FHS Brage
Not a member yet
1956 research outputs found
Sort by
Hva kan saniteten i Forsvaret lære av krigen i Ukraina?
Get PDFKrigen i Ukraina har siden eskaleringen i februar 2022 utviklet seg til å bli den største krigen på
europeisk jord siden andre verdenskrig. Ikke bare er størrelsen unik, men den representerer også den
første høyintensitetskrigen mellom to tilnærmet likeverdige parter i nyere tid. Ettersom dagens
norske militære sanitetserfaringer i stor grad er bygget på observasjoner fra lavintensitetskriger, er
Ukraina-krigen derfor en sjelden mulighet for militære profesjonsutøvere. Vi kan for første gang på
lenge observere hvordan en moderne storkrig utspiller seg og prøve å trekke lærdommer fra denne.
I denne oppgaven søker vi å lære av Ukraina-krigen. Mer bestemt prøver vi å tilegne oss kunnskap om
sanitetsoperasjoner i det prehospitale domenet under en høyintensitetskrig. Hensikten med dette er
å bidra med nye perspektiver inn mot utviklingen av saniteten, sett i lys av den nye langtidsplanen for
Forsvaret. Problemstillingen for oppgaven er derfor følgende:
Hvilke prehospital lærdommer kan trekkes fra Ukraina-krigen og er de overførbare til norske forhold?
Oppgaven bruker dokumentstudier som metode og tar utgangspunkt i ugraderte kilder. Basert på de
innsamlede kildene er erfaringer blitt identifisert, katalogisert og sammenstilt til lærdommer. Disse er
så analysert og spisset før relevansen opp mot norske forhold er vurdert. Totalt har oppgaven
identifisert 14 lærdommer som anses å være relevante for Norge. De fem viktigste er:
- Genferkorset vil ikke lengre gi beskyttelse, snarere tvert imot, derfor må både militær og
sivil helse ta hensyn til dette i planlegging og gjennomføring av sanitetsoperasjoner.
- Frivillige vil utgjøre en stor styrkemultiplikator for saniteten. Man må derfor ha gode
planer for å utnytte disse ressursene på en effektiv og forsvarlig måte.
- Gjeldene praksis i NATO med 10-1-2 regelen vil ikke fungere under en høyintensitetskrig.
Evakueringstid og skadeomfang vil tvinge saniteten til å måtte revaluere hvordan vi
etablerer evakueringskjeden og hva vi prioriterer i sanitetsutdanning.
- Behandling av psykiske traumer vil være svært viktig for å regenerer kampkraft.
- Droner og IDF vil både være de største tapsførerne og de største truslene mot
evakueringskjeden.
Overordnet gir funnene i oppgaven gode innspill til hvordan vi bør tilpasse saniteten for en fremtidig
høyintensjonsoperasjon. Spesielt rundt beskyttelse av saniteten bør Norge tenke annerledes. Det er
likevel slik at alle kriger skjer i en unik kontekst, en videre tilpassing og diskusjon rundt lærdommene
må gjennomføres før en eventuell implementering.The war in Ukraine, which escalated in February 2022, has become the largest conflict on European
soil since World War II. Its scale is not only unique, but it also represents the first high-intensity war
between two near peer adversaries in modern times. Given that contemporary Norwegian military
medical experiences is largely based on observations from low-intensity conflicts, the Ukraine war
provides a rare opportunity for military professionals. For the first time in decades, we can observe
how a modern large-scale war unfolds and attempt to draw lessons from it.
This thesis seeks to learn from the Ukraine war. More specifically, it aims to acquire knowledge about
medical operations in the prehospital domain during a high-intensity war. The purpose is to provide
new perspectives on the development of the Army's medical services, in light of the new long-term
plan for the Norwegian Armed Forces. The research question for the thesis is:
What prehospital lessons can be drawn from the Ukraine war, and are they transferable to Norwegian
conditions?
The thesis uses document studies as its methodology and relies on unclassified sources. Based on the
collected materials, experiences were identified, catalogued, and synthesized into lessons. These
were then analysed and refined before assessing their relevance to Norwegian conditions. In total,
the thesis identified 14 lessons deemed relevant for Norway. The five most important are:
- The medical cross will no longer provide protection—in fact, it may become a target. Both
military and civilian healthcare must consider this in planning and conducting medical
operations.
- Volunteers will serve as a significant force multiplier for the medical services. Therefore, it
is essential to have solid plans to utilize these resources effectively and responsibly.
- NATO's current 10-1-2 rule will not work in a high-intensity war. Evacuation times and
number of casualties will force a re-evaluation of how the evacuation chain is established
and what is prioritized in medical training.
- Treating psychological trauma will be crucial for regenerating combat effectiveness.
- Drones and indirect fire (IDF) will pose the greatest threats to the evacuation chain and
will account for the majority of casualties.
Overall, the findings of the thesis provide valuable input on how to adapt medical services for future
high-intensity operations. In particular, Norway must rethink how to ensure protection of its medical
services. However, since all wars occur in unique contexts, further adaptation and discussion of these
lessons are necessary before any implementation
Norske Stortingsrepresentanters trusseloppfatning 1917–2021
Get PDFDenne oppgaven har forsøkt å svare på følgende problemstilling: I hvilken grad og hvordan omtalte
norske stortingsrepresentanter Russland og tidligere Sovjetunionen som en militær trussel i
periodene 1917–1939, 1991–2001 og 2013–2021?
Periodene er valgt med bakgrunn i sentrale historiske hendelser. Mellomkrigstiden 1917–1939
representerer en periode der Norge sto utenfor formelle allianser, mens årene etter Sovjetunionens
kollaps 1991–2001 ble starten på en ny verdensorden og store sikkerhetspolitiske endringer. Perioden
2013–2021 omfatter tiden før og etter Russlands annektering av Krym i 2014, noe som endret det
sikkerhetspolitiske bildet i Europa og preget norske sikkerhetspolitiske vurderinger.
Jeg har vært opptatt av å se etter kontinuiteter eller endringer i hvordan Stortingets representanter
har omtalt Russland og tidligere Sovjetunionen som en mulig militær trussel. I tillegg har jeg prøvd å
være bevisst på ulike uttalelser og holdninger som kommer til uttrykk, som indirekte sier noe om
dette.
Hovedfunnene viser at oppfatningen av Russland og tidligere Sovjetunionen som en militær trussel
har variert betydelig mellom periodene. Fra 1917 fram til sensommeren 1939 var omtalen av
Sovjetunionen som en militær trussel svært begrenset. I perioden 1991–2001, etter Sovjetunionens
fall, preget optimisme og tro på samarbeid Stortingets omtale av Russland. Det lå imidlertid en
underliggende usikkerhet om landets fremtidige utvikling og en bekymring for den militære
kapasiteten på Kola halvøya. Mot slutten av perioden var det en bred oppfatning i Stortinget om at
Russland ikke lenger utgjorde en mulig militær trussel mot Norge.
Fra 2013 til 2021 endret bildet seg på ny, særlig etter annekteringen av Krym i 2014. Denne
hendelsen, sammen med påfølgende konflikter og militær opprustning, førte til at norske
stortingsrepresentanter igjen begynte å omtale Russland som en mulig militær trussel.
Oppgavens funn viser tydelig at trusseloppfatningen ikke har vært statisk, men formet av konkrete
hendelser og sikkerhetspolitiske endringer.This thesis has sought to answer the following research question: To what extent and in what ways
did Norwegian Members of Parliament describe Russia and the former Soviet Union as a military
threat during the periods 1917–1939, 1991–2001, and 2013–2021?
The periods were selected based on key historical events. The interwar years of 1917–1939 represent
a time when Norway remained outside formal alliances, while the years following the collapse of the
Soviet Union, 1991–2001, marked the beginning of a new world order and significant changes in
security policy. The period 2013–2021 includes the years before and after Russia's annexation of
Crimea in 2014, which altered the security landscape in Europe and influenced Norway's security
assessments.
I have focused on identifying continuities or changes in how members of the Norwegian Parliament
addressed Russia and the former Soviet Union as a potential military threat. Additionally, I have been
attentive to various statements and attitudes that indirectly reflect this.
The main findings indicate that perceptions of Russia and the former Soviet Union as a military threat
varied significantly across the periods. From 1917 until the late summer of 1939, the portrayal of the
Soviet Union as a military threat was very limited. During the period 1991–2001, following the Soviet
Union's collapse, optimism and belief in cooperation characterized parliamentary discussions about
Russia. However, there was an underlying uncertainty about Russia's future trajectory and concern
over its military capacity on the Kola Peninsula. By the end of this period, there was a broad
consensus in Parliament that Russia no longer posed a potential military threat to Norway.
From 2013 to 2021, the situation changed again, particularly after the annexation of Crimea in 2014.
This event, along with subsequent conflicts and military buildups, led Norwegian Members of
Parliament to once again describe Russia as a potential military threat.
The findings of this thesis clearly demonstrate that threat perceptions have not been static but
shaped by specific events and changes in the security landscape
Kvalitet for kvalitetens skyld?
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker hvordan lederes verdier knyttet til grunnprinsipper for
kvalitetsledelse innvirker på organisatorisk yteevne i Luftforsvarets vedlikeholdsskvadron for F-35
kampfly. Studien tar utgangspunkt i Lakshmans teoretiske rammeverk for ledelse av kvalitet og
presenterer en tilpasset modell som tar mål av seg å forklare sammenhenger mellom lederes verdier,
adferd og utfall, samt faktorer som påvirker dette. Grunnprinsippene for kvalitetsledelse i det
teoretiske rammeverket er kundefokus, medvirkning og teamarbeid, kontinuerlig forbedring, i tillegg
til kommunikasjon og analyse.
Problemstillingen som utforskes er: Hvordan innvirker ledere i F-35 Flyvedlikeholdsskvadrons verdier
med hensyn til grunnprinsipper for kvalitetsledelse på organisasjonens yteevne? Denne er videre
operasjonalisert gjennom forskningsspørsmål som omfatter ledernes forståelse av kvalitetsledelse,
deres forutsetninger for å utøve effektiv kvalitetsledelse, og hvordan dette kan bidra til organisatorisk
yteevne.
Metodisk er studien basert på en kvalitativ tilnærming, hvor semi-strukturerte intervjuer med ledere i
F-35 flyvedlikeholdsskvadron har blitt gjennomført. Utvalget inkluderer ledere på alle nivåer i
organisasjonen, med ansvar for både fastsettelse og utøvelse av kvalitetsledelse. Analysen
kombinerer Lakshmans teoretiske rammeverk for ledelse av kvalitet med empiri fra F-35
Flyvedlikeholdsskvadron.
Funnene viser at ledere i F-35 flyvedlikeholdsskvadron har ulik forståelse av selve begrepet
kvalitetsledelse. Forståelsen for de underliggende grunnprinsippene og hvordan de kommer til
uttrykk i ledelse av organisasjonen er imidlertid ganske lik. Oppgaven finner også at det er
sammenheng mellom lederes verdier, adferd, utfall og at dette påvirkes av kultur slik Lakshman
hevder. Kvalitetsledelse bidrar til økt yteevne i F-35 flyvedlikeholdsskvadron som et resultat av lederes
adferd og handlinger. Gjennom at lederne tilrettelegger og tar initiativ for å forbedre kvalitet og
effektivitet, oppnår man økt yteevne. Kultur og barrierer mellom organisatoriske enheter viser seg
også å spille en rolle for ledernes handlingsrom knyttet til kvalitetsledelse. Samtidig har ikke lederne i
organisasjonen alle forutsetninger på plass for å gjennomføre dette på en effektiv måte. Dette skriver
seg både til ressurser og til fragmentert ansvar og myndighetsutøvelse. Oppgaven diskuterer dermed
faktorer utover det Lakshman presenterer i sin modellThis master’s thesis examines how leaders’ values related to the fundamental principles of quality
management impact organizational performance in the Norwegian Air Force’s maintenance squadron
for F-35 fighter jets. The study builds on Lakshman’s theoretical framework for quality leadership and
presents a tailored model aimed at explaining the relationships between leaders’ values, behaviors,
and outcomes, as well as the factors influencing these relationships. The fundamental principles of
quality management in the theoretical framework include customer focus, participation and
teamwork, continuous improvement, as well as communication and analysis.
The research question explored is: How do the values of leaders in the F-35 Maintenance Squadron, in
relation to the fundamental principles of quality management, impact the organization’s
performance? This question is further operationalized through research sub-questions that address
leaders’ understanding of quality management, their prerequisites for effective quality leadership,
and how this can contribute to organizational performance.
Methodologically, the study is based on a qualitative approach, employing semi-structured interviews
with leaders in the F-35 Maintenance Squadron. The sample includes leaders at all organizational
levels, responsible for both establishing and implementing quality management. The analysis
combines Lakshman’s theoretical framework for quality leadership with empirical data from the F-35
Maintenance Squadron.
The findings reveal that leaders in the F-35 Maintenance Squadron have varying understandings of
the concept of quality management. However, their understanding of the underlying principles and
how these are expressed in their leadership is relatively consistent. The thesis also finds a connection
between leaders’ values, behaviors, and outcomes, as influenced by organizational culture, consistent
with Lakshman’s assertions. Quality management contributes to increased performance in the F-35
Maintenance Squadron as a result of leaders’ actions and initiatives to enhance quality and efficiency.
Furthermore, the study highlights the role of culture and barriers between organizational units in
shaping leaders’ ability to engage in quality management. At the same time, the leaders in the
organization lack some of the prerequisites necessary for effective quality leadership. These
challenges stem from resource constraints and fragmented responsibilities and authority. For this
reason, the thesis also discusses factors beyond those presented in Lakshman’s model
Identifisering av kritisk kompetanse for militært lederskap
Get PDFDenne studien har tatt for seg å diskutere hybrid krigføring i lys av teknologisk utvikling, og hvordan
den økende kompleksiteten i det hybride operasjonsmiljøet påvirker militært lederskap. Studien ble
gjennomført som en dokument- og litteraturstudie med sentrale kilder fra Norge og NATO, både sivile
og militære. Hybrid krigføring er et sentralt begrep i oppgaven, og beskrives som en form for
krigføring, som blander konvensjonelle og ukonvensjonelle taktikker med militære og ikke-militære
midler gjerne under terskelen for krig. Dette kalles ofte gråsone, som utfordrer den tradisjonelle
forståelsen for grensen mellom fred og krig, som er bredere og omfavner langt mer i hverandres
soner. Aktører som tilskrives hybrid krigføring kan være både statlige og ikke-statlige. Det som gjør
fenomenet komplekst er hvordan ulike virkemidler, som diplomatiske, informasjonsmessige, militære,
økonomiske og finansielle, etterretningsmessige og juridiske virkemidler, tas i bruk, kombineres og
utvikles videre. NATO anerkjenner også kompleksiteten i det hybride operasjonsmiljøet.
Utviklingstakten spesielt innenfor informasjons-, cyber- og digitale domene har introdusert stadig
flere teknologier, som brukes i økende grad og i kombinasjon med andre virkemidler, som ytterligere
kompliserer dette miljøet. Kunstig intelligens, autonome systemer og robotteknologier er bland
trendene som vil øke i fremtiden, mens påvirkningsoperasjoner og informasjonskrigføring er allerede
mye brukte metoder i hybrid krigføring.
Oppgaven diskuterer også hvordan hybrid krigføring forstås i norsk kontekst. Sammensatte trusler og
sammensatt virkemiddelbruk er begreper som går igjen i de offisielle norske dokumentene, mens
både politikere, militære akademikere og media anvender begrepene hybride trusler, hybride angrep
og hybrid krigføring. Denne uenigheten i begrepsapparatet kan føre bland annet til dårligere
forståelse for hva hybridkrig innebærer, men også til dårligere koordinering mellom etater som har
ansvar for stats- og samfunnssikkerheten.
Militært lederskap analyseres i et norsk perspektiv, spesielt gjennom oppdragsbasert ledelse. Denne
ledelsesfilosien har flere positive fordeler for å kunne håndtere hybrid krigføring effektivt, samtidig
som det erkjennes at OBL også kan komme til kort i et komplekst operasjonsmiljø. Nøkkelen til
suksess vil uansett være trening og øving.
Oppgavens teoretiske grunnlag lener seg på en innretning innen kompleksitetsteori. Ved å betrakte
hybrid krigføring som et resultat av komplekse responderende prosesser kan man få innsikt i
dynamikken og hvorfor moderne krigføring er blitt som det er blitt. Teorien blir også anvendt til å
analysere hvordan det komplekse hybride operasjonsmiljøet påvirker militært lederskap.
Studien identifiserer til slutt flere kritiske kunnskaps- og kompetanseområder, som er viktig for
militære ledere i fremtiden. Disse er kunstig intelligens, datadrevet forsvar, multidomeneoperasjoner
og kognitiv overlegenhet.This study has examined hybrid warfare within the frame of technological development, and how the
increasing complexity in the hybrid operational environment affects military leadership. The study
was conducted as a document and literature study with key sources from Norway and NATO, both
civilian and military. Hybrid warfare is a central concept in the thesis and is described as a form of
warfare that fuses conventional and unconventional tactics with military and non-military means,
often below the threshold of war. This is often called the gray zone, that challenges the traditional
understanding of the borders between peace and war. Both state and non-state actors can contribute
to hybrid warfare. The complexity of the phenomenon is seen through various adversaries, such as
diplomatic, informational, military, economic and financial, intelligence, and legal means. The use of
the adversaries is often combined, and development of new means is continually constructed. NATO
recognizes also the complexity of the hybrid operational environment. The pace of technological
development, especially within the information, cyber, and digital domains, has introduced new
technologies, which are used to a greater extent and in combination with other means. This
complicates the hybrid environment even further. Artificial intelligence, autonomous systems, and
robotic technologies are among the trends that will increase in the future, while influence operations
and information warfare are already widely used methods in hybrid warfare. The thesis discusses also
how hybrid warfare is understood in the Norwegian context. The terminology is not coherent in
Norway and composes a threat to how hybrid warfare is interpreted by individuals. It can also lead to
inferior coordination between the agencies that are responsible for state and societal security.
Military leadership is analyzed from a Norwegian perspective, especially through mission command.
This leadership philosophy has several positive advantages for effective counteract of hybrid warfare,
while it is also recognized that mission command may fall short in a complex operational
environment. The key to success will, in any case, be training and exercise. The theoretical basis of
the thesis leans on an approach within complexity theory. By viewing hybrid warfare through the lens
of complex responsive processes, one can gain insight into the dynamics of modern warfare. The
theory is also applied to analyzing how the complex hybrid operational environment affects military
leadership. Finally, the study identifies several critical knowledge and competence areas that are
important for military leaders in the future. These are artificial intelligence, data-centric defense,
multi-domain operations, and cognitive superiority
Er sikkerhetskulturen i Sjøforsvaret påvirket av dommen mot vaktsjefen på KNM Helge Ingstad?
Get PDFI denne oppgaven har jeg benyttet et eksplorerende forskningsdesing for å vurdere om
dommfellelsen av vaktsjefen på KNM Helge Ingstad har påvirket sikkerhentskulturen i Sjøforsvaret.
Problemstillingen er avgrenset til å dekke personellet som bekler vaktfunksjoner som vaktsjef bro,
vaktsjef operasjonsrom og vakthavende maskinist. Datagrunnlaget består av både kvalitative og
kvantitaive data, hvor den kvalitative delen består av DNV-GLs rapporter om sikkerhetskulturen i
Sjøforsvaret fra 2019 og 2022. Og den kvantitative delen består av en egenutviklet spørreundersøkelse
sammen med data fra Sjøforsvarets sikkerhetsstyringssystem.
Det kvalitative grunnlaget fra DNV-GL rapportene danner grunnlaget for hvordan
utviklingstrenden til sikkerhetskulturen i Sjøforsvaret var fram til 2022. Hvorpå de kvanitative dataene
danner grunnlaget for å vurdere utviklingen fram til i dag. Med dette har det vært mulig å vurdere om
domfellelsen kan ha medført endring i sikkerhetskulturen med spesielt fokus på organisatorisk læring,
Just Culture, tillitt, risiko og ansvar.
Antallet respondenter på spørreundersøkelsen, samt manglende data i Sjøforsvarets
sikkerhetsstyringssystem har medført at det ikke har vært mulig å vurdere utviklingen hos Kystvakten.
De funn som er gjort i forskningen er med det kun gjeldene for Marinen.
Gjennom analyse og drøfting av data er det identifisert tegn på at sikkerhetskulturen er påvirket
av domfellelsen av vaktsjefen på KNM Helge Ingstad. Tall fra Sjøforsvarets avvikssystem viser en
nedgang i antall rapporter hva angår navigasjon og brotjeneste. Data innhentet gjennom
spørreundersøkelse viser at en av fire tror at rapporter som ulykker og nestenulykker vil bli brukt mot
dem i disiplinær eller straffesaker. En av tre tror ikke Forsvaret vil ivareta dem på en god måte ved en
rettsak lik den mot vaktsjefen på KNM Helge Ingstad. Og over halvparten av de spurte mener at
muligheten for å kunne straffeforfølges påvirker dem i vaktfunksjon.
De funn som kan ha størst betydning for Sjøforsvaret er økt årvåkenhet, innslag av skyldkultur,
manglende tillitt til organisasjonen og mangel på positive insentiv ved rapportering. Årvåkenheten ser
ut til å være positivt påvirket, dette gjennom økt bekymring for å gjøre feil på vakt vil kunne føre til
større grad av analytisk tilnærming til problemløsning og økt årvåkenhet. De resterende funnenes
påvirkning på sikkerhetskulturen fremstår som negativ. Som resultat fremstår det som om Sjøforsvarets
evne til organisatorisk læring gjennom rapportering er påvirket i negativ retning og sikkerhetskulturen
ikke lever opp til prinsippene i Just Culture.In this thesis, I have used an exploratory research strategy to assess whether the conviction of
the duty watch officer on KNM Helge Ingstad has affected the security culture in the Norwegian Navy.
The issue is limited to cover the personnel who perform watch functions such as bridge duty watch
officer, operation room duty watch officer, and engine duty watch officer. The data basis consists of
both qualitative and quantitative data. The qualitative part consists of DNV-GL's reports on the safety
culture in the Navy from 2019 and 2022. And the quantitative part consists of a self-developed survey
together with data from the Navy's safety management system.
The qualitative data from the DNV-GL reports forms the basis for the development of the
security culture in the Norwegian Navy from 2019 until 2022. Whereupon the quantitative data enables
the researcher to assess the development up to the present day. With this, it has been possible to assess
whether the conviction may have led to changes in the safety culture, with a particular focus on
organizational learning, Just Culture, trust, risk and responsibility.
Due to the number of respondents to the survey, as well as the lack of data in the Navy's security
management system, it has not been possible to assess developments in the Norwegian Coast Guard.
The findings made in the research are therefore only applicable to the Norwegian Navy.
Through analysis and discussion of data, signs have been identified that the safety culture is
influenced by the conviction of the duty watch officer from KNM Helge Ingstad. Figures from the
Navy's safety management system show a decrease in the number of reports regarding navigation and
bridge service. Data obtained through survey shows that one in four believe that reports such as
accidents and near misses will be used against them in disciplinary or criminal cases. One in three do
not believe that the Norweigan Armed Forces will care for them in a good way, in a trial similar to the
one against the duty watch officer from KNM Helge Ingstad. And more than half of the respondents
believe that the possibility of being prosecuted affects them in their duty watch function.
The findings that may have the greatest impact on the Norwegian Navy are increased vigilance,
elements of guilt culture, lack of trust in the organization and a lack of positive incentives for reporting.
Vigilance seems to be positively affected. The increased concern of making mistakes on duty may lead
to a greater degree of analytical approach to problem solving thus increased vigilance. The impact of
the remaining findings on the safety culture appears to be negative. As a result, it appears that the
Norwegian Navy's ability to engage in organizational learning through reporting has been negatively
affected and the safety culture seems to not live up to the principles of Just Culture
Hvordan balansere arbeid og familieliv med en karriere i Luftforsvaret
Get PDFI denne oppgaven har jeg brukt kvalitativ metode for å undersøke hvordan offiserer i Luftforsvaret
opplever balansen mellom arbeid og familie, når de har små barn boende hjemme. Jeg har intervjuet
6 offiserer i alderen 25-49 år, som har barn under 6 år boende hjemme. Ved bruk av semi-strukturerte
intervjuer har jeg innsamlet empiri for å besvare problemstillingen.
For å analysere de innsamlede dataene har jeg brukt tematisk analyse. Gjennom analysen kom det for
det første frem at respondentene hadde stor motivasjon og trives godt med sin jobb i Luftforsvaret.
Motivasjon og trivsel kom av god kollegial støtte, sterk indre motivasjon for jobb, en opplevelse av å
bidra til noe større og trygghet. Motivasjon og trivsel opplevdes på tross av utfordringer offiserene
opplevde med å balansere arbeid og familie
For det andre opplevde respondentene en ressursknapphet i møte med pålagte oppdrag. Gapet
mellom ressurser som er tilgjengelig og pålagte oppdrag opplevdes som stort. I tillegg opplevde ikke
respondentene å ha støttesystemer å støtte seg på når de ikke opplever å strekke til i sitt lederskap.
Dette kom til utrykk gjennom manglende støtte for å finne fleksibilitet i regelverket for å kunne
tilrettelegge for sine ansatte til å balansere arbeid og familie. Det påpekes at HR-reformer har hatt en
innvirkning på opplevelsen av støtte.
Det tredje tema som kom frem av analysen var jobb-familie-ubalanse. Respondentene opplevde
utfordringer med å kombinere en jobb i Luftforsvaret med familie, spesielt i perioden med små barn
boende hjemme. En opplevelse av å ikke strekke til, hverken på jobb eller med familien var
fremtredende. En viktig faktor som reduserte den opplevde ubalansen, var støtte fra nærmeste leder.
Respondenten opplevde at støtten fra nærmeste leder var med på å redusere den opplevede
ubalansen. Lederne evnet å ta hensyn til at offiseren trengte å prioritere familien i enkelte perioder.
Motivasjon og trivsel, samt ressursknapphet og mangel på støttesystemer kan ikke direkte kobles opp
mot at respondentene har barn under 6 år boende hjemme. Det som synes å påvirkes av å ha barn
under 6 år boende hjemme er opplevelsen knyttet til jobb-hjem-ubalanse. Prioriteringene til
respondentene har hatt en dreining fra jobbfokus, til et ønske om å tilbringe mer tid med familien.
Derfor er den opplevde ubalansen mellom arbeid og familie større etter familieforøkelsen.In this study, I have used a qualitative method to investigate how officers in the Royal Norwegian Air
Force experience the balance between work and family when they have young children living at home.
I interviewed 6 officers aged 25-49 years, who have children under 6 years old living at home. Using
semi-structured interviews, I collected empirical data to answer the research question.
To analyze the collected data, I used thematic analysis. Through the analysis, it first emerged that the
respondents had high motivation and enjoyed their job in the Royal Norwegian Air Force. Motivation
and job satisfaction came from good collegial support, strong intrinsic motivation for work, a sense of
contributing to something greater, and job security. Motivation and job satisfaction were experienced
despite the challenges officers faced in balancing work and family.
Secondly, the respondents experienced a scarcity of resources in meeting assigned missions. The gap
between available resources and assigned missions was perceived as large. In addition, the
respondents did not feel they had support systems to rely on when they felt inadequate in their
leadership. This was expressed through a lack of support in finding flexibility in the regulations to
accommodate their employees in balancing work and family. It is noted that HR reforms have had an
impact on the perception of support.
The third theme that emerged from the analysis was work-family imbalance. Respondents experienced
challenges in combining a job in the Royal Norwegian Air Force with family life, especially during the
period with young children living at home. A feeling of inadequacy, both at work and with family, was
prominent. An important factor that reduced the perceived imbalance was support from the
immediate supervisor. Respondents felt that support from their immediate supervisor helped reduce
the perceived imbalance. The leaders were able to take into account that the officer needed to
prioritize family in certain periods.
Motivation and job satisfaction, as well as resource scarcity and lack of support systems, cannot be
directly linked to the respondents having children under 6 years old living at home. What seems to be
affected by having children under 6 years old living at home is the experience related to work-home
imbalance. The priorities of the respondents have shifted from a job focus to a desire to spend more
time with family. Therefore, the perceived imbalance between work and family is greater after family
expansion
En historisk studie av norsk luftverns utvikling i lys av sikkerhetspolitikk, teknologisk utvikling, forsvarsindustriell politikk og økonomi i perioden 2000 til 2024
Get PDFDenne oppgaven undersøker utviklingen til norsk luftvern i perioden 2000 til 2024. Problemstillingen
fokuserer på hva som har skjedd med luftvern i Forsvaret i denne perioden, og hvorfor utviklingen har
vært som den har vært. For å svare på problemstillingen benyttes et analyserammeverk bestående av
sikkerhetspolitikk, teknologisk utvikling, forsvarsindustriell politikk samt økonomi.
Analysen følger luftvernets utvikling gjennom tre delperioder. Første periode fra 2000 til 2008 -
omstilling og nedbemanning, hvor luftvernkapasiteter ble kraftig redusert, inkludert nedleggelsen av
gamle systemer og nedprioritering av nye investeringer. Andre periode fra 2008 til 2016 - utvikling og
modernisering, hvor fokuset var på å gjenoppbygge enkelte kapasiteter, men med fortsatt
begrensede midler og prioriteringer. Tredje og siste periode fra 2016 til 2024 - investering,
reetablering og oppbemanning, der luftvernet igjen ble vektlagt som en kritisk kapasitet i lys av
økende sikkerhetstrusler, inkludert krigen i Ukraina.
Blant hovedfunnene er det fremhevende at norsk luftvern har hatt en utvikling som er preget av
omstilling under økonomiske og sikkerhetspolitiske rammevilkår, hvor økonomien har en sterk
forklaringsgrad i perioden. Studien viser til en ubalanse mellom sikkerhetspolitiske mål og de
økonomiske rammebetingelsene. Sikkerhetspolitikken har lagt føringer for hvilke oppgaver som skal
prioriteres, mens økonomien har vært dimensjonerende for hvilke strukturelement som kunne
realiseres. Det er gjennomgående utvikling av teknologien i perioden, noe som både Forsvaret og
forsvarsindustrien tjener på. Forsvarsindustriell politikk, med særlig fokus på NASAMS-systemet, har
spilt en sentral rolle i å opprettholde kompetanse og kvalitet på luftvernet. Studien hentyder at
anskaffelsen av F-35 kan ha påvirket luftvernets utvikling, med bakgrunn i kostnadene for kampflyet.
Mangelen på langtrekkende luftvern sammen med en gradvis styrking av luftvernet fra 2012, viser til
en vedvarende risiko og et forsinket fokus på en kritisk kapasitet. Studien viser at faktorene har en
forklaringsgrad alene, men også påvirker hverandre.
Denne studien bidrar til forståelsen av hvordan sikkerhetspolitiske, teknologisk utvikling,
forsvarsindustriell politikk og økonomiske faktorer påvirker utviklingen til luftvernstrukturen i
Forsvaret, med spesifikt fokus på luftvernets rolle og relevans i perioden som undersøkes.This thesis examines the development of Norwegian air defense in the period 2000 to 2024. The
problem focuses on what has happened to air defense in the Norwegian Armed Forces during this
period, and why the development has been as it has been. To answer this, an analysis framework is
used consisting of security policy, technological development, defense industrial policy, as well as
economics.
The analysis follows this development through three periods. The first period, from 2000 to 2008, is
characterized by restructuring and downsizing, where air defense capabilities were greatly reduced,
including the decommissioning of old systems and de-prioritization of new investments. The second
period, from 2008 to 2016, marks a phase of development and modernization, where the focus was
on rebuilding certain capacities, but with still limited funds and priorities. The third and final period,
from 2016 to 2024, is defined by investment, re-establishment and manning, where air defense was
again emphasized as a critical capability considering increasing security threats, including the war in
Ukraine.
Among the key findings, it is evident that Norwegian air defense has followed a development
characterized by adjustments under economic and security policy framework conditions, where the
economic factor is playing a significant role during the period. The study highlights an imbalance
between security policy objectives and economic limitations. Security policy has set priorities for
tasks, while economic constraints have determined the structural elements that could be realized.
Technological development has been a consistent trend throughout the period, benefiting both the
Norwegian Armed Forces and the defense industry. Defense industrial policy, with particular focus on
the NASAMS system, has played a central role in maintaining competence and quality in air defense.
The study suggests that the acquisition of the F-35 may have influenced the development of air
defense, due to the costs associated with the fighter aircraft. The lack of long-range air defense,
combined with the gradual strengthening of air defense capabilities since 2012, points to a persistent
risk and delayed focus on a critical capacity. The study demonstrates that the factors independently
have explanatory power but also influence each other.
This study contributes to the understanding of how security policy, technological development,
defense industrial policy and economic factors influence the structural development of the Armed
Forces, with a specific focus on the role and relevance of the air defense in the period under
investigation
Folkerettskonferansen 2024: Sivile i kryssilden – beskyttelse og eksponering i dagens konflikter
Get PDFFolkerettskonferansen 2024 omhandlet noe av det viktigste og vanskeligste i krig: beskyttelse av sivile. I en tid der det kan virke som krigens folkerett er glemt eller ikke lenger gjelder, og vi får stadige påminnelser om krigens brutalitet, ga årets tema seg selv: hvordan rammes sivile rammes i dagens konflikter, hvilke krav stiller krigens folkerett til hvordan partene i krig beskytter sivile, og hva bør gjøres for å styrke siviles beskyttelse? Det er viktig at vi tar lærdom av det vi ser og bruker dette til å forbedre arbeidet med å ivareta beskyttelsen av den norske sivilbefolkningen i krig, og den første delen av konferansen handlet nettopp om dette. For å bli best mulig i stand til å beskytte egen sivilbefolkning, må forarbeidet gjøres før krigen starter. Det er da man har tid og ressurser til å investere i et Forsvar som er minst mulig avhengig av sivil støtte for å fungere. Det er i fredstid det er anledning til å finne de gode løsningene på vanskelige problemer, slik som graden av risiko for følgeskade det er nødvendig og akseptabelt å utsette sivile som støtter Forsvaret for, og antall sivile vi evner å evakuere fra byene og dermed hvor mange som er igjen og som vi må ha tilfluktsrom til. Hvis den sivilmilitære sammenblandingen blir for stor, utfordrer det motstanderens evne til å skille mellom det som er militært eller militarisert og dermed lovlige mål og det som er sivilt og skal beskyttes.
Sivilmilitær sammenblanding fritar ikke den angripende parten for sine forpliktelser til å gjøre det som er praktisk mulig for å skåne sivile, men når det blir vanskelig å skille, er det sivilbefolkningen som lider. Som konferansens andre del viste, jobber stater og andre aktører for å forbedre evnen til å hensynta sivile. Et eksempel på slik utvikling er bruk av autonomi og KI i militære operasjoner. Teknologien bidrar blant annet til mer og bedre informasjon, noe som også kommer sivilbefolkningen til gode, men løfter samtidig interessante utfordringer knyttet til menneskets rolle og ansvar i krig. EWIPA-erklæringen er et annet eksempel, med særlig fokus på virkningene av bruken av eksplosive våpen i tettbefolkede områder.
I år markerer vi 75 år med Genèvekonvensjonene. Reglene som er utviklet for «humanity’s darkest days» blir stadig utfordret, men bidrar også til viktige kilder til håp, som når partene samarbeider om fangeutveksling eller humanitærhjelp slippes inn i krigsherjede områder. Diskusjoner knyttet til siviles lidelser i krig er naturlig og forståelig nok veldig preget av følelser. Konferansen hadde til hensikt å klargjøre hva staters folkerettslige forpliktelsene innebærer i praksis, og vise hvordan Forsvaret jobber med disse vanskelige spørsmålene.
Folkerettskonferansen 2024 ble avholdt på Litteraturhuset den 10. oktober, og er et årlig arrangement i regi av Norges Røde Kors, Forsvarsdepartementet og Forsvarets høgskol
Personality traits and self-control: The moderating role of neuroticism
Get PDFSelf-control is important for mental and physical health, and personality traits are vital antecedents for self-control. Previous studies suggest that conscientiousness and extraversion enhance self-control, whereas neuroticism hampers it. However, the link between personality and self-control has mostly been studied using a narrow conceptualization of self-control, as the ability to resist impulses, thus excluding initiatory self-control. Also, no studies have examined whether and how personality traits interact with one another to increase, or reduce, self-control. Data were collected on two occasions from 480 military cadets (31.04% female) to examine the relationship between the Big Five personality traits and self-control (general, inhibitory, and initiatory self-control). Furthermore, the study investigated the moderating role of neuroticism, as a trait and as individual facets, on the relationship between the other personality traits and self-control. Although neuroticism correlated negatively with all self-control dimensions, there were unique relations only with general and inhibitory self-control. Extraversion correlated positively with all self-control dimensions but was only uniquely related to initiatory self-control. Conscientiousness correlated positively with all self-control dimensions and this pattern persisted when we assessed the unique effects. Openness to experience and agreeableness correlated positively with general and inhibitory self-control but had no unique effects on any of the self-control dimensions. Neuroticism negatively moderated the relationship between extraversion and both general and inhibitory self-control, and the relationship between conscientiousness and both general and initiatory self-control. The facet-level analysis confirmed the general patterns and provided further detail on which facets of neuroticism were the most influential as moderators. In conclusion, the study highlights the critical role of different types of self-control, and that neuroticism plays a cardinal role for the effects of conscientiousness and extraversion on self-control.publishedVersio