennomført ved forskjellig avstand for bombekastergranaten og artillerigranaten, i tillegg til usikkerheten knyttet til at vi kun har gjennomført forsøket en gang. Dermed vil videre forskning være nødvendig for å kunne konkludere med en større grad av sikkerhet