FHS Brage
Not a member yet
1956 research outputs found
Sort by
Prosjektstyring i forsvarssektoren. Å gjøre tingene riktig, eller å gjøre de riktige tingene?
Get PDFForsvarssektoren bruker en stor del av forsvarsbudsjettet på investeringer. Luftforsvaret gjennomgår for tiden et generasjonsskifte, hvor mye av det gamle materiellet skal skiftes ut med nytt og moderne utstyr. I dag pågår flere store materiellprosjekter parallelt; noe som innebærer at både kampfly, helikoptre og maritime overvåkningsfly er under anskaffelse.
Denne oppgaven undersøker hvordan prosjektene har vært styrt fra det politiske og militærstrategiske nivå, samt i hvilken grad prosjektstyringsmodellen har bidratt til prosjektenes resultat- og effektmål. Til tross for at det er gitt ut ulike lover, retningslinjer, rammeverk og veiledere om offentlige anskaffelser og investeringer i forsvarssektoren, kan det synes som om prosjektene organiseres og styres svært ulikt.
For å belyse forskjellene i prosjektstyringsmodell, er det foretatt en komparativ casestudie hvor tre store materiellprosjekter er analysert. Casene som er benyttet i denne oppgaven er innkjøp av maritime helikoptre, redningshelikoptre og transportfly. Alle de tre prosjektene er gjennomført i tilnærmet samme tidsepoke, hvorav kun ett av dem regnes som sluttført. Ved hjelp av en dokumentstudie, er det sett nærmere på forskjeller og likhetstrekk i valgt styringsmodell for de tre casene. Videre er det gjort en vurdering av i hvilken grad anskaffelsen var del av en besluttet strategi, samt hvordan styring fra det politiske og strategiske nivå ble utført i praksis og i hvilken grad det ser ut til å ha påvirket prosjektenes måloppnåelse.
Funn viser at det er flere veier til prosjektsuksess, hvorav prosjektstyringsmodellen ser ut til å ha noe lavere betydning enn først antatt. Derimot er det mye som tyder på at aktiv involvering fra oppdragsgiver og prosjekteier er av avgjørende betydning når prosjekter møter på større utfordringer, som i tilfeller hvor prosjektusikkerheten blir svært høy. Andre forhold som ser ut til å ha stor innvirkning på prosjektenes usikkerhet, og dermed også måloppnåelsen, er selve anskaffelsesformen (hyllevareprosjekter versus utviklingsprosjekter) samt lengden på prosjektgjennomføringen
FORSVARETS MARKEDSEKSPONERING: Har Forsvarets markedseksponering påvirket vernepliktige ved Forsvarets Spesialstyrker i kontingent 2008 sine forberedelser til opptak?
Get PDFTema for denne Bacheloroppgaven er Forsvarets markedseksponering og påvirkningen det
har på kandidaters forberedelser til opptak. Bakgrunn for temaet er at Forsvaret, som andre
organisasjoner, er avhengig av personell og derfor trenger å tiltrekke seg det best
kvalifiserte personellet. Markedsføring er et viktig ledd i Forsvarets rekrutteringsprosess
og representerer en stor del av Forsvarets kommunikasjon utad.
Vi valgte å gjennomføre en casestudie på Forsvarets Spesialkommando (FS), siden deres
vernepliktige tjeneste er søknadsbasert og består av en relativt homogen gruppe.
Problemstillingen er derfor som følger; Har Forsvarets markedseksponering påvirket
vernepliktige ved Forsvarets Spesialstyrker i kontingent 2008 sine forberedelser til
opptak?
Vår casestudie kombinerte kvantitativ og kvalitativ undersøkelsesmetode i den hensikt å
belyse fenomenet helhetlig. Dette ble gjort gjennom en spørreundersøkelse på aspirantene i
kontingent 2008, og intervju av ansatte med tilknytning til rekruttering og seleksjon i
avdelingen. Resultatene fra undersøkelsene ble deretter diskutert i lys av markedsførings og motivasjonsteori.
Vi konkluderer med at Forsvarets markedseksponering har en grad av påvirkning på de
vernepliktige i kontingent 2008 sine forberedelser til opptak. Markedseksponeringen har
tilsynelatende formet enkeltes forventninger, motivasjon og inntrykk av tjenestens innhold
ved avdelingen. Det har resultert i motivasjon og atferdsendring hos flere kandidater,
synliggjort gjennom endrede forberedelser til opptaket.
Konsekvensene for vår forskning er blant annet at den bidrar med kunnskap innen et tema
som er lite forsket på. En anbefaling til videre forskning blir derfor å undersøke hvilke
typer mennesker som blir tiltrukket av Forsvarets markedseksponering, og hvorvidt disse
menneskene er de FS faktisk ønsker å ansette.publishedVersio
Operasjonell logistikk. Hvordan har den operasjonelle logistikken i Norge utviklet seg, og hva har påvirket denne utviklingen?
Get PDFForsvaret har siden 70-tallet videreutviklet og foredlet sine hovedkvarter på det operasjonelle nivå. I skyggen av dette, har også den operasjonelle logistikken utviklet seg med både strukturer og konsepter. I det siste tiåret, har denne utviklingen også omfattet flere nye avtaleinngåelser med sivile logistikkpartnere, som utfører flere og flere logistikkoppgaver for Forsvaret. Denne knytningen har totalt sett gitt Forsvaret en større portefølje for logistikken. Den har også skapt noen nye problemstillinger, blant annet knyttet til bruken av sivile på et potensielt stridsfelt, med de utfordringer og begrensninger som Krigens folkerett regulerer. Denne diskusjonen vil bli både stor og viktig fremover, og det er derfor viktig å ha en felles definisjonsplattform å diskutere ut fra.
For logistikkfagets del i denne diskusjonen, er det derfor naturlig å starte på det øverste nivået for militære operasjoner, det operasjonelle nivået og dette nivåets logistikk. Denne studien har hatt som formål å bidra til denne kartleggingen av den operasjonelle logistikken, med problemstillingen: Hvordan er det operasjonelle nivåets logistikk organisert i Norge, og hvorfor har det blitt slik? Studien har som en del av dette, også sett på utviklingstrekkene for operasjonell logistikk og brukt disse for å skissere to mulige retninger for videre utvikling.
Studien er gjennomført med en kvalitativ metode med en grounded theory-tilnærming. Dette gjør at oppgaven er en induktiv studie som har hatt til hensikt å finne en teori. Empiri er innhentet gjennom både dokumentstudier og fem individuelle intervjuer. Respondentene i studien er valgt ut på bakgrunn av deres kompetanse innen operasjonell logistikk i Forsvaret.
Analysen i studien, finner at den norske operasjonelle logistikken har utviklet seg i takt med utviklingen av de operasjonelle hovedkvarterene i Norge. Det er mange av de samme faktorene som har påvirket de operasjonelle hovedkvarterene og den operasjonelle logistikken, men med tilpassede utfall. Den operasjonelle logistikkens utvikling har dermed indirekte blitt påvirket av nasjonalpolitiske og militærstrategiske perspektiver, men også som en følge av tilpasning til NATOs kommandostruktur. Disse påvirkningskreftene har gjort den operasjonelle logistikken mer sentralisert og fellesoperativ. Studien har også identifisert et potensiale i norske doktriner og konsepter, til å omtale og definere operasjonell logistikk, og derigjennom også det taktiske og strategiske nivåets logistikk
Nordflåtens evne til kystnær maktprojeksjon. Implikasjoner for Bastionforsvaret
No full textEt av de mest fremtredende kjennetegnene ved moderne russisk sjømakt er frem- veksten av en neste generasjons kystmarine for kystnær maktprojeksjon. Utviklingen er i tråd med konseptet for ikke-kjernefysisk avskrekking med målsetting om å av- skrekke regional, konvensjonell konflikt.1 Samtidig manifesterer russisk maritim strate- gi seg i nord som et multidimensjonalt nektelsesregime basert på Anti-Access/ Area-Denial (A2/AD) for å etablere dybde i nordlige kystsoner. I mellomtiden forblir Bastionforsvaret dimensjonerende i norsk forsvarsplanlegging til tross for at utvik- lingen i russisk maritim-strategisk tenkning og operasjonskunst i kombinasjon med Nordflåtens økende kystnære orientering sannsynligvis har endret norske områders relevans. I sterk kontrast til dominerende antakelser i norsk forsvarsdiskurs, fremstår kystsonen som den fremste geografien i russisk militærplanlegging
Samme språk eller stammespråk. Åpner etterretningsbrukeres forståelse av etterretningsprodusenters vurderingsterminologi for diskurssvikt?
Get PDFDet kan være avgjørende at etterretningsprodusenter og etterretningbrukere har samme oppfattelse av terminologien for sannsynlighet, slik som «mulig» og «sannsynlig». Uten felles forståelse for dette risikerer man at trusler enten overvurderes eller undervurdes av etterretningsbrukerne, kalt diskurssvikt. Forsvaret innførte i 2013 et sett med standardisert vurderingsterminologi som ensidig definerte 17 ulike termer for å kommunisere sannsynlighet i etterretningsprodukter. I 2018 ble det utarbeidet en nasjonal standardiseringstabell med fem termer, der ett av dem ikke allerede var en del av de 17 opprinnelige.
Flere internasjonale studier har vist at personer oppfatter slike sannsynlighetsord svært ulikt. Basert på denne forskningen har denne oppgaven følgende problemstilling: Åpner etterretningsbrukeres forståelse av etterretningsprodusenters doktrinelle vurderingsterminologi for diskurssvikt?
Problemstillingen har blitt undersøkt ved hjelp av en kvantitativ metode, der respondenter fra departementsnivå (FD, UD og JBD, Forsvaret (FST og FOH), Politidirektoratet og FFI har satt et prosenttall på hvordan de tolker de ulike sannsynlighetstermene definert i etterretningsdoktrinen og den nasjonale standarden. Resultatene har blitt presentert ved hjelp av deskriptiv statistikk.
Oppgavens hovedfunn er at etterretningsbrukere har svært lav eller lav konsensus (hhv under 50% og mellom 50-70% med samme oppfatning som doktrinen) på 10 av 18 målte sannsynlighetsuttrykk. Det er 7 av 18 som har god konsensus (mellom 70-90%), mens kun 1 uttrykk hadde svært høy konsensus (<90%). Det er i stor grad de øvre og nedre sjikt, samt midt på av sannsynlighetsskalaen som trekker tallene vesentlig ned. Det er i tillegg målt høye individuelle ulikheter i hvordan vurderingsterminologi oppfattes. Til sammen åpner dette for diskurssvikt mellom etterretningsprodusent og etterretningsbrukere.
Oppgaven har videre funnet at kontekst i noe grad påvirker oppfattelsen av vurderingsterminologi. I tillegg er det funnet at ved å skrive definisjonen som ligger til grunn for vurderingsterminologien kan dette bidra med å øke konsensusen med opptil 17,8 prosentpoeng. Det er ikke funnet store ulikheter mellom sivile og militære etterretningsbrukere, og heller ikke mellom de med og uten etterretningsutdanning fra før.
It could be of vital importance that intelligence producers and intelligence consumers have a common understanding of the terminology used in words of estimative probability (WEP), like “possible” and “likely”. Without a common understanding, it is possible that threats are either underestimated or overestimated, called discourse failure in this thesis. The Norwegian armed forces unilaterilly defined 17 such WEPs in their intelligence doctrine in 2013, and a national standard with five expressions, including one new, was introduced in 2018.
A substantial amount of international studies have shown that there is large variations between subjects on how they interpret WEPs. Based on this research, this theses have the following research question: Does the understanding of the intelligence doctrinal words of estimative probability by intelligence users open for discourse failure?
A quantiative method has been used to answer the research question. The sample population was selected from policy makers and beaurocrats, defence researchers and military and police proffesionals at operational and strategic level. The sample population was requested to put a numerical point estimate on how they judged the likelyhood on 18 fictive neutral intelligence estimates containing the 18 different verbal expressions of uncertainty. The results have been analysed and visualised using decriptive statistics.
The main research findings is that intelligence users have a very low or low (defined as >50% and between 50-70% with the same interpretation as the doctrinal definitions) in 10 of 18 of the WEPs, 7 of 18 had a good (between 70-90%) conensus among the sample population, while only one WEP had a very good consensus (<90%). It is first and foremost in the extreme ends and in the middle of the probability scale, that these low figures are produced. It is also found to be large variations between subjects on how they interpret WEPs. In sum, this opens the door for discourse failure.
The thesis have also found that knowledge about a real life topic to some degree influence the interpreation of WEPs. Further, it is found that including an estimate range in the text where WEP is used can increase the understanding by as much as 17,8 percentage points. The thesis have not found substantial differences in interpretation between military and civilians, and not between subjects with formal intelligence training and those without
«Sikkerhetstjenesten mot 2030 – i et industrisikkerhetsperspektiv» Formalia i orden, men sikkerheten i uorden?
Get PDFMed bakgrunn i de politiske føringer om en revitalisering av totalforsvarskonseptet er det besluttet at Forsvaret skal benytte sivile aktører for understøttelse av Forsvarets operative evne. En beslutning om et økt sivil-militært samarbeid medfører at sivile aktører skal stå for leveranser av varer og tjenester til forsvarssektoren i fred, krise og krig.
Når sivile leverandører nasjonalt og internasjonalt skal understøtte Forsvaret er det behov for inngåelse av strategiske avtaler, rammeavtaler, delavtaler og enkeltavtaler hvor deling av sikkerhetsgraderte verdier er nødvendig. Dagens ordning ved sikkerhetsgraderte anskaffelser krever sikkerhetsavtale etter lovverket. Denne studien ser nærmere på om en sikkerhetsavtale mellom oppdragsgiver og leverandør bidrar til at Forsvarets verdier blir godt nok ivaretatt og hvilke tiltak som kan bidra til økt sikkerhet. Dette er bakgrunnen for problemstillingen i studien.
Sikkerhetsavtaler en formalitet? - Formalia i orden, men sikkerheten i uorden?
Når Forsvarets verdier skal forvaltes av sivile aktører er det en forventning om at verdiene ivaretas tilsvarende som om at Forsvaret selv skulle forvalte verdiene. I studien blir det sett på forhold som kan påvirke verdiene til Forsvaret når avhengighetsforholdet til sivile aktører øker. Ved å belyse begrepene verdier, trusler og sårbarheter drøftes disse i forhold til intervjuer, lovverk og dokumenter med relevans for studien.
Intervjuobjektene i studien har en sammenfallende oppfatning om at industrisikkerhet må settes på dagsorden. En sterkere faglig styring må etableres, med renere kommandolinjer og gitte fullmakter. Med knappe ressurser tildelt industrisikkerhets-miljøet i forsvarssektoren bør et tettere samarbeid etableres på tvers av sektorene, for helhetlig forvaltning av sikkerhetsavtaler i det sivil-militære samarbeidet.Based on the political guidelines for a revitalization of the total defence perspective, it has been decided by the Armed Forces to use civilian actors to Support the operational capability of the Armed Forces. A decision to impose civil-military cooperation on civilian actors will be responsible for delivering goods and services to the defence sectors in peace, crisis and war.
When civilian suppliers nationally and internationally understand that they are defended, they are necessary for logging in strategic agreements, framework agreements, sub-agreements and individual agreements where sharing of security-graded values is necessary. Today's scheme for security-graded procurement requires a security agreement under the legislation. This study will have to have a secure security agreement between the principal and the supplier that offers the Armed Forces’ values will be responsible enough and measures that can help with preventive security. This is the background for the problem in the study.
Is Security agreements a formality? - Formality in order, but security in disarray?
When the Armed Forces' assets are to be managed by civil actors, it is expected that the assets will be safeguarded in the same way as if the Armed Forces were to manage the assets themselves. I study the factors that may affect the values of the Armed Forces as the dependency ratio of civil actors’ increases. By elucidating the concepts of values, threats and vulnerabilities, these are discussed in relation to interviews, legislation and documents relevant to the study.
The interview subjects in the study have a concurrent view that industrial safety must be put on the agenda. Strong professional governance must be established, with cleaner command lines and given authorizations. With scarce resources to include industrial security environments in the defence sector, exchanges and closer collaborators establish across the sector, for comprehensive management of security agreements in civil-military cooperation