FHS Brage
Not a member yet
1956 research outputs found
Sort by
Sjømilitær utvikling i Russland og Kina. Grunnlag for bekymring?
Get PDFForskningsprogrammet «Sjømakt 2040: Geopolitisk utvikling og det maritime domenet» er finansiert av Sjøforsvaret og er en integrert del av seksjonen for sjømakt og sjømilitær ledelse på FHS/Sjøkrigsskolen. Her analyseres trender og utviklinger innen det maritime domenet som kan ha betydning for norsk forsvarsutvikling. Programmet ble startet i 2017 for å undersøke faktorer som påvirker Norges behov for sjømakt i fremtiden, blant annet endringer og kontinuitet i geostrategi, maktbalansen på havet, teknologi, marinestrukturer og endringer i ulike mariners oppgaver og oppdrag. I dette nummeret av Necesse, «Sjømilitær utvikling i Russland og Kina. Grunnlag for bekymring?» gis det noen svar på dette
Et spørsmål om makt. «Net Assessment» – et redskap for å styrke strategisk analyse og forsvarsplanlegging
Get PDF«Net Assessment» handler om å utvikle «Competitive Strategies» eller konkurranse- baserte strategier for å styrke Norges relative forsvarsevne i en langsiktig konkurranse med Russland.
Sentralt i «Net Assessment» er at dette gjøres systematisk og gjennom å vie særlig oppmerksomhet til det relative styrkeforholdet over tid.
Det gir liten mening å se en stats militære kraft i isolat. Den må vurderes og veies opp mot slagkraften til en motstander og ses i sammenheng hva man kan forvente, og ikke forvente, av militær bistand fra allierte og partnere. Inngående trekantstudier blir dermed viktig.
Norge som småstat med begrensede ressurser vil ha særlig nytte av å tenke sårbarhet. Hos oss selv, hos våre allierte og partnere og på russisk side. Like vesentlig er det å identifisere mulige konkurransefortrinn i egne rekker som kan videreutvikles og forsterkes
Parisavtalen og Marinen. En casestudie
Get PDFDa 55 nasjoner ratifiserte Parisavtalen i november 2016, var det med et felles mål; temperaturen på kloden skal ikke stige mer enn to grader før århundret er over. Norske myndigheter anerkjenner sitt ansvar, spesielt da Norge sitt utslipp har økt siden 1990. Forsvaret er intet unntak, og hele 85% av forsvarssektorens totale utslipp kommer fra fartøy og fly, hvor Marinens fartøy står for halvparten av det direkte utslippet og Nansen-klassen har den største andelen. Bacheloroppgaven søker med dette å besvare spørsmålet om hvordan Forsvaret kan redusere klimagassutslippene til Marinens fregatter, uten å tape kampkraft.
Oppgaven har nyttet en metodisk fremgangsmåte, og er delt inn i tre faser. I første omgang ser den på et teoretisk rammeverk, før alternativer for å erstatte dagens løsninger fullstendig belyses og drøftes. Avslutningsvis presenteres en hybrid dieselelektrisk løsning. Det teoretiske rammeverket legger i hovedsak vekt på å beskrive og forklare begrepene CO2ekvivalenter, direkte og indirekte utslipp, NOx, samt avgifter for utslipp. I tillegg belyses relevansen av Parisavtalen og kapittelet avsluttes med en status på utslipp i Norge, Forsvaret, Marinen og fregattvåpenet.
Dagens drivstoffsystem på et fartøy lignende Nansen-klassen presenteres med en beskrivelse av generelle krav, en dieselmotor for sammenligning, utregning av drivstoffbeholdning, samt seks parametere for drøftingen av de alternative fremdriftssystemene. Parameterne som nyttes er energitetthet, modenhet, utslipp, tilgjengelighet, sikkerhet og kampkraft. Videre drøfter oppgaven bruk av brenselceller, LNG, ammoniakk og en helektrisk batteriløsning. En oppsummering og avveining av alternativene gjør at oppgaven konkluderer med at et hybrid dieselelektrisk fremdriftssystem er løsningen som er best egnet for krigsskip.
Avslutningsvis ser oppgaven på marint bruk av batterier i en hybrid dieselelektriske løsninger, før et simulert fremdriftssystem, som baserer seg på Nansen-klassen, blir satt opp. Valg av batteri baserer seg på batteriteknologi, og faller på litium-ion batteri. Det presenterte fremdriftssystemet undersøker motoreffekten under aktivitet, ser på simulert aktivitetsdata, samt vurderer drivstofforbruk ved ulike driftsmoduser og fra generatordrift. I tillegg vurderes batterier og installasjon, før det totale utslipp med et nytt oppsett presenteres. Oppgaven konkluderer med at selv ved lav oppnådd reduksjon, vil et hybrid dieselelektrisk fremdriftssystem redusere miljøgassutslipp, gi fregatten større operasjonell fleksibilitet og øke kampkraften til fartøyet
Why should the Norwegian Armed Forces care about climate change?
Get PDF• Climate change is a “threat multiplier” due to its ability to amplify existing security challenges and threats. It is likely to affect the military as an institution and organization, including installations and equipment, as well as operations and the character of warfare. Hence, it is an all-encompassing threat factor that needs to be taken into account in long-term security projections and defense planning.
• Climate change may also be a direct threat to the military itself, as the moral justification and room of operability in the public sphere may shrink if other ministries, official bodies and areas of politics are forced to cut back due to climate change.
• Among the broad spectrum of aspects climate change is likely to affect is aircraft performance due to rising temperatures, potentially cause a necessary move of military bases in exposed geographical locations, as well as open up a new area of great power rivalry in the Arctic due to accelerated rate of climate change and the melting of sea ice.
• There are basic knowledge gaps regarding how climate change will affect the Norwegian Armed Forces, including in international operations, as well as how climate change will affect security cooperation and security alliances such as NATO, which requires further research